sekken er ei øy i molde kommune i møre og romsdal ho er kmsup stor har om lag innbyggjarar og ligg ca minutts ferjetur frå molde by det høgste punktet på øya er tranhaugen på meter det går ein kilometer lang grusveg rundt øya som har barne og ungdomsskule og barnehage samt daglegvarebutikken samsen bygd på dugnad andreas lunnans programserie rundt neste sving på nrk hadde i ein dokumentar frå sekken namnet sekken har ikkje noko med ein sekk å gjere men kjem frå norrønt sæ kinn som tyder noko slikt som håkon herdebrei skal ha vorte drepen av erling skakke i eit sjøslag utanfor sekken i og det blir kvart år skipa til ein turmarsj på øya for å minnast dette attåt ein bautastein som står attmed kyrkja på øya i vart den førre butikken på sekken lagd ned tre år seinare i februar vart det skipa eit aksjeselskap som skulle starte ny daglegvarebutikk det vart selt aksjar for over kronar og ein butikk vart reist på dugnad skulen og barnehagen har fleire gonger vore trua av nedlegging som følgje av nedskjeringar i det kommunale budsjettet men dette har kvar gong møtt motstand og demonstrasjonar frå folket på øya og har framleis ikkje fått gjennomslag nynorsk før offisielt kalla landsmål er sidan jamstillingsvedtaket av mai ei av dei to offisielle målformene av norsk den andre forma er bokmål nynorsk blir i dag nytta av om lag av innbyggjarane i noreg skriftspråket er basert på nynorsk talemål det vil seie dei moderne norske dialektane til skilnad frå gamalnorsk og mellomnorsk når ein seier at nokon snakkar nynorsk meiner ein helst at dei snakkar nynorsk normaltalemål dei færraste dialekttalande nordmenn seier at dei snakkar nynorsk men det er ikkje uvanleg i kjerneområda til nynorsken dette tilhøvet mellom tale og skrift ligg bak målrørsla sitt slagord sidan talet snakk dialekt skriv nynorsk nynorske dialektar blir snakka over heile landet men det er berre på vestlandet utanom dei største byene og i dei austlandske fjellbygdene at skriftspråket står sterkt det vil seie at dei fleste dialekttalarane har bokmål som det primære skriftspråket sitt ein iaugefallande skilnad mellom nynorsk standardspråk og nynorske dialektar er at standardspråket tradisjonelt er prega av purisme i ordtilfanget med avgrensing mot ord av dansk og lågtysk opphav sjølv om desse orda kan vere utbreidde i dialektane skriftspråket har derfor helst brukt ord som kan førast attende til gammalnorsk der slike har funnest i levande talemål formelt er purismen no stort sett avskaffa men mange tradisjonelle nynorskord er godt innarbeidde og pregar det moderne skriftspråket nynorsk normaltalemål er lite utbreidd utanfor situasjonar der ein er bunden av manus som nyheitsopplesarar og skodespelarar det gjer at born kjenner det nynorske standardspråket dårlegare enn bokmål før dei lærer å lese nynorsk vil derfor i større grad enn bokmål lærast på skulen dominansen til bokmålet gjer òg at dei som primært skriv nynorsk både les og skriv meir bokmål enn bokmålsbrukarar les og skriv nynorsk dei nasjonale media inkludert tv radio aviser teikneseriar og bøker er dei same over heile landet så det er fyrst og fremst gjennom regionale tv og radiosendingar region og lokalaviser skule yrkesliv avhengig av yrke og privat kommunikasjon at nynorsken står sterkare i nynorskområda enn i resten av landet sidan det nynorske standardspråket er mindre utbreidd enn bokmål i skrift og tale er nynorsk markert medan bokmål er umarkert det vil seie at nynorskbrukarar oftare må forklare og forsvare sitt språkval det har nynorsk sams med mange minoritetsspråk og det kan forklare kvifor negative haldningar til nynorsk er utbreidde i perioden frå svartedauden til reformasjonen i gjekk norsk språk gjennom ein periode med store endringar og forenklingar ei viktig drivkraft i språkendringane i perioden var kontakten med hanseatiske handelsmenn det vil seie nordtyskarar og deira nedertyske språk ikkje minst gjeld det ordtilfanget som i stor grad vart bytta ut skandinavar og nordtyskarar kunne såleis lettare forstå kvarandre men med det resultatet at avstanden til dei øynordiske språka islandsk og færøysk voks og det nordiske språkområdet vart delt mens det gammalnorske språket var relativt einskapleg med små dialektskilnader var og er avstanden mellom dialektane i nynorsk mykje større utviklinga av dialektane hadde likevel gått mykje i parallell for eksempel er kasussystemet sterkt svekka i alle dialektane sjølv om nokre har bevart skiljet mellom nominativ og dativ den fyrste systematiske granskinga av det nynorske språket gjorde ivar aasen grunnleggjaren av norsk språkvitskap på talet reiste han rundt i landet og studerte dialektane i publiserte han det norske folkesprogs grammatik og i kom ordbog over det norske folkesprog den fyrste skissa av ein normal kom i med prøver af landsmaalet i norge aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av norsk grammatik i og norsk ordbog i aasens arbeid byggjer på at dialektane hadde ein sams struktur som gjorde dei til eitt språk og skilde dei frå dansk og svensk det sentrale for aasen var derfor å finne fram til og vise det strukturelle samsvaret mellom dialektane alt målarbeidet til aasen var tufta på dette synet og det er klart og prinsipielt formulert i dei fyrste linene i innleiinga til norsk grammatik den språkvitskaplege følgja av teorien var at aasen såg det som si oppgåve å abstrahere einskapen i eit føreliggjande mangfald av dialektar då trong han eit grunnleggjande kriterium i vurderinga av dei mange ulike formene og dette fann han i omgrepet den fuldkomneste form som vart eit av dei mest sentrale omgrepa i språkteorien hans i definerte han omgrepet slik som fuldkomneste form ansees den der stemmer mest overeens med de beslægtede ord med andre ord af samme slags og med formerne i det gamle sprog saaledes er f ex djup fuldkomnere end jup morgon fuldkomnere end morgaa moron og maaro etla fuldkomnere end esle og elsje ingen einskild dialekt hadde alle dei fullkomne formene overalt tjener den ene dialekt til at oplyse den anden den fuldkomneste form findes snart i agershuus snart i bergens snart i kristiansands stift gjennom ei slik systematisk samanlikning kunne ein kome fram til eit samlande uttrykk for alle norske dialektar det aasen sjølv kalla grunndialekten og som einar haugen har kala protonorsk ut frå oppfatninga om eit protonorsk rangerte så aasen dialektane som meir eller mindre ægte det var fleire motpolar til omgrepa norsk fullkommen og ægte men dei to vanlegaste var bysprog og uægte ut frå denne rangeringa kom dialektane i hardanger voss og sogn øvst saman med nokre midlandske som hallingmålet dialektane på det sentrale austlandet og særleg bydialektane enda i andre enden av skalaen som dei mest uægte tanken om at granskinga skulle ende opp i eit nytt skriftspråk prega arbeidet hans frå fyrste stund ein grunntanke for aasen var at det skriftlege normalmålet grunndialekten skulle vere nynorsk ikkje gammalnorsk han tok derfor ikkje med grammatiske kategoriar som ikkje lenger fanst i det levande talemålet men samstundes skulle òg dei kategoriane som var arva frå gammalnorsk og framleis fanst i talemålet kome til uttrykk i skrift det har vorte sagt at aasen bygde på dialektane og brukte gammalnorsk som appellinstans der han var i tvil om kva som var den fullkomne forma sidan aasen avviste at ein fann alle grunndialekten sine fullkomne former i ein einskild dialekt måtte landsmålsnormalen byggje på ei samanlikning mellom alle dialektane der ein tok ut det beste frå kvar av dei haugen har teke i bruk ordet rekonstruksjon framfor konstruksjon i og med at aasen gjekk ut frå eit levende talemålsgrunnlag han skreiv i aasen meinte han hadde funne eit språk medan andre sa han hadde funne opp eitt eg meiner vi no kan identifisere det som ein rekonstruert klassisk standard for dei norske dialektane gustav indrebø har sett opp fire prinsipp som aasen følgde innanfor denne grunntanken i rekonstruksjonsarbeidet arne torp og lars s vikør har nemnt eit femte i motsetning til dei fleste andre som gjekk med tankar om eit landsmål i åra såg aasen for seg eit nytt bruksspråk som skulle fungere i praksis og ikkje eit språk som berre skulle vere til stas og brukast til vitskaplege føremål som nedskriving av folkedikting derfor ville aasen at det som vart skrive på landsmål skulle vere mest mogleg einskapleg dess meir einskapleg det var dess meir attkjennande og lettlært vart språket og dess større respekt ville det få aasen var ein ihuga anti ortofonist han hadde teke på seg den vanskelege oppgåva å gjere eit skriftspråk av eit mangfaldig talemålsgrunnlag og ei streng gjennomføring av prinsippet om samsvar mellom tale og skrift ville i utgangspunktet gjort oppgåva meiningslaus det pedagogiske for aasen låg i den stabile norma og den indre samanhengen i språket det var hovudgrunnen til at han la så mykje inn på å motarbeide variasjon i språkbruken og endringar i landsmålsnorma heilt frå åra til han døydde i tillegg til dei praktiske omsyna la aasen vekt på at språket skulle ha ei respektabel form dersom det skulle vere konkurransedyktig med dansk måtte det ha ein viss historisitet og drag som folk var vane med frå skriftspråka i dansk og svensk begge omsyn verka inn då han følgde skriftsystemet i nabospråka og når han valde dei mest historiserande dialektformene heilt frå byrjinga var det forskjellige syn blant målfolk på korleis skriftnormalen skulle vere ivar aasen var naturlegvis ein autoritet men tidlege målfolk som aasmund olavson vinje arne garborg og olaus fjørtoft utvikla alle kvar sin variant lengst frå aasen stod fjørtoft som argumenterte for direkte samsvar mellom skrift og daglegtale sjølv skreiv han på sin sunnmørsdialekt den fyrste offisielle landsmålsrettskrivinga frå var likevel stort sett i samsvar med aasens landsmål det var fyrst med samnorskpolitikken at normeringa av landsmålet tok ei anna lei tanken var ved gradvise endringar i dei to skriftspråka å samle seg om éin samnorsk normal den fyrste reforma i denne retninga var rettskrivinga av for riksmål dette var rett nok hovudsakleg ei reform av dansk skriftspråk i retning av det dansk norske talemålet men hovudarkitekten bak denne reforma moltke moe såg sjølv dette som det fyrste steget på vegen mot samnorsk deretter følgde rettskrivinga i landsmålet og rettskrivingane i både landsmål og riksmål alle desse reformene var relativt varsame i høve til det som skulle kome ikkje minst fordi dei mest radikale endringane var valfrie den moderne forma av nynorsk vart til gjennom rettskrivingsendringane av og den mest markante endringa var at skrivemåten av ei rad ord er endra mest merksemd har nok likevel det at det såkalla i målet vart fjerna frå læreboknormalen fått dei aller fleste endringane av skrivemåtar og bøyingsmønster vart gjort for å kome i samsvar med anten tradisjonelt bokmål eller nye samnorskformer i bokmål som ein konsekvens av desse reformene har nynorsknormalen no alternative skrivemåtar og bøyingsmønster for mange ord i utgangspunktet vart dette gjort for å kunne få til ein gradvis overgang til dei nye formene men etter kvart har mange sett på valfridomen i seg sjølv som eit gode fordi det gjev høve til å velje former som ligg nærare sitt eige talemål ikkje ulikt fjørtofts syn mot dette har andre vidareført aasens syn på einskap kontinuitet og indre struktur fram til rettskrivinga av hadde den nynorske skriftnormalen to nivå hovudformer som skulle brukast i lærebøker og av det offentlege læreboknormalen og sideformer som var tillatne i elevarbeid og offisielt blei rekna som korrekte ved denne siste rettskrivingsreformen blei ein del sideformer tekne ut medan andre blei likestilte med hovudformer under prosessen med å samanslege nynorsk og bokmål til samnorsk så har den nynorske målforma vorte særs endra frå det som først var ivar aasen si språknorm til dømes er det ikkje lengre svake eller sterke hokjønnsformer att og i målet er i dag totalt borte frå nynorsken nynorsk er i røynda ei samansleging av det opprinnelege landsmålet med det dansk norske koinéspråket danna daglegtale som var talt og skrive på talet ein liten minioritet har halde seg tru mot den historiske norma som vart utvikla av ivar aasen der desse endringane av målforma under samnorskprosessen vart fullstendig avviste denne språknorma er i dag kjend som høgnorsk ivar aasen sambandet er i dag ein paraplyorganisasjon av foreiningar og individ som jobbar for å fremje høgnorsken eit grammatisk kjønn er ein ibuande eigenskap hjå substantiv på norsk og dei fleste indo europeiske språk så har kvart substantiv eigne bøyingsmønster som er avgjorde av det grammatiske kjønnet knytt til substantivet med unnatak av bergensk har dei norske dialektane bevart alle dei tre grammatiske kjønna frå norrønt i bokmål er hokjønnet valfritt å nytte så ein berre kan skrive med to kjønn som i dansk til samanlikning så har nynorsk tre kjønn som i dei fleste dialektane desse er obligatoriske å bruke i nynorsk bokmål følgjer hovudsakleg dei følgjande bøyingsmønstera for substantiva og ein kan velje mellom eit heilt eller delvis samanfall av dei ulike formene for substantiva sine grammatiske kjønn for dei bundne og ubundne formene av substantiva som ei følgje av den danske arven til bokmålet og at det i dansk skift ikkje var noko hokjønn så finst det nesten eit fullt samanfall mellom hokjønnsformene og hankjønnsformene i bokmål på bokmål kan ein velje å skrive med to eller tre kjønn altså anten berre nytta hankjønnsformene og inkjekjønnsformene nett som i dansk eller å nytta det fullnorske systemet med tre grammatiske kjønn hankjønn hokjønn og inkjekjønn mellom anna er det ikkje noko som skil hankjønnsord og hokjønnsord i fleirtal som ein kan sjå i den følgjande bøyingstabellen dette står i kontrast til substantiva i nynorsk i nynorsk er eit substantiv sitt kjønn fullstendig eintydig ei form av substantivet er berre knytt til eitt av kjønna systemet med grammatiske kjønn står altså langt sterkare i nynorsk enn i bokmål det er altså ingen samanfall i kjønn på substantivformene dette tyder at ein ikkje kan blande saman hokjønn og hankjønn som ein kan i bokmål eller berre skrive med to grammatiske kjønn i nynorsk er det obligatorisk å nytte alle dei tre grammatiske kjønna i motsetnad til bokmål nesten alle substantiv i nynorsk følgjer den ovannemnde bøyingstabellen det einaste obligatoriske regelbundne unnataket frå bøyingstabellen for nynorske substantiv er at hokjønnsord på ing vert bøygde i ar og ane i fleirtal nett som eit hankjønnsord elles vert dei handsama som eit hokjønnsord i alle andre høve eit grammatisk kjønn er ikkje karakterisert av substantivbøyinga åleine det avgjerande er at kjønnet styrer bøyinga av andre ord som vert samsvarsbøygde med substantivet dette gjeld determinativ adjektiv og partisipp bøyingsmønstera i nynorsk er særs like dei tilsvarande i bokmål men ulikt bokmål er hokjønnsformene obligatoriske og må verte nytta der dei finst for adjektiv og determinativ er det berre ei lita mengde med hokjønnsformer att etter rettskrivinga av har heller ikkje sterke partisipp ei eiga hokjønnsbøying nynorsk har eit meir fullkome system for bøying av adjektiv enn bokmål følgjande nedanfor er eit adjektiv frå ei lita mengde av adjektiv med ei eiga hokjønnsbøying i nynorsk andre adjektiv med ei eiga hokjønnsbøyning er òg dei som er skipa av determinativ som t d særeigen og stadeigen dei fleste adjektiv vert elles bøygde som i bokmål men adjektiv partisipp med diftongending får ofte dobbeltkonsonantar i inkjekjønn som tyder at det på nynorsk vert skrive det er greitt det er leitt å høyre osv eit av dei mest markante trekka som skil bokmål og nynorsk er bøyinga av perfektum partisipp nynorsk har eit meir fullkome bøyingssystem enn bokmål der både perfektum partisipp og adjektiv vert bøygde i kjønn og tal her illustrert med ei samanlikning med adjektivet raudt og partisippet sendt av verbet sende perfektum partisipp er verb som verker som eit adjektiv og difor vert bøygde i same grad som eit adjektiv bøyinga av perfektum partisipp i nynorsk deler fleire trekk med det svenske språket mellom anna er perfektum partisipp i nynorsk bøygde i både kjønn og tal nett som i det svenske språket dette er i motsetnad til bokmål og dansk som berre har ei bøying i tal for perfektum partisipp t d bokmål en drept kriger de drepte krigerne bøyingsforma for partisippet er bunden av kva for ein type verb som vert nytta dette vert vidare skildra i verbseksjonen det ovannemnde dømet var eit døme på ei samsvarsbøying av eit svakt verb sterke verb som t d verbet skrive vert òg samsvarsbøygde og får følgjande bøying før reforma hadde sterke substantiv også ei eiga hokjønnsbøying for sterke verbpartisipp dette var eit i suffiks alle partisipp og adjektiv må verte samsvarsbøygde både som attributt t d ei god bok og etter kopulaverb t d boka er god nett som i bokmål dette gjeld for alle tider av kopulaverba kjende kopulaverb i nynorsk er i stor grad dei tilsvarande kopulaverba for bokmål bli og verte er slike kopulaverb og kan verta nytta om kvarandre verte har norrøne røter og difor ei meir fullstendig nynorskbøying bli har nedertyske røter vidare er vere òg eit kopulaverb og er det som vart nytta i dømet ovanfor er er presens av vere dei refleksive verba i nynorsk og i bokmål er òg kopulaverb der som må samsvarsbøyast merk at adjektiv og partisipp i bokmål er valfrie å bøye i tal etter kopulaverb men obligatoriske å bøye som attributt altså kan ein på bokmål skrive krigerne er drept i staden for krigerne er drepte nynorsk har obligatorisk bøying i tal for både attributt og kopulaverb altså må det på nynorsk verte skrive krigarane er drepne ein grunn til kvifor det er obligatorisk kan sjåast i samanheng med ubunde intetkjønn flertall på nynorsk skriv ein menneske medan ein på bokmål skriv mennesker skal det vere openbert at det er fleirtal må adjektiv partisipp òg verte bøygde i flertal i setninga på bokmål mennesker er drept er substantivet openbert fleirtal medan tilsvarande setning på nynorsk vert menneske er drepne om nynorsk hadde hatt same partisippbøying som bokmål altså uten tal så hadde det ikkje vore like openbert at menneske og andre tilsvarande inkjekjønnsord var fleirtal om det ovannemnde bøyingsmønsteret vert følgt så får ein følgjande døme på setningar her vert alle partisipp samsvarsbøygde etter alle moglege tider av kopulaverba vere verte og bli nedanfor er alle dei ulike verbtidene av desse kopulaverba som gjev samsvarsbøying merk òg at infinitiven av verba kan gjeve samsvarsbøying i tilleg til dei tidene nemnde nedanfor t d mannen ønskjer å bli verte lauslaten partisippbøyinga kan vidare verte samanlikna med adjektivbøyinga i nynorsk bokmål da dei følgjer nett dei same mønstera nett som det heiter mannen har blitt god så heiter det mannen har blitt lauslaten då både god og lauslaten er maskulin feminin form og vert samsvarsbøygd med substantivet mannen som er av same kjønn som adjektivforma partisippforma det vert samsvarsbøying av di ei tid av kopulaverbet bli vert nytta i dette høvet presens perfektum av vere har blitt dei svake verba vert samsvarsbøygde etter følgjande mønster gjevne i tabellane nedanfor det er særleg her nynorsk har store likskapar med bøyingssystemet for partisipp i svensk då fleire av desse verba òg vert bøygde i kjønn og tal og fleire av bøyingsendingane er like det svenske systemet står likevel sterkare då dei har full samsvarsbøying i kjønn og tal for blant anna a verb medan dagens nynosk har berre ei form for a verba i alle høve som synt nedanfor i nynorsk er det òg etter den nye rettskrivinga av mogleg å late vere å samsvarsbøye partisipp av svake verb etter kopulaverb men dei må verte samsvarsbøygde som attributt i svensk er begge høve obligatoriske e verba med te i fortid har dei same bøyingane som i bokmål determinativa i nynorsk skil seg frå dei i bokmål ved at mange av dei har ei eiga hokjønnsbøying som må samsvare med kjønnet til det etterfølgde substantivet som ofte ikkje eksisterer i bokmål i bokmål vert oftest hankjønnsformene av determinativ og adjektiv nytta også i hokjønn slik at bokmål i praksis har to kjønn som i riksmål og dansk i nynorsk har ein der i mot eigne hokjønnsformer som er obligatoriske å nytte hokjønnsforma inga finst på bokmål au men ikkje forma inkje tilsvarande forma for inkje i bokmål er intet generelt sett er skiljet mellom dei sterke verba og dei svake verba i nynorsk og dei fleste av dei norske dialektane større enn i bokmål på bokmål kan ein til dømes velje å bøye både svake og sterke verb med endinga et i presens perfektum i staden for å skile dei ved å nytta a for svake verb og et for sterke verb til dømes kan det svake verbet kaste verta bøygt som kastet på bokmål i staden for å nytta ei eiga bøyingsform a som i kasta dette lét seg ikkje gjere i nynorsk som krev eit skilje mellom sterke og svake verb det heiter difor berre kasta i nynorsk generelt sett vert verb i nynorsk delte inn i to kategoriar sterke eller svake svake verb vert vidare delte inn i ymse verbkategoriar a verb e verb j verb og kortverb dette avgjer kva for ei bøying verbet får både for partisippet og dei ymse verbtidene til dømes vil e verb med te i preteritum berre ha partisippbøying i tal medan e verb med de får partisippbøying i kjønn og tal som vist i partisippseksjonen også verbsystemet i nynorsk har mange likskapar med svensk verb er delte inn i sterke svake og mange av bøyningsendingane er dei same ar i presens for a verb mellom anna det er ofte viktig å identifisere kva for ei bøyingsklasse eit verb høyrer til som ein ser her vil j verb ha je ja i infinitiven e verb har er i presens og a verb har ar i presens og a i preteritum alle sterke verb har inga ending i presens og preteritum og det einaste skiljet mellom desse formene er eit vokalskifte på nynorsk kan ein i motsetnad til bokmål velje om ein vil skrive med e infinitiv eller a infinitiv altså anten skrive skriva ein kan au velje å skrive med eit system som nyttar både a endingar og e endingar bunde av kva for eit verb det er snakk om dette vert kalla kløyvd infinitiv dette er trekk som er svært utbreidde i norske dialektar eit parverb er eit verb som har to ulike bøyingsmønster ei kausativ bøying og ei ikkje kausativ bøying eit verb som er parverb har altså to ulike bøyingar som er bundne av om det er nokon som er årsak til handlinga eller ikkje parverbsystemet i nynorsk er ikkje så ulikt som systemet i svensk og tysk det finst parverb både i bokmål og nynorsk men parverbsystemet i nynorsk er meir bevart enn det er i bokmål og nærare korleis det var i norrønt til dømes så er alle sterke verb som òg er parverb skilde i preteritum på følgjande måte i bokmål bunde av om verbet er meint kausativt eller ikkje det følgjande dømet er døme på det sterke verbet brenne i bokmål det som skil bokmål og nynorsk for parverb er at det i nynorsk ikkje berre vert skilt i preteritum som i dette dømet men også for alle verbtider akkurat som i det svenske språket dansk hadde opphavleg ikkje sterke parverb det har ført til at parverbsystemet i bokmål er noko redusert for dei sterke verba ennå slike parverb er vanlege i dialektar for alle tider ikkje berre preteritum her har me igjen parverbet brenne men nå på nynorsk den øvste bøyinga er for når verbet er ikkje kausativt medan den nedste bøyinga er for når verbet er kausativt fleire norske dialektar har òg dette systemet til dømes har fleire trønderske dialekter typisk formene brinn og brenn i presens bunde av om verbet er meint kausativt eller ikkje ein stor skilnad mellom parverba i bokmål og nynorsk er òg partisippa for parverba for den øvste bøyinga så vert det ikkje sagt noko om kven som har gjort handlinga som i setninga hytta brann dette gjeld òg dei tilsvarande partisippa bokmål har berre éi partisippform ein seier hytta er utbrent i alle høve nynorsk og også svensk har to partisippformer som skil mellom om ein vil seie noko om det er ei handling eller ikkje i motsetnad til bokmål setninga hytta er utbrunnen seier ingen ting om at nokon har brent ho ned setninga berre stadfestar at hytta har brunne til grunnen setninga hytta er utbrend seier likevel noko om han som utfører handlinga ho sier at hytta er brent ned til grunnen av nokon ein slik skilnad finst for alle parverb og ein kan i nynorsk velje i kva grad ein ønskjer å vere presis når ein seier noko om årsaka til handlinga denne graden av kor presis ein vil vere finst ikkje i bokmål dansk eit anna døme er partisippformene for parverbet knekke greina er knokken seier ingen ting om årsaka altså at nokon har knekt ho medan greina er knekt seier tydeleg at det er nokon som har knekt ho dette er i tråd med dei tilsvarande verbtidene for kvart av verba ovanfor hytta brenn seier ingen ting om han som handlar medan eg brenner ned hytta seier noko om han som handlar passiv verbform på bokmål vert skipa ved suffikset es som i hentes på nynorsk vert passivkonstruksjon skipa ved eit ast suffiks som er det same suffikset frå norrønt av og som finst i moderne islandsk til dømes finst passivforma hentast av verbet hente det er likevel ein viktig skilnad mellom nynorsk og bokmål på dette punktet og det er at det berre er lov til å nytte passivforma av eit verb når det står eit hjelpeverb framføre det som t d må skal vil burde passivforma på bokmål kan vere både refleksiv og ikkje refleksiv medan ho på nynorsk berre kan vere ikkje refleksiv og dette vert gjort ved å sette eit hjelpeverb framføre passivforma av verbet til dømes lét det seg ikkje gjere å skrive pakka hentast i dag på nynorsk då må det heller verte skrive om ved hjelp av verba vere verte eller bli til dømes pakka vert henta i dag hovedårsaka til dette er av di det på eit generelt grunnlag kan oppstå rådløyse om noko har ei refleksiv tyding eller ikkje refleksiv tyding som t d i den ugrammatiske setninga han slåast ein kan då spørje seg om personen vert slegen eller om han slåst for nett dette verbet finst det ein nyanse men på eit generelt grunnlag gjer det ikkje det det er den ikkje refleksive konstruksjonen som er eldst i norsk og han er av den grunnen den einaste passivkonstruksjonen som er tillaten i nynorsk islandsk og norrønt har òg dette som den einaste moglege passivkonstruksjonen det finst verb med ei refleksiv tyding i nynorsk som i alle andre skandinaviske språk og desse er ikkje dei same som passive verbformer døme på slike verb er synast og kjennast desse verba vert bøygde i tid det same hender ikkje med passive verbformer ei god ordbok vil normalt syne ein bøyingstabell i tid om verbet er eit refleksivt verb medan det ikkje vert vist noko bøyingstabell i tid for passive verbformer dei fleste refleksive verba vert bøygde etter dette mønsteret perfektum partisipp og preteritum i nokre verbklasser endar på bokmål på et aasen hadde opphavleg med denne t en i landsmålsnormalen men sidan han er stum i dialektane vart han stroken alt i den fyrste offisielle rettskrivinga frå eksempel er bokmålsformene skrevet og hoppet som i nynorsk skriftspråk heitte skrive og hoppa den siste forma er òg tillaten i bokmål generelt finst følgjande pronomen i bokmål som kan samanliknast med den tilsvarande tabellen for nynorsk under pronomen er kasusbøygde i både nynorsk og bokmål pronomenet den finst ikkje på nynorsk berre demonstrativet den som i den flotte kvinna ein nyttar i staden dei personlege pronomena han ho samt det bunde av kjønnet til substantivet nett som i tysk merk òg at eigedomspronomen alltid vil vere etterstilte i nynorsk som i dette dømet om ikkje ein ønskjer å framheve eigedomsrelasjonen i setninga det er mi kone og berre mi dette er eit av trekka som gjer norsk unikt frå svensk og dansk då dei alltid har eigedomspronomena foranstilte som følgje av bokmålets danske arv er det ofte valfritt om ein vil skrive min bil eller bilen min på nynorsk er berre det sistnemnde tillate det ein ofte fyrst tenkjer på når ein samanliknar nynorsk og bokmål er iaugefallande skilnader som ordformene eg og ikkje i motsetnad til jeg og ikke som mange slike frekvente ord finst desse i mange variantar i dialektane for eksempel e g æ g e i je og ikkje inte ente itt e skilnaden mellom bokmål og nynorsk er at medan bokmål hovudsakleg har henta formene frå det danske skriftspråket eller det dansk norske talemålet er formene i det nynorske standardspråket henta frå aasens re konstruerte grunndialekt og såleis meint å representere alle dei ulike dialektformene eit eksempel er formene hovud og hode som i dialektane òg kan heite håve hau d høvv huvvu huggu hue og fleire d en i grunnforma hovud er for det meste stum bortsett frå i sunnmørsforma haud vokalen o har ofte ein open uttale det vil seie å eller ø og dette finn vi i det sørvestlandske håve og det trondheimske høvv ein slik open o kan òg bli til kort vokal som i høvv huvvu og huggu de to siste formene har behalde endevokalen u og denne har påverka o en ved jamning elles kan trykklette endevokalar svekkast til e som i håve og austlandsforma hue eller forsvinne heilt apokope som i høvv vidare er v etter kort vokal i nokre dialektar herda til g som i huggu medan v en i andre tilfelle har falle bort som i den samandregne forma hau d bokmålsforma hode kjem på si side direkte frå det dansk norske koinéspråket truleg som eit kompromiss mellom det danske hoved og det norske hue ei anna side av saka er at både hode og andre former frå vårt største standardspråk no breier seg i dialektane truleg på grunn av bokmålet sin dominans og prestisje eit anna eksempel er formene hol og hull igjen har vi ein open o som forklarer dialektformene hål høl og håll bokmålsforma kjem på si side frå den danske skriftforma med den skilnaden at ein i dansk rettskriving forenklar doble konsonantar i slutten av ord hullet men et hul i kartla tns gallup talet nynorsk og bokmålsbrukarar på oppdrag frå riksmålsforbundet dei kom fram til at av nordmennene bruker berre nynorsk når dei skriv og at bruker begge målformene desse reelt tospråklege kan reknast som nynorskbrukarar sidan stort sett berre folk som har nynorsk som hovudmål er reelt tospråklege i følgje denne undersøkinga er det blant fylka i noreg berre i sogn og fjordane nynorskbrukarane er i fleirtal også om vi reknar brukarar av begge målformene som nynorskbrukarar spørsmålet intervjuobjekta fekk var når du skal skrive i private sammenhenger benytter du da som regel nynorsk som regel bokmål riksmål eller begge former omtrent like mye sidan år er det berre riksmålsforbundet som har drive med slik kartlegging av talet nynorskbrukarar språkrådet som den gongen heitte norsk språkråd tinga ei slik undersøking seinast i støtta til nynorsken er likevel breiare enn denne undersøkinga viser det syner ei meiningsmåling offentleggjord november der eit representativt utval av innbyggjarane i møre og romsdal vart spurde om dei vil at administrajonsmålet til fylket framleis skal vere nynorsk det var klart fleirtal for dette den vanlege måten å sjå dette på er likevel å rekne talet på kommunar i eit fylke som har nynorsk eller bokmål som administrasjonsspråk eller som er språknøytrale da byggjer ein ikkje på meiningsmålingar med dei feilkjeldene desse alltid har men på offentleg statistikk i møre og romsdal er til dømes kommunar nynorskkommunar er nøytrale og berre to er bokmålskommunar fylket har derfor nynorsk som administrasjonsspråk også om ein ser på talet på elevar i nynorske grunnskulekrinsar mot bokmålskrinsar er det fleirtal for nynorsk i møre og romsdal da er talet mot i bokmålskrinsar også her kan ein byggje på offisiell statistikk i staden for meiningsmålingar og opplæringsmålet i skulekrinsar vert avgjort i målrøystingar der det har vore reist krav om det etter reglane i mållova er nynorsk fleirtalsmålform i fire fylke møre og romsdal sogn og fjordane hordaland og rogaland for meir om dette emnet sjå nynorsk i grunnskulen i dag pr januar nyttar elevar i grunnskulen trinn nynorsk medan elevar har bokmål som hovudmål av den totale elevmassen som har norsk som morsmål utgjer delen nynorskelevar dei aller fleste av desse er elevar i dei fire vestlandsfylka men sjølv på vestlandet er nynorskelevane i mindretal då nyttar nynorsk dette er grunna det store talet på bokmålselevar i og kring bergen stavanger og dei andre vestlandsbyane på det sentrale austlandet langs kysten av sørlandet i trøndelag og nord noreg finst det praktisk tala ikkje nynorskelevar på austlandet og sørlandet er dei lokalisert til desse regionane nord gudbrandsdalen valdres øvre hallingdal vest telemark setesdalen og indre agder ordnar ein landsdelane og fylka etter prosentvise lutar nynorskelever endar ein opp med desse tala vestlandet sørlandet østlandet trøndelag nord norge sogn og fjordane møre og romsdal hordaland rogaland oppland telemark aust agder vest agder buskerud om ein rangerer fylka etter talet nynorskelevar i absolutte tal blir rekkjefylgja vesentleg endra hordaland møre og romsdal rogaland sogn og fjordane oppland telemark vest agder aust agder buskerud alle tala for skuleåret ssb var blant dei fyrste som tok i bruk nynorsk som kyrkjespråk i dag brukar om lag av sokna i trøndelag nynorsk liturgi nynorsk hadde si største utbreiing til no i tida etter innføringa av rettskrivinga av då ein tredel av elevane i grunnskulen hadde nynorsk som hovudmål då stod målet sterkt ikkje berre på vestlandet men òg på indre delar av austlandet og store delar av sørlandet i trøndelag og nord noreg det var berre på låglandet på austlandet og finnmark der målet i det heile ikkje fekk fotefeste nynorsk fekk heller ikkje innpass i byane kring kysten og landet elles noko som kan ha medverka til at målet fekk ein kraftig attergang etter krigen frå talet minska delen nynorskelevar kraftig til han stabiliserte seg på om lag frå talet til utpå talet nynorsken forsvann ut att som skulemål der han kom seinast inn og ikkje hadde støtte i bruk utanom skulen sentraliseringa i samfunnet er òg ein viktig grunn til minkinga nynorsken står nå attende med eit kjerneområde på vestlandet og dei indre bygdene på aust og sørlandet sidan midt på talet har det vore ei jamn attergang på om lag prosentpoeng pr år særleg i distrikta kring byane på vestlandet og i aust telemark har målet mista oppslutnad i desse åra i heile landet har ein av åtte elevar nynorsk som opplæringsmål i grunnskulen nynorskbrukarar som jobbar i norsk næringsliv har i regelen få opningar for å bruke nynorsk men må bruke riksmål konservativt bokmål eller engelsk der tekstane skal brukast eksternt eller representere firmaet dette betyr at det enno blir utøvd mykje strukturell tvang i retning av riksmål konservativt bokmål statistikkar som viser til fordelinga av nynorsk og bokmål må tolkast ut frå den strukturelle tvangen som blir utøvd i norsk næringsliv nynorsken er likevel meir synleg i samfunnet under eitt i dag enn han nokon gong har vore særleg gjennom bruk i nrk fjernsynet i tv brukar dei òg ein del nynorsk men mest munnleg han er òg bruka i rimeleg grad av somme store regionsaviser medan dei største riksavisene framleis har eit faktisk forbod mot nynorsk på redaksjonell plass dette gjeld vg dagbladet og aftenposten derimot har desse riksavisene opna for nynorskskrivande journalistar vårt land nationen dagsavisen og klassekampen kong harald kviar seg for å nytta nynorsk di hav ikkje vil vere knote konge i dataverda finst det etter kvart stadig fleire program og verktøy på nynorsk likefullt fortsetter åtaka på nynorsken serleg frå høgresida i politikken dei seinare åra har det kome mange framlegg om å gjere sidemålet friviljug eller berre munleg dette er i praksis snakk om undergraving av nynorsken sin posisjon som likesteld målform om ein ser nok fram i tid uttalar fleire seg pessimistisk om framtida for målet cs nynorsk som skulemål i rogaland norsk språkråd var eit statleg rådgjevande organ i spørsmål som galdt norsk språk mdash både bokmål og nynorsk mdash overfor offentlege institusjonar så vel som overfor ålmenta rådet vart skipa i og avløyste norsk språknemnd som vart oppretta i norsk språkråd hadde i oppgåve å verne om den kulturarven som norsk skriftspråk og talespråk representerer fremje tiltak som kunne auke kunnskapen om norsk språk fremje toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i ulike variantar og verne om rettane til det enkelte mennesket når det galdt bruken av språket mellom dei viktigaste oppgåvene til rådet var normering av bokmål og nynorsk språkleg rådgjeving og språkleg kvalitetssikring av lærebøker frå hadde rådet i oppgåve å føre tilsyn med statsorgan under departementsnivå når det galdt gjennomføringa av mållova og frå hadde rådet i oppgåve også å arbeide med norsk språk og informasjonsteknologi norsk språkråd registrerte nyord foreslo avløysarord i staden for engelske importord og fremja tiltak for å sikre språkleg likestilling mellom bokmål og nynorsk rådet gav frå ut tidsskriftet språknytt og frå bulletengen statsspråk norsk språkråd hadde dei siste åra ca tilsette stortinget slutta seg i til eit forslag om å omdanne norsk språkråd til eit nasjonalt kompetansesenter for norsk språk som skulle føre vidare mange av dei gamle arbeidsoppgåvene ved brev frå kultur og kyrkjedepartementet mai vart det fastsett at namnet skulle vere språkrådet ivar andreas aasen var ein norsk språkforskar og diktar gjennom innsamlingsarbeid og systematisering la han grunnlaget for den vitskaplege utforskinga av norsk språk ivar aasen er mest kjend for å vera opphavsmannen til landsmålet opphavet til den moderne nynorsken saman med henrik wergeland ole gabriel ueland og johan sverdrup var aasen den leiande i den nasjonale og folkelege rørsla på talet aasen vart fødd i i åsen i hovdebygda i ørsten dagens ørsta kommune som son av ivar jonsson og guri jonsdotter åsen han var døypt iver andreas aasen forma ivar kom i bruk omkring han var yngst av åtte sysken og mista tidleg begge foreldra aasen måtte tidleg ta del i hardt gardsarbeid for å klara seg plassen han budde på var isolert og han hadde få vener på fritida underheldt han seg derfor med å lesa i bibelen han blei allereie som liten rekna som ein kvikk kar av både lensmannen og presten i bygda garden ekset med sivert aarflots boksamling var berre tre kilometer frå åsen garden aarflot hadde sjølv gjort observasjonar om slektskap mellom sunnmørsdialekten og gamalnorsk og dette kan ha inspirert den unge aasen aasen fekk utvikla lærdommen sin hjå prosten hans conrad thoresen der han avla prosteprøve thoresen var prost i herøy og vart seinare svigerfar til henrik ibsen i åra las aasen latin historie geografi retorikk og diktekunst hos thoresen med tanke på vidare studier som han slo frå seg i blei han omgangsskolelærar før han etter kvart blei huslærar hjå kaptein daae på solnør i skodje det var truleg prosten thoresen som fekk aasen plassert hos slekta på solnør der hadde han mellom anna ludvig daae suzannah ibsens søskenbarn som elev han utvida heile tida kunnskapen sin mellom anna ved å læra seg fleire språk på eiga hand og ved å laga ei fyldig plantesamling frå nærområdet medan han var på solnør byrja aasen òg å granska målføre og tok først fatt på sin eigen sunnmørsdialekt han fekk eit vanskeleg arbeid ettersom han ønskte å finna fram til målføret før dansk påverking men blei til sist ferdig med den sunnmørske dialekt som blei gjeven ut i i då han berre var år gamal skreiv han det programmatiske essayet om vort skriftsprog prenta første gong i syn og segn i stephen walton kallar dette essayet ein retorisk kraftprestasjon og eit naturleg utgangspunkt for drøfting av aasens livsverk i om vort skriftsprog skriv aasen mellom anna aasen reiste til bergen for å få arbeidet sitt vurdert av biskopen der jacob neumann biskopen blei svært imponert og fekk delar av arbeidet trykt i to nummer av bergens stiftstidende i neumann sørgde òg for å setja den unge språkforskaren i kontakt med vitenskapsselskapet i trondheim som gav han eit stipend slik at han kunne reisa rundt og granska andre dialektar aasen var då år sjølv om aasen er mest kjend som språkforskar gjekk han omkring inn i ein offensiv fase med politisk polemikk i essayet om vort skriftsprog tar aasen til orde for å lage eit nytt hovedsprog som ikkje er basert på ein enkelt dialekt men eit grunnlag for alle dialektar for å oppnå dette ville han lage ordsamlingar for enhver af landets større provindser og i fire år reiste han rundt i noreg og skreiv ned ord og uttrykksmåtar han dekte over fire hundre mil men reisepengane tok slutt før han fekk vitja nord noreg målføra nord for helgeland kom derfor ikkje med i studiet i fyrste omgang men i løpet av tjue år skulle han fortsetja å reisa mellom anna til tromsø og han vitja over halvparten av alle kommunane i landet når han ikkje reiste budde språkforskaren i kristiania i gav aasen ut det norske folkesprogs grammatik to år etter kom ordbog over det norske folkesprog denne inneheldt over ord og blei skildra av p a munch som eit nasjonalt meisterverk i presenterte aasen den første teksten på det nye skriftspråket samtale imellem to bønder og fire år etter kom han med utkastet til det nye norske landsmålet prøver af landsmaalet i norge oppgåva til aasen var å skapa eit ekte norsk skriftspråk med minst mogleg påverking frå dansk derfor tok han utgangspunkt i landlege dialektar som hadde meir til felles med norrønt på den andre sida ville han gjerne ha eit språk som folk flest kunne kjenna igjen som norsk og ikkje islandsk og han søkte samsvar med dansk og svensk der han kunne ivar aasen utvikla eit landsmål eit språk for heile landet som bygde på det norske folkespråket ivar aasen sitt landsmål vart sterkt prega av kvardagsspråket til bygdefolk det språket som nasjonalromantikaren p a munch omtalte som plat og pøbelagtigt nasjonalromantikarane hadde ønskt seg eit meir arkaisk språk men aasen villa skape eit fellesspråk og det metodiske arbeidet for å skape mest mogleg regelrett samsvar mellom språket og kvar av dialektane fekk til følgje at fellesformene ofte tilsvarte dei røtene dialektane hadde til felles i dei gammalnorske formene men aasen hadde som prinsipp at der nesten alle dialektar hadde endra seg frå det gammalnorske skulle ikkje det nye landsmålet følgje gammalnorsk det var hos bøndene ein fann det ekte nasjonale språket som frå eit nasjonalt perspektiv hadde rett på den fremste plassen meinte aasen medan dansk norskens stilling i noreg bygde på makt tvang og vald hadde landsmålet ein naturleg og legitim rett aasen sette opp ei ny og sjølvstendig målform men tok omsyn til dei andre skriftmåla i norden eit grunndrag i norma som aasen sette opp var den kløyvde endinga i bunde hokjønn eintal visa men soli av di ein skulle syne samanhengen med grunnforma trygg måtte ein skrive trygt endå uttala var trykt han heldt på mange konsonantar som ikkje fanst i talemålet slik at han etter opphavet skreiv djup og ikkje jup huset og ikkje huse aasen meinte at dei dialektane som best hadde teke vare på formrikdom og ordtilfang frå det gamle norske språket var dei beste dette synet sette sitt preg på landsmålet etter kvart som landsmålet vart teke i praktisk bruk valde folk likevel å skrive eit språk med færre grammatiske former og med større innslag av lånord frå andre språk aasen busette seg i kristiania i og vart buande der i nær femti år til han døydde han var smålåten og stillfarande og både i dikting og sakprosa tok han parti for dei små i samfunnet ivar aasen gav ofte uttrykk for at han kjende seg einsam utan familie og skild både frå bondekulturen han voks opp i og frå borgarskapskulturen som han vegra seg mot å bli ein del av med det norske folkesprogs grammatik innleidde ivar aasen den vitskaplege utforskinga av moderne norsk hans norsk grammatik frå er på mange felt særleg innan morfologi framleis ein standardreferanse ivar aasens norsk ordbog med dansk forklaring i er fundamentet norsk leksikografi kviler på i tillegg til språkskriftene sine gav ivar aasen ut fleire skjønnlitterære verk mellom anna ei samling av eventyr og segner syngespelet ervingen frå og diktsamlinga symra frå eit av dei mest kjende dikta hans er nordmannen millom bakkar og berg aasen omsette og utanlandske dikt mellom anna av lord byron og friedrich schiller ludvig daae karakteriserte diktaren som en af de mest alsidigt begavede mennesker jeg har truffet paa stor sprogkyndig mere end middelmaadig poet fin musikalsk sands humor lune og mimisk begavelse aasen ynskte at dikta skulle syngjast difor kalla han dei visor og visene til ivar aasen slo ned i den folkelege songtradisjonen ivar aasen heldt seg strengt til skriftnorma når han dikta han var lingvist når han forma strofer og han hadde det poetiske språket i tankar når han skreiv grammatikk samlinga av rundt vekstar frå ørskog og skodje som aasen hadde gjort i ungdommen og klassifisert etter linné sitt system la saman med namneforskinga grunnlaget for artikkelen norske plantenavne frå samlinga har sidan gjeve eit godt bilete av sunnmørsfloraen på aasen si tid for fullstendig bibliografi sjå star trek er ei science fiction verd frå fjernsyn og film skapa av gene roddenberry i star trek skildrar ei optimistisk nesten utopisk framtid der menneska har overvunne sjukdom rasisme fattigdom intoleranse og krig på jorda i star trek universet har menneska utvikla teknologi for reiser raskare enn lyset såkalla warp drives med denne teknologien reiser ein rundt i universet for å oppdage nye sivilisasjonar og for å skape fred og forsoning mellom dei ulike rasane originalserien vart stansa i men fansen nekta å late serien døy sidan den gong har det vorte produsert fjernsynsseriar og kinofilmar skaparen av star trek gene roddenberry døydde i medan innspelinga av serien var i sin fjerde sesong star trek ofte forkorta tos for the original series hadde ikkje nokon stor suksess i starten det viste seg likevel etter at serien var stansa at star trek hadde mange trufaste og engasjerte tilhengjarar som referte til seg sjølve som trekkies gjorde det populært med reprisar og skapte ein marknad for seinare seriar og kinofilmar baserte på roddenberrys verk star trek historiene vert no anerkjende som ein del av amerikansk kultur og oppnår stadig meir popularitet internasjonalt inkludert noreg delvis takka vere lobbyverksemd frå fansen bestemde den amerikanske romfartsorganisasjonen nasa seg for å kalle ei av romferjene sine opp etter enterprise mange av episodane i den første serien handlar om møte med vesen langt mektigare enn romskipet og mannskapet om bord desse vesena fanst i mange ulike former avanserte romvesen med psykiske krefter farlege maskinar og i eitt tilfelle ein gud nokre gonger fekk nokon av mannskapet gudeaktige eigenskapar etter ei merkeleg ulykke noko som nesten alltid sette dei sjølve og mannskapet i fare ei varsemd i høve til maskinar oppstod og i mange episodar redda kaptein james t kirk spela av william shatner framande kulturar frå undertrykking av diktatoriske datamaskinar dei fleste situasjonane løyste seg når vesenet eller maskinen var nær ved å øydeleggje skipet eller gjere mannskapet til slavar men dei vart til sist redda av kirk hans vanlege strategi var å lure fienden med ein deus ex machina ofte etterfølgd av ein glødande appell til humanistiske verdiar star trek the animated series er ein teiknefilmserie sett i det fiktive star trek universet det offisielle namnet på serien var berre star trek men tilføyinga the animated series vert brukt av fansen til å skilje han frå den opphavlege star trek serien serien vart produsert av selskapet filmation og hadde to sesongar i som samla utgjer episodar minutt serien viste det meste av den originale besetninga som også gav røyster til rollefigurane med unntak av pavel chekov walter koenig som vart erstatta av løytnant arex arex var en del av ein treføtt rase som hadde tre armar og tre føter ein vona at star trek skulle ta i bruk all den fridommen som animasjonar gjev men budsjettrammene var framleis eit problem og kvaliteten på animasjonane var dårleg i det minste gav det moglegheit til eit mykje meir omfattande landskap på framande planetar enn det eit lite studio kunne gje det er verdt å merkje seg at sjølv om enterprise skipet var det same som i originalserien så hadde dette skipet eit holodekk i likskap med skipet som vart introdusert i the next generation serien i vart ein ny tv serie lansert star trek the next generation forkorta til st tng eller berre tng med nytt mannskap og ny handlingstråd i motsetnad til i originalserien møter mannskapet ombord uss enterprise ncc d som regel på andre rasar som er teknologisk jambyrdige ein god del episodar er utan møte med andre rasar slik som tidssløyfer karakterdrama og naturkatastrofar sjølv om mannskapet også i denne serien møter på avanserte rasar er det mindre triksing og fiendskap ute og går som regel prøver dei å finne ei fredeleg løysing i nokre tilfelle vert det heile løyst på ein humoristisk måte ein stor forskjell frå originalserien er fokuset på hovuddirektivet prime directive som seier at den avanserte føderasjonen ikkje skal blande seg inn i den teknologiske og moralske utviklinga av andre kulturar dette vart ofte brukt i handlinga til å skape moralske konfliktar mellom rollefigurane og dei måtte vere vitne til rasar i nød som dei var juridisk hindra frå å hjelpe den største forskjellen mellom tos og tng er elles at episodane var historisk knytte til kvarandre gjenstandar fiendar og rollefigurar frå tidlegare episodar kom ofte att noko som styrkte samanhengen mellom episodane ein svært viktig rollefigur som gjekk att i heile serien vart introdusert i den første episoden encounter at farpoint han var den mest innflytnadsrike enkeltfienden i heile serien og var planlagd til å vere det roddenberry vart heile tida kreditert som executive producer for star trek the next generation men innflytnaden hans vart svekka etter som serien vart produsert då produsenten rick berman kom inn i bildet vart serien meir aktiv i naturen sin og baserte seg meir på action og kriging dette vart tydelegare i dei seinare episodane av tng og var basis for det vidare plottet i serien i lanserte paramount pictures star trek deep space nine ofte forkorta ds som gjekk samtidig med slutten av the next generation og dei fleste sesongane av voyager ds var et avvik frå den vanlege star trek oppskrifta i og med at serien ikkje handla om romskipet enterprise og mannskapet ombord i staden handla serien om romstasjonen deep space nine ein fjern føderasjonsutpost på ein tidlegare kardassisk gruvestasjon deep space nine drog bort frå dei meir utopiske emna frå tidlegare star trek seriar og fokuserte meir på krig politikk og kompromiss og andre moderne emne kommandør benjamin sisko avery brooks vart tvungen til å samarbeide med eit splitta bajoransk styre med førsteoffiseren major kira nana visitor som ein tidlegare motstandsleiar ønskte ho i byrjinga ikkje føderasjonen si hjelp til å drive stasjonen eit anna eksempel på den mørkare meir kontroversielle handlinga i ds er seksjon ei politiavdeling i stjerneflåtens etteretningsteneste starfleet intelligence som vert driven i all løyndom denne udemokratiske skuggeorganisasjonen rettferdiggjer sine ulovlege uetiske taktikkar med at han er nødvendig for at føderasjonen skal halde fram med å eksistere vart først send på tv i like etter at the next generation serien var avslutta han fann stad i den same fiktive perioden som deep space nine men denne gongen på eit skip att uss voyager i pilotepisoden vert voyager send ut på eit oppdrag for å spore opp eit skip styrt av ei cellegruppe av mauis ein anti kardassiansk terroristorganisasjon eller motstandsrørsle ut frå augo som ser under ei jakt gjennom eit område kjend som the badlands vert skipa transporterte til den andre sida av galaksen gjennom eit framandarta apparat mannskapet om bord på dei to skipa vert tvungne til å slå seg saman etter at mauisane sitt skip vert øydelagt av kazonarar sjølv om dei to første sesongane fokuserte på konflikten mellom dei fridomselskande mauisane og det organiserte føderasjonsmannskapet konsentrerte serien i all hovudsak seg om utforskinga av delta kvadranten av galaksen jorda er på grensa mellom alfa og beta kvadranten under voyager skipets lange reise heim på vegen heim må skipet med det passende namnet hamle opp med organstelande vidiianarar borgane sine mareritt legionar og den ekstradimensjonelle skrekken frå species i starta den nyaste serien som opphavleg berre fekk namnet enterprise enterprise vart sett til år ti år før føderasjonen vart skipa det var også den første serien utan star trek namnet i tittelen han hadde meir action meir fokus på farar i samband med med utforskinga av verdsrommet med underlegen teknologi han hadde òg eit temporal cold war plot som leiar ein vekk frå den tradisjonelle star trek tidslina ved starten av den tredje sesongen i endra dei tittelen frå berre enterprise til star trek enterprise ein del av fansen protesterte høglydt mot denne nyaste star trek serien dei såg på det som berre eit forsøk på å tene pengar med meir action og fokus på lettkledde romvesenkvinner og dermed avsporing frå meir sentrale tema frå dei tidlegare seriane andre har hevda at dei generelt sett låge sjåartala er resultat av eit forsøk på å marknadsføre tv stasjonen han gjekk på upn mot ei yngre mannleg målgruppe enterprise har dei lågaste sjåartala for ein star trek serie nokon gong ein trend som hade byrja allereie ved avslutninga av the next generation enterprise serien gjekk fram til det er vorte produsert i alt ti kinofilmar der den siste av dei var planlagd vist på norske kinoar men aldri vart vist på grunn av dårlege visingstal i utlandet delvis på grunn av sterkt press frå fansen vart det likevel sett opp fire spesialframsyningar med star trek nemesis på eldorado kino i mars star trek vart vist på norsk tv første gong i då viste tvnorge dei første sesongane av the next generation nokre år seinare viste tv stort sett dei same episodane frå og med starta tv med å vise voyager på søndagar fansen i noreg protesterte mot at voyager serien ofte fell bort frå sendeplanen på grunn av sportssendingar tv starta difor med å sende serien på laurdagar òg ulike tv kanalar har også vist enkelte av filmane i var det viasat som hadde retten til å sende star trek i noreg ein del nordmenn kunne på slutten av talet og starten av talet sjå originalserien og seinare next generation på den britiske tv kanalen sky one men denne kanalen vart koda like etter oppstart av deep space nine serien frå var star trek episodar tilgjengelege på youtube den første fanklubben i noreg av ein viss storleik var star trek norge han hadde utgangspunktet i ein nettstad som var starta opp og vedlikehalden av mads andre strømsnes nettsida vart offisielt lansert august nettsida vart drive på frivillig initiativ men etter oppstart av nettbutikk vart dei fleste utgifter dekte av denne januar vart sida offsielt lagd ned star trek norge var ikkje ein klubb i vanleg forstand med eit vald styre og innmelding av medlemmer forumet til nettsidene og irc kanalen ein ny norsk trekkie klubb vart skipa i november han hadde eit eige forum som vart kalla star trek norge same namn som strømnes si eksisterande nettside januar endra klubben namnet til trekkers norge klubben er ein paraplyorganisasjon for fleire små lokale star trek klubbar og har ønskje om å hjelpe til med å skipe lokallag rundt om i landet der dette ikkje finst frå før klubben har i dag eit styre og fleire aktive lokallag fonetikk av gresk phn lyd òg kalla lydlære eller språklydlære er ei grein av lingvistikken som omfattar læra om språklydar som vitskapleg disiplin freistar fonetikken å skildre og forstå fenomen og prosessar i tale som er aktive når menneske snakkar saman eller freistar å snakke saman fonetikk er såleis studiet av korleis mennesket produserer språklydar korleis desse språklydane breier seg som lydbølgjer og korleis mennesket oppfattar desse lydbølgjene fonetikken står i eit kryssingspunkt mellom lingvistikk anatomi fysiologi aerodynamikk akustikk og psykologi sidan fonetikk er studiet av korleis mennesket produserer språklydar korleis desse språklydane breier seg som lydbølgjer og korleis mennesket oppfattar desse lydbølgjene er det vanleg å rekne med at fonetikken har tre hovudgreiner jødedommen er den religiøse kulturen åt det jødiske folket han er ein av dei først dokumenterte monoteistiske religionane og ein av dei eldste religiøse tradisjonane som framleis blir praktisert utan avbrot trusprinsippa og historia åt jødedommen dannar ein hovuddel av grunnstammen i dei andre abrahamittiske religionane inkludert kristendommen og islam med dei to utleidde religionane bahá og sikhisme den hebraiske bibelen tanákh er såleis òg heilag skrift for dei kristne og blir av dei kalla det gamle testamentet over dei siste om lag åra har jødedommen ikkje vore monolittisk i praksis og har ikkje retta seg fullt ut etter noka enkelt sentralisert og allment godteken autoritet eller bindande dogme trass i dette har jødedommen i alle sine variasjonar halde seg relativt tru mot ei rad religiøse prinsipp det mest sentrale av desse er trua på éin enkelt allvitande transcendent gud som skapte universet og fortset å spela ei rolle i det etter jødisk tru inngjekk den gud som skapte verda ei pakt med det jødiske folket og openberra lovane og boda sine åt dei i form av toráen jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvinga av desse lovane og boda slik dei blir tolka av dei ulike antikke og moderne autoritetane jødedommen lt seg ikkje enkelt definere inn i konvensjonelle vestlege kategoriar som religion etnisitet eller kultur delvis på grunn av si godt over år gamle samanhengande historie i denne tida har jødane opplevd slaveri anarkistisk sjølvstyre teokratisk sjølvstyre erobring okkupasjon og eksil det jødiske folket har vore i kontakt med og vorte påverka av gammalegyptisk babylonsk persisk hellenistisk og romersk kultur såvel som renessansen opplysningstida sjå t d haskalá og talets nasjonalromantikk og nasjonalisme ut frå denne bakgrunnen har daniel boyarin hevda at jewishness disrupts the very categories of identity because it is not national not genealogical not religious but all of these in dialectical tension jødiskheit strid mot sjølve grunnkategorien identitet fordi ho ikkje er nasjonal ikkje genealogisk ikkje religiøs men alle desse i dialektisk spenning slik sett har dei mange som opp gjennom årtusena har konvertert til jødedommen ikkje berre til teke seg ei tru men òg ein etnisistet som det går tydeleg fram av den kanskje mest kjende konverteringa når rut i ruts bok ein del av både den jødiske tanákh og det kristne gamle testamentet seier åt na omi folket ditt er folket mitt og guden din er guden min ruts bok kap v i mange religionar er det vanleg å dra på valfart til spesifikke heilage stader i løpet av året eller livet jfr hadj til mekka i islam og pilegrimsfart til roma jerusalem eller betlehem i kristendommen i jødedommen er det tre slike valfartsfestar pesa påske sjabu t jød pinse og sukkt lauvhyttefesten medan tempelet i jerusalem stod drog alle jødar i israel som det var praktisk mogleg for på valfart til tempelet for påskeofferet i dei fleste utgåver av haggadá sjel pesa eller haggadáen seier ein året som kjem i jerusalem det jødiske bøneritualet er kodifisert i ein siddr bønebok ein bed i utgangspunktet tre gonger dagleg anten privat eller i synagogen både tradisjonell jødisk tru og dei fleste historisk kritiske forskarar reknar visse trekk som ulike frå dei andre religiøse kultane som fanst på den tida at jødedommen skilde seg ut som eigen religion eitt slikt trekk var monoteismen dette trekket var etter historikaren yehezkel kaufman sitt syn signifikant i og med at jødedommen hevda at gud skapte og bryr seg om menneskja i polyteistiske religionar rekna ein ofte med at menneska vart skapte ved eit uhell og at gudane primært er opptekne av forholdet til andre gudar heller enn til menneska eit anna særtrekk er at toráen spesifiserer at israelittane skal leva etter eit antal bod mivt etter rabbanittisk jødedom andre trussystem på same tid legg hovudsakleg eller eksklusivt vekt på templa der prestane tilbad gudane sine gjennom ofring israelittane hadde òg eit system av tempel presteskap og offerritual men desse var ikkje den einaste måten å tena gud på bibelkritikarar er ikkje einige om kva tid monoteismen oppstod i jødedommen tradisjonelle jødar hevdar at dette er uttrykt direkte i toráen der gud integrerer dette i dei ti boda dette synet blir vidare understreka av det første verset av sjem mos som kan omsetjast på to måtar slik er altså trua på guds eksistens på guds æve på gud som einaste skapar av alt som finst og på gud som forfattaren av verdshistoria sjølve fundamentet i jødedommen som religion å vende seg bort frå denne trua er å vende seg bort frå gud og frå essensen av jødisk tru etter den jødiske forståinga av dei ti boda vidare blir det kravd at ein ikkje skal tru på noko anna enn gud og gud åleine dermed er tru på eller dyrking av fleire guddommar ander eller inkarnasjonar forbode etter jødisk tru idéen at gud er ein dualitet eller ei treeinigheit er rekna som eit kjettersk syn og som eit steg mot polyteisme det er òg forbode å gjera seg avgudsstatuar eller bilete som representerer noko i himlane ovanfor eller på jorda nedanfor eller i vatna nedanfor jorda ikkje bøy dykk åt dei og ikkje ten dei dette blir i jødedommen sett på som eit totalforbod mot alle skulpturar eller bilete som ein sjølv eller andre kan komma til å bøye seg for og tena inkludert krusifiks og religiøse ikon og alle måleri eller andre kunstnarverk som representerer gud ein må ikkje bøye seg for eller tena noko anna vesen eller objekt enn gud åleine praktisk gudsteneste inkluderer i jødedommen å helge kvardagslivet til det andelege nivået i tempelet i jerusalem ved å tena gud gjennom dei vanlege aktivitetane i dagleglivet slik er t d matbordet sett på som eit offerbord der ein reinsar seg først gjennom handvask med tilhøyrande signing og òg seier signingar føre og etter maten ved sanseinntrykk særleg syn høyrsel lukt og smak finst det særskilde signingar som blir framsagde til og med etter toalettbesøk finst det ei eiga signing det heiter tradisjonelt at dette er ein viktig del av korleis kvar jøde kan oppnå eit betre liv i olám habbá verda som kjem eller gan éden paradis merk likevel at det ikkje finst noko enkelt eller eintydig bilete av livet etter døden i jødedommen og livet etter døden er heller ikkje eit sentralt område i jødisk tru temaet i tanákh den hebraiske bibelen er israelittane òg kalla hebréarane sitt tilhøve til gud som det attspeglar seg i historia deira frå den første byrjinga til bygginga av det andre tempelet i jerusalem kring fvt dette tilhøvet er skildra som problematisk med israelittane sin indre konflikt mellom trua på gud og tiltreknaden til andre gudar og med nokre israelittar særleg abrahám ja akb jakob seinare kjend som jisraél og mosjé moses sin kamp med gud etter trua i ortodoks jødedom og blant dei fleste tradisjonelle og eller religiøse jødar var abraham den første jøden den rabbinske litteraturen hevdar at han var den første til å avvise avgudsdyrking og til å preike for monoteisme som løn lova gud at abraham skulle få born sjå no til himmels og tel stjernene om du greier å telja dei og gud sa åt honom slik skal han vera sæden din mos det første barnet til abraham var jisjma él og den andre sonen hans var ji ák isak som gud sa skulle fortsetja arbeidet åt abraham og erve landet israel då kalla kena an kanaan etter å ha vorte sendt or landet og berga att gud sendte patriarken ja akb og borna hans til egypt kor dei vart gjorde til slavar nokre generasjonar seinare så sendte gud mosjé moses for å berge israelittane frå slaveriet og etter utgangen or egypt leidde gud dei til sinaifjellet og gav dei toráen for til slutt å føre dei til landet israel gud sette til oppgåve for etterkommarane av mosjé sin bror aharn aron å vera ein kohén jødisk prest i det israelittiske samfunnet dei tenestegjorde først i paktteltet og seinare hadde etterkommarane deira ansvaret for gudstenesta i tempelet i jerusjaláim jerusalem straks israelittane kom inn i israel vart paktteltet sett opp i byen sjil og vart verande der i over år medan gud lét store menn og nokre kvinner forsvara nasjonen mot fiendar som gjekk til åtak på dei nokre av desse fiendane vart sende som straff for israelittane sine synder dette er skildra i josvas bok og domarane etter som tida gjekk sokk det andelege nivået åt israelittane så djupt at gud lt filistinarane plyndre paktteltet i sjil israelsfolket fortalde da profeten sjemu él samuel at dei hadde nådd punktet at dei trengde å styrast av ein permanent konge på same vis som andre nasjonar som det er skildra i samuelsbøkene gud visste at dette ikkje var det beste for dei men gav etter for bønene deira og lét sjemu él utnemne sja l saul ein stor men svært audmjuk mann til å vera kongen deira da folket pressa kong sja l til å gå mot ein ordre som sjemu él gav honom bad gud sjemu él om å utnemne davd i staden hans med ein gong kong davd hadde teke over fortalde han profeten natán at han ønskte å byggje eit varig tempel og som løn for gjerningane hans lova gud davd at han ville lata sonen hans byggje tempelet og at trona aldri skulle falle or hendene å borna hans davd sjølv kunne ikkje byggje tempelet fordi han hadde vore involvert i mange krigar noko som gjorde det umogleg for honom å byggje eit tempel som skulle representere fred dermed vart det sonen hans kong sjelom i av israel salomo el salomon som kom til å byggje det første permanente tempelet etter guds vilje i jerusalem som det står skrive i kongebøkene etter at kong sjelom døydde vart kongedømmet hans delt i dei to kongedømma israel og jehudá juda etter fleire hundre år med mykje avgudsdyrking i nordriket israel lét gud assyria leggje nordriket under seg og sende folket i eksil sørriket jehudá som hadde jerusalem som hovudstad vart verande under styret åt davids hus men som det òg hadde skjedd i nordriket vart det så mykje avgudsdyrking i sørriket at gud lét babylon leggje under seg jehudá øydeleggje tempelet som hadde stått i år og føre folket i eksil i babylon med løfte om at dei skulle få fridommen sin att etter år desse hendingane er skildra i jesja jáhu esaias bok og jirmejáhu jeremias bok etter sytti år fekk jødane som innbyggjarane av det tidlegare sørriket jehudá no vart kalla komma tilbake til israel att under ezrá si leiing og tempelet vart atteroppbygd som det står skrive i ezras bok og nehemjas bok det andre tempelet i jerusalem vart ståande i år og vart så øydelagt av den romerske generalen og seinare keisaren titus i år evt det jødiske tempelet vil liggja i ruinar inntil ein etterkommar av kong davd ris opp og atteropprettar israels ære og byggjer opp att tempelet i jerusalem toráen som vart gjeven israelsfolket på sinaifjellet vart oppsummert i dei fem mosebøkene saman med nebi m profetane og ketubm skriftene utgjer han den skriftlege toráen detaljane og tolkinga av lova som blir kalla den munnlege toráen var opphavleg ikkje nedskriven men ettersom forfølginga av jødane auka og tradisjonen etterkvart stod i fare for å bli gløymd seier den rabbanittiske tradisjonen at desse munnlege lovane vart nedskrivne i misjná og talmd såvel som i andre heilage skrifter sjølv om monoteismen er eit grunnleggjande drag i rabbanittisk jødedom hevdar fleire kritiske bibelforskarar at visse vers i toráen impliserer at dei tidlege israelittane aksepterte at fleire gudar fanst medan dei såg sin eigen gud som den einaste skaparen og som derfor var den einaste som skulle tenast eit henoteistisk syn ikkje heilt ulikt kva ein finn i delar av hinduismen etter det desse forskarane hevdar vart det først under hellenismen at fleirtalet av jødar ome til å tru at deira gud var den einaste gud og dermed alles gud og at guds openberring av toráen inneheldt universelle sanningar forskarane står for synet at denne nye haldninga reflekterte ei aukande ikkje jødisk interesse i jødedommen nokre grekarar og romarar rekna jødane som eit svært filosofisk folk fordi dei trudde på ein gud som ikkje kunne avbildast visuelt samtidig førte aukande jødisk interesse for gresk filosofi som søkte å finne universelle sanningar til i alle fall potensielt idéen om monoteisme i det minste i tydinga av at alle gudar er éin etter denne teorien byrja jødar å bryne seg på spenninga mellom partikularisme at berre jødar plikta å overhalde toráen og universalisme at toráen inneheld universelle sanningar det postulerte resultatet er eit sett av trusprinsipp og religiøs praksis som gjeld identitet etikk og samhøvet mellom menneskja og naturen og menneskja og gud som undersøkjer og vektlegg skilnader som t d skilnaden mellom jødar og ikkje jødar dei lokale skilnadene i jødisk praksis eit skarpt blikk på skilnaden i tydingane til tre ord under teksttolking forsøk på å halde på og kodifisere ulike synspunkt innanfor tekstane og ei relativt markant unngåing av trusprinsipp og dogme i motsetnad til det ortodokse religiøse synet på den hebraiske bibelen postulerer kritiske bibelforskarar òg at toráen er oppbygd av eit tal inkonsistente tekstar som vart redigerte saman på ein måte som rettar merksemda mot avvikande tradisjonar sjå dokumentarhypotesen medan jødedommen alltid har halde på eit tal jødiske trusprinsipp så finst det ikkje noka universelt godteken truvedkjenning nokon fast dogmatikk nokon fast definert korpus av ortodoks tru eller nokon fullt ut bindande katekisme denne pluralistiske haldninga til religiøs lære går attende minst år og gjer det vanskeleg å gjeva noka fulldekkjande skildring av jødisk teologi enkelte rabbinarar meinigheiter og rørsler har til tider vore einige om faste trussetningar men samtidig har andre rabbinarar og jødiske grupper gjerne vore ueinige i detaljane sidan det spesifikt ikkje finst nokon sentralisert religiøs autoritet har normalt ikkje noko spesifikt trusprinsipp vunne over noko anna trusprinsipp da den jødisk romerske historikaren josephus prøvde å definere kven som er jødisk la han vekt på religiøs praksis og tradisjonar heller enn på religiøs tru og han definerte heresi som avvik i praksis heller enn som avvik i tru han viste til at konvertering til jødedommen inkluderte omskjering av menn og å binde seg til å halde seg til tradisjonell jødisk praksis samtidig er det på den andre sida klårt at trusprinsipp òg kan spela ei rolle særleg i ortodoks jødedom trusprinsipp som ortodoks jødedom reknar som viktige nok til at den som avvisar dei offentleg risikerer å bli rekna som apikoros heretikar inkluderer trua på at toráen vart openberra av gud i løpet av hundreåra er eit tal klåre formuleringar av jødiske trusprinsipp vortne framsette mange av dei med visse fellestrekk men med avvik i mange detaljar ei grundig saumfaring av dei viser mykje variasjon i toleransen for ulike teologiske perspektiv av alle desse er den formuleringa som blir rekna som mest autoritativ dei tretten trusprinsippa åt maimonides jødane blir ofte kalla bokfolket og jødedommen har ein svært gammal intellektuell tradisjon som fokuserer på tekstbasert torástudium det følgjande er ei grunnleggjande strukturert liste over sentrale verk i jødisk praksis og tankegods for eit meir detaljert oversyn sjå artikkelen rabbinsk litteratur grunnlaget for jødisk lov og tradisjon halakhá er toráen dei fem mosebøkene etter rabbanittisk tradisjon er det bod i toráen nokre av desse boda er retta utelukkande eller hovudsakleg mot menn eller kvinner nokre berre til kohanm kohanittar prestefamiliar og levim levittar tempeltenarfamiliar nokre berre til dei som driv landbruk innanfor landet israel og mange galdt berre da tempelet i jerusalem stod slik er det under av dei boda som faktisk er bindande i dag mens ein del jødiske og andre israelittiske grupper har hevda at den skriftleg overleverte toráen er den einaste autoritative kjelda til jødisk lov slik som sadukkearane og karaittane og òg samaritanarane held den største gruppa av jødar dei rabbanittiske jødane på trua om at det òg finst ein autoritativ munnleg lov desse munnlege tradisjonane vart traderte av farisearane under tida at det andre tempelet stod og vart seinare skrivne ned i misjná og kommentert kritisert og utvida av seinare generasjonar av jødiske lærde rabbanittisk jødedom har alltid halde på at bøkene i tanákh òg kalla den skriftlege toráen alltid har vorte tradert saman med den munnlege toráen i forsvar for denne tolkinga peikar tradisjonelle rabbanittiske jødar gjerne på at det i sjølve toráteksten er mange udefinerte ord og mange nemnde prosedyrar som ikkje har forklåring eller framgangsmåte i grunnteksten dette argumenterer dei tyder at lesaren er venta å kjenne desse detaljane frå den andre munnlege versjonen denne parallelle tradisjonen var opphavleg berre munnleg tradert og kom dermed til å bli kjend som den munnlege toráen ved rebb jehudá hannass kring evt si tid etter jerusalems øydelegging vart mykje av dette materialet skrive ned og redigert saman i det som kom til å bli kjent som misjná over dei neste fire århundra kom denne nedskrivne lovkoden til å bli diskutert debattert og kommentert i båe hovudsentra for jødedommen på den tida israel og babylon det noverande irak og kommentarane til misjná frå desse to samfunna kom til å bli redigerte saman i kvar si skriftsamling talmd jerusjalm og talmd babl desse att har vorte utlagt med kommentarar frå mange torálærde gjennom århundra rabbinsk halakhá eller det tradisjonelle rammeverket for rabbanittisk jødisk liv er altså basert på ein kombinasjon av studium av den skriftlege toráen på den eine sida og den munnlege toráen det vil seie misjná halakhisk medrásj og talmd med sine kommentarar på den andre halakháen har utvikla seg sakte gjennom eit presedensbasert system litteraturen av spørsmål til torálærde og dei nøye overveide svara deira blir kalla responsa på hebraisk lt utt over tid etter som praksisane utvikla seg vart nye kodifiseringar av jødisk lov som baserte seg m a på desse responsaa nedskrivne slike kodifiseringar inkluderer misjné torá arba á turm tur og sjulán arkh den sistnemnde blir rekna som den viktigaste i tradisjonell europeisk jødedom og blir sett på som autoritativ for det meste av tradisjonell askenasisk og sefardisk tradisjonell og ortodoks praksis fram til våre dagar etter rabbanittisk halakhá er kvar den som er fødd av ei jødisk mor eller som har konvertert til jødedommen i samsvar med jødisk lov rekna som jøde i karaittisk halakhá blant samaritanarar og enkelte jødiske grupper som inntil nyleg ikkje hadde del i den talmudiske tradisjonen reknar ein derimot farssida som den avgjerande i utgangspunktet er det innanfor alle vanlege retningar av jødedommen mogleg for ikkje jødar som oppriktig ønskjer å konvertere å gjera det generelt er dei ikkje ortodokse retningane meir opne til dette enn ortodoks jødedom og innanfor ortodoks jødedom finst det nokre grupper som motset seg å utføre slike konverteringar i prinsippet i dei siste åra har reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom tillate å rekne born av éin jødisk forelder som jødisk i alle tilfelle der borna er oppdregne innanfor den jødiske tradisjonen denne praksisen blir ikkje godteken av alle rekonstruksjonistar og innanfor konservativ og ortodoks jødedom blir denne reforma avvist born av ein jødisk far og ei ikkje jødisk mor vil i slike fall mesta alltid bli hjelpte til å konvertere om dei ønskjer det jødar som sluttar å praktisere jødedommen er framleis rekna som jødiske og det same gjeld jødar som ikkje godtek jødiske trusprinsipp og reknar seg som agnostikarar eller ateistar det same gjeld òg i prinsippet ein jøde som konverterer til andre religionar som t d islam eller kristendom men i dette siste fallet misser denne personen statusen som medlem av det jødiske samfunnet anna enn i fall der konverteringa vart gjort under tvang og blir kjend som ein fråfallen i tidlegare tider er det sagt at familie og venner ofte markerte ein formell sørgeperiode for ein slik person men dette skjer svært sjeldant i dag spørsmålet om kva som er avgjerande for jødisk identitet fekk ny aktualitet med opprettinga av staten israel og i åra bad david ben gurion om syn på spørsmålet kven er jøde frå jødiske religiøse autoritetar og intellektuelle over heile verda spørsmålet er langt ifrå avgjort i politisk forstand og dukkar stadig opp att i israelsk politikk jødisk filosofi som separat disiplin er i stor grad prega av dialektikken mellom studium av generell filosofi og jødisk teologi ein tidleg jødisk filosof som kom til å ha større innverknad på kristendommen enn på jødedom var den nyplatonske filosofen filo frå alexandria storheitstida for jødisk filosofi fann stad i det noverande irak algerie marokko spania portugal og det sørlege frankrike frå talet til talet da fleire jødiske filosofar var aktive og inspirerte av m a platon og aristoteles og av muslimsk filosofi mellom dei viktigaste jødiske filosofane frå denne tida kan nemnast sjelom ibn gabirl sa adjá gan maimonides og gersonides under og etter opplysningstida frå seint på talet til innpå talet oppstod haskalá eller den jødiske opplysningsrørsla ein av dei første viktige representantane for haskalárørsla var moses mendelssohn moderne filosofar innanfor den jødiske tradisjonen inkluderer martin buber franz rosenzweig mordecai kaplan abraham joshua heschel will herberg emmanuel levinas richard rubenstein emil fackenheim og joseph soloveitchik i aller vidaste forstand kan ein seie at jødedommen inkluderer samaritansk religion ei retning som skilde lag med den øvrige jødedommen for godt over år sidan nærmare i slekt med kvarandre er den indiske gruppa bene israel den etiopiske gruppa beta esrael dei karaittiske jødane og den mest talrike og utbreidde gruppa rabbanittiske jødane den rabbanittiske jødedommen kan delast inn i fleire retningar på geografisk etnisk og tildels religiøst grunnlag dei viktigaste av desse retningane er askenasisk sentral og austeuropeisk sefardisk vesteuropeisk mizrahisk orientalsk og jemenittisk jødedom mindre grupper som har spela ei viktig historisk rolle inkluderer italiensk og romaniotisk gresk jødedom over dei siste to tre hundre åra har rabbanittisk jødedom delt seg opp i fleire ulike retningar med ulike syn på religiøse juridiske og politiske spørsmål i vår tid er dei viktigaste av desse retningane ortodoks jødedom konservativ jødedom òg kalla masorti rekonstruksjonistisk jødedom og reformjødedom i motsetnad til kristendommen har den rabbanittiske jødedommen ikkje opplevd noko gjennomgåande skisme og dei ulike retningane av rabbanittisk jødedom fortset stadig å overlappe kvarandre i mange saker det er t d ikkje noko uvanleg i at ein konservativ jøde går til gudstenester i såvel ortodokse synagogar som reformsynagogar mange religiøse praktiserande jødar ser ikkje på dei religiøse retningane som ein gyldig måte å karakterisere jødar på i staden klassifiserer dei jødar etter graden av religiøs praksis etter deira eige religiøse utgangspunkt dei fleste ortodokse jødar meiner at dei jødane som ikkje held lovane for sjabbát jom tob helgedagar kasjrt kosthaldslovane og tahorat hammisjpahá lovane om menstruasjon og familiereinskap lyt reknast som ikkje religiøse tilsvarande vil dei seie at kvar jøde som held minst desse lovane i deira tolking oftast blir definerte som religiøse praktiserande i rabbanittisk jødedom er det tre daglege gudstenester på vanlege dagar sjaart morgons miná mjøloffer ettermiddagsbøn og arbt kvelds mange askenasiske jødar kallar kveldsgudstenesta maarv i staden alle desse gudstenestene inneheld ein velsigningsserie som blir kalla amidá ståande amidáen blir òg nokre gonger kalla tefillá bøn særleg blant askenasm er det vanleg å kalle amidáen sjemoné esré ettersom amidáen i tidlegare tider omfatta atten bøner på vanlege kvardagar kring tida at misjná vart skriven ned vart dette talet utvida til ei anna hovudbøn er sjemá jisraél høyr israel denne bøna blir lesen under sjaart og arbt og gjerne òg privat når ein legg seg om kvelden dei fleste bønene i tradisjonelle jødiske gudstenester kan seiast både i fellesgudstenesta og som privat bøn unntak frå denne regelen inkluderer kaddsj og kedusjá heilagbøna bøner som berre skal seiast i minján det vil seie ei gruppe av minst ti religiøst myndige og teljande jødar denne gruppa blir definert noko ulikt blant ulike jødiske grupper det finst og andre bøner og velsigningar som blir sagde ved ulike høve i løpet av dagen slik som t d signinga før og etter maten den jødiske tilnærminga til bøn varierer mellom dei ulike greinene av jødedommen medan alle vanlege undergrupper av rabbanittiske jødar brukar det same materialet av bøner og tekstar men ein del lokal variasjon i resensjonen er det mykje variasjon i kor ofte ein faktisk gjennomfører offentleg eller privat bøn kva for bøner ein tek med eller utelt ved ulike høve og kva språk ein brukar for dei ulike bønene ein hovudtendens er at ortodokse jødar les det fulle hebraiske arameiske ritualet på originalspråka og at reformjødar les eit avkorta ritual med mykje bruk av omsetjingar såvel som samtidige dikt og songar av både jødisk og ikkje jødisk opphav konservativ og rekonstruksjonistisk jødedom ligg oftast ein stad mellom desse ytterpunkta det finst eit tal vanlege jødiske religiøse symbol og objekt som blir bruka under bøn talléten er eit jødisk bønesjal ein kippá ofte òg kalla jármelke blant askenasm er ein kalott mange jødiske menn og nokre kvinner dekkjer hovuda sine med under bøn og elles når ein er i synagogen mange ortodokse jødar særleg askenasm har kippáen på seg heile dagen tefilln bønereimer er boksar som inneheld pergamentlappar med sitat frå toráen som blir sett på som pålegg om å skrive orda på armen og binde dei mellom augo tefilln blir bruka av dei fleste praktiserande jødiske menn og nokre praktiserande jødiske kvinner særleg kvinner frå ikkje ortodokse praktiserande jødiske miljø ein brukar tefilln under morgongudstenesta på dei fleste kvardagar og stundom under ettermiddagsgudstenesta på enkelte fastedagar men aldri på jom kippr på jom tb eller sjabbát sjabbát den jødiske kviledagen som varar frå fredagskvelden ved solnedgang til laurdagskvelden etter solnedgang blir feira til minne om guds kviledag etter dei seks skapingsdagane slik dei er skildra i første mosebok sjabbáten spelar ei sentral rolle i jødisk praksis og ein stor del av halakhá jødisk religiøs lov dreier seg om lovar skikkar og føreskrifter for sjabbát mange reknar sjabbáten som den aller viktigaste jødiske høgtida dei jødiske høgtidene markerer sentrale tema i samhøvet mellom gud og verda slik som skapinga openberring og berging nokre helgedagar er òg tilnytte årssyklusen i landbruket dei tre valfartshøgtidene tre høgtider feirar openberringa ved å minnast ulike hendingar under israelittane sin utgang av egypt for å vende attende til kana an desse høgtidene ligg òg ved årstider som passar med viktige punkt i landbruket i israel desse tre høgtidene er òg valfartshøgtider da israelittane reiste til jerusalem for å ofre i tempelet den aller viktigaste jødiske helgedagen fastar og bed jødar som soning for syndene sine måleri av maurycy gottlieb dei høge heilagdagane mindre høgtider blant fleire mindre høgtider kan nemnast anukká som feirar atterinnviinga av tempelet i jerusalem etter makkabearane sitt opprør mot det gresk syriske selevkiddynastiet og purm som er ein karnevalliknande fest med opplesing av esters bok og minnest korleis estér og onkelen hennar mordekhái berga dei persiske jødane da den vonde hamán konspirerte mot dei for å utslette dei kjernen i sjabbát og heilagdagsgudstenesta er den offentlege lesinga av toráen etterfølgd av opplesing av haftaráen utvalde avsnitt frå dei andre bøkene av tanákh i løpet av året les dei fleste rabbanittisk jødiske samfunna heile toráen og syklusen byrjar på nytt att kvar haust under høgtida simat torá glede over toráen i andre jødiske samfunn slik som i galilea før krosstoga har det vorte bruka ein syklus på tre eller tre og eit halvt år i staden ein del ikkje ortodokse jødiske meinigheiter brukar ein treårssyklus som ikkje er basert på den galileiske torásyklusen men på ei underdeling av eittårssyklusen synagogar er jødiske bede og studiehus som vanlegvis inneheld eitt eller fleire rom spesifikt for gudstenester mindre rom for studium og ofte òg eitt eller fleire rom til utdanning og sosiale funksjonar utover at ein synagoge normalt aldri er krossforma finst det ikkje noka allmenngyldig planløysing som er felles for alle synagogar eit gudstenesterom i ein synagoge har vanlegvis nokre eller alle av desse kjenneteikna i tillegg til synagogar finst det òg andre bygningar og institusjonar som har viktige religiøse funksjonar i jødedommen eksempel på slike er adarm eintal eder grunnleggjande religionsklasse jesjibt eintal jesjibá vidaregåande religiøs læreinstitusjon og mikvt eintal mikvé rituelt bad kasjrt er omgrepet for dei jødiske kosthaldslovane mat som kan etast etter jødisk religiøs lov blir kalla kasjér frå hebraisk eller koscher gjennom tysk og jiddisch frå hebraisk og mat som ikkje kan etast blir oftast kalla taréf terefá hebraisk eller treif jiddisch det går fram av tredje mosebok at målet med kasjrt er å auke graden av rituell reinskap og heilagdom men samtidig òg helse kasjrt inneber å unngå å eta dyr som sjølve er rovdyr eller åtselsdyr dermed er det t d forbode å eta rovdyr rovfuglar sjøpattedyr og ufisk inkludert hai steinbit breiflabb og skaldyr i tillegg er det forbode å blande pattedyrkjøt dei fleste inkulderer òg fugl og mjølk i same måltidet sidan dette blir sett på som brot på bodet om ikkje å koke kjeet i mjølka av mora si dei fleste ortodokse konservative og andre tradisjonelle jødar inkludert mange rekonstruksjonistiske jødar følgjer desse lovane i ein eller annan grad lovane om niddá menstruerande kvinne og ymse andre lovar som set rammeverket for korleis menn og kvinner smahandlar med kvarandre t d enit blygskap i klesvegen er særleg blant ortodokse jødar sett på som svært viktige element i jødisk livsførsel i meir liberale retningar av jødedommen er tendensen at desse lovane blir rekna som mykje mindre viktige loven om niddá krev at samleie ikkje kan finne stad medan kvinna framleis har menstruasjonsblødning og når sjølve menstruasjonen er over lyt ho telja sju reine dagar og deretter lauga seg i ein mikvé føre ho kan ha samleie att livssyklusen blant jødar inneheld overgangsritar som stadfestar identiteten og hjelper til å halde det jødiske samfunnet saman tidleg barndom ved tolv og tretten års alder blir jødiske jenter og gutar rekna for religiøst myndige og er frå no av ansvarlege for å halde alle boda i toráen på same vis som vaksne jødar død og sorg sidan holocaust har det vore mykje arbeid for forsoning mellom nokre kristne grupper og det jødiske folket for meir om dette sjå forsoning mellom kristne og jødar messiansk jødedom eller hebraisk kristendom er fellesnamn for eit tal kristne grupper som inkluderer ulike gradar av jødisk praksis mange av desse gruppene arbeider målretta med misjon retta mot jødar og har oppnådd å trekke til seg fleirfaldige tusen jødar og kristne desse gruppene blir sett på med sterk uvilje av alle retningar av jødedommen som typisk sett ser på dei som meir eller mindre fordekte og uærlege misjonærar for kristendommen dei messianske gruppene sjølve nektar vanlegvis at dette er tilfelle om eit medlem av dei siste dagars heilage har stadfest jødisk arv og avstamming blir denne personen rekna for å vera av judas stamme og blir dermed rekna som både mormonar og jøde av mormonske autoritetar mange jødiske samfunn har lege under muslimsk styre i kortare eller lengre periodar innanfor dei siste mesta åra og dette har ført med seg eit samspel mellom desse religionane på godt og vondt perioden kring i det maurisk styrte andaluca i det sørlege spania kom til å bli kjend som den gylne tidsalderen for jødisk kultur i spania da jødane vart utviste frå det da kristne spania i vart dei kollektivt inviterte til å busetje seg i det osmanske riket eit tilbod mange nytta seg av på talet har fiendskapen ein del muslimske og mange islamistiske leiarar har vist mot sionismen den politiske rørsla for jødisk sjølvstyre i det historiske landskapet israel palestina ført til ny interesse for spørsmålet om samhøvet mellom jødedommen og islam sjå òg tekststudieprosjekt på i mange fall er den hebraiske versjonen av desse prosjekta kommen mykje lengre enn andre språkversjonar som t d engelsk norsk er eit germansk språk som høyrer til den nordiske eller nordgermanske greina norsk blir for det meste snakka i noreg men òg i norske utvandrarsamfunn som blant norsk amerikanarar i usa i dei gamle norske provinsane i sverige jemtland herjedalen og båhuslen har dialektane mange likskapar med norsk særleg nord i området dei norske dialektane blir tradisjonelt delte inn i to grupper austnorsk og vestnorsk inkludert nordnorsk der austnorsk er dialektane med jamvekt og tjukk l for gamalnorsk r og i visse posisjonar l den mest iøyrefallande skilnaden er likevel skilnaden i realiseringa av tonelag slik at austnorske dialektar har lågtone mens vest og nordnorske har høgtone dvs at eit ord som t d bergen har initial låg tone i aust men høg eller fallande i vest og nord lydsystemet i norsk varierer ein del frå dialekt til dialekt dei fleste dialektane har system med ni vokalar i y u e ø o æ a tre opprinneleg norske diftongar æi øy og ytterlegare tre diftongar som berre finst i lånord i y i blant konsonantane er det større variasjon dialektane i mellom trykket i norsk fell på den siste tunge stavinga i rota av ordet som regel er dette første staving norsk er eit tonelagsspråk dvs at trykk i norsk er realisert med den eine eller andre av to tonar dialektane rundt bergen og aust for tromsø har ikkje tonelag norske substantiv blir bøygd i bestemtheit og numerus som i dei fleste andre indoeuropeiske språka er substantiva i norsk delt inn i bøyingsklasser dvs ord som har stamme med elles lik struktur blir bøygd ulikt t d ting ring men tinga ringane og bekk sekk men bekkene sekkane norske adjektiv blir bøygd i grad fin finare finast og genus med unntak av liten lita lite er opposisjonen mellom maskulinum og femininum nøytralisert og berre nøytrumsforma er avvikande dette gjeld berre for adjektiv i positiv ubestemt eintal gradbøygde adjektiv og adjektiv i fleirtal og eller bestemt form finare finast finaste fine har ikkje genusbøying adjektiva blir bøygd i bestemtheit og numerus som substantiv dei skil seg likevel frå kvarandre ved at dei ved substantiva er inherente kategoriar der adjektiva rettar seg etter substantivet eksponentane for dei ulike trekka i kvar kategori er også heilt ulike dei eksponentane vi finn innanfor substantivbøyinga fleirtal blir uttrykt med e for adjektiva men med m a ar er for substantiva gule bilar regelmessige norske verb har sju bøyingsformer med verbet leve som døme er det desse formene fire finitte former lever presens levde preteritum leve optativ lev imperativ og tre infinitte former leve infinitiv levande imperfektiv partisipp og levd perfektiv partisipp optativ er identisk med infinitiv i skolegrammatikken blir den imperfektive partisippen kalla presens partisipp verb kan delast i ulike bøyingstypar i svake og sterke etter om dei dannar preteritum med suffiks eller ikkje svake verb dannar preteritum med suffiksa a eller te d de fordelinga dei i mellom er avhengig av fonologiske eigenskapar ved stammen einstava stammar å nå har suffikset dde stammar med trykk på siste staving og tonelag å reparere har suffikset te det same har stammar med visse fonologiske strukturar alle andre svake verb dannar preteritum med a sterke verb dannar preteritum med vokalveksling i stammen såkalla avlyd norske verb kan også delast inn i hovudverb og hjelpeverb hjelpeverba er ei lukka klasse av verb som blir brukt dels til å lage samansette tidsformer som i tabellen ovanfor skulle og ha er hjelpeverba der og dels til å markere talaren si innstilling til innhaldet i setninga vi må gå no syntaktisk skil hjelpeverba seg frå andre verb ved at dei tar infinitivar kom komplement utan infinitivsmerke jf vi prøver å gå no der prøver til skilnad frå må ikkje er eit hjelpeverb norsk har sju lukka ordklasser dvs ordklasser som har grammatisk funksjon og som har ei endeleg mengd medlemer artiklane adverb determinativ interjeksjon konjunksjon preposisjon pronomen subjunksjon inneheld drøftingar av desse ordklassene i norsk språksamfunn lånar ord frå meir prestisjefylte språksamfunn via tospråklege talarar studium av lånordslag i norsk speglar dermed samfunnsmessige tilhøve i europa opp gjennom hundreåra med innføringa av kristendommen kom det ein god del lånord inn i norrønt av lånorda i fritzners gammelnorsk ordbog er ca frå latin frå gammal og mellomhøgtysk frå gammalfransk og under frå gammalengelsk dei fleste latinske lånorda er knytt til kristendommen mange tyske ord til handel og mange franske ord til hoffliv hovudtyngda av lånorda i mellomnorsk kom frå lågtysk moderne lånord kjem framfor alt frå svensk og engelsk i dei siste åra har ungdomsspråket i delar av noreg særleg i oslo og andre større byar gjennomgått store endringar dette heng saman med auken i talet ungdommar med framandspråkleg bakgrunn nye ord som er tekne i bruk i denne sjargongen inkluderer kabe fin jente loco galen tullete og schpa pen eller kul i vikingtida var det mange lånord frå norrønt til gammalengelsk og til irsk som resultat av dei nordiske invasjonane på dei britiske øyane det er mange lånord i samisk både lånord som går attende til tida før synkopetida og seinare lånord norske substantiv er delt inn i tre genera maskulinum femininum eller nøytrum etter eit sett av genustilordningsreglar nokre av dei mest sentrale reglane er norsk har frå og med talet vorte skrive med det latinske alfabetet med tillegg av bokstavane og og i moderne norsk æ ø og å i tillegg blir desse bokstavane brukt á é ò norsk vart og skrive med runealfabetet til inn i høgmellomalderen perioden då urnordisk var eitt språk slutta omtrent med synkopetida då urnordisk vart delt i ei austleg og ei vestleg grein i vest gammalnorsk og i aust gammaldansk og gammalsvensk vi reknar at den gammalnorske perioden varte til omtrent eller omtrent til svartedauen sjølv om fleire av dei språklege endringane starta tidlegare perioden fram til ca blir kalla for mellomnorsk dette er ei tid prega av språkendring frå og med er vi inne i den nynorske perioden språket frå midten av talet er forståeleg for moderne talarar ei anna inndeling avgrensar eldre gamalnorsk til perioden fram til om lag yngre gamalnorsk til perioden og nynorsk til perioden etter målt opp imot kvarandre er likevel endringane rundt større enn dei som oppstod i hundreåret før dei første skriftlege kjeldene for urnordisk runeinnskrifter er frå talet innføringa av kristendommen førte til at norrønt vart skrive med det latinske alfabetet men bruken av runer i uformell bruk slikt som vi i dag ville ha kalla grafitti eller hugseliste til butikken heldt seg til inn i seinmellomalderen mange av skribentane som skreiv med det latinske alfabetet kunne også latin og det er ein del latinske lånord i tekstane særleg dei som omhandlar religiøse emne dokument som omhandla tilhøvet til andre land og til kyrkja vart skrive på latin andre på norrønt med unionen med danmark frå og med kalmarunionen kom det svenske og danske skribentar inn i riksstyringa og gradvis vart dansk meir og meir brukt som administrasjonsspråk norsk heldt seg best i dei såkalla bondebreva som i hovudsak var saksdokument frå rettsvesenet her finn vi norsk til innpå talet reformasjonen innebar at dansk tok fullstendig over som skriftspråk i noreg etter måtte noreg velje mellom å halde fram med den tidlegare kolonimakta sitt språk eller ta i bruk sitt eige då norsk landsmål nynorsk vart eit reelt alternativ frå talet valde dansktilhengarane dels å gje konsesjonar til dialektane men ikkje til det norske skriftspråket eit samrøystes stortingsvedtak i opna for bruk av dialekt i skolen og dels å gjere dansk meir norsk gjennom ein rad såkalla rettskrivingsreformer av dansk seinare bokmål etter andre verdskrigen hadde okkupasjonsmakta samla nasjonen og dei nasjonale argumenta for ny norsk var ikkje lenger gangbare det førte òg til at politikken for å sameine dei to språka samnorskpolitikken etter kvart vart oppgjeven allereie frå norrøn tid har munnleg tradisjon hatt ei sterk stilling i norsk litteratur før moderne norsk fekk eit eige skriftspråk levde folkediktinga gjennom stev folkeviser ordtak segner og eventyr på talet inspirerte innsamling og utgjeving av desse til utviklinga av ein eigen norsk litteratur og skriftspråk bjørnstjerne bjørnson og henrik ibsen var mellom anna viktige i å skapa norsk teater og scenespråk a o vinje tok i bruk det nye landsmålet i journalistikk og dikting seinare vann prosaforfattarane sigrid undset og knut hamsun nobelprisar i litteratur for sine romanar i nyare tid har dramatikarar som cecilie løveid og jon fosse krimforfattarar som anne holt karin fossum og jo nesbø og røyndomsnære forfattarar som karl ove knausgård og åsne seierstad gjort seg merkte også internasjonalt islam er ein av verdsreligionane han har utspring i arabia og har mykje av læra si til felles med jødedommen og kristendommen og som desse er han monoteisk islam er såleis rekna å vera ein av dei abrahamittiske religionane han er den nest største religionen i noreg sjåislam i noreg den heilage boka til islam er koranen etter islamsk tru inneheld koranen openberingane til allah som skal ha vorte gjevne muntleg til profeten muhammed muslimane meiner at dette pågjekk i år ved hjelp av erkeengelen gabriel gjennom draumar og heilag inspirasjon det er om lag milliardar muslimar i verda det finst fleire avgreiningar der sunniislam utgjer rundt i iran dominerer sjiaislam ordet islam kjem av dei arabiske rotkonsonantane s l m og vert omsett med overgjevnad til guds vilje eller òg med lydnad av andre arabiske ord med same rot finn ein salaam og salaam aleikum som tyder fred og guds fred og er vanlege helsingsformer samt muslim som tyder ein som underkastar seg gud tilhengjarar av islam kjend som muslimar trur at gud eller på arabisk allah openberra seg for menneska gjennom muhammed og andre profetar inkludert adam noa abraham moses og jesus muslimar trur at muhammed var den siste av profetane og at bodskapen han bar vidare til menneska vil vara til ijamah dommedag eit tidlegare mykje brukt omgrep om muslimar er muhammedanarar men på oppfordring frå muslimane sjølve er det etter kvart blitt mindre brukt muslimar meiner at den viktigaste skriftlege openberringa til menneska er koranen som dei ser på som den endelege og feilfrie openberringa til menneska tidlegare skrifter som evangelia torah og jødiske profetiske skrifter vert også sett på som guddommelege i natur men har vorte gløymde mistolka eller forvridd slik at den originale bodskapen har forsvunne over tid den grunnleggjande trusvedkjenninga i islam er sjahada det er ingen gud utanom gud og muhammed er guds tenar og bodbringar arabisk islam vert skildra som ein dn ein livsveg eller ei rettesnor seks grunnleggjande trusartiklar vert dela av alle muslimar dei to største undergruppene av muslimar er sunni muslimane og sjia muslimane sunni muslimar utgjer storparten av muslimar i verda men sjia muslimane utgjer majoriteten i land som iran og irak sunni islam sine grunnleggjande pilarar vert referert til som dei fem søylene i islam medan shia islam har ein noko annleis terminologi som inkluderer fem grunnleggjande røter i religionen og ti grunnleggjande greiner muslimar har til felles dei følgjande fem hovudkrava for truande som sunni muslimar ser på som dei fem søylene og sjia muslimar ser på som element av religionen sine røter og greiner islamsk endetidslære er oppteken av ijama endetida og den endelege dommen over menneska i følgje islam skal dei rettferdige lønast med gledene i djannah paradis medan dei urettvise skal straffast i djahannam helvete grunnleggjande i islam er guds einskap tawhid ein absolutt monoteisme i sura al ikhlas sure kapittel vert gud skildra slik på arabisk vert gud kalla allh ordet har ein etymologisk samanheng med ilh guddom og har slektskap med det hebraiske l som ein finn att i elohim herren allh vert også brukt som namn på gud av kristne og jødiske arabarar muslimar meiner at guden dei dyrkar er den same som den jødiske og kristne guddommen men avviser den kristne læra om guds treeining med unntak av eitt byrjar alle kapitla i koranen med setninga i namnet åt gud den miskunnsame den nåderike muslimske sakralbygg blir kalla moskéar her samlar muslimar seg til felles bøn helst fem gonger dagleg men mange kjem berre på fredagen som er den viktigaste vekedagen for muslimane og les elles bøn på eiga hand kvinnene sit i eit eige rom i moskeen ved sida av hovudsalen ein lærd muslim ofte kalla imam leier bøna i moskéen han har ofte òg oppgåva som muaddhin muezzin å kalla til bøn frå minareten kvar moské har koranen er den mest heilage skrifta i islam namnet på boka kjem frå det arabiske ordet for resitasjon og det er også sjølve orda ikkje det trykte verket som i islam vert sett på å vera koranen muslimar trur at koranen vart openberra til muhammed av gud gjennom erkeengelen gabriel i åra evt i tillegg til å ha lært muhammed sine openberringar utanåt skal følgjesveinane hans ha skrive dei ned muslimar trur at koranen i dag er den same som den som vart openberra muhammed og som han brakte vidare forskarar er jamt over einige om at den utgåva av koranen som er i bruk i dag fyrst vart sett saman i skriftleg form av den tredje kaliffen uthman ibn affan ein gong mellom og han sende då kopiar til dei ulike provinsane i det nye muslimske riket og gav ordre om at andre utgåver skulle øydeleggjast dei fleste muslimar meinte frå tidlege tider at koranen berre var perfekt og fullstendig i det språket den vart openberra arabisk omsette utgåver av koranen vert difor ofte stilt føre som korankommentarar eller som fortolkingar av koranen si tyding koranen er dela inn i kapittel arabisk sura og vers arabisk ayat kapitla er sorterte i rekkefølgje med dei lengste først uavhengig av kva dei handlar om eller kva tid muhammed fekk dei frå gud hadth skriftene er skrifter som viser til muhammed og hans følgjesveinar sine orde og gjerningar samlingar av hadthskrifter er rekna å vera eit viktig verktøy i tolkinga av sjaria islamsk lov det er fleire ulike samlingar av hadthar og samlingane til bukhari og muslim er dei to mest annarkjende innhaldet i samlingane og for øvrig også koranen er ikkje samanhengande slik at den litterære kontekst ikkje blir vektlagd noko særleg ein tolkar heller hadth og koranen ut frå heilskapen når det gjeld innhaldet i hadth er det ei stor spennvidd alt frå muhammed si himmelreis til tannpleie muslimske skriftlærte deler gjerne hadth skriftene om muhammed inn i tre grupper ei eiga undergruppe av hadth hadith kudsi vert av muslimar sett på som guds ord gjenteke av muhammed det finst ei lang rekkje undergrupper av islam dei to viktigaste grupperingane islam kan delast inn i er sunni islam og sjia islam medan sufismen ein spirituell tradisjon som finst blant både sjia og sunni muslimar vert rekna for å vera islam si mystiske retning sunni muslimane er den største gruppa innan islam grovt rekna av verdas muslimar er rekna å vera sunni muslimar på arabisk tyder as sunnah bokstaveleg tala prinsipp eller sti medan omgrepet sunna i islam viser til tradisjonen etter muhammed sjia muslimane utgjer den andre hovudgruppa innan islam og skil seg frå sunniane gjennom manglande aksept av dei tre fyrste kaliffane eigne lovtradisjonar og den sentrale rolla gjeve til ali og til imamane både sunni og sjiaislam er delt inn i ei rekkje undergrupper ei tredje gruppe som daterer attende til det store skismaet i islam er kharidjittane ibadismen er ein overlevande arvtakar etter desse det finst også andre mindre muslimske grupper som ikkje utan vidare kan klassifiserast som sunni eller sjia muslimar samt grupper som i noko eller full grad ser på seg sjølv som muslimske men som berre i noko eller lita grad vert allment akseptert som dette blant desse finn ein zikri religionen nation of islam drusarane alawittane og ahmadiyya rørsla møre og romsdal fylke er eit fylke i noreg det grensar i aust og nordaust til trøndelag fylke i søraust til innlandet fylke i sør til vestland fylke og i nordvest ut mot norskehavet historisk har møre og romsdal vore delt inn i tre fogderi sunnmøre romsdal og nordmøre desse tre landskapa vert i dag nytta som ei vanleg inndeling av fylket og kvar av dei har eit større bysentrum ålesund molde og kristiansund fylkesvåpenet til møre og romsdal vart fastsett i det synar på blå botn tre gullskip sett frå framsida og symboliserer skipsleia som var den viktigaste ferdselsåra i tidlegare tider fylkesblomen til møre og romsdal er bergfrue og fylkessteinen er gneis sitjande fylkesmann lodve solholm frp gjekk av med pensjon desember og else may botten ap vart i statsråd oktober utnemnd som fyrste kvinnelige fylkesmann i møre og romsdal botten vil tiltre embetet etter at ho går av som stortingsrepresentant hausten fram til då er rigmor brøste fungerande fylkesmann ho vart konstituert til embetet i statsråd februar vrlaget i møre og romsdal er påverka av havet i nordvest og av høge fjell som skjermar mot sør og aust ved kysten blæs det som regel frå ei retning mellom søraust og sørvest om vinteren innom fjordane kjem det ofte frålandsvind som vert dirigert av terrenget sommarstid blæs det til vanleg frå nordaust ved kysten oftast i varme periodar med solgangsvind medan det i dal og fjordstrøka ofte blæs nordvestleg vind ferdande lågtrykk gir kuling innimellom storm oftast frå ei retning mellom sørvest og nordvest langs kysten er februar vanlegvis kaldaste månad med middeltemperatur på kring c i fjordane er snittet på litt under c og i indre strøk ned i kring c ved kysten er august varmaste sommarmånad med ein gjennomsnittstemperatur på kring c medan det i dalstrøka er juli med eit snitt på kring c høgaste målte temperaturar i fylket er over c ved kysten og over c i dal og fjordstrøka særmerkt for møre og romsdal er fønvind med høge temperaturar når søraustlege luftstraumar slår ned frå fjellet under slike tilhøve har det i februar vore registrert temperaturar på opptil c årleg nedbør i fylket generelt varierer innanfor mm langs kysten og fylkesgrensa i aust har ein derimot nokre mindre soner med lågare middelnedbør med årlege verdiar på kring og mm mesteparten av nedbøren kjem om hausten ofte som byer i luftstraumar frå mellom nord og vest det vert havtåke ved kysten oftast i sommarhalvåret medan det er mindre tåke i indre strøk landskapet i møre og romsdal er ovleg oppskore der fjordar sund og fleire øyar har gjort samferdsla vanskeleg fylket har likevel eit nokså tett vegnett særleg i ytre strøk og har i alt km med offentlege vegar vegane vert bundne saman av eit utstrekt ferjenett på sunnmøre er det samband mellom ålesund og dei folkerike øyane utanfor med me a ålesund lufthamn på vigra kalla vigrasambandet og eiksundsambandet som knyter hareidlandet gurskøya og øyane i herøy til fastlandet på nordmøre er kristiansund knytt til fastlandet gjennom sambandet krifast frå ålesund går e om åndalsnes til dombås og e frå molde er det vegsamband om sunndalsøra til oppdal og til e frå rv og rv kristiansund har samband om sunndalsøra til oppdal frå rv og via ferje over halsafjorden til trondheim frå rv e bind fylket saman frå sørvest til nordaust og knyter til bergen i sør og trondheim i nordaust åndalsnes er knytt til jernbanenettet gjennom raumabanen til dombås dei tre største byane har flyplass ålesund lufthamn på vigra molde lufthamn på årø og kristiansund lufthamn på kvernberget på hovden mellom tettstadene ørsta og volda ligg småflyplassen ørsta volda lufthamn hurtigruta bergen kirkenes stoppar ved dei tre byane og torvika i herøy dei tre største dagsavisene i møre og romsdal er sunnmørsposten i ålesund romsdals budstikke i molde og tidens krav i kristiansund i tillegg har fylket lokalaviser som kjem ut ein til tre gonger i veka på sunnmøre kjem lokalaviser ut i tettstadene ørsta volda sjøholt langevåg brattvåg ulsteinvik fosnavåg valldal stranda sykkylven vanylven og valderøya lokalaviser kjem ut i romsdal i åndalsnes og vestnes og på nordmøre i sunndal og smøla nrk møre og romsdal har hovudkontor i ålesund og lokalkontor i molde og kristiansund molde er administrerande senter med sete for fylkesmannen og administrasjonen i fylkeskommunen møre og romsdal er samansett av kommunar fylket utgjer møre bispedømme som har prosti og prestegjeld det omfattar òg tingrettsdistrikt og politidistrikt med lensmannsdistrikt ungdommen i møre og romsdal har sitt eige politiske organ tustna er namnet på ei øy og ein tidlegare øykommune på nordmøre i møre og romsdal som januar blei slegen saman med aure kommune tustna er særleg kjend for variert natur og eit dyreliv som mellom anna inkluderer ein solid hjortestamme og mykje havørn folk som kjem frå tustna blir kalla tustningar ved kommunesamanslåinga var tustna den minste kommunen i møre og romsdal i folketal etter å ha veksla på denne posisjonen med stordal kommune sidan slutten av talet den tidlegare kommunen tustna inneheld øyane tustna stabblandet golma og solskjel og i tillegg mange mindre øyar og holmar tidlegare inkluderte kommunen òg dei fleste gardane langs vestsida av ertvågsøya tustna grensa til smøla i nord resten av aure i aust halsa og tingvoll i sør og frei og kristiansund i vest tustna er mdash som dei fleste andre stader i fosen på nordmøre og i romsdal mdash svært rik på funn frå fosnakulturen frå bronsealderen er det funne ei bronseøks i hannasvika på sør tustna i samband med rikssamlinga under harald hårfagre var det to slag ved øya solskjel i tidlegare tustna kommune no aure ifølgje snorre sturlason desse slaga skal ha stått ni og åtte år føre slaget i hafrsfjord solskjel vart slagplass att i under svartedauden seier ei segn at så og seie alle på stabblandet døydde berre i fjelnesdalen og på soleim var det overlevande ungguten som levde att i fjelnesdalen kleiv til fjells og såg etter røyk som livsteikn frå andre menneske han såg røyk i nordvest og følgde røyken ned til soleim der han fann ei ungjenta som òg hadde overlevd som det einaste andre mennesket på heile stabblandet desse to flytte så saman i fjelnesdalen og sette bu der denne varianten av segna vart fortald av hallvard halsen eig hallvard inderberg el hallvard åsnes frå halsen åsnes under innerberg til torvald gimnes kring olve utne skreiv ned segna etter torvald gimnes i åra og det vart seinare rim og tonesett av kolbjørn botten frå valsøyfjord ein annan variant av segna seier at det var fleire som overlevde og dei flytte alle til fjelnesdalen frå øya tustna heiter det at ein mann og dei to døtrene hans flytte oppi gullsteinsdalen i håp om å komma seg unna sotta mannen døydde der mdash visstnok ikkje av sjølve sotta mdash og vart gravlagd av døtrene men begge døtrene greidde seg og vart ikkje ramma av svartedauden på talet var det stor aktivitet med nederlandsk handel på nordmøre kommunane tustna og aure vart samanslegne den januar den nye kommunen ber namnet aure kommune og kommunevåpenet byggjer på tustna sitt tidlegare kommunevåpen med den endringa at klippfisken er i sølv kvitt i staden for tidlegare gull gult tustna var den minste kommunen etter folketal i møre og romsdal frå dei store kommunesamanslåingane på talet og fram til då stordal kommune vart skild ut som eigen kommune att og var mindre enn tustna men folketalet gjekk ned raskare i tustna enn i stordal slik att tustna vart den minste kommunen i fylket att i frå då og fram til kommunesamanslåinga i veksla tustna og stordal på å vera minst frå år til år folketalsutvikling for gamle tustna kommune frå til a dette talet omfattar den delen av ertvågøya som var del av tustna kommune fram til då han vart overført til aure kommune dette området hadde då innbyggjarar tustna har ein stor bestand av havørn og på stabblandet finst det òg kongeørn av hjortedyr er det mykje hjort og rådyr og sidan sist i åra har det vore ein stabil elgestamme òg på tustna det finst mellom anna raudrev røyskatt og gaupe på tustna ulv har det ikkje vore der sidan talet og av bjørn har det berre vore enkelte streifdyr i moderne tid av nyinnførte dyr er særleg minken vanleg orrfugl har det vore mykje av på tustna spesielt på solskjelsøya var det ei stor stamme med orrfugl orrhanane spela på kvar sin lynghaug for å tilkalla seg orrhønene men på talet minka det drastisk med orrfugl på solskjelsøya dette hadde samanheng med at rovdyret mår gjorde sitt inntog på øya måren formeira seg raskt ekorna vart utrydda nærmast med ein gong etter at tustna vart slegen saman med aure kommune vart gardsnummera endra slik at tustnagardane er nummererte frå og opp for dei gamle gardsnummera trekk frå aukra er ein kommune i romsdal i møre og romsdal kommunen ligg ved kysten og grensar til molde kommune i sør hustadvika kommune i aust og til øyane i tidlegare sandøy no ålesund kommune i vest det bor om lag menneske i kommunen størstedelen av desse bur på øya gossa medan om lag bur på fastlandsdelen av aukra julsundet gossen har i den seinare tid opplevd ei stor industriell utbygging eit prosessanlegg for handsaming av naturgass ligg i nyhamna på gossa terminalen tar imot rikgass frå ormen lange og aasta hansteen felta og eksporterer tørrgass gjennom gassrøyrleidninga langeled til easington i england via sleipner før gassen kom til aukra var dei største skatteinntektene der henta frå landbruk fiskeindustri og skipsbygging aukra kyrkje ligg på gossa og er kyrkje for heile kommunen aukra kommune tidlegare skrive akerø vart oppretta ved formannskapslovene av og var opphavleg ein kommune som omfatta gossa otrøya ein del av midøya øyane i sandøy samt julsundet og mordal på romsdalshalvøya i blei resten av kommunen delt i nord aukra som bestod av gossa og fastlandsdelen og sør aukra som bestod av otrøya og ein del av midøya i det som no er midsund kommune aukra fekk noverande grenser ved avståing av mordal krins til molde januar kommunen har heitt aukra sidan januar samtidig som sør aukra blei slått saman med resten av midøya og dryna frå vatne kommune og bytte namn til midsund namnet aukra som er unikt i noreg kjem truleg frå aukrin ei samansetting av akr og vin åker og eng frå talet til blei namnet feilskrive med endinga ø e akerø folketalsutvikling for aukra kommune frå aure er ein kommune på nordmøre i møre og romsdal som frå januar omfattar tidlegare tustna kommune aure kommune grensar til kristiansund kommune frei i vest hitra kommune i trøndelag i aust heim kommune i aust og sør og tingvoll kommune i sør medan smøla kommune ligg i nordvest rett nordom edøyfjorden folk som kjem frå sjølve aure medrekna ertvågsøya blir kalla aurgjeldingar og målføret deira aurgjelding folket som kjem frå tidlegare stemshaug kommune blir kalla stemshaugingar og dei snakkar ei undergruppe av aurgjelding som blir kalla stemshauging når ein vil vera ekstra presis folk frå den tidlegare tustna kommune blir kalla tustningar og dialekten der blir kalla tustning kommunen har eit rikt planteliv og etter det ein kjenner til så har aure verdsnordgrense for tre karplanteartar nemleg blankburkne knortestorr og kystmaigull av raudlista artar i kommunen kjenner ein til åtte artar alm nt blankstorkenebb nt brudespore nt engmarihand nt fjellnøkleblom nt kvit skogfrue nt kystengkall vu og marinøkkel nt som ein ser er alle dei raudlista karplantane i aure raudlista som nær truga nt sett bort frå kystengkall den siste er raudlista som sårbar vu aure kommune ligg i eit område med mykje ørn både havørn og kongeørn båe artane hekkar i området og inntil kommunesamanslåinga med tustna kommune januar var kommunevåpenet til aure to ørnehovud som ser kvar sin veg aure kommune har både fjordar og sjøområde i tillegg til fjell og skog dette gjer at det er eit svært variert fugleliv i kommunen frå storfugl og rype i fjellet til tjeld måse og ærfugl ved kysten i tillegg kan nemnast at ein i aure kan finna alle dei sju hakkespettartane i noreg hekkande i kommunen nemleg flaggspett kvitryggspett dvergspett tretåspett gråspett grønspett og svartspett kva gjeld fugl så er likevel mellandsvågen og livsneset på skardsøya det mest interessante fugleområdet i aure dette er eit såkalla ramsarområde og fleire sjeldne og raudlista fugleartar overvintrar der i aure kommune er det store stammar med både rådyr og hjort i tillegg til at det finst ein veksande stamme med elg aure har lenge vore ein av dei største hjortekommunane i noreg tidleg på våren og sumaren kan ein sjå mykje hjort beitande langs vegane det er ikkje uvanleg å sjå flokkar på fleire titals dyr gaupe er det største bufaste rovdyret i aure det har vore observert bjørn i kommunen men dette er ikkje eit dyr som har fast tilhald der raudreven har også fast tilhald i aure og kan synast å ha auka i antal dei siste åra etter å ha vore på eit lågmål ei tid grunna reveskabb elles finst det òg dyr som piggsvin var tidlegare ein vanleg dyreart i aure men kom meir eller mindre bort i laupet av talet uvisst av kva grunn i dag kjenner ein ikkje til at arten finst nokon stad i kommunen bever oppheldt seg nokre få år på talet i todalen i aure truleg har arten vore vanlegare i gamal tid då gardsnamnet bjøringen i aursundet er rekna å vera utleidd av bever sjå todal av andre pattedyr kan nemnast tustna og aure kommunar vart samanslegne den januar den nye kommunen ber namnet aure og kommunevåpenet byggjer på tustna sitt kommunevåpen med den endringa at klippfisken skal vera i sølv kvitt i staden for tidlegare gull gult sjå folketalsutvikling for noverande aure kommune frå a dette talet omfattar ikkje eit område på ertvågøya som var del av gamle valsøyfjord kommune fram til kommunesamanslåinga i då det vart overført til aure kommune dette området hadde då innbyggjarar b dette talet omfattar skulekrinsen innlandet som var del av aure kommune fram til då det vart overført til halsa kommune dette området hadde då innbyggjarar tidlegare var det berre ferjesamband til ertvågsøya men frå har det vore vegsamband via riksveg til ertvågsøya over aursundbrua smalsundbrua og mjosundbrua sjå aurgjeldingar averøy er ein kommune på nordsmørskysten i møre og romsdal kommunen grensar i vest til kristiansund og i sør til gjemnes og eide averøy kommune ligg på averøya den største øya i kommunen som er skilt frå fastlandet og nabokommunane ved bremsnesfjorden kvernesfjorden og kornstadfjorden averøy femner også fleire mindre øyar og holmar nordvest for hovudøya averøy kommune vart oppretta i etter samanslåing av den tidlegare kommunenkvernes og delane av dei tidlegare kommunane bremsnes og kornstad som låg på averøya i tillegg til dei mindre øyane på kysten utanfor ei mindre grensejustering var i då eldhusøya på atlanterhavsvegen vart overført frå eide til averøy frei er den største øya i kristiansund kommune i møre og romsdal med eit areal på km største tettstad er rensvik med innbyggjarar det høgaste punktet på frei er freikollen moh frei er òg ein tidlegare kommune han grensa til kristiansund kommune i nord og var elles omgjeven av fjordar og sund i søraust ligg tingvoll kommune i sør gjemnes kommune og i vest averøy kommune den januar vart frei kommune samanslegen med kristiansund kommune dette vart vedteke i folkeavstemming der stemte for og stemte imot innbyggjartalet i var ca administrasjonssenteret var rensvik folketalsutvikling for tidlegare frei kommune frå til fræna kommune er ein tidlegare norsk kommune i romsdal i møre og romsdal fylke han vart slegen saman med eide kommune til hustadvika kommune den januar området låg på romsdalshalvøya nord for molde og grensa til eide kommune og gjemnes kommune i nordaust aukra kommune i vest og molde kommune i sør kommunen hadde dei siste grensene sine frå då kommunane fræna bud og hustad vart slått saman til nye fræna kommune elnesvågen er administrasjonssenter og største tettstad i kommunen busetnaden i kommunen er spreidd men tettar seg til i og kring kommunesenteret og i bud vest i kommunen fræna har fire kyrkjer myrbostad kyrkje bud kyrkje hustad kyrkje og vågøy kyrkje dumperprodusenten moxy ligg i fræna området kommunenamnet var opphavleg vaagø vågøy og vart endra til frænen i og fræna i staden har namn etter frænfjorden gammalnorsk fræni tydinga er uviss men kan stamme frå frænn lys skinande i heitte soknet vågøy og låg under aukra prestegjeld ved kongeleg resolusjon av september vart soknet gjort om til fræna prestegjeld i vart gjeldet så delt i ytre og indre fræna kommunevåpenet vart vedteke mai og har sju blå bølgjer på ein gull bakgrunn motivet skal symbolisere havet fræna omfattar den vestlege delen av romsdalshalvøya frå områda rundt frænfjorden i sør til hustadvika i nord og dertil ei rekkje mindre øyar hustadvika er ei av dei mest vrharde strekningane av vestlandskysten fræna er ein kyst og fjordkommune der dei indre delane har ei rekke fjell mellom og meter blant dei mest kjende fjella er jendemsfjellet moh og kvannfjellet på moh det høgste fjellet i kommunen nært kysten er det svære myrlendte område tvers gjennom kommunen går frenfjorden som endar inst i malmefjorden nær grensa til eide kommune ligg dei kjende kalksteinsgrottene trollkyrkja som er blant frænas mest populære turistattraksjonar på fugleberget på ergan i bud hekkar tusenvis krykkjer som kjem kvar februar og forlt fræna til fordel for sør atlanteren i midten av august kommunen har sine største hjørnesteinsbedrifter som produserer for eksport hustadmarmor produserer marmor til bygningsindustrien og slurry til papirindustrien dumper produsenten moxy vart grunnlagt av grnderen birger hatlebakk fræna kommune er den største landbrukskommunen i møre og romsdal med stor kjøtt og mjølkeproduksjon tine har produksjonsstad for mellom anna jarlsbergost i hamna harøysund ved bud er også fiskerinæringa ei viktig næring atlanterhavsvegen og trollkyrkja er attraksjonar for turistnæringa i kommunen sportsdykking og sportsfiske på hustad trekker også til seg ein del turisme folketalsutvikling for noverande fræna kommune frå giske kommune er ein øykommune på sunnmøre i møre og romsdal rett vestom byen ålesund kommunen består av dei to flate øyane giske og vigra og to meir ulendte godøya og valderøya kommunesenteret ligg på valderhaugstranda på valderøya medan vigra er den største øya giske kommune har tettstader hovudnæringar i kommunen er fiske og jordbruk fiskeoppdrett og noko mekanisk industri skjonghelleren på valderøya er eit verdifull fortidsminne med avleiringar som mellom anna viser korleis den magnetiske nordpolen har endra seg ein har òg funne restar av fuglar og dyr som er om lag år gamle ein har òg funne år gamle spor etter menneske øyane har òg fleire minne frå vikingtida på giske ligg ein av dei eldste herregardane i noreg han var heimen til den mektige giske ætta eller arnungane frå talet til giske kapell kledd i kvit marmor vitnar om rikdommen på øya på talet folketalsutvikling for noverande giske kommune frå det er brusamband mellom vigra og valderøya på gjøsund frå valderøya går ein undersjøisk tunnel til ålesund via kverve ellingsøya det er bru til giske frå valderøya og undersjøisk tunnel frå giske til godøya snøggbåtsambandet hareid valderøy ålesund blir trafikkert av ms tideekspress og går fleire gongar dagleg frå ferjekaia på valderhaugstranda ålesund lufthamn ligg på vigra gjemnes kommune er ein kommune som ligg på nordmøre i møre og romsdal fylke han grensar mot hustadvika kommune i vest og mot molde i sør nord for gjemnes ligg averøy og kristiansund og over tingvollfjorden i aust ligg tingvoll kommune kommunesenteret i gjemnes er batnfjordsøra som ligg inst i batnfjorden det er to kyrkjer i kommunen gjemnes kyrkje som ligg i bygda gjemnes og øre kyrkje i skeisdalen landskapet i gjemnes varierer hovudsakleg mellom fjordar og fjell med toppar på kring moh det høgste punktet er stortussen lokalt kalla snøtind på moh som ligg på grensa mot eide i kommunen ligg det to låge dalføre som strekkjer seg sørvestover til fannefjorden eitt frå batnfjorden og eitt frå tingvollfjorden busetnaden ligg for det meste langs tingvoll og batnfjorden med samlingar i batnfjordsøra angvik flemma og torvikbukt i tillegg til noko spreidd busetnad i dalføra i innlandet jord og skogbruk er viktigaste næringsvegen i gjemnes og står for eit viktig grunnlag for sysselsetting og busetnad den dyrka jorda finn ein langs strendene og i dei låge eida særleg kring og inn i frå batnfjorden her vert det hovudsakleg dyrka fr til mjølkeproduksjon kommunen har òg eit variert spekter av verksemder fordelt innanfor handverk produksjon handel og finansnæring fordelt på små og mellomstore føretak industrien utgjer me a ei møbelverksemd og ein måling og lakkfabrikk på høgset attmed gjemnessundet ligg meieri og betongproduksjon om lag av dei yrkesaktive har arbeid utanfor kommunegrensene særleg i molde e molde trondheim går igjennom gjemnes over bergsøya med bruer over gjemnessundet og bergøysunddet desse bruene utgjer ein del av krifast freifjordstunnelen frå bergsøya fører til frei og kristiansund via riksveg fylkesveg ligg mellom angvika og isadlia i molde og fylkesveg kring halvøya mellom tingvollfjorden og batnfjorden på reinsfjellet står tv og fm sendar kommunevåpenet til gjemnes vart godkjent våpenet synar på grøn botn framsida av eit hjortehovud i gull og viser til hjortestammen som held til i kommunen det første leddet i namnet gjemnes kjem truleg frå eit elvenamn som har samanheng med det norrøne ordet gma som tyder gime munning haram er ein tidlegare norsk kommune på sunnmøre i møre og romsdal januar vart kommunen del av nye ålesund kommune kommunen grensa i aust mot vestnes kommune og i søraust mot skodje kommune over grytafjorden i sør ligg ålesund kommune og mot vest ligg øykommunen giske kommune mot nord ligg sandøy kommune og midsund kommune administrasjonssenteret i haram er brattvåg med om lag innbyggjarar mesteparten av innbyggjarane i kommunen bur på fastlandet der dei tre største tettstadene også ligg frå sør mot nord ligg også øyane lepsøya haramsøya flemsøya skuløya og fjørtoft haram kommune har fire tettstader innbyggjartal pr i parantes haram kommune vart oppretta ved formannskapslovene av den januar vart den dåverande kommunen delt og roald kommune med innbyggjarar vart oppretta haram kommune hadde innbyggjarar etter delinga ved opprettinga hadde den nye storkommunen dermed innbyggjarar kommunen har mykje industri der dei største bedriftene er vard i brattvåg og søvik og rolls royce i brattvåg og på longva kristiansund eldre namn fosna er ein bykommune med om lag innbyggjarar pr januar på ytre nordmøre i møre og romsdal byen ligg i havgapet og har totalareal på km etter samanslåinga med frei frå den januar før kommunesamanslåinga utgjorde kristiansund dei tre øyane innlandet nordlandet og kirklandet gomalandet på til saman km og frå fiskeværet grip eit fråflytt lite fiskerisamfunn og ein gong den minste kommunen i noreg kristiansund har fire land eller øyar attåt desse fire landa finst øya skorpa austom goma og nordom nordlandet og grip med sine øyar og holmar uti havet nordom kristiansund frå januar vart frei kommune slegen saman med kristiansund frei hadde i innbyggjarar nokre av dei eldste funna frå steinalderen er funne i kristiansund fosnakulturen går heilt tilbake til kring f kr då fosnafolket drog skinnbåtane sine på land knekte skjel og veida og slo seg til ved bredda av atlanterhavet istida var på retur desse ytre distrikta vart tidleg isfrie og i havet fanst rikeleg føde ein hadde òg tilgang på flint og andre harde bergartar ein har gjort fleire funn frå fosnakulturen i kommunen mellom anna ved voldvatnet det første funnet vart gjort så tidleg som i av anders nummedal på slutten av talet kom frislendaren jappe ippes med kunnskapar om tørking av saltfisk til noreg den august fekk han eit kongeleg privilegiebrev som gav han løyve til å drive med tilverking og eksport av klippfisk i kristiansund og på tustna det store oppsvinget kom likevel ikkje før skotten john ramsay overtok etter jappe alle fekk arbeide på bergan båtane kom inn frå havet med salta fisk som måtte vaskast etterpå skulle fisken fraktast til ny salting og stabling oppe på berga fisken vart no liggjande i press i rundt to veker for at saltlaken skulle renne av kristiansund fekk offisiell bystatus den juni av kong christian vi under namnet christianssund byen utvikla seg snøgt og vart ein føregangsby særleg på fiskehandel dette trekte mange utlendingar til byen særleg frå england og skottland i åra etter bygde byen opp ein stor skipsflåte med fleire skipsverft og reiparbane vidare fram mot hadde næringslivet i kristiansund ei eksplosjonsarta utvikling der byen vart tilført enorme rikdomar kristiansund var den største byen og den største kommunen i møre og romsdal etter folketal fram til det første tiåret av talet då ålesund vart større i passerte òg molde i folketal og kristiansund har sidan då vore den tredje største kommunen i fylket folketalsutvikling for noverande kristiansund kommune frå vert kalla kristiansundarar i vart sundbåten oppretta i kristiansund dette er ein ferjebåt som fraktar passasjerar mellom dei fire øyane båten tar berre nokre få personar men er vorten eit populært transportmiddel i kristiansund den lokale avisa heiter tidens krav midsund er ein tidlegare norsk øykommune på romsdalskysten i møre og romsdal han var omgjeven av kommunane aukra i nordaust molde i aust vestnes i sør haram i sørvest og sandøy i vest janaur vart kommunen slegen saman med molde og nesset til nye molde kommune det var to kyrkjer i midsund kommune nord heggdal kapell og otrøy kyrkje ligg begge på otrøya kommunen hadde rundt innbyggjarar tettstaden midsund hadde innbyggjarar per januar det finst spor av busetjing frå fosnakulturen ca år f kr ein kjenner også til busetjinger frå talet den mektige steingarden på midøya var ein del av riksgrensa mellom danmark noreg og sverige i perioden februar til mai steingarden var det vestlegaste endepunktet på riksgrensa kommunen består av øyane otrøy midøy dryna magerøy og tautra ein frå midsund snakkar romsdalsdialekt og brukar i som førsteperson eintall næringslivet i midsund er preget av fiskeoppdrett fiske jordbruk og havrelatert mekanisk industri midsund har sitt eige idrettslag som heite midsund idrettslag forkorta mil vi finn ein idrettshall treningsstudio midsund stadion og skeidvoll kunstgrassbane midsund har ein kino som har tilholdsstad på bygdheim forsamlingshus bygdheim har plass til personar midsund musikklubb bidrar til å oppretthalde levande musikk i midsund midsund har eiga lokalavis kalla midsundingen som blir oppdatert kvar dag på nettstaden deiras og utgjeve kvar måned i papir molde er ein kommune i romsdal i møre og romsdal molde kommune fekk sine noverande grenser etter kommunereforma då dei tidlegare kommunane molde nesset og midsund kommune blei slåtte saman til nye molde kommune heile landarealet inkludert innsjøar er no ca kmsup meir enn det tredoble av molde sitt areal før år kommunen ligg på nordsida av romsdalsfjorden og strekkjer seg austover i den tidlegare bolsøy kommune kring fannefjorden omfattar halvøya mellom henne og langfjorden dessutan heile nordsida av langfjorden rundt eidsvågen og eresfjorden øyane sekken kmsup veøy kmsup og bolsøy kmsup kommunen grensar no til aukra kommune hustadvika kommune og gjemnes i nord vestnes og rauma i sør ålesund kommune i sørvest sunndal i aust og til lesja i innlandet fylke i søraust byen molde har eit velkjent utsyn mot det såkalla moldepanoramaet som tel tindar molde vart ladestad i og kjøpstad i bykjernen vart hardt skadd ved bybrannen den og januar og seinare ved tysk bombing i april bygningar totalskadd vart attreist med store forretningsgårdar langs breie gater byen er romsdals sentrum og fylket møre og romsdals administrasjonsby bispesete frå september industrien omfattar m a oskar sylte mineralvannfabrikk kjend ananasbrus skipsverft og annan verkstadindustri samt ein stor lysarmaturfabrikk glamox her ligg òg ein høgskole tidlegare ei avdeling av distriktshøgskulen i fylket stort sjukehus flott fotballstadion romsdalsmuseet og den gamle storgarden moldegård amtmannsbolig frå modell for ibsens rosmersholm molde vert vitja av mange turistar og mest hektisk er det under jazzfestivalen midt i juli høgskolen i molde ligg like vest for molde sentrum og tilbyr bachelor og mastergradsstudier innan fagområda økonomi informatikk samfunnsfag helse og sosialfag i tillegg tilbyr høgskolen i molde doktorgradsutdanning i logistikk i molde ligg òg republikken makedonia sitt generalkonsulat i noreg molde er òg kjend for fotballaget sitt molde fotballklubb som i mange år har hevda seg helt i toppen med champions league spel i som høgdepunkt molde lufthamn ligg på årø austom byen byen er hamn for hurtigruteanløp etter dei store kommunesamanslåingane på midten av talet vart molde kommune den tredje største kommunen i møre og romsdal etter folketal i passerte han kristiansund i folketal og har sidan då vore den nest største byen og kommunen i fylket folketalsutvikling for noverande molde kommune frå vert kalla moldensarar nesset kommune er ein tidlegare norsk kommune i romsdal i møre og romsdal fylke som eksisterte frå til kommunen grensa til rauma i vest til gjemnes og molde i nordvest til sunndal i aust og til lesja i oppland fylke i sør i nord ligg tingvoll kommune nord for sunndalsfjorden nesset kommune blei oppretta ved formannskapslovene av nesset blei slegen saman med molde og midsund til nye molde kommune januar folketalsutvikling for noverande nesset kommune frå det var tre kyrkjer i nesset kommune sira kyrkje i eresfjord vistdal kyrkje og nesset kyrkje i eidsvåg norddal er ein tidlegare norsk kommune på indre sunnmøre i møre og romsdal han grensa til stordal i nordvest rauma i nord og aust skjåk i søraust og stranda i sør og vest januar vart han slegen saman med stordal kommune til fjord kommune bygder i kommunen var eidsdal fjørå tafjord valldal og norddal dalsbygda kommunesenteret låg på sylte i valldal det er grunnskular i valldal og eidsdal næraste vidaregåande skule er stranda norddal er også prestegjeld med kyrkjer på sylte og i dalsbygda kommunen var ein av dei store jordbrukskommunane på sunnmøre i kommunen vert det dyrka mellom anna korn jordbær og aprikos i kommunevåpenet finn ein att jordbæra norddal kommune og særskilt tafjord er kjent for relativt mildt klima og vill natur alle bygdene unnateke fjørå er djupe dalar tafjord kraft nyttar fallhøgdene i tafjordvassdraget og muldal og nedbørsfeltet i tafjordfjella til produksjon av elektrisitet langs tafjorden innover sunnylvsfjorden og utetter storfjorden var det ei rad veglause fjord og fjellgardar til dømes skrenakken verpesdalen og smoge alle gardane var fråflytta før storfjordens venner driv vern av desse kulturminna norddal prestegjeld omfatta til også geiranger og sunnylven medan dale skipreide tingstaden dale i bygda norddal i tillegg omfatta stranda og i ein periode også stordal det eldre namnet for herredet var dalr i følge amund helland norddal kyrkje har og blitt kalla dale kyrkje helland nytta namnet norddal om bygda på sørsida men skreiv samstundes dale eller dalsbygden som er den beboede strækning av bygda norddal størsteparten av kommunens areal er fjell mark eller vidde over skoggrensa kommunen omfattar mellom anna delar av tafjordfjella reinheimen nasjonalpark trollstigen landskapsvernområde og geiranger herdal landskapsvernområde om lag av arealet er utbygd område i bruk til bustader vegar og andre installasjonar vegar og anna infrastruktur utgjer halvparten av dette igjen kommunens areal fordelt på type eller bruk om lag av fjellmassiva i norddal er gneis med innslag av granitt fjellet forvitrar grunna vatn frost og varme dette skaper store og små steinras særleg kjend er tafjord ulukka i berggrunnen i norddal er særmerkt med stort innslag av olivin som det og har vore utnytta kommersielt norddal utgjer den aller inste og austlegaste delen av sunnmøre og ligg dermed mellom mildt fuktig kystklimaet og tørt innlandsklima med kalde vintrar og varme somrar på grunn av fønvind har samtidig tafjord norske varmerekordar i vinterhalvåret med til dømes c i januar og c i november i var folketalet og dei neste åra utvandra om lag frå bygdene i norddal kommune valldal er den største bygda med om lag halvparten av folketalet der har folketalet vore stabilt sidan medan busetnaden relativt sett har godt mest attende i tafjord og norddal i var av folkesetnaden i norddal over år mot i heile landet og i møre og romsdal børre grønningsæter skreiv i at det i heradet var gaardmænd pladsemænd og husmænd folketalsutvikling for norddal kommune frå fylkesveg og fylkesveg knyter bygdene saman med åndalsnes i nord geiranger i sør og ålesund i vest norddalsfjorden deler kommunen i ei sørside norddal dalsbygda og eidsdal og nordside tafjord fjørå selboskarbygda og valldal som har samband berre med ferje eidsdal linge fram til trollstigen opna i var fjorden viktigaste sambandet med omverda tunnelane mellom linge og liabygda overå opna i og gav heilårs ferjefritt vegsamband frå valldal langs storfjorden til ålesund børre grønningsæter skriv i sine dagbøker på talet at varebyttet udføres af sognets indvaanere med jekter og baade til trondhiem og bergen med jekter da der i sognet eies og haves gode raaseiler jekter disse indbringer ogsaa meget fordel ind i sognet til eierne da de aarlig faar fragter fra aalesund og øerne til bergen med fisk og tran frå midten av talet vart det mindre handel på trondheim og tilsvarande meir på ålesund og kristiansund ålesund fekk bystatus i og ålesund voks fram som sentrum for handelen i distriktet veblungsnes og devold åndalsnes var frå gamalt av ein viktig marknadsplass for bøndene i norddal rauma kommune ligg i romsdal i møre og romsdal fylke og grensar til norddal i sørvest stordal i vest vestnes i nordvest molde i nord nesset i aust og til to kommunar i oppland skjåk i sør og lesja i søraust kommunen vart oppretta i ved samanslåing av kommunane grytten voll eid hen og delar av veøy administrasjonssenteret i kommunen er åndalsnes lokalavisa er åndalsnes avis som kjem ut tre gonger i veka rauma femner bygdene omkring den indre delen av romsdalsfjorden og dei kortare utløparane rødvenfjorden innfjorden og isfjorden i tillegg til km søraustover inn sjølve romsdalen med fjellstroka der romsdalsfjorden har høge fjell på båe sidene og kvasse tindar med tronge sidedalar mellom det høgaste punktet er pyttegga på moh som ligg på grensa til norddal i sør romsdalsalpane er ei kjend fjellkjede med venjetindan og romsdalshorn austanfor romsdalen og trolltindan kongen bispen og dronninga på vestsida over halvparten av arealet i kommunen ligg høgare enn moh busetnaden held for det meste til langsmed romsdalsfjorden og sidefjordane ved utløpet av rauma ligg byen og administrasjonssenteret åndalsnes med på sørvestsida av utløpet er strandstaden veblungsnes inst i isfjorden ligg tettstaden isfjorden med andre tettstader i kommunen er voll med innfjorden med og brønnsletten med av mindre bygder kan nemnast vågstranda måndalen eidsbygda rødven åfarnes mittet marstein og verma i vedtok rauma kommunestyre at åndalsnes skulle få status som by jordbruk er ei vanleg næring i nedre part av dalane og kringom isfjorden og rødvenfjorden med husdyrhald som det mest utbreidde innan jordbruket det er litt produktiv skog i rauma med ei skogavverking på om lag m i det er mykje industri i kommunen med konfeksjonsindustrien som ei tradisjonelt viktig næring andre næringar er tekstil møbel plastvare og verkstadindustri elva rauma er bygd ut med tre kraftverk størst av desse er grytten med vassoverføringar frå eiksefalen raumabanen går frå dombås på dovrebanen til åndalsnes parallelt med jarnbana går e som går vidare til ålesund frå åndalsnes går vegar på nordsida av fjorden til molde fv og kristiansund og opp isterdalen med den kjende trollstigvegen går fv over til valldal i laupet av åra er det gjort omfattande sikringstiltak mot ras med bygging av m a innfjordtunnelen og måndalstunnelen på e rauma har mykje turisme om sumaren med tildrag som fjellklatring og laksefiske romsdalen er eit bra område for klatrarar med eitt av dei høgast overhengande stupa i europa trollveggen på meter norsk fjellfestival vert halden i åndalsnes juni kvart år kyrkjer i kommunen er kors kyrkje grytten kyrkje og rødven stavkyrkje frå mellomalderen på klungnes vert sinclairspelet arrangert om sumaren til minne om skottetoget i nær verma går steinkvelvbrua kylling jernbanebru over elva rauma i åndalsnes ligg norsk tindemuseum som viser utviklinga av norsk tinde og klatresport her vert det òg arrangert musikkfestivalar årleg av dei trollblues og raumarock folketalsutvikling for noverande rauma kommune frå rindal er ein kommune i trøndelag fylke han grensar til heim kommune i nord orkland kommune i nord og aust rennebu og oppdal i sør og surnadal i vest rindal var ein del av møre og romsdal fylke fram til den januar då kommunen vart overført til trøndelag etter eige ynske allereie i søkte rindal saman med surnadal om å bli overført til trøndelag men då lukkast det ikkje folketalsutvikling for rindal kommune frå a dette talet omfattar eit område som vart overført frå rindal kommune til hemne kommune i dette området hadde då innbyggjarar sandøy kommune er ein tidlegare norsk kommune på romsdalskysten i møre og romsdal fylke arealet inngår no i ålesund kommune kommunen grensa til haram i sør til midsund i aust og til aukra i nord sandøy kommune vart danna i då han vart skild ut frå aukra kommune kommunegrensene har vore uendra sidan då sandøy fekk overført delane av harøya som høyrde til haram kommune januar vart sandøy ein del av nye ålesund kommune sandøy var den nest minste kommunen i møre og romsdal etter folketal næringslivet i kommunen har tradisjonelt vore prega av fiske i dei seinare åra har reiselivsnæringa vore i vekst administrasjonssenteret i kommunen er steinshamn som ligg nord på harøya kyrkjene i sandøy kommune er sandøy kyrkje på sandøya og harøy kyrkje på harøya lokalavisa er haramsnytt som kjem ut to dagar i veka sandøy består av mange øyar og er kommunen med minst flatevidd av kommunane i møre og romsdal flesteparten av øyane i kommunen er flate og myrlendte og seks av desse øyane er busette harøya på km er den største øya i kommunen og utgjer kring av flatevidda på denne øya ligg steinshamn administrasjonssenteret i sandøy kommune og størstedelen av folkesetnaden bur her ut mot havet ligg øyane ona og husøya sandøya og finnøya ligg nordaust for harøya og orta ligg heilt aust i kommunen det høgaste punktet i sandøy kommune harøyburet på moh som ligg på harøya kommunevåpenet til sandøy vart godkjent våpenet har på blå grunn tre sølv spissar som møtest på høgre skjoldkant motivet illuderer ljos frå fyrtårn skodje uttalt skøye er ein tidlegare norsk kommune på sunnmøre i møre og romsdal han grensa mot haram kommune i nord ørskog kommune i aust og ålesund kommune i vest over storfjorden mot sør låg sykkylven kommune januar vart skodje ein del av nye ålesund kommune kommunen har hovudsakleg jord og skogbruk men det er òg trevare og møbelindustri og annan industri der delvis flytta dit frå ålesund e og e går samanfallande gjennom kommunen skodje har ein ung aldersprofil om lag av innbyggjarane er under år skodje er både ein tidlegare og noverande sjølvstendig kommune folketalsutvikling for skodje kommune frå adette talet omfattar eit område som var del av skodje kommune fram til då det vart overført til gamle borgund kommune dette området hadde då innbyggjarar kommunen sin tusenårsstad er tusenårsparken rundt jentekolonien jentekolonien er ein gamal feriekoloni for jenter som for inntil få år sidan ikkje blei tatt vare på skodje lions starta ein dugnad for bygget og det er no gjort om til eit hus for kultur og arrangement i kommunen rundt bygningen er tusenårsparken bygd opp her står det blant anna eit bronserelieff av krigshelten herluf nygaard i statsministerlunden har blant andre både kjell magne bondevik og jens stoltenberg planta kvart sitt tre her står òg venskapstreet som er planta av vennskapskommunen voi i kenya i parken ligg òg det gamle kornlageret som var utgangspunktet for det som seinare blei den lokale banken smøla er ein øykommune på nordmøre i møre og romsdal over ramsøyfjorden i aust ligg øya og kommunen hitra og over edøyfjorden i sør ligg aure og øya tustna ein person frå smøla blir kalla smølaværing eller smølværing kommunevåpenet frå viser to oppflygande sølvmåsar på raud bakgrunn kommunen er den nordlegaste på nordmøre han ligg tre mil nord for kristiansund heile kommunen omfattar over øyar holmar og skjer den største øya fast smøla dekkjer km av den totale flatevidda av kommunen på km dei viktigaste næringane i kommunen er landbruk og fiske men sørvisnæringane har hatt aukande omfang smøla vart den fyrste store vindkraftkommunen med opninga av smøla vindpark i i smøla vindpark ii vart opna i reiselivsnæringa har òg vorte viktig kulisteinen på kuløya er ein godt ivareteken runestein som nemner kristninga av noreg og er den eldste kjende skriftlege bruken av namnet noreg gamle edøy kyrkje på edøya vart bygd på talet kommunen hadde innbyggjarar den januar stordal er ein tidlegare norsk kommune på sunnmøre i møre og romsdal han grensa til ørskog i nordvest vestnes i nord rauma i aust norddal i søraust stranda i sør og til sykkylven i vest kommunen vart oppretta då han vart skild ut frå stranda kommune i han vart slått saman med ørskog kommune og skodje kommune i men den nye storkommunen vart oppløyst att i og stordal vart eigen kommune igjen stordal var ved samanslåinga den minste kommunen i møre og romsdal etter folketal januar vart han slegen saman med norddal til fjord kommune då stordal kommune vart skild ut att som eigen kommune vart han den minste kommunen i møre og romsdal etter folketal men folketalet minka raskare i tustna kommune enn i stordal og i tok stordal att tustna frå då og fram til veksla dei to kommunane på å vera minst det året vart tustna kommune slått saman med aure kommune og frå då var stordal igjen minst i fylket per var stordal den einaste kommunen i møre og romsdal etter dei store kommunesamanslåingane på talet som hadde hatt færre enn innbyggjarar talet var lågare enn dette i og folketalsutvikling for stordal kommune frå stranda er ein kommune i møre og romsdal han ligg ved storfjorden på indre sunnmøre kommunesenteret er stranda i kommunesenteret og bygdene rundt bur det knapt innbyggjarar men bygdene geiranger innbyggjarar hellesylt innbyggjarar liabygda innbyggjarar ligg òg i kommunen sentrum med kyrkja er oppført på garden sløgstad òg kalla slyngstad den første postadressa namnet på postopneriet var slyngstad eller slyngstad i stranden frå berre kalla stranden endra til stranda i fjellområdet åkerneset i sunnylvsfjorden er rekna som ustabilt og eit ras der kan skapa ei flodbølgje som vil ramma fleire av tettstadene fjellet er derfor nøye overvaka stranda har to vidaregåande skular den private kristne internatskulen vestborg vidaregåande skule og den fylkeskommunale stranda vidaregåande skule industriverksemd er hovudnæringa i kommunen og i tillegg til kjøt og møbelindustri ligg mellom anna den største fabrikken for frosen pizza i noreg her der lagar dei den kjende grandiosa pizzaen reiselivsnæringa har lange og sterke tradisjonar i kommunen geiranger vart tidleg eit reisemål og alt i kom det første skipet med utanlandske turistar til geiranger i dag er geiranger nest største cruisehamna i noreg med om lag cruiseskip anløp kvart år i tillegg kjem dagleg anløp av hurtigruta i alt gjestar om lag turistar kvar sommar geiranger fossar fjord fjell og fråflytte fjellgardar som klorer seg fast i bratthenga har gitt geirangerfjorden oppnamnet verdens vakraste fjord han står på unesco si verdsarvliste og mesteparten av geirangerfjorden delområde av vestnorsk fjordlandskap ligg innanfor stranda kommune den ideelle organisasjonen storfjordens venner har i ei årrekkje restaurert fleire av dei fråflytte fjellgardane mellom anna ved hjelp av midlar frå riksantikvaren og friviljugt arbeide folketalsutvikling for noverande stranda kommune frå sula er ein øykommune på sunnmøre i møre og romsdal kommunen har grenser til ålesund hareid og ørsta med flatevidd på km er sula ein av dei minste kommunane i møre og romsdal han er òg ein av dei mest folketette med innbyggjarar per km nord for øya ligg borgundfjorden og i sør storfjorden det høgaste punktet på øya er vardane på sulafjellet moh kring halvparten av innbyggjarane i kommunen bur i administrasjonssenteret langevåg men bygdene mauseidvåg solavågen og fiskarstrand har òg stor busetjing frå gamalt av var sula ein del av tidlegare borgund kommune dei første tankane om å verta eit sjølvstendig herad vart lagde fram i i sunnmørsposten på denne tida hadde øya sula om lag halvparten så mange innbyggjarar som resten av borgund herad som det heitte då forslaget førte ikkje fram men då borgund vart slegen i hop med ålesund i blussa kampen om sjølvstende opp att innbyggjarane og politikarane på sula var redde at øya no ville bli ein gløymd utkant i den nye storkommunen ålesund fram til gjekk det såleis føre seg ein heftig debatt og utskiljinga var oppe til politisk handsaming fleire gonger endeleg i vedtok stortinget at sula skulle skiljast ut frå ålesund og det har den såleis vore sidan sula er eit viktig trafikknutepunkt ettersom europaveg kyststamvegen går gjennom kommunen ei bru og to ferjesamband knyter øysamfunnet til nabokommunane sula var tidlegare eit viktig fiske og jordbruksområde i dag er fleire næringsvegar representerte mellom anna møbel tekstil transport og fiskeforedlingsindustri og skipskonstruksjon verftet blei grunnlagt i som fiskerstrand slip motorverksted av peder e fiskerstrand verftet har i dag godt ry og står for både nybygg og reparasjon av ferjer og fiskebåtar gruppene ytre suløens jass ensemble og brazz brothers kjem frå sula og det gjer òg ei rekkje andre kjende personar sunndal er ein kommune på nordmøre i møre og romsdal kommunesenter er sunndalsøra kommunen inneheld dei gamle herada sunndal øksendal og ålvundeid så vel som ålvundfjord krins av tidlegare stangvik herad sunndal har ca innbyggjarar av dei bur rundt i tettstaden sunndalsøra i arbeids og næringslivet i sunndal er det aluminiumsverket som dominerer med ca arbeidsplassar verket er nyleg modernisert samtidig som det feirar års jubileum det er norsk hydro som har eigd aluminiumsverket sidan talet sjølv om tettstaden er bygd opp omkring aluminiumsverket er sunndal og ein stor jordbrukskommune og har ein godt utbygd offentleg sektor sunndalsøra er truleg den staden i noreg som har størst del av bustadene sine i bustadsamvirket folketalsutvikling for noverande sunndal kommune frå surnadal er ein kommune på nordmøre i møre og romsdal kommunen grensar til heim kommune i nord rindal i aust og sunndal i sør over fjorden ligg tingvoll kommune surnadal kommune ligg ved foten av trollheimen han er sett saman av fleire dalar med surnadalen som den viktigaste dei mindre dalane er bæverfjord bæverdalen bøfjorden østbødalen søyådalen todalen kvanne og stangvik frå surnadal strekkjer det seg fleire seter og fjelldalar langt inn i sentrum av trollheimen det høgaste fjellet her er snota moh elva surna renn gjennom surnadal frå rindal og vestover her blir elva forma i det største deltaområdet i nord europa før ho renn ut i surnadalsfjorden surna er rik på laks og er eit trekkplaster for bygda det milde klimaet og jordsmonet gjer surnadal til ein god jordbrukskommune økonomien er bygd på jordbruk skogsdrift industri og meir administrasjonssentrumet heiter skei surnadal har ferjesamband med sunndal over kvanne rykkjem og riksveg går til trondheim surnadal er heimbygda til den nasjonalkjende diktaren hans hyldbakk som har vore med på å gje bygda sterke kulturtradisjonar folketalsutvikling for noverande surnadal kommune frå sykkylven er ein kommune på sunnmøre i møre og romsdal med om lag innbyggjarar kommunen grensar til stordal og stranda i aust og til ørsta i sørvest i nord ligg storfjorden med ålesund skodje og ørskog på andre sida om lag av folket i kommunen bur langsmed den åtte kilometer lange sykkylvsfjorden ein sidefjord av storfjorden kommunikasjonen på tvers av fjorden vart monaleg betre då sykkylvsbrua vart opna i mellom krinsane vik og ikornnes namnet sykkylven er truleg eit gamalt fjordnamn sistelekken ylven tyder truleg lågt fuktig lende medan fyrstelekken anten kan kome av sekk jf det faktum at det er tale om ein sekkefjord eller av stilleståande eller langsamt rennande vatn eventuelt lita vik jf skrivemåten skiflir sykkylven er ei fin bygd for fjellturar der er mange høve til gåturar og til skiturar til dømes på fjellsætra der det er skianlegg for alpint sunnmørsalpane skiarena og for langrenn dei høgaste tindane som råna moh eignar seg for fjellklatring i kulturlivet merkar sykkylven seg ut med eit rikt musikkliv med sju korps ti kor storband og fleire band det kjem ut ei lokalavis for kommunen sykkylvsbladet med redaksjonslokale på kommunesenteret aure sykkylven var del av ørskoug prestegjeld og tinglag og ørskoug kommune frå sykkylven vart skild ut frå ørskog som eigen kommune i bygdene ramstaddalen og søvikdalen på sørsida av storfjorden vart tilførte frå ørskog i arkeologiske funn under leiing av fylkesarkeolog i møre og romsdal bjørn ringstad viser at der har vore fast busetnad på tettstaden aure sidan år f kr norsk møbelfaglig senter ligg i sykkylven og er eit dokumentasjonssenter og museum for møbelindustrien folketalsutvikling for sykkylven kommune frå adette talet omfattar ikkje eit område som var del av ørskog kommune fram til då det vart overført til sykkylven kommune dette området hadde då innbyggjarar hovudnæringa i sykkylven er industri med hovudvekt på møbelindustri dei mest kjende møbelfabrikkane er ekornes scandinor ans hjellegjerde brunstad og formfin i tillegg er der industrigreiner som produserer transformatorar emballasjeprodukt stålkomponentar baderomsinnreiing bygningsprofilar og utstyr til skip og oljeinstallasjonar der er òg fleire underleverandørar sørvisbedrifter og design og arkitektkontor sykkylven har tre tettstader av bygder og bygdelag kan desse nemnast i sykkylven prestegjeld har ein to sokn sykkylven og ikornnes prestegjeldet høyrer til austre sunnmøre prosti i møre bispedømme sykkylven kyrkje vart vigsla i etter at gamlekyrkja brann ned i ikornnes kyrkje vart vigsla i sykkylven lensmannsdistrikt i sunnmøre politidistrikt høyrer til sunnmøre tingrett sykkylven har ein vidaregåande skule sykkylven vidaregåande skule med yrkesfaglege og studieførebuande studieprogram tingvoll kommune ligg på nordmøre i møre og romsdal fylke kommunesenteret tingvoll har gjeve namn til tingvollhalvøya ei halvøy mellom tingvollfjorden i vest halsafjorden og trongfjorden i aust og freifjorden i nordvest tingvoll kommune grensar til sunndal kommune i søraust elles er han omgjeven av kommunane aure i nord heim i nordaust surnadal i aust molde i sørvest gjemnes i vest og kristiansund i nordvest tingvoll kommune vart mykje endra etter kommunerevisjonen i etter denne revisjonen vart tingvoll kommune mesta identisk med tingvollhalvøya garden tingvoll sentralt plassert midt på halvøya er opphavet til namnet tingvoll allereie i forhistorisk tid meiner mange at dette har vore ein sentral stad ikkje berre for lokalsamfunnet men for heile nordmøre nordlegaste halvdelen av kommunen straumsnes er prega av naboskapen til kristiansund og molde medan den sørlege delen ligg nærmare industristaden sunndalsøra riksveg og e går gjennom kommunen og det er i ferd med å utvikle seg eit nytt handelssenter på aspøya der desse vegane møtest bergsøysundbrua knyter kommunen til krifastsambandet tingvollhalvøya er fire mil lang og om lag tjue km i flatemål halvøya når ikkje inn i fjella i trollheimen og heller ikkje ut til storhavet tingvoll ligg på ei stor halvøy som strekkjer seg frå fastlandet mot havet i retning nord nordvest halvøya har høge fjell men er gjennomskoren på tvers fleire stader med dalsøkk og eid som bind landet saman og skaper ferdselsårer mellom fjella tingvollhalvøya har fleire fjelltoppar på meir enn meter over havet smisetnebba er det høgaste punktet i kommunen med sine meter over havet i midtre del av halvøya er høgfjellet med sine moh det høgaste i gamle straumsnes er valfjellet med moh høgast men magnhildberget helt nordlegast på halvøya er det mest karakteristiske og eit kjennemerke i landtoninga synleg langt til havs bratte fjellsider som stuper rett i fjorden er karakteristisk for landskapet mange stader i tingvoll kommune slike stader gjer landverts kommunikasjon vanskeleg og hemma lenge vegbygginga ved straumsnes bør tre øyar nemnast den største er aspøya som ligg ytst i tingvollfjorden mellom aspøya og straumsnes ligg ein poll med namnet karihavet på eine sida er karihavet stengt av eit smalt eid og på andre sida er det ei trong opning mot tingvollfjorden i vart nålsundkanalen gjennom eidet opna dei to andre øyane er årsundøya og langøya begge desse ligg nordom sjølve straumsnes mot talgsjøen tingvollhalvøya er mesta heilt omgjeven av lange og djupe fjordar dei skjer gjennom landet frå havet og inn mot fjella i nabokommunane på vestsida av halvøya ligg tingvollfjorden som fortsett mot sør under namnet sunndalsfjorden på austsida av halvøya ligg halsafjorden og trongfjorden som fortsett mot sør under namna stangvikfjorden todalsfjorden og ålvundfjorden i nordvest ligg freifjorden og i nord talgsjøen fjordane var tidlegare einerådande som kommunikasjonsårer gjennom landskapet det var sjøen og fjordane som batt bygdelaga på nordmøre saman og gav dei identitet det finst fleire vatn i tingvoll kommune storvatnet i straumsnes er størst og dette er drikkevassskjelde for kristiansund kommune bergemsvatnet var lenge prega av ureining frå landbruk rimstadelva renn frå stølsvatnet til tingvollvågen elva gav kraft til kverner sagbruk og ein ullvarefabrikk tingvoll har mindre nedbør enn kystlandskapet lenger nord og mindre kulde enn innlandsbygdene lenger sør for perioden var juli gjennomsnittleg den varmaste månaden med c mens januar var kaldast med c september var i same perioden den mest nedbørsrike månaden med gjennomsnittleg mm mens mai var tørrast med mm nedbør målestasjonen ligg på hanem i tingvoll kommune hjort og rådyr finst ofte i flokkar i tingvoll kommune og elgen trivst stadig betre bestanden av rev villmink og røyskatt er stor og grevling finst òg rype tiur og orrfugl er nokså vanlege oter og mår er heller ikkje sjeldne syn gaupe kan ein stundom sjå far etter men dette er berre streifdyr av rovfugl kan nemnast kongeørn og havørn det finst òg hønsehauk sporvehauk dvergfalk tårnfalk og fjellvåk flokkar av songsvaner og gjæser kjem innom tingvoll kvart år medan traner hekkar årleg i kommunen ærfugl er det store flokkar av tingvollfjordane får stundom besøk av niser det finst to naturreservat og sju landskapsvernområde i kommunen dei fleste av desse er i ytre delen av kommunen på straumsnes er det funne fleire fosnabuplassar frå eldre steinalder bergmåleria på hindhammaren og arkeologiske funn tyder på at det har budd folk på tingvoll langt tilbake i historia på aspa er det høge bautasteinar det er gravrøyser frå vikingtida på røttingneset og andre stader tingvoll ligg sentralt til på nordmøre og stadnamnet tingvoll blir oftast teke til inntekt for at dette har vore tingstad for nordmøre ein trur at den gamle tingstaden låg der tingvoll kyrkje står i dag aspa ætta som blant anna fostra erkebiskop olav trondsson hadde hovudsete på gardane aspa og boksaspa i mellomalderen frå talet vart det eksportert store mengder trelast frå fjordbygdene på nordmøre inkludert frå tingvoll oppgangssager har det vore mange av langs fjordane dei viktigaste kundane var lenge nederlandske kjøpmenn og dei henta trelast i noreg med eigne fartøy talet blir gjerne kalla hollendartida i nordmørshistoria samtidige nederlandske kart over noreg viser at dei var interesserte i mange småe stader langs fjordane lille fosen vart etablert som ladestad på denne tida med tollstasjon som skulle kontrollere verksemda kring var det eit større sagbruk på meisingset nordmøre trelastforetning og dampsagbruk hadde over hundre tilsette sagbruket brann i nordmøre bruk vart seinare etablert like ved og hadde sytti tilsette trelasta gjekk til eksport og vart transportert sjøvegen på og talet har stavskurd skjering av tynnestav vore ei viktig verksemd på mange sagbruk i tingvoll desse tynnestavane vart dels bruka i lokale bedrifter dels selt til tynnefabrikkar og bøkkerar i byane og fiskeridistrikta det var tynnefabrikkar i tingvoll flemma og angvik i angvik vart det etablert møbelfabrikk i denne fabrikken utvikla seg til ei stor verksemd og er framleis i drift det var fjordane som var ferdselsårene mellom gard og grend på nordmøre før talet vegane førte frå gardstunet til sjøen der naustet og eventuelle andre sjøhus stod plasserte klinkbygde opne båtar var hovudframkomstmiddelet der det var større bygder kunne mange ha sjøhusa sine samla i éi naustrekkje der det var eigna terreng og ein lun våg kyrkjevegen kunne gå langs fjorden eller på tvers av fjorden det var fjorden som batt eit kyrkjesokn saman tingvollfjorden var kyrkjeveg for dei fleste som høyrte til tingvoll kyrkje angvik og flemma på sørsida av fjorden høyrte til tingvoll austsida av tingvollhalvøya torjulvågen vågbø og meisingset var knytt til austsida eller nordsida av fjorden ein del av meisingset høyrte til stangvik sokn nordvestsida av aspøya høyrte til frei sokn vegar og ferjesamband vart i første omgang utbygde for å supplere den sjøbaserte kommunikasjonsstrukturen som fanst frå før men vegane og biltrafikken førte med seg eit anna samferdselsmønster som i sin tur kom til å leie til store endringar av kommunegrensene under kommunerevisjonen i åra i fekk tingvoll vegsamband til sunndalsøra og vart dermed knyta til vegsystemet i resten av landet gylhamrane skapte lenge eit skilje mellom sør og nord på tingvollhalvøya først i vart det køyrbar veg forbi gyl ferjesambandet angvik tingvoll vart etablert i og nedlagt kring det har òg vore ferjedrift på strekningane fjøseid eidsøra og flemma gyl med vegar og bilferjer erstatta rutebilane dei gamle dampbåtrutene langs fjordane i vart det etablert bilrute til molde grensene for tingvoll prestegjeld låg til grunn for opptrekkinga av formannskapsdistriktsgrensene i på den tida var det først og fremst fjorden og sjøvegen som batt saman medan landevegen var mindre viktig tingvoll formannsskapsdistrikt og seinare tingvoll kommune låg på begge sidene av sunndalsfjorden mens store delar av austsida av tingvollhalvøya låg til nabokommunane der den delen av tingvoll kommune som låg på sørvestsida av sunndalsfjorden vart kalla sørlandet eller tingvoll sørland i vart straumsnes den ytre delen av tingvollhalvøya utskilt som eige formannsskapsdistrikt den januar i vart det store omleggingar av kommunegrensene på nordmøre transporten var i stor grad lagt om til landtransport så dei nye kommunegrensene vart trekte langs fjordane heller enn langs fjell og utmark den delen av tingvoll som låg sørvest for sunndalsfjorden vart overført til gjemnes kommune til gjengjeld vart straumsnes kommune samanslegen med tingvoll att i tillegg vart aspøya overført frå frei kommune og gardane åsprong sandnes vart overført frå stangvik kommune tingvollvågen er administrasjonsstaden for kommunen og den einaste staden i tingvoll kommune som har stort nok folketal til å bli regna som tettstad av ssb kring ein tredel av innbyggjarane i kommunen bur i kommunesenteret kring vågen som er det lokale daglegnamnet på tingvollvågen butikksenteret og samvirkelaget er dei sentrale møteplassane her finst det dessutan sparebank bokhandel kunstgalleri og ein kafé i tillegg til kommunehus og helsesenter sør for vågen ligg sellgrens veveri den største industriarbeidsplasen i kommunen på stykkesflata sørom sentrum er det òg fleire butikkar meisingset er eit bygdesentrum lenger sør i kommunen mot grensa til sunndal kommune torjulvågen er den største bygda ved sørvestsida av halsafjorden dette er ein av dei mange strandstadene som var sentrale den gongen dampbåtane trafikkerte fjordane men som har vorte meir avsides etter at vegtrafikken tok over på straumsneset mangla det lenge eit markert sentrum men ved den nye riksvegen på einset på aspøya har det utvikla seg eit nytt senter med butikkar på sørvestsida av tingvollfjorden ligg dei gamle bygdesentera angvik og flemma desse er ikkje lenger innanfor tingvoll kommune men har lege i gjemnes kommune sidan den januar ideologi og politiske parti er ikkje det som først og fremst pregar politikken i tingvoll kommune særinteressene til dei ulike bygdelaga i kommunen er derimot meir synlege tingvoll kyrkje som òg ofte blir kalla nordmørsdomen vart truleg bygd ein gong mellom og kyrkja vart restaurert i det mest uvanlege trekket ved tingvoll kyrkje er gangsystemet inni murane eit trekk som truleg er inspirert av klerestoria på større katedralar og som er uvanleg for ein vanleg soknekyrkje straumsnes kyrkje ligg på grimstadhøgda ved vegen frå den gamle ferjestaden kvisvik kyrkja er av tømmer og vart bygd i langøy kapell ligg på langøya nordom straumsnes og vart oppført i tingvoll vidaregåande skole tvs er den eldste distriktsskulen på nordmøre møre og romsdal fylke har fleire gonger føreslege nedlegging av tvs men med store protestar lokalt kvar gang dette har vore aktuelt i skuleåret hadde skulen kring elevplassar eit varierande tal kursdeltakarar og ring tilsette skulen er med dette eit hjørnesteinsføretak for tingvoll kommune tingvoll ligg midt mellom kristiansund og sunndalsøra og aviser frå begge desse stadene blir lesne i kommunen tidens krav kjem ut i kristiansund og aura avis og driva kjem ut på sunndalsøra riksveg er livsnerven langs tingvollhalvøya mot aust bind vegen tingvoll kommune saman med industristaden sunndalsøra i nabokommunen sunndal og med dovrebanen på oppdal frå tingvollvågen fortsett riksveg vestover til gyl straumsnes og aspøya og vidare gjennom krifast til frei og byen kristiansund med kvernberget flyplass ytre del av tingvollhalvøya er blitt ein av dei mest sentrale stadene på nordmøre etter opninga av krifast e kyststamvegen frå trondheim til kristiansand følgjer felles trase med riksveg eit stykke frå straumsnes til bergsøya og gir tingvoll rask ferjefri veg også til molde frå kanestraum på straumsnes er det ferjestrekning på e til halsanaustan i halsa kommune det at kommunen ligg i rimeleg pendleavstand til både byen kristiansund og industristaden sunndalsøra gjer at mange bur i tingvoll kommune og har den daglege arbeidsplassen sin utanføre kommunegrensene raskare transport via krifast har bidrege til dette sellgrens veveri driv med produksjon av møbelstoff og er den største industriarbeidsplassen i kommunen med kring tilsette dette førtaket er ei vidareføring av tingvolds uldvarefabrik som vart etablert i bioforsk økologisk tidlegare norsøk ligg på tingvoll og er eit nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk bioforsk økologisk driv forsking og utvikling innanføre økologisk mat og landbruksproduksjon og er hittil den einaste institusjonen av sitt slag i noreg landbruket er framleis ei hovudnæring i kommunen og kulturlandskapet er prega av dette i tingvollia ovanføre tingvollvågen ligg tingvoll museum som vart etablert i som lokalmuseum for den gamle delen av tingvoll kommune medan straumsnes bygdemuseum dekkjer den tidlegare straumsnes kommune på ytre delen av halvøya gardsnamnet tingvoll saman med den geografiske plasseringa ved tyder på at staden har vore tingstad og kanskje den sentrale staden på nordmøre heilt frå forhistorisk tid folk langs tingvollfjorden sunndalsfjorden batnfjorden og kvernesfjorden kunne ta seg fram til tingvoll med båt og folk som sokna til halsafjorden stangvikfjorden og ålvundfjorden kunne ta seg fram til vågbø med båt herifrå var det nokre kilometer til fots over eidet til tingvoll kommunevåpenet for tingvoll er fem grøne eikeblad på sølvbotn tingvoll er den nordlegaste staden med eikeskog i noreg og ligg ikkje langt frå nordgrensa for vill eik på edøya i smøla kommune tusenårsstaden i kommunen er kyrkjetunet som tingstad det blir hevda at den gamle tingstaden låg der tingvoll kyrkje ligg i dag og tingvollvågen med kommunehuset og det kringliggjande området blir rekna som vår tids tingstad mottoet for tusenårsmarkeringa var tingvoll som tingsted fortid og framtid området med kyrkjetunet prestegardsalléen og kulturlandskapet vart opprydda og utbetra det vart blant anna laga veg frå kyrkjetunet ned til det gamle båttillegget ved sørlandsporten gangveg mellom vågakaia og kyrkjetunet og dessutan forlenging av gangvegen til rimstad på hindhammaren ved tingvoll ligg den største samlinga av bergmåleri i noreg bergmålingane viser blant anna fisk og hjortedyr og er frå den yngre steinalderen dei kan vera opptil år gamle vert kalla tingvollgjeldingar ulstein er ein kommune på sunnmøre i møre og romsdal av dei om lag innbyggjarane bur på hareidlandet og på dimnøya andre bebudde øyar er eika og hatløya kommunen grensar til hareid i aust og herøy i vest i søraust ligg ørsta og volda som ulstein er knytt til via eiksundsambandet kommunesenter er ulsteinvik tettstaden hadde ifølgje ssb innbyggjarar per den nærliggande tettstaden sundgot hadde innbyggjarar kommunevåpenet viser ei rekke med sju taggar i gull som symboliserer dei sju skulekrinsane ulstein kommune ein gong hadde dette er lagt på ein blå botn kommunevåpenet vart laga av asbjørn waage i skipsindustrien ber økonomien i kommunen ulstein group og rolls royce er hjørnesteinsverksemder kleven verft fekk bustyrar i juli ulsteinvik er også eit handelssenter og skulesenter det er skulekrinsar i ulstein haddal som femner om bygdene eiksund haddal og garnes hasund som femner om dimnøya og hasund grunnkrins ulsteinvik som dekkjer gardane osnes vik saunes hofset og holseker ulstein som femner om bygdelaga skeide ulstein og flø utgravingane ved osnes kyrkjegard tyder på busetnad i kommunen år attende i tid ulstein er òg kjend for fotballaget il hødd folketalsutvikling for ulstein kommune frå a dette talet omfattar ikkje eiksund krins med øya eika som var del av herøy kommune fram til då det vart overført til ulstein kommune dette området hadde då innbyggjarar vanylven er ein kommune på sunnmøre i møre og romsdal fylke han grensar i nord over rovdefjorden til sande og herøy i aust mot volda kommune i sør mot stad kommune og kinn kommune vanylven lokalt er delt opp i seks forskjellege bygder eidså fiskå åram rovde åheim og syvde i syvde ligg vanylven vidaregåande skule skulen er ei avdeling under herøy vidaregåande fiskå er kommunesenteret og er den einaste tettstaden i kommunen etter ssb sin definisjon med innbyggjarar per januar i sentrumskjerna ligg combisenteret som dekkjer apotek daglegvarehandel og legesenter vanylven er vorten kalla solsikkelandet etter at kommunen vann solsikkekonkurransen til innovasjon norge i kommunen har ikkje eigen tusenårsstad men det blei planta ein del tusenårstre i regi av skolar bygdelag og h trea er plassert rundt omkring i kommunen t d ved kommunesenteret i fiskå ved dei ulike skolane og ved nokre forsamlingshus vestnes kommune er ein kommune som ligg på sørsida av romsdalsfjorden i møre og romsdal fylke kommunen grensar til rauma i aust til stordal og ørskog i sør og til skodje og haram i vest nord for moldefjorden ligg kommunane midsund og molde kommunen vart danna i då kommunane vestnes og tresfjord vart slåtte saman vestnes kommune har fire tettstader kommunesenteret vestnes tomrefjord tresfjord og fiksdal i tillegg har kommunen bygdene rekdal øverås nerås daugstad og vikebukt vestnes kyrkje ligg på helland i vestnes administrasjonssenteret på andre sida av tresfjorden ligg vike kyrkje på vike vikebukt tresfjord kyrkje ligg lengst inn i tresfjorden og i fiksdal ligg fiksdal kyrkje vestnes er i hovudsak ein industrikommune men er òg ei relativt god jordbruksbygd med hovudvekt på husdyrhald og mjølkeproduksjon den viktigaste bransjen i vestnes kommune er skips og båtbygging elles har kommunen bedrifter innan næringsmiddel tekstil og beklednings trevare møbel og metallvareindustri og produksjon av mineralske produkt e frå ålesund og sjøholt går langs tresfjorden og vidare til åndalsnes og dombås frå e går e kristiansand trondheim til vestnes og herfrå går fylkesveg til tomrefjord og vidare langs vestsida av tomrefjorden til vatne i haram det er ferjesamband med molde frå furneset på e og hurtigbåtsamband mellom molde vestnes og vikebukt folketalsutvikling for noverande vestnes kommune frå volda er ein kommune i møre og romsdal med ca innbyggjarar i nord og austleg retning grensar volda mot ørsta kommune i aust mot stranda kommune i sørleg retning mot kommunane stad og stryn og i vest mot vanylven kommune volda har sjøgrense mot ulstein mellom yksnøya i volda og eika i ulstein er det berre meter volda kommune ligg ved voldsfjorden med kommunesenteret volda på austsida og folkestad på vestsida av fjorden voldsfjorden har tre sidearmar dalsfjorden med bygdene velsvik lauvstad dravlaus innselset åmelfot steinsvik og dale austefjorden med bygdene hjartåbygda fyrde kalvatn og høydal og kilsfjorden med bygdene bjørneset straumshamn kile og bjørkedalen frå volda sentrum nordover langs voldsfjorden ligg morkabygda og lengst ute på berkneshalvøya ligg lid og berkneset og på andre sida av vartdalsfjorden ligg yksnøya i tettstaden volda finn ein blant anna høgskulen i volda med over studentar i tillegg til sjukehus og høgteknologisk industri den lokale avisa i kommunen avisa møre er noregs eldste lokalavis mork ekset er ein forstad til volda og ligg ca km vestover frå volda sentrum eit steinkast frå ørsta volda lufthamn hovden noregs første trykkeri på landsbygda aarflots prenteverk låg her i dag er det eit museum i aarflotgarden som blant anna inneheld gamle maskiner frå prenteverket volda ferjeterminal er den einaste gjenverande ferjeforbindelsen i volda kommune og knyter folkestad på andre sida av voldsfjorden i tillegg til lauvstad i dalsfjorden med volda sentrum ferjeturen til folkestad tar rundt minutt mens det går minutt til lauvstad volda vart etablert som volda formannskapsdistrikt i august vart ørsta skilt ut som og etablert som eigen kommune volda hadde då innbyggjarar ørsta i juni vedtok kommunestyra i volda og hornindal at dei to kommunane skulle slå seg saman januar med namnet volda bygda bjørke vert òg truleg overført frå ørsta i framtida folketalsutvikling for noverande volda kommune frå ørsta kommune er ein kommune i møre og romsdal fylke han ligg på sunnmøre sør i fylket og strekkjer seg frå vartdalsfjorden i nordvest til fylkesgrensa mot sogn og fjordane fylke i søraust kommunen grensar til sykkylven og stranda i aust til volda i sørvest og til hornindal i sogn og fjordane i sør nord for vartdalsfjorden og storfjorden ligg kommunane ulstein hareid og sula ørsta kommune har sine noverande grenser frå etter samanslåinga av kommunane ørsta vartdal og hjørundfjord bygdebyen ørsta er administrasjonssenteret i kommunen ørsta har og sitt eige motto ørsta i hjartet i sunnmørsalpane på sommaren vert nordens brattaste fjelløp saudehornet rett opp moh arrangert for folket og det går samstundes eit barneløp til skåla i ørsta er industri handel jordbruk fiske og havbruk viktige næringsvegar viktige bedrifter er saferoad as vik ørsta as vartdal plast tine meieri vest avd ørsta og fora form as fiskebåtane er særleg lokalisert til vartdal der har fiske tradisjonelt vore viktig men i dag er det få havgåande fartøy i kommunen i vartdalsfjorden og storfjorden er det oppdrett av laks og torsk i tillegg har kommunen landbaset settefiskproduksjon jordbruket finn ein mest i dei største dalane bondalen follestaddalen og åmdalen av kulturelle attraksjonar må særleg nemnast ivar aasen tunet som vart opna i og brudavollen som har vore bebudd sidan talet i ørsta kommune ligg ørsta volda lufthamn hovden like ved grensa til volda herfrå går ruter til bergen lufthamn flesland trondheim lufthamn værnes og oslo lufthamn gardermoen e går gjennom ørsta det er om lag kilometer mellom ørsta sentrum og sentrum i nabokommunen volda etter opninga av eiksundsambandet i er det ferjefritt samband mellom ørsta og nabokommunane ulstein og hareid eiksundsambandet har gjort dei seks kommunane ørsta volda herøy ulstein sande og hareid til ein felles bu og arbeidsmarknad det er kilometer frå ørsta sentrum til festøya her er det ferjesamband til solavågen i sula frå festøya går det og ferje til hundeidvik i sykkylven ørsta har fem andre ferjekaier fylkesveg som går frå ørsta sentrum kryssar hjørundfjorden ved ferjeleiet på sæbø på vestsida av fjorden og leknes på austsida riksveg held fram mot stranda gjennom norangsdalen denne vegen er ofte stengd om vinteren på grunn av ras og rasfare ferja mellom sæbø og leknes går og rute til standal og trandal i hjørundfjorden er det og ferjekai på skår hit kjem ferja på signal utanom ferjerutene vert hjørundfjorden trafikkert av ein skyssbåt timekspressen mellom volda og kristiansund går på e gjennom ørsta med om lag avgangar om dagen begge vegar ørsta vart eigen kommune den august etter å ha vore ein del av volda kommune frå ved kommunedelinga hadde den nye ørsta kommune innbyggarar den november vart garden ytrestøyl med innbyggarar ført over til volda i vart namnet endra frå ørsten til ørsta folketalsutvikling for noverande ørsta kommune frå størstedelen av ørsta kommune ligg på ei halvøy som er avgrensa av hjørundfjorden storfjorden vartdalsfjorden og ørstafjorden denne halvøya vert stundom kalla ørstahalvøya naturen her er prega av høge spisse fjell kring tronge dalar det gjeld og den delen av kommunen som ligg på austsida av hjørundfjorden mykje av det området som vert kalla sunnmørsalpane finn vi i ørsta kommune naturen i ørsta gjer at området har vorte råka av fleire store ulukker særleg då snøras i februar vart garden rise teken av snøras mange hus vart knust og tre menneske miste livet i november miste sju mann livet i molaupsulykka dei vart tekne av snøras i bratt fjellterreng på austsida av hjørundfjorden i februar vart bustadområdet engeset ved ørsta sentrum råka av engesetfonna snøen knuste fleire hus og tre menneske omkom dagen før miste ein brøytesjåfør livet snømengda i engesetfonna vart rekna fram til å vere minst m og er då kanskje det største kjende snøskredet i noreg den norske kyrkja har fire kyrkjer i ørsta i ørsta sentrum ligg og ørsta frikyrkje ålesund er ein kommune på sunnmøre i møre og romsdal byen ålesund er i dag regionssenter for heile sunnmøre han er kjend for sine mange bygningar i jugendstil bygde i attreisinga etter bybrannen i ålesund kommune fekk sine noverande grenser etter kommunereforma då dei tidlegare kommunane ålesund ørskog skodje haram og det meste av sandøy kommune blei slåtte saman til nye ålesund kommune heile landarealet inkludert innsjøar er no ca kmsup meir enn det femdoble av arealet før år av dette er i dag kmsup jordbruksareal ålesund ligg ytst ved fjordsystema på sunnmøre og inkluderer øyane hessa i vest aspøya og nørvøya i midten og halvdelen av oksnøya i aust i nord ligg ellingsøya åtskilt frå dei førstnemnde øyane ved ellingsøyfjorden men det er tunnelsamband under fjorden frå byen hamna i ålesund er stoppestad for hurtigruta og tek òg imot ferjer og lasteskip frå mellom anna hamburg newcastle og kingston upon hull byen ligg nær både rike fiskebankar og kystleia mellom nord og sør og har lenge vore ei viktig fiskehamn i vart han eksportsenter for klippfisk til spania noko som førte til stor vekst og bystatus i på og talet var ålesund ei av dei viktigaste sildehamnene i verda andre industriar som har vore viktige for byen er skipsbyggjing og trikotasje ålesund vert først nemnd i skriftlege kjelder på talet då handelsmenn frå bergen busette seg ved sundet mellom aspøya og nørvøya rikeleg med hjelp kom til ålesund frå fjernt og nært i noreg og i utlandet men mykje av den gode hjelpa vart fullstendig overskugga av det tyskland i keisar wilhelm ii sitt namn sendte nordover keisaren hadde vore mykje på ferie i sunnmøre og no sørgde han for at fire skip lasta med materiale vart send for å hjelpa byen til å reisa seg att attoppbygginga kom i gang for fullt utpå hausten allereie tre år etter i var mesteparten av den utbrende bykjerna attreist ålesund held festivalar året gjennom nokre av dei største inkluderer romsdal er distriktet kring romsdalen og romsdalsfjorden som utgjer den midtre delen av møre og romsdal fylke saman med sunnmøre og nordmøre er romsdal eitt av dei tre tidlegare fogderia som utgjer det som i dag er møre og romsdal fylke tidlegara kalla romsdals amt i romsdal var det før samanslåingane i åtte kommunar molde vestnes rauma nesset midsund sandøy aukra og fræna romsdal har ei flatevidd på kring km og ei folkemegd på kring namnet kjem frå norrønt raumsdalr truleg avleidd frå elvenamnet rauma personar frå romsdal vert kalla for romsdalingar dialekten i romsdal kalla romsdaling vert til vanleg klassifisert blant dei nordlege e måla av vestnorske målføre men ber òg preg av naboskapet med trøndske målføre og fjellbygdmål sunnmøre er eit distrikt som utgjer den sørlege delen av møre og romsdal fylke distriktet ligg mellom nordfjord i sør romsdal i nord og ottadalen i søraust sunnmøre utgjorde tidlegare eit eige fogderi sunnmærafylki frå mellomalderen i dag utgjer det to domssokn søre sunnmøre og sunnmøre og tre prosti søre austre og nordre sunnmøre på sunnmøre ligg kommunane ålesund vanylven sande herøy ulstein hareid volda ørsta ørskog norddal stranda stordal sykkylven skodje sula giske og haram til saman km med innbyggjarar landskapet på sunnmøre er sterkt oppskore med fleire store og små øyar langs kysten dei største øyane er hareidlandet og gurskøya det er også fleire lange og tronge fjordar i området særleg kjend er geirangerfjorden som er kilometer lang i indre strøk mellom fjordane og dalane innanfor ligg høge sterkt kuperte fjellområde den høgste fjelltoppen på sunnmøre er pyttegga på moh den største byen på sunnmøre er ålesund i tillegg har området to andre byar ulsteinvik og fosnavåg viktige større tettstader er ørsta volda sykkylven hareid nordstrand valderøy stranda og brattvåg sunnmørsdialekten høyrer saman med nordfjordmål og sunnfjordmål til dei nordlege e måla under dei vestlandske målføra mdash ei gruppe der romsdalsdialekten ofte også er rekna med folk frå sunnmøre blir kalla for sunnmøringar sunnmøre er den regionen ein i middelalderen kalla sunnmrafylki ordet møre kjem av den norrøne dativsforma á mri av mrr som tyder land truleg òg i samanheng med norrønt marr som tyder hav tydinga blir då landet ved havet eller myrlandet sunnmøre må dermed tyde den sørlege luten av landet ved havet regionråd prosti i den norske kyrkja alle under møre bispedømme grip er eit lite fiskevær rett nord for kristiansund og vestanfor smøla og tustna på nordmøre grip vart oppretta som eigen kommune i men vart i innlemma i kristiansund kommune grip var den minste kommunen i landet etter folketal ved samanslåinga var det menneske som budde på grip dei siste fastbuande flytte frå øya i no er det ingen fastbuande på øya men ho er mykje brukt som ferieplass om sumaren grip er mellom anna kjend for sitt historiske minnesmerke grip kyrkje folketalsutvikling for tidlegare grip kommune frå til grip stavkyrkje står i det fråflytte fiskeværet grip på øya grip utom kristiansund by i kristiansund kommune i møre og romsdal fylke kyrkja er nemnd fyrste gong i trondhjems reformats men plar daterast til kring sjølv om det er mogleg at ho er frå talet kyrkja har framleis mellomalderkjernen inntakt men mange bygningsdelar er fornya skipet og koret har same breidd meter i vart veggene i koret skifte og dei nye veggene vart måla i åra vart det laga nye vindaugsopningar og ytter og innerveggene vart panelte og kvitmåla kyrkja er fundamentert på fjell på det høgaste punktet på øya meter over havet i vart det gjort ei omfattande restaurering kyrkja vart heva og sett på nytt fundament ytterveggene vart bordkledde og tjørebreidde og panelet inni kyrkja vart avdekt slik kyrkja står i dag trur ein at ho var på talet kyrkja vart òg restaurert i det gamle mellomalder altarskåpet som truleg er laga i nederlanda vart òg atterinnsett i motivet på altarskåpet er jomfru maria med jesusbarnet flankert av olav ii haraldsson heilag olav og st margrethe st margrethe vert i katolsk kristendom rekna som ei av dei naudhjelparane som vert påkalla ved sjukdom det finst òg ei avbilding av henne i bergen museum på to altarskåpfløyer som kom til bergen museum frå hjørundfjord kyrkje på sunnmøre i fløydørene på alterskåpet er bort alterskåpet er skore i eik og måla yttermåla er cm breitt og cm høgt denne artikkelen byggjer på frå som oppgjev desse kjeldene siddr hebraisk eller ordning er ei jødisk bønebok som kan innehalda liturgien ein bruker i synagogen salmar bøner knytt til dagleglivet og signingar til bruk i mange ulike høve ein siddur kan ha bøner for kvardagar og eller sjabbát boka inneheld ofte òg bøner for dei tre valfartsfestane pesah påske sjabu t pinse og sukkt lauvhyttefesten ei bønebok for spesielle helgedagar blir gjerne kalla mahzr den første kjende handskrivne bøneboka blei laga av rabbineren amram gaon i babylonia på talet seinare blei det laga bønebøker tilpassa dei varierande tradisjonane til ulike jødiske samfunn det største skiljet har gått mellom askenasisk og sefardisk tradisjon men det går også skilje mellom bønebøker for dei ulike religiøse retningane i jødedommen leksikografi er eit fag som tek for seg teoretiske og praktiske problem ved utarbeiding og bruk av ordbøker og andre oppslagsverk sentrale felt innanfor leksikografien inkluderer semantikk tydingslære morfologi bøyingslære og kontrastiv lingvistikk ein deler leksikografi inn i ein praktisk og ein teoretisk del praktisk leksikografi vil enkelt og greitt seia at ein førebur og skriv ordbøker teoretisk eller metaleksikografi er ein akademisk disiplin som studerer og skildrar semantiske tilhøve i ordforrådet til eit språk og utviklar teoriar om dette og korleis ein lager ordbøker dei to felta har nær tilknyting ettersom ein må ha gode teoretiske kunnskapar for å laga ei god ordbok den teoretiske leksikografien kan vidare delast inn i tre område det finst òg andre inndelingskriterium i leksikografien ein kan til dømes dela han inn etter talet på språk om ein lagar einspråklege eller tospråklege ordbøker ein kan òg skilja mellom allmenn og fagspråkleg leksikografi hesjván hebraisk namnet på månaden kjem frå akkadisk warasamnu åttande månad før det babylonske eksilet blei månaden kall bul leddet mar i marshesjván har seinare blitt tolka som det hebraiske ordet for bitter ettersom månaden ikkje har nokon høgtider eller faster ifølgje dei fleste jødiske tradisjonane den etiopisk jødiske sigd høgtida fell likevel på den hesjván den hesjván blir ei bøn om regn lagd til amidá bøna om det ikkje har regna innan den ber ein ekstra regnbøner adár hebraisk dár frå akkadisk adaru er den tolvte månaden i det jødiske året i den sivile kalenderen den sjette i den religiøse i jødiske skotår legg ein til ein ekstra månad ved at ein doblar adár adar er ein vintermånad med dagar i skotår blir det sett inn ein ekstra månad på dagar før adár denne månaden blir kalla adár álef adár risjn eller adár og den vanlege adár blir då kalla adár bét adár sjen eller adár ii av og til blir adár og veadár nytta i staden for adár i og adár ii ein som er fødd i adár eit vanleg år ville i eit skotår ha fødselsdagen sin i veadár dette leier fram til ei kjend jødisk gåte korleis kan to tvillingar fødde med berre nokre få minutts mellomrom ha sin bar misvá med dagars mellomrom svar det første barnet var født rett før soloppgang på den siste dagen av adár i medan den andre tvillingen kom til rett etter soloppgang den første dagen av adár ii i eit vanleg år ville begge to ha fødselsdagen sin i adár den andre tvillingen på den første dagen i adár medan den første tvillingen ville feire sin fødselsdag den siste dagen i adár hebraisk hebraisk ib rt er eit vest semittisk språk nært i slekt med arameisk og arabisk bibelsk hebraisk er hovudspråket i tanákh eller den hebraiske bibelen seinare utviklingsstadium inkluderer misjnaisk hebraisk og rabbinsk hebraisk israelsk hebraisk eller moderne hebraisk er ved sida av arabisk israels offisielle språk hebraisk blir skriven med det hebraiske alfabetet bibelsk hebraisk er hovudspråket i tanákh eller den hebraiske bibelen det gamle testamentet bibelsk hebraisk er særprega av eit etter måten komplekst verbsystem og utbreidd bruk av pronominale endingar ei tydeleg utvikling kan sjåast frå det heller enkle språket i toráen til dei meir komplekse uttrykksformene med større ordforråd og meir indirekte poetiske uttrykksformer i profetane og skriftene i perioden etter det babylonske eksilet ser vi ei tydeleg auke i påverknaden frå arameisk i form av lånord og i form av grammatisk forenkling av ein type som er typisk for fleirspråklege samfunn det er uklart i kva grad hebraisk framleis var aktivt som morsmål eller ikkje men hebraisk var definitivt i stadig bruk og under språkleg utvikling det hebraiske språket som vi ser det i misjná har eit noko enklare infleksjonssystem og fonologisk system enn hebraisk og mange lånord frå arameisk persisk gresk og latin eks pammleyá frå latin familia israelsk hebraisk eller moderne hebraisk blir gjerne betrakta som attoppliva av eliezer ben yehuda eit relativt utbreitt syn er det åt den konservative leiren som hevdar at israelsk hebraisk er eit reint semittisk språk og at alle avvik frå bibelsk hebraisk er å rekna for substandard variasjon lingvisten paul wexler forfattar av dei kontroversielle bøkene the schizoid nature of modern hebrew a slavic language in search of a semitic past the ashkenazic jews a slavo turkic people in search of a jewish identity og the non jewish origins of the sephardic jews representerer den revisjonistiske leiren som hevdar at moderne hebraisk eigentleg er jiddisch med hebraisk vokabular og i tillegg at jiddisch eigentleg er eit slavisk språk lingvisten ghil ad zuckermann d phil oxford forfattar av language contact and lexical enrichment in israeli hebrew meiner at israelsk hebraisk som han kallar for israelsk er eit semittisk indoeuropeisk hybridspråk med hebraisk og jiddisch som primære utgangsspråk og språk som russisk polsk engelsk djudospanjol òg nokre gonger misvisande kalla ladino og arabisk som sekundære kjelder bokverket misjná hebraisk min er den første omfattande skriftlege kodifiseringa av den munnlege toráen som han vart forstått av farisearane og seinare av dei rabbanittiske jødane misjná vart redigert og fullført av jehudá hannass mot slutten av talet av den moderne tidsrekninga misjná utmerker seg i den rabbinske litteraturen ved skildringane av tempelet i jerusalem som vart øydelagt eitt århundre tidlegare ein av dei seks hovuddelene av misjná handlar spesifikt om lover for tempeltenesta det er òg verd å merke seg at svært få skriftsitat er gjevne som basis for lovene i misjná harmonisering og underbyggjing av misjnaiske lover og torá lover var viktige element i dei seinare medrasjm og talmd talmd jerusjalm og talmd babl dei rabbinske lærde som misjná dokumenterer syna åt blir kalla tannam fl av tanná tanná er eit arameisk ord som kjem frå same rota hebraisk misjná grunntydinga av ordet er taka oppatt repetere og verbet kan òg tyde å lære ordet misjná tyder nærmast det lærte og misjná er i utgangspunktet å sjå som ein meir eller mindre fullstendig korpus av fariseisk jødisk sivil og religiøs lov slik denne var forstått fram mot slutten av talet av den vestlege tidsrekninga og redigert av rebb jehudá hannas prins jehudá jehudá hannass blir elles oftast kalla rett og slett rebb ordet misjná kan òg tyde ein paragraf det vil seie den minste juridiske eininga i misjná fleirtalsforma av misjná er misjnajt ei gruppe av misjnajt utgjer ein perek eit kapittel ei gruppe av perakm kapittel utgjer ein massékhet ein traktat ei gruppe av massekhtt utgjer ein séder ein orden og dei seks sedarm utgjer heile misjná det hebraiske uttrykket for seks traktatar er i sdrm forkorta til sjas same inndelinga som for misjná gjeld òg for heile talmd i sine to utgåver talmd jerusjalm og talmd babl jakob ludwig felix mendelssohn bartholdy var ein tysk romantisk komponist av jødisk opphav han var kanskje det største vedunderbarnet etter mozart jakob ludwig felix mendelssohn vart fødd i hamburg som son av ein bankier abraham som igjen var son av den kjende tysk jødiske filosofen moses mendelssohn felix sin familie flytte til berlin i og konverterte etterkvart til kristendommen i samband med at borna vart døypte i og foreldra i tok dei det ekstra etternamnet bartholdy søster hans var fanny mendelssohn seinare fanny hensel som òg var ein velkjend pianist mendelssohn fekk pianoundervisning av mor si da han var seks og da han var sju vart han undervist av marie bigot i paris frå studerte han komposisjon med carl friedrich zelter i berlin han gjorde truleg sin første offentlege konsert som niåring da han deltok på ein kammerkonsert han var tidleg ein produktiv komponist og skreiv sitt første publiserte verk ein pianokvartett da han var år gammal goethe møtte den unge mendelssohn og fekk straks sansen for han når eg er trist kom og muntre meg opp med spelet ditt mendelssohn skreiv den første symfonien sin da han var og da han var skreiv han ein ouverture til shakespeares ein midsommarnattsdraum som truleg kan seiast å vera mendelssohns første velkjende verk han skreiv seinare meir musikk til stykket i såg han for første gong ei oppsetjing av ein av sine operaer die hochzeit des camacho han hadde skrive fleire operaer tidlegare i skreiv mendelssohn konsertouverturen die hebriden hebridane òg kjend under namnet fingal s cave eit stykke som framleis er populært i dag det var inspirert av vitjingar han gjorde til skottland sist på talet desse vitjingane inspirerte òg den tredje symfonien hans den skotske symfonien som vart skriven i ledige stunder kring perioden til mendelssohn reiste vidt ikring i europa i løpet av livet og ei vitjing til italia inspirerte eit av dei mest kjende verka hans symfoni nr den italienske fullført i sin endelege versjon i alt i alt skreiv mendelssohn fem symfoniar han skreiv òg to klavérkonsertar og ein berømt fiolinkonsert som er eit standardverk for profesjonelle fiolinistar i tillegg til orkestermusikk skreiv mendelssohn òg kammermusikk inkludert ein strykeoktett pianomusikk inkludert lieder ohne worte og to store oratorium paulus og elias oratoria var sterkt inspirerte av johann sebastian bach ein komponist som mendelssohn har hovudæra for å ha brakt fram i lyset att etter å ha vore mykjegodt bortgløymd ei tid ei særleg viktig hending i samband med dette var mendelssohns svært vellukka oppsetjing av matteuspasjonen av bach i i skreiv mendelssohn scenemusikk for shakespeares skodespel ein midsommarnattsdraum inkludert den vidgjetne bryllupsmarsjen som blir brukt særleg ved utgangen i mange bryllup den andre mest populære bryllupsmarsjen særleg bruka for bruras inngang er brudekoret frå operaen lohengrin av richard wagner desse to marsjane vart første gong vald for bruk saman av prinsesse victoria eldste dotter av dronning victoria av storbritannia og irland for bryllaupet hennar med kronprins friedrich wilhelm av prøyssen den januar og har vorte ein svært utbreidd tradisjon i ettertid endå mendelssohn ikkje generelt er sett på som ein spesielt innflytingsrik komponist var verka hans svært populære i levetida hans og er framleis populære i dag mendelssohn sleit med dårleg helse i dei siste åra av livet sitt og det er sagt at han var ovleg melankolsk etter at søster hans fanny døydde i mai felix mendelssohn døydde den november i leipzig ein eller ei jarnbane eller jernbane opphavleg ei omsetjing frå tysk eisenbahn på nynorsk òg kalla jarnveg er ein køyreveg for jarnbanetog nemninga jarnbane vert òg nytta om heile systemet med køyrevegar stasjonar jarnbanetog og alt anna som høyrer med køyrevegen skjenegangen eller sporet er sett saman av to langsgåande skjener av stål som er festa med naglar eller klemmar til sviller av impregnert tre eller spennbetong som ligg med stutte mellomrom på tvers under skjenene på denne måten vert skjenene både halde fast i den rette fråstanden frå kvarandre og hindra i å røre seg i lengderetninga slik at toga sine smale stålhjul med flens på innsida kan halde seg på skjenene sjølv i høg fart svillene ligg i grus eller pukk som er samanpakka rundt dei på nyare jarnbanar for særs høg fart kan skjenene vere festa til ei kontinuerleg betongsole ved hjelp av særlege innretningar som dempar lydar og skakingar frå toga slik det til dømes er gjort på jarnbanen mellom frankfurt am main og kln i tyskland til jarnbanen høyrer òg sporvekslarar eller pensar som er innretningar som gjer det mogleg å køyre toget over frå eit spor til eit anna automatiske eller manuelle signalsystem for å varsle lokomotivførarar om det er klår bane eller ikkje diverse elektroniske tryggings og kommunikasjonssystem osb på moderne banar vert signala pensar og andre innretningar fjernstyrte frå sentralar som har oversyn over kvar på lina dei einskilde toga er til kvar tid elles høyrer med til jarnbanen det som er naudsynt for å skaffe energi til drifta av toga anten kontaktleidningar til å forsyne til toga med elektrisk straum eller innretningar som trengst for å skaffe fram dieselolje eventuelt kol og vatn der det framleis finst damplokomotiv fråstanden mellom dei to skjenene sporvidda er normalt mm men kan vere ulik frå land til land til dømes har russland og finland større sporvidd enn den normalvidda som elles er vanleg i europa ved internasjonal jarnbanetrafikk vil ulike sporvidder gje ulemper og auka kostnader ved at gods må lastast om eventuelt òg at passasjerar må skifte tog då lokomotiv og vogner er bygde for sporvidda på det banenettet kvar dei vanlegvis vert nytta for somme internasjonale samband er det utvikla vogner som kan flytte hjula i hjulpara ut og inn for å kunne nyttast på banar med ulike sporvidder ei anna hindring for internasjonal jarnbanetransport kan vere ulike reglar i landa for kor høge og breie toga kan vere for ikkje å støyte mot bruer tunnelveggar perrongar på stasjonane eller møtande tog vedlikehaldet og drifta av jarnbanane i noreg ligg under jernbaneverket som står som eigar av spora stasjonane signalsystema togleiarsentralane osb eigedomsretten til jarnbanetoga og driften av dei ligg i all hovudsak under nsb når det gjeld persontransporten men under fleire ulike operatørar når det gjeld godstransporten viktige jarnbaneliner i noreg er bahá u lláh var grunnleggjaren av bahai religionen det opphavlege namnet hans var mirza husayn ali nri men han tok det arabiske namnet bahá u lláh som tyder guds herlegdom innan bahai blir bahá u lláh rekna for å vera guds bodberar for menneskja i dag mirza husayn ali nri var fødd i teheran i iran han var ein tilhengjar av báben som grunnla religionen babisme ein av læresetningane i religionen var at han som gud skal syna fram skal sameina alle menneske og religionar i i bagdad openberra bahá u lláh seg som den utvalde den som babismen og etter hans syn alle andre tidlegare religionar hadde lova han skreiv brev til kongar og presidentar og formana dei om å leggje bort konfliktar og usemje og minske skattebyrda for dei fattige han bad dei komma saman til ein stor konferanse for å leggje fundamentet for den største freden da dei ikkje lydde boda hans erklærte han at dei kjem til å miste rikdommane sine krigar og katastrofar skal fortære land og område føre verdas likevekt blir oppnådd bahá u lláh vart landsforvist frå persia noverande iran i åra og reiste gjennom noverande irak og tyrkia i det osmanske riket til akko i det noverande israel der han døydde i den viktigaste boka hans kitáb i adas den heilagaste boka inneheld vers med utførlege kommentarar denne boka blir i bahaitrua rekna som verdenscharteret for menneskja andre sentrale bøker er kitáb i ian boka av vissheiter og dei skjulte ord utgjeve posthumt ein del av bøkene hans er omsette til norsk bahai trua er den yngste av dei monoteistiske verdsreligionane han har totalt over seks millionar tilhengarar på alle kontinenta religionen er den nest mest geografisk spreidde etter kristendommen grunnleggjaren bahá u lláh understrekar einskapen åt menneskja slår fast at dei store religionane er som kapitel i éi bok og formulerer visjonen av ein ny verdsorden grunna på andelege prinsipp i iran i år forkynte báb at han var forløparen til den lova i alle religionar bábs følgjesveinar vart kalla bábar bahá u lláh vart raskt ein av bábs leiande forkynnarar og i i bagdad grunnla han bahá religionen etter bahá u lláhs forvising og bortgang i det heilage landet i fortsette sonen hans abdu l bahá utbreiinga av trua abdu l bahás barnebarn shoghi effendi vart utpeikt til bahá trua sin beskyttar under hans inspirerte leiing voks trua globalt i dag blir det internasjonale bahá samfunnet leia av det demokratisk valde universelle rettferdas hus med sete på karmelfjellet i byen haifa i det nordlege israel dei sentrale prinsippa er guds einskap ei skapande kraft gud som gjer seg kjent for menneska via guds bodberarar eller profetar uavhengig leiting etter sanninga vert kravd og ein må fri seg frå fordommar og overtru bahá u lláh meiner at religion og vitskap må vera i harmoni religion må danne grunnlaget for einskap og kjærleik like rettar for kvinner og menn trengst for denne tidsalderen eit internasjonalt hjelpespråk bør utviklast og grunnleggjande utdanning for alle er nødvendig for auka forståing og betre kommunikasjon mellom landa det krevst òg ei rettvis fordeling av jordas ressursar bahá u lláh peikar òg på at globale føderale institusjonar for å sikre verdsfreden må opprettast ein felles valuta med felles mynteining blir føreslege med mål om å forenkle økonomiske transaksjonar og foreine verdas nasjonar bahá anes heilagaste bok og hovudverk er kitáb i adas skriven av bahá u lláh sjølv i boka består av vers og utdjupande kommentarar innhaldet spenner frå lover formaningar profeti levereglar og arverett til organisering av eit framtidig verdssamfunn ho vart omsett til engelsk i andre hovudbøker er kitáb i ian vissheitas bok og dei skjulte ord báb etablerte den nye tidsalderen med ein ny kalender med året delt inn i månader dagar kvar månad har eit av guds namn året har heilagdagar i tillegg er det fire fem skotårsdagar nyår blir feira når sola går inn i stjernebildet vren dette skjer enten eller mars nokre få og enkle ritual finst synagoge frå gresk er den generelle termen for jødiske bønne og forsamlingshus hovudrommet i ein synagoge inneheld normalt ei ark aron hakkdesj eller hekhál der torárullane blir lagra ei opphøgd leseplattform bima eller tebá for torálesing og leiing av bønn og eit evig lys ner tamd til minne om den sjuarma lysestaken i tempelet i jerusalem i ortodokse og mange tradisjonelle synagogar er det oftast eit fysisk skilje mehissá mellom manns og kvinnedelane av synagogerommet andre namn for synagoge inkluderer hebraisk bet keneset jiddisch shul spansk portugisisk esnoga og hovudsakleg reformjødisk tempel det sentrale rommet i ein synagoge er sjølve gudstenesterommet planløysinga i dette rommet har ein del fellestrekk men òg ulikskapar mellom ulike tradisjonar i det følgjande vil tre typiske planløysingar bli skildra den bipolare den sentralorienterte og den unipolare planløysinga den bipolare planløysinga er typisk for romaniotisk italiensk provenalsk og sefardisk jødedom det er òg dokumentert enkelte eksempel på bipolare synagogar i litauen sentralorientert planløysing er vanleg i askenasisk ortodoks jødedom og i mizrahisk jødedom i moderne ikkje ortodoks jødedom i nord amerika er bimaen og dukhánen plattforma ved arka samanslegne og bimaen og arka aron hakkdesj ligg saman fremst i synagogerommet benkeradene vender mesta alltid mot dette området som har mange fellestrekk med ei teaterscene den eldste noverande synagogen i danmark ligg i krystalgade i københavn og vart innvigd i denne synagogen blir bruka av det mosaiske troessamfund i danmark ei moderne ortodoks meinigheit det finst òg ein synagoge i ole suhrsgade som høyrer til den strengare ortodokse meinigheita machsike hadas og som no blir driven av chabad danmark i dei siste par åra har den reformjødiske meinigheita shir hatzafon etablert seg som eit alternativ men dei har enno ikkje nokon fast synagoge i noreg finst det i dag to synagogar éin i oslo og ein i trondheim synagogen i trondheim er elles ein av dei nordlegaste i verda den aller nordlegaste synagogen i verda ligg såvidt kjent i fairbanks i alaska andre synagogar har òg vore i bruk inkludert eit leigd lokale i folkets hus i kristiansund føre andre verdskrigen ein mehissá hebraisk mi er eit fysisk skilje mellom manns og kvinneavdelingane av synagogerommet i tradisjonelle og ortodokse synagogar dette skiljet kan vera alt frå eit halvmeterhøgt rekkverk til eit separat kvinnegalleri eller ein fullhøg skiljevegg med gittervindauge i ortodokse ikkje egalitære tradisjonelle synagogar er hovudregelen at mehissáen skil mellom ein sentral og aktiv mannsseksjon og ein perifer og vanlegvis passiv kvinneseksjon i feministisk ortodokse og tradisjonell egalitære synagogar er gjerne mehissáen sett opp slik at kvinner og menn har lik tilgang til tebáen bimaen og arka mehissáen er avskaffa i mange tradisjonell egalitære synagogar alle reformsynagogar og dei aller fleste konservative og rekonstruksjonistiske synagogar herøy kommune er ein kommune på sunnmøre i møre og romsdal herøy grensar mot sande i sørvest mellom gursken og leikong på gurskøy over rovdefjorden i sør grensar herøy mot vanylven og herøy kommune i møre og romsdalolda i aust går grensa mot ulstein ved dragsundbrua over til øya hareidlandet ein person frå herøy vert kalla ein herøyværing herøy har innbyggjarar kommunesenteret fosnavåg ligg på bergsøya og har sidan hatt bystatus herøy er ein øykommune utan direkte fastlandstilknytning men der bruer knyter saman alle øyane med busetnad han omfattar nordaustdelen av gurskøya som utgjer over halvparten av flatevidda til kommunen km og øygruppa sørøyane med mellom anna leinøya km og bergsøya km andre mindre øyar er nerlandsøya km skorpa km remøya km og herøya km øya runde km er kanskje den mest kjende staden i herøy både nasjonalt og internasjonalt rundefjellet er det sørlegaste fuglefjellet i norden det største sør for røst og med koloniar av mellom anna lundefugl på runde ligg runde miljøsenter som er ein internasjonal miljøforskingsstasjon eit formidlingssenter og ein møteplass for kurs seminar og konferansar hurtigruta har torvik på leinøya som ein av dei faste stoppestadane herøy har to lokalaviser papiravisa vestlandsnytt og nettavisa herøynytt i herøy er det tre kyrkjesokn herøy indre herøy og leikanger ei frikyrkje ei pinsekyrkje og bedehus kyrkja har òg har hatt ein sterk posisjon i herøy noko som har ført til at mykje av kulturlivet har vore knytt opp mot kyrkjene og bedehusa spesielt etter andre verdskrigen byrja òg idretten å ta seg opp og bergsøy il vart oppretta i moldtustranda il i og i tjørvåg il bortimot av ibuarane i kommunen er medlem i bergsøy il i stod herøy kulturhus ferdig eit fleirbruksbygg som gjorde det mogeleg å samle mykje av kulturaktivitetane under same tak mellom anna teater musikk kino kunstutstillingar og innandørsidrett med herøyspelet kongens ring fekk kommunen sitt eige historiske spel i og i opna jakobsenhuset dørene ein arena for mindre og kanskje smalare kulturelle aktivitetar i oktober vart fosnavåg konserthus opna i fosnavåg vert det arrangert maritim sommarfestival makrellfestival og pirfestival runde miljøsenter er ein internasjonal miljøforskingsstasjon eit formidlingssenter og ein møteplass for kurs seminar og konferansar miljøsenteret husar òg ei fugleutstilling og ei utstilling av gull og sølvmyntar og andre gjenstandar frå akerendamforliset sidan staden ligg i eit freda og svært sårbart naturområde har bygget det fremste innan miljøteknologi med fokus på miljøvenleg bygningsmateriale energieffektivitet vassparing og gjenbruk av eige avfall og avløpsvatn i miljøsenteret er det offentleg toalett folketalsutvikling for herøy kommune frå a dette talet omfattar gardane brekke seljeset og skoge i gurskedalen som vart overført frå herøy kommune til sande kommune i dette området hadde då innbyggjarar talet omfattar òg eiksund krins med øya eika som vart overført til ulstein kommune i dette området hadde då innbyggjarar pesa hebraisk psa òg skrive pesach eller jødisk påske er den første av dei tre jødiske valfartsfestane og blir markert i sju eller åtte dagar frå den nisán ein rører ikkje vanlege korn og brødvarer i alle dei sju eller åtte dagane pesah varar den første kvelden og oftast òg den andre held ein eit spesielt påskemåltid med symbolske matrettar som karpás selleri eller andre grønsaker mat flatbrød marr bitre urter lammebein eit grilla egg og sausen arset ein saus som skal minna om mørtelen dei israelittiske slavane brukte i egypt kvar person drikk fire glas vin eller druejus med bakgrunn i desse matrettane og andre rituelle handlingar les ein haggadá sjel pesa påskeforteljinga om utgangen av egypt sjølve ordet pesa som òg finst innlånt til norsk gjennom gresk i forma påske er avleidd av den hebraiske ordrota p s som tyder passere vi les i mosebok at da gud lova israelittane å gjera dei frie sa gud at alle dei førstefødde i egypt skulle døy men israelsborna skulle setja eit merke av lammeblod på dørkarmane sine vr t et haddm ufsat lxem og eg vil sjå blodet og eg vil gå forbi dykk mos sjølv om termen pesa ikkje er nemnd før mosebok er det mykje som tyder på at høgtida har tidlegare røter frå jødisk teologisk perspektiv har det vore peikt på at ordet maá finst allereie i mos der lot vart vitja av to englar og han laga åt dei eit gilde og mat baka han og dei åt maimonides kommenterer til dette det var pesa andre vil derimot seie at det avgjerande i denne situasjonen var at den uventa vitjinga gjorde at han ikkje hadde tid til å laga vanleg brød men laut laga mat flatbrød i staden sidan dette er snøggare å baka mange trekk i pesafeiringa tyder på at denne høgtida har delar av opphavet sitt i ein innhaustingsfest blant desse trekka kan nemnast etinga av det usyra brødet ei markering av den nye kornavlinga frå andre dagen av pesa og i dei dagane fram til sjabu t vekefesten eller pinsa tel ein mer dvs kornband til minne om korleis den nye byggavlinga vart brakt åt tempelet i jerusalem for ofring av noko nyare dato er historia om utgangen av egypt ein feirar at gud med hjelp av moses og aron førte israelittane ut av egypt med mange teikn og under at den siste av dei ti landeplagene ikkje ramma israelittane fordi dei ofra eit lam og smurde eit merke av blodet på dørkarmane at oppbrotet skjedde så snøgt at deigane ikkje vann å heva seg slik at ein laut eta det usyra brødet og endeleg at israelittane fekk toráen på sinaifjellet gjæra kornmat av dei fem kornslaga som er definerte i misjná blir kalla amé og er forboden å eta eller eige under alle dagane av pesa dette inkluderer all mat som inneheld noko som helst mengd av dei fem slaga anna enn om han er spesielt tillaga på eit vis som gjer at ein kan rekna det for visst at maten ikkje er gjæra meir om dette finst under avsnittet maá nedanfor dei fem kornslaga svarar til brødkveite emmer durumkveite spelt og einkorn i sine variantar og til bygg toradsbygg og vanleg bygg det er noko tvil om nøyaktig fastsetjing av kveite og speltslaga men det er rimeleg klart at alle sortar kveite og spelt høyrer til dei fem slaga truleg ikkje tilhøyrande dei fem slaga i snever meining er rug men ein reknar likevel rug med blant dei fem slaga på grunn av den nære slektskapen med kveite den noko fjernare slektningen havre blir av den askenasiske rashi rekna opp som eit av dei fem slaga men den sefardiske maimonides viser til at det kornslaget rashi skriv om her svarar til villbygg eller toradsbygg dette er òg meir i samsvar med definisjonen i talmd jerusjalm der det går klårt fram at det karakteristiske ved dette kornslaget er radstrukturen i tillegg stemmer det godt med nyare forsking som har funne at havre ikkje inneheld same slag gluten som dei andre kornslaga som eit minne om utgangen av egypt er det pålagt alle jødar å eta maá eller usyra brød på dei to første kveldane av pesa i landet israel og blant reformjødar berre den første kvelden dette brødet må vera laga etter svært strenge føreskrifter mjølet må vera hovudsakleg frå dei fem kornslaga alt mjølet som blir bruka må vera tørrmole heilt tørt og heilt fritt for fuktskade ein blandar berre inn reint vatn som har stått tildekt natta over og frå ein blandar i vatn via utkjevlinga til tynne flatbrødleivar og til maáen blir steikt på bakstehella eller i bakaromnen må det ikkje taka meir enn minutt maá og maámjøl finknust maá er dei einaste matvarene av dei fem slaga det er lov både eta og eige under pesa med unntak av heile gjennomrista gryn sjølv om det ikkje er noko påbod om å eta maá under resten av pesa et ein vanlegvis maá da òg ettersom dette er den einaste tillatne brødmaten av dei fem slaga ein kan sjølvsagt òg eige umole heilkorn for såkorn og for seinare maling men dette lyt bli lagra heilt tørt og kan ikkje bli bruka til mat under pesa anna enn som nemnt ovanfor ris høyrer ikkje med til dei fem kornslaga men er likevel rekna som forboden av dei fleste askenasiske jødar merk at ris ikkje er amé det er lov å eige ris under pesa sjølv for dei som ikkje tillt å eta ris under pesa blant mange sefardiske og mizraiske jødar er derimot ris tillaten å eta og pesa er ei tid med mykje vekt på rismat av ulike slag blant dei som et ris under pesa er det oftast skikk at ein går nøye gjennom risen og sorterer ut alle eventuelle korn av dei fem slaga askenasiske jødar og nokre europeiske sefardiske jødar unngår òg tradisjonelt å eta belgvekstar eller såkalla kitnijjt under pesa grunnen til dette var opphavleg at ein er redd at ertermjøl og liknande kan bli ihopblanda med mjøl av dei fem slaga definisjonen av kva som blir rekna som kitnijjt er vorten svært mykje utvida i askenasisk ortodoks jødedom i seinare år mange inkluderer til dømes mais som ikkje er ei belgfrukt og friske brekkbønner som absolutt ikkje kan mistakast som mjøl på den første kvelden av pesa i israel og dessutan blant karaittiske jødar og reformjødar eller på dei to første kveldane av pesa i dei fleste tradisjonane held ein seder ask eller haggadá sef eit festmåltid med rituelle matslag og lesing av påskeforteljinga haggadá sjel pesa påskeforteljinga inneheld historia om korleis israelittane forlét egypt under leiing av moses måltidet inneheld spesielle fat med rituelle matslag inkludert bitre urter to slag koka mat oftast eit hardkoka og grilla egg og eit ubrote lammebein med noko kjøt på mat usyra brød og arset ei finhakka blanding av frukt nøtter vin eddik og kanel som symboliserer mørtelen som israelittane bruka under slaveriet i egypt alle som er til stades drikk òg fire småe glas druevin eller druejus i løpet av ritualet pesa er ofte på om lag same tid som den kristne påska men fell stundom i månaden etter særleg i jødiske skotår lista nedanfor gjeld for tradisjonell rabbanittisk jødedom utanfor landet israel dei to første døgna og dei to siste døgna er fulle heilagdagar dei mellomliggjande døgna er ol hammo éd romhelg blant jødar i landet israel blant karaittiske jødar og ofte òg i reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom feirar ein pesa i sju døgn i staden for åtte og høgtida sluttar dermed eitt døgn tidlegare i desse tradisjonane er berre det første og siste døgnet fulle helgedagar og alle dei mellomliggjande døgna er ol hammo éd tanákh eller tenákh hebraisk tnx eller tnax er det mest brukte jødiske namnet for den hebraiske bibelen tanákh svarar i hovudtrekk til det kristne gamle testamentet men med ulik bokrekkefølgje noko ulik versnummerering særleg i salmane og ei vesentleg ulik tolkingshistorie tanákh har til felles med det protestantiske gamle testamentet at dei deuterokanoniske skriftene normalt ikkje er tekne med blant etiopiske jødar blir òg dei deuterokanoniske skriftene rekna som kanoniske ordet kan òg bli skrive som tenakh tanach tenach eller tnuot k i hovudsakleg kristne teologiske krinsar finst òg forma tanak tanákh er i seg sjølv eit akronym for dei tre hovuddelane av den jødiske bibelen sefardar eller sefardiske jødar hebraisk sefardm moderne hebraisk sfaraddi tiberisk spradd sefarad er eit jødisk namn på den iberiske halvøya er primært jødar med historiske røter i mellomalderens spania og portugal desse blei tvinga i eksil eller i skjul av alhambra ediktet av og slo seg særleg ned i andre middelhavsland og i nederland namnet blir i praksis òg brukt om ikkje iberiske jødar som stammar frå arabisk språklege land såvel som heilt generelt om jødar av ikkje askenasisk opphav sefardiske jødar i den opphavlege tydinga inkluderer først og fremst jødar frå marokko algerie hellas tyrkia og i tillegg mange jødar frå italia frankrike belgia nederland storbritannia amerika og israel tidlegare talte dei fleste sefardar spansk jødespansk eller portugisisk ein særleg variant av det spanske eller jødespanske språket bruka av sefardiske jødar er ladino som kan skildrast som strengt ordrette omsetjingar frå hebraisk til spansk eller jødespansk frå midten av talet har det gradvis vorte vanleg å bruke namnet ladino for det jødespanske språket askenasar eller askenasiske jødar hebraisk aknazz er jødar som stammar frå mellom og aust europa nemninga omfattar jødane som tradisjonelt budde i tyskland austerrike polen litauen og andre delar av aust europa tidlegare tala alle askenasiske jødar jiddisch sidan talet har mange emigrert til andre land som frankrike usa og israel askenas hebraisk aknaz er det eldre hebraiske ordet for tyskland og særleg området langs rhinen der alemannarane budde jamfør det franske namnet for tyskland allemagne frå kristendomen vart innført på talet fram til midten av talet var askenasar stort sett utelukka frå noreg anna enn etter spesiell søknad om leidebrev etter grunnlovsendringa i fekk dei askenasiske jødane innreise bu og arbeidsrett og ei moderat innvandring i dei neste tiåra førte til etablering av mosaiske trussamfunn i kristiania oslo og trondheim grunnstamma i desse trussamfunna er askenasm hovudsakleg frå sverige danmark tyskland polen og dei baltiske landa mindre busetnader av askenasm fanst òg i bergen kristiansund drammen narvik tromsø og andre stader men dei fleste av desse jødiske samfunna vart meir eller mindre utsletta under den andre verdskrigen sumerisk er språket tala av oldtidsfolket sumerarar det var så vidt vi kjenner til i dag ikkje i slekt med noko anna kjent språk og blir difor kalla eit isolert språk sumerisk hadde få språklydar berre vokalar og konsonantar til gjengjeld hadde det ein rik grammatikk med kasus tidsbøying og var eit agglutinerande språk sumer opplevde stor innvandring av akkadarar og sumerarane tok etter kvart i bruk akkadisk da dei sumeriske bystatane vart innlemma i babylon vart sumerisk berre brukt av skriftlærde sjølv om språket døydde ut allereie rundt fvt er det mykje litteratur på språket ein del av det er faktisk skrive av babylonarar lenge etter at sumerisk var utdøydd som talespråk ein hypotese er at språket kan vera i slekt med austroasiatiske språk og stillehavsspråk sumer var eit oldtidsrike i mesopotamia i det noverande irak sumerarane innvandra ca f kr frå aust og grunnla mellom anna byane ur nippur lagasj og kisj på denne tida var ikkje sumerarane organiserte i eit enkelt rike men som sjølvstendige bystatar sumerarane var flinke handelsfolk og utvikla skriftspråk for betre å kunna halde styr på handelen av di dei ikkje hadde noko felles forsvar var dei sårbare mot erobrarar utanfrå særleg semittane ein kort periode kring år f kr var sumerarane samla i eit rike og dei greidde da å vinne over nabolanda elam og assyria riket ramla raskt frå kvarandre og sumerarane vart sårbare att på talet f kr gjorde hammurabi av babylon ende på dei sumeriske rika jiddisch jiddisk eller jødetysk er eit vestgermansk språk som blir tala av om lag fire millionar hovudsakleg askenasiske jødar over heile verda før den andre verdskrigen og holocaust shoah vart språket tala av kring ti millionar europeiske jødar og det var daglegspråket deira sjølve morsmålet mame loshn mens hebraisk berre var synagogespråket språket oppstod i sentraleuropa i høgmellomalderen som ei blanding av høgtyske og sentraltyske målføre og med mange lånord frå hebraisk og arameisk seinare òg frå slaviske språk namnet jiddisch tyder jødisk og er opphavleg ei kortform for jidish taitsh eller jødisk tysk ordtilfanget er på om lag tyske ord somme av desse er nærare standard høgtysk enn mange høgtyske målføre jiddisch blir av og til òg sett på som eit tysk målføre jiddisch blir vanlegvis skrive med det hebraiske alfabetet forfattaren isaac bashevis singer som skreiv på jiddisch fekk nobelprisen i litteratur i den jiddischspråklege lingvisten max weinreich blir ofte nemnd som opphavsmannen til den mykje siterte utsegna a shprakh iz a dialekt mit an armey un flot eit språk er ein dialekt med ein hær og ein flåte men han skal visstnok ha sitert ein tilhøyrar på ei av førelesingane sine frå jiddisch tov tof opphav hebraisk god bra men ordet blir òg forklart som avleidd frå engelsk tough ryfylke er eit distrikt i indre og midtre rogaland nord og aust for jæren med stavanger by og aust for haugalandet landskapet er svært variert frå øyar og kystlandskap lengst ute i vest med fjordar innover i landet til vidder og høge fjell i aust i ryfylkebassenget fjordsystemet mellom fastlandsområda i ryfylke finn ein ryfylkeøyane den største ombo lengst aust og vestover er dei største øyane finnøy rennesøy og mosterøy kvitsøy ligg lengst vest ut mot nordsjøen ryfylkeheiane grensar til setesdalsheiene og har vassdalseggi på moh som høgste fjelltoppen her finst òg breifonn moh den sørlegaste breen i noreg dei høgtliggande viddene og dei bratte fjellsidene ned mot fjordane gjer at området eigner seg svært godt til vasskraftproduksjon i nord finn me saudavassdraget som gav grunnlag for tungindustrien i sauda i nordaust røldal suldal utbygd av norsk hydro til metallverket på karmøy i aust ulla førre noregs største kraftanlegg og i søraust utbyggingane kring lysefjorden med lysebotn kraftverk ryfylke har turistattraksjonar ved lysefjorden som preikestolen i ytre delen av fjorden og kjerag nær lysebotn strekninga frå oanes til håra ved røldalsvatnet ryfylkevegen på riksveg fylkesveg fylkesveg er kommande nasjonal turistveg ryfylkemuseet på sand i suldal er regionmuseum for distriktet det eldste kjende namnet på noverande rogaland er nettopp rogaland men på talet gjekk det or bruk og vart erstatta av rygjafylki i moderne språkdrakt ryfylke båe namna er danna av innbyggjarnamnet ryger som er omtalte allereie omtrent år tidleg på talet vart ryfylke delt i fleire futedøme inndelinga var dei første åra litt ustabil men vart snart fastlagd til to futedøme det søre vart kalla jæren dalane og det nordre fjordane karmsund medan jæren og dalane er levande distriktsnamn den dag i dag fekk ikkje fjordane karmsund feste som namn på futedømet i staden vart det snart skift ut mot ryfylke som såleis fekk ein snevrare geografisk definisjon dei sørlegaste bygdene var kvitsøy bru åmøy riska svihus gjesdal og øvstabødalen medan grensene mot agder i aust og hordaland i nord var dei same området har sidan vorte ytterlegare innsnevra ein gong på talet vart riska og gjesdal overførte til jæren og gjekk austre åmøy i hetland sokn og svihus i høyland sokn den same vegen same året vart òg grensa i nord justert slik at amts og futedømegrensa heilt fall saman med soknegrensene frå då av var sokna kvitsøy askje strand høle og det i utskilde forsand dei sørlege utpostane i ryfylke endå i var nordvestlege rogaland inne i ryfylke etter eigedomsmatrikkelen blei ryfylke fogderi skildra som kommunane frå høle og fossan i sør til og med torvastad på karmøya i nordvest med kvitsøy som ein del av mosterøy herad i nord kom ryfylke til å krympe haugesund vart grunnlagd på midten av talet og voks etter kvart til ein viktig by på talet vart haugalandet etablert som distriktsnamn på byen og omlandet som til dels òg strekkjer seg over fylkesgrensa inn i sunnhordland og samstundes har ryfylke gått or bruk om området i blir ytterkantane av ryfylke skildra med bygdene rundt sørsida av høgsfjorden og frafjorden i søraust til nordsida av nedstrandsfjorden i nord og med indre suldal med nesflaten i aust grensa mot haugalandet er her vest for nedstrand og vats men nokså uklår i er ryfylkenamnet i bruk i to institusjonar ryfylke iks er samarbeidsrådet for fastlandskommunar i ryfylke sauda suldal hjelmeland og strand ryfylke prosti består av dei kyrkelege fellesråda frå strand til sauda urbanisering i afrika tek for seg utviklinga av byar i afrika frå førhistorisk tid til våre dagar då kolonimaktene for alvor byrja å sjå seg om etter koloniar i afrika på slutten av talet var det ikkje fordi dei ville ha kontroll over store avanserte sivilisasjonar koloniherrane såg på den europeiske sivilisasjonen som overlegen alle andre og ofte kunne dei knapt sjå føre seg at områda dei tok over skulle kunna vera siviliserte i det heile det var difor vanskeleg for dei å knyta noko sivilisert til afrikanarane heller ikkje dei politiske og sosiale systema som ein urban kultur inneber dei eurosentriske brillene har gjort at ein lenge har sett for seg at dei fleste teikn på sivilisasjon i afrika har oppstått frå påverknad utanfrå ein reknar ein med at om lag av innbyggjarane i afrika sør for sahara var knytt til primærnæringane jordbruk jakt kvegnomadisme og fiske rundt altså budde truleg mindre enn i byar i byrjinga av frigjeringsperioden viste statistikk at denne delen av befolkninga hadde auka til og i til ein reknar med at talet stig til i altså med per år lagos i nigeria som i hadde innbyggjarar og millionar i var i den største byen i verda med eit estimert folketal på millionar i storbyregionen byveksten er altså enorm i storparten av afrika og særleg sør for sahara dei tidlegast kjende byane i afrika oppstod i området rundt nildalen den mest kjende av desse er alexandria i egypt historia åt det egyptiske riket har vorte grundig studert og teknologien historia og deira politiske system er godt kjend og dokumentert men afrika sør for sahara hadde òg mange byar ein av dei første og viktige var meroe i dagens sudan som var hovudstad i kushriket byen blomstra mellom det og hundreåret fvt meroe og andre kusjittiske byar gjorde framsteg innan stein og jarnteknologi byggeteknikk og vatningsteknikk aksum som var hovudstad i aksumriket i dagens etiopia blomstra frå hundreåret til rundt talet byen hadde eit stort handelsnettverk med det romerske middelhavet sør arabia og india og handla i elfenbein edle metall klede og krydder steinarbeid frå aksum finst i dag og vitnar om framsteg innan steinbrotsdrift terrassebygging byggeteknikk og vatningsteknikk mellom talet og talet slo det seg fram byar gjennom den trans sahariske handelen i den vest afrikanske savanna nokon av dei meir framståande var kumbi saleh timbuktu jenne og gao arabiske lærde som til dømes ibn khaldun har vore ei veldig viktig kjelde for historiske vitnemål frå dette området og denne tida gullgraving jarnteknologi keramisk teknologi og tekstilproduksjon var viktige teknologiar i kumbi saleh hovudstad og kommersielt sentrum i ghanariket ikkje dagens ghana vart det utvikla eit omfattande økonomisk system som inkluderte skattlegging i dei vest afrikanske skogsområda utvikla det seg byar hjå joruba og hausa folket og i ashantiriket og beninriket i tillegg til å vera kommersielle og politiske senter var dei også åndelege senter i den sentrale ekvatorialske delen av afrika kunne ein finna byar i det som i dag er kongo dr kongo angola zambia rwanda og burundi på kysten av aust afrika oppstod swahilikulturen eit bantutalande folk som etterkvart tok til seg islam teknologiske framsteg inkluderte mynt kopar bygge båt og bomullstekstil teknologi byane hadde mykje handelskontakt med asia arabia og kvarandre stor zimbabwe great zimbabwe er ein av dei mest kjende førkoloniale byane i afrika den store innhegninga engelsk great enclosure som ein framleis finn rester av i zimbabwe er rekna for å vera den største førhistoriske konstruksjonen i afrika ein reknar med at khoi khoi folket var opphavet til stor zimbabwe med utgangspunkt i berlin konferansen i vart afrika delt på ein tildels tilfeldig måte nesten som om det var ei kake i var berre etiopia og liberia att som uavhengige område resten av kontinentet var under britisk fransk portugisisk tysk belgisk italiensk eller spansk kontroll det var desse europeiske maktene sine interesser som låg til grunn for delinga kontinentet var nesten ikkje urbanisert og kolonimaktene hadde ikkje byrja å ta skikkeleg kontroll over eller investere noko særleg i kakestykka sine nord nigeria hadde til dømes i eit budsjett på gbp og ein militærstyrke på hausa soldatar og britiske offiserar med dette skulle dei styra eit enormt område med ein folkesetnad på om lag millionar menneske den økonomiske og administrative politikken hadde størst effekt på byveksten cash crops til dømes bomull mais tobakk sukker kaffi te palmeolje og peanøtter og mineral som var dei viktige eksportprodukta måtte førast ut til hamnebyane for eksport til dette trong ein transport jarnbane og for å byggje infrastruktur og styre kolonien trong ein administrasjon og personell sentraladministrasjonen vart ofte lagt til hamnebyane men det vart ikkje oppretta noko nett av små og mellomstore byar nye byar vart lagt til eksisterande busetjing eller på heilt ny plass heilt nye byar vart oppretta særleg i koparbeltet for å huse arbeidarane i gruvene døme på dette er johannesburg og kimberley i sør afrika ndola og kitwe i zambia og lubumbashi i dr congo nokon eksisterande byar vart brukte og andre vart tilsidesett ved transportårene voks byane medan byar som vart tilsidesett av transport og ikkje fekk noko administrasjon forsvann så å seie dette hende til dømes med kukawa og dahomey det var i transport og administrasjonsbyane ein kom i kontakt med myndigheitene og handel og det var såleis i desse byane det vart investert slik at det vart bruk for arbeidskraft den økonomiske politikken med eksport av råvarer for å finansiere kolonistaten og utvikle afrika bestemte såleis kva byar som skulle vekse til trass for denne utviklinga var av dei store viktige byane i dag etablerte før kolonitida samtidig vart kolonimaktene oppmerksam på problema som byveksten førte med seg den rural urbane migrasjonen drog arbeidskraft frå landsbygda som produserte dei viktige eksportråvarene afrikanarane budde oftast trongt og under dårlege sanitære forhold og vart knytt til og smitta med sjukdomar som til dømes malaria løysinga til kolonimaktene var ikkje å forbetre afrikanarane sine forhold men heller å skilja europearar asiatar og afrikanarar frå kvarandre og innføre bybegrensande lover i sør afrika kulminerte dette i den offisielle apartheidpolitikken frå dette var politikk som var særleg utbreidd i settlerbyar som til dømes harare lusaka og nairobi den økonomiske kollapsen i åra førte til låge prisar på afrikas eksportvarer og dermed også økonomisk nedgang og arbeidsløyse før hadde arbeidskrafta i gruveindustrien vore for det meste mellombels eller sesongbasert ofte var det også tvangsarbeidskraft arbeidarane budde såleis i gruvebyane skilde frå heim og familie på landsbygda frå åra i belgisk kongo og frå åra i sør afrika og sør og nord rhodesia ville så selskapa ha meir stabil arbeidskraft myndigheitene skifta då politikk for å leggje til rette for dette etterkvart flytta så arbeidarane sine familiar også til byen politikken gjekk for det meste ut på å styrke statens kontroll over land og byvekst og leggje til rette for europeiske tenestemenn ein kan sjå kor stor effekt apartheid og liknande politikk kunne ha på byveksten ved å samanlikne vekstraten i det sørlege afrika og resten av afrika i åra samtidig ser ein også at denne politikken ikkje fungerte eller ikkje vart gjennomført i dei andre koloniane medan bybefolkninga i det sørlege afrika voks med om lag voks bybefolkninga i heile afrika med om lag sjå figur etterkvart som økonomien voks voks byane i og åra byrja kolonimaktene å styrka utviklingspolitikken som hadde fått ein knekk på grunn av depresjonen i åra det vart utvikla sosiale tilbod spesielt grunnskular men også vidaregåande skular og på slutten av koloniperioden også universitet i nokon av koloniane infrastruktur som hamner elektrisitetsnett og vegnett vart også bygd ut dette innebar auka administrasjon auka eksport og aukande byvekst som auka endå meir inn i den postkoloniale perioden den store frigjeringsbylgja i afrika kom i åra uansett korleis dei var blitt uavhengige så var dei nye statane prega av trua på planøkonomi staten skulle vera aktiv i utviklinga av landet ikkje berre i utvikling av infrastruktur og sosiale tenester men også innan utvikling av industri og arbeidsplassar industribygga åt mange semistatlege selskap står i dag att som kvite elefantar og vitnar om dei store investeringane som vart gjort i byane i byrjinga av den postkoloniale perioden av mange grunnar vart det sett likskapsteikn mellom sentralisering og ei sterk statsmakt årsakene til denne trua på sentralisering kunne vera ynske om å fremja nasjonalkjensle noko som også førte til opprettinga av heilt nye hovudstadar blir nemnd seinare mangel på kvalifiserte tenestemenn nokon måtte ta over for kolonimaktene sine tenestemenn men utviklingsprosjektet til kolonimaktene hadde nokon plassar ikkje komme så langt at det var nokon til å ta over frykta for at lokale styresmakter kunne snu seg mot sentraladministrasjonen sentraliseringa førte til at næringsliv hadde endå større grunn til å søke til dei allereie store hovudstadane fordi det var her makta heldt til den førte også til enorm investering i byområde som til dømes i nigeria der av investeringar som ikkje gjekk til jordbruk gjekk til byområde også i den postkoloniale perioden vart det oppretta nye byar men ikkje med same grunnlag som i kolonitida i påvente av stor industriell vekst vart hamnebyen tema bygd i ghana seinare vart det bygd nye hovudstadar med inspirasjon frå den planlagde hovudstaden brasilia i brasil slike utbyggingar fann stad i malawi lilongwe elfenbeinskysten yamoussoukro og nigeria abuja meininga var å få ein frisk start byane skulle vera byrjinga på den gylne framtida som var blitt lova av frigjeringspolitikarane ettersom ingen av dei nye hovudstadane har vakse til å romme meir enn om lag ein halv million innbyggjarar har dei nok ikkje hatt noko særleg effekt på veksten i dei andre byane tema kan kanskje seiast å ha blitt ein suksess då det er den viktigaste hamna i ghana i dag og utgjer saman med accra det største metropolske området samtidig som byregulerande lover vart forsterka i sør afrika med apartheid som offisiell politikk vart slike lover svekka i dei nye frigjorde statane dette førte til auka rural urban migrasjon i dei frigjorde statane og ein stabilt fallande urbaniseringsvekst frå til i sør afrika frå figur kan ein sjå at etter opphevinga av apartheid i stig byveksten frå til medan den held fram å søkkja i resten av afrika innflyttingskontroll lovene influx control som vart oppheva i var ein del av denne utviklinga byen bloemfontein voks såleis mellom og i sør afrika var altså bybegrensande lover aktive heilt fram til medan dei meir eller mindre vart avvikla eller var utan effekt i resten av det frie afrika restane etter desse lovene kunne likevel ha innverknad på korleis byveksten tok form ved at dei gjorde det vanskeleg å få tak i lovleg land noko som førte til ulovleg okkupasjon av land ein grunn til at folk vil flytta frå landsbygda til byen er at dei trur dei vil få det betre der ei samanlikning mellom hdi rangering og urbanisering i afrika kan vise at det moglegvis er grunn til å ha ei slik tru dei afrikanske landa som i rangerte høgast på human development index var også nokre av dei mest urbaniserte sjå figur i nokon statar har ein gjeve innbyggjarane på landsbygda endå større grunn til å migrere til byen ved å settje ned matvareprisane i byane gjerne etter påtrykk frå fagforeiningar dette har ført til mindre inntekter på landsbygda og dermed større migrasjon til byane til slutt bør det nemnast at krig og økonomisk vanstyre har ført til utarming av landsbygda og tidvis stor rural urban migrasjon på slutten av åra var det berre afrikanske land som ikkje hadde opplevd militærkupp urbaniseringstakten i afrika er på veg ned men det er også takten på folketilveksten mykje på grunn av hiv aids dei store byane i afrika vil truleg fortsette å bli større i var det venta at lagos skulle bli verdas største by i med millionar innbyggjarar medan i var dette justert til verdas største by med millionar innbyggjarar det viser kor usikre dei fleste av tala er og kor uføreseieleg den afrikanske befolkningsutviklinga er det er tydleg at den afrikanske urbaniseringa som i resten av verda har blitt styrt av økonomi kolonimaktene la hamnebyane jarnbanen gruvebyane og administrasjonen til økonomisk strategiske stader byane har både i kolonial og postkolonial tid vore økonomisk prioriterte folk søkte til desse sentera for nasjonalistisk byrgskap arbeid administrasjon utdanning og helsetilbod det store unntaket er sør afrika som med sin strenge innfyttingskontroll influx control og apartheidpolitikk til ein viss grad klarte å kontrollere byveksten likevel er dette eit av dei mest urbaniserte landa i afrika og har i dag låg byvekst likevel har nok den økonomiske politikken som har vore styrande for kvar byar skulle etablerast kvar administrasjon skulle leggjast og kvar ressursar skulle investerast vore sterkt politisk planlagt først kolonialistisk planlegging som la vekt på velvære og økonomisk gevinst til europearane og tildels kolonien og etterpå nasjonalistisk planøkonomi som ofte sklei over i vanstyre og militærdiktatur klima i afrika er prega av at afrika er eit veldig kontinent som strekkjer seg over både den nordlege og sørlege halvkula med over millionar km er det like stort som kina usa india europa argentina og new zealand til saman som eit gammalt kontinent som ikkje har blitt prega av istider slik som skandinavia er det bortsett frå området rundt riftdalen og små område i sahara og søraust afrika eit kontinent med store slette og platålandskap som er skapt gjennom mange millionar år sidan storparten av kontinentet ligg innanfor dei tropiske vendekrinsane nord og sør for ekvator vil sola stå i senit i nær heile afrika ein gong i året afrika er prega av denne plasseringa men det er òg mange andre omstende som spelar inn på klimaet som skil seg både etter område og årstid storparten av afrika får mindre enn millimeter nedbør i året der store delar utgjer namibørkenen og sahara som får mindre enn mm nokre stader i sahara får dessutan mindre enn mm i året på den andre sida finn ein dei tropiske områda som er samla rundt kongobassenget og på vest sørvest kysten her har ein på ein målestasjon i kamerunfjella debundscha målt over mm gjennomsnittleg nedbør per år på grunn av den tropiske plasseringa rundt ekvator varierer temperaturen generelt meir frå dag til natt enn gjennom året den daglege variasjonen ligg på rundt til c bortsett frå ørkenane medan den årlege er mindre enn c i av kontinentet og passerer ikkje c i storparten av afrika sør for sahara temperaturane det varierer mellom er for det meste over c bortsett frå indre delar av det sørlege afrika og nordlege delar av sahara vanlegvis over c og i av kontinentet over c som før nemnt dominerer den tropiske plasseringa over ekvator det afrikanske klimaet slik som det òg vil dominere andre område på same breiddegrader vrsystemet som oppstår rundt ekvator blir kalla den intertropiske konvergenssonen eller itcz engelsk forkorting for intertropical convergence zone dette er eit lågtrykksbelte som krinsar om jorda ved ekvator der fuktig luft frå under og overliggjande breiddegrader møtest under itcz er det mykje nedbør den kalde tørre lufta kan ikkje søkke ned att ettersom den møter på varm luft som pressar opp den blir såleis pressa mot dei subtropiske høgtrykksbelta sjå fig der den søkk ned tørr og kald rundt n og s og gir opphav til til dømes sahara og kalahari ørkenane noko av den tørre kalde lufta vil så gå tilbake mot itcz for å konvergere stige og så bortetter itcz forandrar difor sin posisjon ettersom sola sitt senitpunkt flyttar seg og skaper dermed sesongmessig variasjon nedbøren under itcz fylgjer difor sonen si rørsle og gir to regntoppar i året den geografiske plasseringa i forhold til ekvator gir altså det generelle klimatologiske mønsteret men andre faktorar spelar også inn områda rundt fjella i samband med den store riftdalen får nedbør i eit område som ellers ikkje har nedbør i denne perioden og det er også tendensar til meir nedbør rundt dei andre områda over meter over havet somaliaområdet på afrikas horn mottek veldig lite nedbør i forhold til kongobassenget på same breiddegrad dette er fordi overflatetemperaturen på havet utanfor afrikas horn er relativt låg slik at lufta som bles inn frå havet er relativt tørr og kald eit anna unntak er klimaet i kystlanda ghana togo og benin som er mykje tørrare enn kystlanda lenger nord vest i tillegg til desse unntaka frå dei generelle tropisk tørre og tropisk våte områda kjem ytterkantane på kontinentet på ei smal stripe heilt nord hovudsakleg i marokko algerie og tunisia og ei heilt sør sør afrika er eit klima som blir kalla middelhavsklima her er det større sesongvariasjon med temperaturar godt over c om sommaren og ned mot c om vinteren når storparten av nedbøren kjem forørkning er ikkje eit nytt fenomen men eit relativt nytt omgrep i historiske samanheng ordet slik som det blir brukt om afrika i dag stammar eigentleg frå den franske skogforvaltaren andre aubreville i aubreville brukte det franske ordet désertification som opphavleg betydde fråflytting frå landsbygda benjaminsen pearce a for å beskriva avskoging overbeiting manglande regn og spreiing av sand pearce a det var dei innfødde som fekk skulda for denne skadelege vanstellinga av landet pearce a som i dag er kjend som desertification på engelsk frykta for forørkning var likevel ikkje noko nytt heilt sidan den kjende misjonæren david livingstone i skreiv om korleis afrika var i ferd med å bli til steril øyde og livingstone sin mentor moffat beskreiv korleis dette var p g a menneskets første ulydighet pearce a var forørkning på dagsorden sjølv om tørken som livingstone opplevde vart erstatta med regntid sjølv om innsjøane ikkje tørka ut og dei som gjorde det vart fylte att nicholson vart problemstillinga like aktuell kvar gong det kom tørke til afrika slik som på talet grunnane var vanlegvis å finna blant dei innfødde som ikkje kunne dyrke jorda på rett måte overbeita den og hogg bort skogen otta til kolonimaktene var at dei innfødde skulle øydeleggje jordbrukslandet og dei store parkane og gjere det om til ørken i tørre år var det også tydleg for alle at dette kunne skje vassnivået i innsjøane sokk grønt land vart til nake land og så bortetter men dataa viser at etter nokon tiår tok vassnivået seg opp og regnet kom tilbake erfaringane som usa fekk frå the dust bowl i midtvestens usa på byrjinga av talet var også friskt i minnet der gjorde kombinasjonen feil jordbruksteknikk tørke og vind det mogleg for enorme mengder jordbruksjord å blåse bort konsekvensen vart at millionar menneske estimat måtte flytta lein b etterkvart vart såleis forørkning eit tema for fn i gav dei økologen hugh lamprey i oppdrag å finne ut meir om forørkning i sahel rapporten og utsegnene han kom med fekk stor merksemd og blir brukt fram til i dag han tok for seg eit område vest i sudan der han flaug over med fly for å finne kvar grensa for akasietreet var og samanlikna dette med vegetasjonskart frå talet konklusjonen vart at ørkenen hadde flytta seg mellom og km sørover frå til nicholson pearce a benjaminsen lein b deretter arrangerte fn i ein stor konferanse the united nations conference on desertification som samla mange forskarar lein a og i annonserte dei at forørkning globalt hadde ramma rundt millionar km land og at av jordas fastland var trua nicholson den offisielle definisjonen som fn brukte i var diminution or destruction of the biological potential of the land which can lead ultimately to desertlike conditions det vart definert som menneskeskapt og klimaets rolle vart heller lagt til det som vart påverka nicholson det som i dag blir brukt som definisjon er fns convention to combat desertification sin versjon desertification means land degradation in arid semi arid and dry sub humid areas resulting from various factors including climatic variations and human activities den nye otten på talet som kom med store spådommar og skremmande tal fekk mykje vind i segla og pengar i kassen det ser ut til at det kanskje er dette siste elementet som har vore viktigast undersøkingane som lamprey gjorde i viste seg fort å vera feilaktige lamprey hadde samanlikna eit område med eit kart laga rett etter ein lang periode med mykje nedbør og observasjonar frå fly rett etter ein tørr periode benjaminsen nicholson lein b kartet frå talet var basert på nedbørsgrenser og ikkje observasjon lein seinare undersøkte svenske forskarar same området som lamprey og kunne ikkje sjå at ørkengrensa hadde forandra seg medan amerikanske forskarar fann at saharas sørlege grense flytta seg fram og tilbake avhengig av nedbøren benjaminsen lein b slik som lamprey brukte kart baserte på nedbør kan ein også samanlikna nedbørskartet for afrika med forørkningskartet som fn publiserte i ein vil då kunne sjå ein slåande likskap nicholson forørkning som menneskeskapt fenomen fekk likevel stor merksemd og mykje pengar vart brukt til tiltak som ikkje nødvendigvis forbetra situasjonen warren på denne tida frå talet fekk også tankane til thomas malthus ny næring i ein retning som blir kalla nymalthusianisme thomas robert malthus var ein prest og samfunnsforskar som i gav ut eit verk som bar tittelen et essay om prinsippene for befolkning slik de påvirker framtidig forbedring av samfunnet med merknader om spekulasjonene til hr godwin hr condorcet og andre skribenter boka formulerte i kortheit ei befolkningslov som sa at befolkningsveksten alltid vil vera høgare enn veksten i matproduksjon slik at så lenge denne befolkningslova virkar vil befolkninga bli justert i t d katastrofar som hungersnød nymalthusianistane åtvarte mot ein befolkningsvekst som førte til eit så stort press på jorda at det gjekk utover jordas bereevne altså evna til å vere like produktiv i framtida benjaminsen i teoriane om bereevne og befolkningslover var det også mange som støtta seg til ein artikkel av garret hardin publisert i tidsskriftet science i som han kalla the tragedy of the commons altså allmenningens tragedie lein b i denne artikkelen prøver hardin å forklare korleis allmenningar ikkje kan fungere ettersom kvar brukar av allmenningen vil prøve å karre mest mogleg av allmenningens ressursar til seg sjølv nymalthusianisme fekk også god vind i segla av befolknings og matproduksjons utviklinga frå til hadde befolkninga auka frå millionar til millionar menneske og i var det millionar menneske noko som tilsvarar vekst pr år estimat frå un den offisielle statistikken viser at kornproduksjonen ikkje klarte å fylgja befolkningsauken og som ein konsekvens gjekk kornproduksjon pr hovud ned gjennom heile perioden benjaminsen for å forklare årsakene til forørkning blir det vanlegvis operert med fire menneskeskapte årsaker intensiv og feilaktig dyrking av jord misbruk av irrigasjonsanlegg avskoging og overbeiting lein b alle skal føre til utarming av jorda og evt erosjon det er klart at eit jordbruk som ikkje har utvikla seg på mange hundre år vil bli sett på som underutvikla dette var også stoda i afrika på byrjinga og langt inn i det hundreåret store dyre prosjekt ser likevel ikkje ut til å vere løysinga dei store prosjekta for å vatna ørkenen i libya har t d store vanskar p g a at vatnet som blir brukt er såkalla fossilt vatn det er altså vatn frå ei tid då området fekk mykje meir nedbør noko som betyr at dei brukar ein vasskjelde som til slutt vil gå tom i tillegg har dei hatt store problem med at jorda blir ubrukeleg p g a salinisering d v s at den blir metta med salt og dermed ubrukeleg edwards vestlege antropologar og biologar meinte at afrikanarane var irrasjonelle og drivne av religion og overtru difor utbeita nomadane jorda ved å ha for mange dyr og bruka for dårleg tørr jord biologane meinte dei kunne rekne ut kor mange dyr eit beiteområde kunne tola men det viste seg etterkvart at utrekningane vart gjort til skamme ettersom den fastslåtte kapasiteten vart overskriden i tiår etter tiår i t d zimbabwe seinare viste fleire studiar at det afrikanske fehaldet var meir effektivt enn introduserte vestlege former ny teori går ut på at slike tørre økosystem som den tørre afrikanske savannen blir beskytta av tørke då beiteområde vil bli ubrukelege i tørketid vil dette føre til nedgang i tal på fe og dermed betre moglegheit til å byggje seg opp når vatnet kjem tilbake warren vegetasjonen er også tilpassa ved at den består av planter som veks fort og døyr fort for å utnytte vatnet den korte tida det kjem etterpå kan frøa liggje i fleire år å vente på neste regnsky sjølv om afrika blir nemnd som eit spesielt eksempel for land trua av erosjon er det studiar som viser at afrika faktisk har lite erosjon samalikna med andre kontinent stocking på den andre sida kan ein prøve å sjå om vinderosjon har auke ved å sjå på kor mykje støv som fer frå eller i afrika det er estimert at nesten av verdas atmosfæriske støv kjem frå vest afrika og før trudde ein at dette kom frå sahara nyare forsking ser likevel ut til å vise at det heller kjem frå sahel sudan området samtidig viser forskinga at tal på og lengde på sandstormar har auka jamnt både i vest nicholson og nord goudie i afrika heilt sidan talet det er likevel inga forsking som viser om dette betyr at vinderosjon faktisk har auka mykje mistanken går mot at det er veldig lokal erosjon i nærleiken av der det blir målt warren forskinga på erosjon har vore mykje prega av teoriar og teoretisk forsking malthus si befolkningslov er ein teori som seier at befolkninga må veksa fortare enn matproduksjonen hardin sin teori seier at allmenningar ikkje fungerer og erosjonsekspriment finn ut kor mykje jord som forsvinn i løpet av eit år studiar som går ut i felten og ser på realiteten viser eit anna bilete benjaminsen har teke for seg den bomullsproduserande delen av mali dette er eit område som blir beskrive som suksess for jordbruket men ulukke for miljøet og evt framtida området har hatt stor folkevekst som har ført til auka folketettheit i studien viser benjaminsen korleis ester boserup sin modell sannsynlegvis er meir dekkande for utviklinga i mali enn malthus sin ester boserup sin modell for kva som vil skje når folketalet aukar går i kortheit ut på at i staden for at fleire folk skal slåst om den same kaka så vil meir menneske føre til meir tilgjengeleg arbeidskraft som saman med ny teknologi vil gjera det mogleg å intensivere matproduksjonen og dermed auka produktivitet og tilgang på mat benjaminsen viser korleis ny teknologi som plog kunstgjødsel treplanting som nitrogenbindar og bruksplante og sprøytemiddel har blitt teke meir i bruk ettersom folketettleiken har auka han viser også at treproduksjonen for det meste er høgare enn forbruket skog har forsvunne og plantesortar med men området produserer si eiga energikjelde både til kropp og ovm og eksporterer faktisk både bomull ved og korn eit anna mykje brukt eksempel er mortimore tiffen sin studie i machakos fylke i kenya machakos hadde mellom og ein gjennomsnittleg årleg folkevekst på rundt slik at landet måtte fordelast på fleire dette førte til større investering i å sikre og bruke det vesle landet ein hadde med hjelp frå myndigheter t d ved å tilretteleggje for sal av dei produserte jordbruksvarene auka produksjonen sterkt utover og talet for å få dette til vart jorda meir intensivt brukt ein tok i bruk plog terrassedyrking og nye maissortar sjølv om meir folk skulle bety meir vedforbruk viste undersøkingar av bilete at tretettleiken ikkje hadde gått ned mellom og skogane hadde blitt mindre men fleire bønder planta fleire tre afrika er eit stort kontinent som har verdas største ørken sahara som saman med resten av dei tørre områda i afrika dekker av kontinentet lancaster samtidig har det ei befolkning som berre brukar år på å fordoble seg un det er difor ikkje så rart at det fører til bekymring når nedbøren i ørkennære strøk blir bortimot halvert i fleire tiår men afrika vart ikkje til noko nake øyde og er det heller ikkje i dag nyare forsking viser at ørkenen flyttar seg etter kor mykje nedbør den får såleis har ein kunna observere at sahara rykker tilbake heilt sidan midten av åra pearce b endringane i førhistorisk tid har vore endå større saharas grenser har flytta seg ettersom klimaet har endra seg og var altså mykje mindre rett etter siste istid sjølv om det kan sjå ut som om historia fortel oss at nedbøren i afrika generelt og sahel spesielt varierer naturleg er det ting som tyder på at kanskje den siste tørken er menneskeskapt likevel i klimatidskriftet cicerone argumenterer kristjánsson m fl for at tørken på til talet kanskje var menneskeskapt likevel men kristjánsson og hans kolleger tenkjer ikkje på afrikanarane som skuldige men derimot europearane dei fann at sotforureining frå europa som var veldig høg på til talet kan ha ført til ei generell avkjøling av den nordlege halvkula og dermed sørleg forskyving av itcz slik at det vart mindre nedbør over sahel når forureininga avtok på talet har også nedbøren komme tilbake også andre studiar nicholson seip viser at støv kanskje også sahel sitt eige støv kan ha effekt på varmeutvikling adams w m a s goudie a r orme the physical geography of africa new york oxford university press benjaminsen t a timbuktu som utkant i benjaminsen t a gunvor berge randi eilertsen ill timbuktu myter mennesker miljø oslo spartacus forlag benjaminsen t a the malian cotton zone economic success but environmental failure i politics property and production in the west african sahel understanding natural resource management nordiska afrikainstitutet elanders gotab s benjaminsen t a befolkning landbruk og miljø i benjaminsen t a og svarstad h red samfunnsperspektiver på miljø og utvikling universitetsforlaget utgåve s edwards mary physical geography leksjon frå afr ntnu ikkje tilgjengeleg utanfor ntnu goudie andrew s climate past and present i adams w m mfl klein jørgen klima og biomer leksjon frå afr ntnu ikkje tilgjengeleg utanfor ntnu kristjánsson jn egill trond iversen alf kirkevåg øyvind seland jens debernard lars petter røed partikkelforurensninger endrar atmosfærens sirkulasjon cicerone digital versjon årgang nr s lancaster nicholas desert environments i adams w m mfl lein haakon a introduksjon leksjon frå afr ntnu ikkje tilgjengeleg utanfor ntnu lein haakon b blir sahara større eller mindre leksjon frå afr ntnu ikkje tilgjengeleg utanfor ntnu meadows michael e biogeography i adams w m mfl mitchell todd sahel rainfall index mitchell todd africa rainfall climatology mortimore m tiffen m population and environment in time perspective the machakos story i binns t eds people and environment in africa john wiley sons s nasa the intertropical convergence zone earth observatory news new images henta nicholson sharon e climatic and environmental change in africa during the last two centuries climate research clim res digital versjon årgang august s nicholson sharon e xungang yin rainfall conditions in euatorial east africa during the nineteenth century as inferred from the record of lake victoria climatic change digital versjon nr s pearce fred a dr doom monger i presume new scientist årgang nr s pearce fred b africans go back to the land as plants reclaim the desert new scientist årgang nr s seip hans martin små partikler store konsekvenser cicerone digital versjon årgang nr s stocking michael a soil erosion i adams w m mfl un united nations population division world urbanization prospects the revision new york warren andrew desertification i adams w m mfl som det sist koloniserte kontinentet har skogen i afrika lenge vore eit viktig emne for europeiske og afrikanske politikarar skal ein hogga bruka eller ta vare på skogen må ein vite kor han er kor mykje det er av han og eventuelt kvar han vert redusert skogen i afrika har såleis like lenge vore eit emne for forskarar likevel visste ein lite og veit framleis etter måten lite om afrikas skogar kontinentet vart seint kolonisert og invadert av europearane og har fram til i dag vore eit veldig spreidd folkesett kontinent frå sameinte nasjonars organisasjon for mat og landbruk fao si første skogundersøking i til den siste i har institusjonen basert seg for det meste på ekspertestimat og eller upåliteleg nasjonal statistikk ein kan dermed frå tabell og som langt ifrå er komplette sjå at både kor mykje skog afrika har og avskogingstakt for afrika har variert veldig mykje frå undersøking til undersøking før ein kan diskutere avskoging som eit problem er det viktig å vite kva det er ein snakkar om kva er skog kva er avskoging når er avskoging eit problem og kvifor kva som blir definert som skog har heilt vesentleg betydning for kva statistikken seier om kor mykje skog det er og kor mykje skogsarealet blir redusert er til dømes ein frukttrehage ein palmeplantasje eller ei savanne med eit tre her og der skog kor tett må trea stå kor høge må dei vera kor stor betydning slike detaljar i skogdefinisjonen kan ha å seie for sjølve statistikken kan ein sjå frå den store endringa i verdas skogsområde mellom fao si undersøking forest resource assessment fra og fra fao i fra vart skog definert ulikt i utvikla og utviklingsland som alle afrikanske land høyrer inn under i utviklingsland skulle skogtoppane kruna dekka medan i utvikla land i fra vart skog derimot definert til trekrunedekke for alle land verda gjekk dermed frå å ha millionar hektar m ha skog i fao til i fao skulle ein samanlikna dei to statistikkane ville ein altså sjå at verda hadde fått meir skog mellom og men fra kom også med nye tal for som viste at skogane hadde minka med fao dette illustrerer kor viktig det er å vera klar over kva definisjonar og undersøkingar som er referert før ein samanliknar ulike statistikkar ettersom afrika heile tida har vore eit kontinent av utviklingsland skulle ikkje denne endringa ha innverknad på tala der men ein kan sjå kor mykje dei likevel har variert i tabell matthews som representerer world resources institute wri framhevar at grensa er låg nok til at den tek med område som dei fleste ikkje spesialistar ville oppfatte som tundra trekledd grasslette eller savanne eller krattskogmdash ikkje skog naturleg skog blir ofte oppfatta som urørt eller utilgjengeleg skog og det er den miljøvernorganisasjonane fokuserer på til dømes wri a b og denne blir av fao definert som skogar av opphavlege tre ikkje planta av menneske vår omsetjing men fairhead leach har vist at store område skog i vest afrika som har blitt sett på som avskoga førre hundreåret truleg ikkje har vore opphavleg skogkledd det ein har trudd var attverande skogsøyer i eit område som før var fullstendig skogkledd viser seg å vera skogsøyer under utvikling på grunn av menneskeleg påverknad i eit område som før var savanne slik har store skogsområde som ein i dag har sett på som naturleg skog eigentleg blitt menneskeskapt med fao sin hovuddefinisjon blir avskoging ein netto reduksjon i område dekte av skog over tid dersom ein brukar definisjonen for naturleg skog kan ein ikkje ta med tilvekst frå plantasjar og dersom ein definerer skog som urørt skog kan ein vanskeleg ta med tilvekst i avskoga område i det heile det blir då eigentleg snakk om brutto avskoging andre vil kanskje definera avskoging som skogsdegradering og degradering er ofte i den samanhengen ein reduksjon av biomasse og biodiversitet eller som grainger skriv det mellombels eller permanent reduksjon av tettleiken eller strukturen i vegetasjonsdekket eller artssamansetjinga åt vegetasjonen vår omsetjing sjølv om det er så mange ulike definisjonar og ulikskapane kan vera store ser det ut til at fao sin siste definisjon er den dominerande til dømes defries og fao tilpassar sine tal til denne definisjonen og ettersom fao også publiserer tal over plantasjeområde kan ein finna tal for naturleg skog i tillegg er det vanleg å bruka ein closed forest eller dense forest definisjon for regnskogområda til dømes archard wri a i afrika er det mange land som har veldig lite skog ifølge fao er det land som har under skog noreg har enten fordi miljøet ikkje er eigna for skog eller fordi skogen er fjerna når skog er ein knapp ressurs blir det problematisk å fjerna den men sjølv når det er mykje av den kan det vera problematisk kva er så årsakene til avskoging i afrika jordbruk det som vanlegvis blir peika på som hovudårsak til avskoging både før og no er det som blir karakterisert som dårlege jordbruksteknikkar slik som svibruk skiftjordbruk og overbeiting dette blir nemnd som grunn i fao sine rapportar og grainger skriv at large areas of savanna woodland undoubtedly result from prolonged human disturbance which continues to this day jordbruk er det grainger legg vekt på som human disturbance i denne samanhengen ser det ut til at grainger har det som av fairhead leach blir kalla the orthodox view at jordbruk har gjort store område i særleg vest afrika om til savanne i sin studie i kissidougou fairhead leach har dei derimot vist at prosessen har vore heilt omvendt bøndene har faktisk gjort savanne om til skog dette brukar dei også i sin studie av vest afrika fairhead leach der finn dei at store område i elfenbeinskysten som i dag blir sett på som naturleg skog i ein skogssone trua av avskoging truleg er omgjort frå skogsavanne til skog det siste hundreåret kull viser i sin studie av madagaskar at sjølv om jordbruk har vore med på å fjerna regnskogen aust på madagaskar kan ikkje denne årsaka overførast direkte til resten av øya store delar av høglandet som før var dekt med gras har truleg aldri blitt avskoga men kan i dag etter stor folkeauke visa til imbricated crop fields rice terraces woodlots and fruit trees det er nok klart at jordbruk kan føra til avskoging men ein kan neppe påstå at innfødde jordbruksteknikkar som skiftjordbruk og svibruk universelt fører til dette archard formulerer det slik i ein av dei siste studiane om tropisk avskoging som er publisert skiftjordbruk føregår hovudsakleg i mosaikkane åt sekundærskogar og påverkar berre delvis dei lukka primærskogane vår omsetjing samtidig peikar han på at storparten av området som vart avskoga vart gjort om til jordbruksland den andre store syndaren innan tropisk avskoging er hogst hovudårsakene er industriell hogst og vedhogst i tillegg kjem selektiv hogst som ikkje avskogar men blir skulda for å degradera skog og bana veg for vidare degradering og avskoging grainger fao b c wri archard a industriell hogst av regnskog er vanlegvis drive av transnasjonale selskap og kjem sjeldan landet og lokalbefolkninga til gode ulovleg og uregulert hogst er også ein del av problemet i land som ofte har svake og korrupte styresmakter fao a b plantasjeetablering og følgjande hogst derimot er i det sørlege afrika drive meir av lokale selskap og har i sør afrika gjeve arbeid til meir enn small growers vedhogst til fyringsformål vart i av fao ikkje gjeve stor vekt og av fyringsvedbehovet kjem frå nonforest sources such as woodlands roadside verges and wood industries wri i forest outlook study for africa fosa fao a b c d e f blir det gjeve ulik vekt sjølv om produksjonen av fyringsved har auka veldig mykje dei siste åra og av all industriell trefelling blir brukt til fyring er det ting som tyder på at etterspørselen minkar på grunn av at andre energikjelder kjem til og at avskoginga råkar skog som er planta for å bli hogd til ved det kan sjå ut til at der ein har knappe vedressursar på grunn av avskoging har ein byrja å ta konsekvensane av dette ved å etablera plantasjar fao fosa føreser at auka etterspørsel vil gå mest ut over bynær skog men dette vil vera avhengig av marknadskrefter og den uformelle sektoren folkevekst blir også ofte direkte sett i samanheng med avskoging at delar av dette slik som urbanisering fører til avskoging er ikkje så vanskeleg å forstå ettersom byar treng plass på den andre sida viser studiar fairhead leach kull leach mearns at folkevekst likså godt kan føre til påskoging andre årsaker til avskoging som ikkje blir gjeve mykje vekt er slikt som vegbygging og industriell utbygging vasskraft gruvegraving for å finna gode løysingar på problemet avskoging og vita kor stort det blir i framtida er det viktig å vita kor mykje skog der er og kor fort den minkar skogen i afrika vart prioritert av kolonimaktene både for å ta vare på noko som var nesten heilt borte i europa men også på grunn av dei store ressursane som skogane inneheldt ser ein langt tilbake i tid så har skogen variert med det vekslande klimaet på jorda goudie det som er mest interessant er likevel kor mykje menneskeleg påverknad har ført til avskoging dei fleste har brukt som referanseår og dermed indirekte påstått at det ikkje fann stad menneskeleg påverknad før dette er i alle tilfelle det fairhead leach fann i sin studie av vest afrika og det er sannsynleg at det kan overførast til andre delar av kontinentet ein går oftast ut frå at i dette referanseåret dekte skogen sitt klimaks område eller hadde si potensielle utbreiing slik som grainger og alhassan viser til ved å rekna ut eit potensielt område ut frå klimatiske forhold og jordforhold og samanlikna det med dagens skogdekke som i seg sjølv er ganske usikkert har ein funne ut at vest afrika på talet har mista opp til av skogdekket fairhead leach som ein kan sjå frå tabell har fairhead leach komme til at den reelle avskoginga i vest afrika truleg har vore ndash av det som ein før har trudd noko av det dei baserer seg på når dei har undersøkt vest afrika er den tidlegare refererte studien i kissidougou i guinea frå fairhead leach kull har komme til liknande resultat på madagaskar der har den rådande forteljinga engelsk narrative vore dominert av ei tru på at madagaskar sitt klimaks naturmiljø slik det var før menneske kom innebar nesten skogdekke konklusjonen har blitt at avskoging har fjerna opp til av skogdekket han viser at sjølv om store delar av den austlege regnskogen har blitt avskoga og framleis er trua av avskoging er det samtidig lite truleg at storparten av øya som består av høgland nokon gong har vore heilt skogkledd slike nye studiar stiller viktige spørsmål om kva som er årsakene til avskoging i afrika og kor mykje skogen faktisk er redusert både på madagaskar og i vest afrika er det lokalbefolkninga som har fått skulda for at ndash av skogen er borte spørsmålet er om denne skogen faktisk har eksistert og om det er lokalbefolkninga som har redusert den på madagaskar ser det ut til at kolonial tømmerhogst kan ha hatt veldig stor betydning kull og på elfenbeinskysten har store koloniale folkeflyttingar hatt mykje å seia for avskoginga fairhead leach veit ein noko meir om dagens avskoging i afrika er det slik at det er indikasjonar på at det kanskje ikkje blir noko att for ettertida det som kanskje er største problemet når ein skal svare på dette spørsmålet er mangelen på heilt grunnleggjande data om skogdekket fao er den klart dominerande kjelda for informasjon om verdas skogsressursar problemet har alltid vore og er det framleis i dag at dataa er for upålitelege definisjonane ulike og at fao oftast må basera seg på gamle undersøkingar median for fra var og ekspertmeiningar i tabell kan ein sjå korleis fao sitt estimat for kor mykje skog det var i afrika i har svinga mellom og millionar hektar i undersøkingar publisert i høvesvis og ndash og dette utan store definisjonsendringar ein kan sjå at i vart det estimert at tropisk afrika hadde millionar hektar skog i og tjue år seinare blir det estimert at heile afrika hadde like mykje skog i dette er tal som blir brukt og referert til i mange innflytnadsrike og populære verk av til dømes verdsbanken wb wri fao og andre fn organisasjonar samtidig har fao sidan fra også gjort undersøkingar med satellittbilete som basis sidan desse berre har dekt den tropiske delen av verda ikkje har gjeve tal for kvart enkelt land og kanskje også fordi dei har sprika så mykje frå hovudundersøkinga har den ikkje blitt tillagt vekt resultata som vart delvis publisert i fra og fra som pan tropical survey er henta frå ein ny database på fao sine internettsider dei er her representert som fao i tabell og ettersom undersøkinga baserer seg på landsat satellittbilete frå berre av landarealet i den tropiske delen av verda teke rundt og har den blitt kritisert for å vera usikker matthews i seinare tid har det komme fleire undersøkingar som baserer seg på satellittbilete to av dei er støtta av eu og er i tabell og representert som trees i og trees ii achard brukte i trees ii satellittbilete frå fleire ulike satellittar med god oppløysing standard km men ned til m den siste undersøkinga er ei nasa støtta undersøking som er representert som avhrr advanced very high resolution radiometer defries brukte avhrr satellittbilete med km oppløysing for kvart år i perioden ndash og korrigerte det med landsatdata medan fao og defries har gjeve statistikk for tropisk afrika har achard konsentrert seg om fuktig tropisk afrika sjå figur i som viser storparten av området som vart undersøkt då tropisk afrika dekkjer storparten av kontinentet med betydeleg skogdekke sjå figur frå fra på og tabell har nok ikkje tropisk afrika lite å seia for statistikken av dei nye undersøkingane er det nok trees ii som gjev dei mest pålitelege verdiane ettersom dei har brukt flest og mest nøyaktige satellittbilete og har korrigert ved hjelp av observasjon på sample sites som vist i figur i men sidan denne undersøkinga berre dekkjer ein mindre del av afrika og konsentrerer seg om dense forest gjev den ikkje heile biletet og kan ikkje samanliknast direkte med annan statistikk også desse nye undersøkingane bør lesast med feilmarginar i mente satellittbilete kan forstyrrast av skydekke bileta kjem frå ulike periodar som kan vera ukompatible og fao si undersøking estimerer som sagt berre ut frå bilete av av området dei gjev data for avhrr verdiane for avskoging som er presentert i tabell for og åra høvesvis og millionar hektar skjuler difor ein skala på høvesvis og m ha trees ii tala skjuler ein feilmargin på m ha som i motsetnad til avhrr undersøkinga er lite samalikna med dei andre kontinenta når ein så skal oppsummera kan det vera nyttig å sjå på fao sine dokument om plantasjar desse viser at område som allereie har lite skog desse kan samanfattast som dei landa som ikkje blir definerte som del av tropisk afrika har forholdsvis mykje plantasjar og nokon land aukar også sitt skogdekke fao dersom ein skal ta fra alvorleg så er store delar av skogen i land som algerie kapp verde egypt libya sør afrika swaziland og tunisia allereie plantasjar og areal dekt av skog har stige frå til som ein kan sjå frå figur på dekkjer desse landa storparten av det som ikkje er tropisk afrika slik kan ein konkludera at når ein skal snakka om avskoging totalt sett i afrika er det nok tenleg å konsentrera seg om tropisk afrika ettersom trees ii undersøkinga ikkje brukar same definisjon og ikkje dekkjer heile afrika kan den vanskeleg brukast til å finna noko samanliknbart tal for heile tropisk afrika då står ein att med fao sin fra rapport basert på nasjonal statistikk og fao si pan tropical satellittbilete undersøking afrika har då truleg ein stad mellom og millionar hektar skog etter fao sin definisjon kor fort skogen minkar er eit heilt anna spørsmål som ein kan sjå frå tabell er det store sprik mellom tala avskogingstakten har gått ned etterkvart som undersøkingane har blitt publiserte dei mest aktuelle viser frå til m ha årleg avskoging i åra og til i åra dersom ein ser bort frå fra dataa og konsentrerer seg om satellittbilete undersøkingane for tropisk afrika blir ikkje skalaen like stor avhrr undersøkinga skjuler ein stor feilmargin ndash i åra ndash i åra men vil sjølv om ein reknar inn denne vera langt under fao sine tal defries si undersøking er truleg meir påliteleg enn fao fordi defries har brukt bilete frå kvart år for heile området medan fao har brukt bilete frå sampling units som for heile det pan tropiske området dekkjer av arealet som blir undersøkt men det som er nyttig å vita i afrikansk samanheng er kor det er mest avskoging dette har trees ii undersøkinga illustrert bra dei raude felta i figuren i viser hot spots for avskoging som er område der avskoginga går fort det er store regionale skilnader på avskogingstakten i afrika område som allereie har lite skog i sør og nord ser ut til å ta konsekvensen av dette og etablerer plantasjar etterkvart som landa ser fordelane med dette og dersom ein går ut frå ei generell positiv økonomisk og demokratisk utvikling er det sannsynleg at desse områda vil halda seg på same nivå eller eventuelt planta endå meir skog fao meiner det er lite gjenverande plantasjepotensial i sør afrika men at land som zimbabwe og mosambik har potensial i små folkerike land med lite skog som burundi og rwanda ser ein også tendensar til at skog blir dyrka for å dekkja etterspørsel etter ved fao i forhold til dei tropiske skogane i sentral afrika er det likevel små område ein her snakkar om på madagaskar og i sentral afrika er truleg mykje avhengig av korleis den samfunnsmessige utviklinga elles er på madagaskar er håpet fornya om at om ikkje anna befolkninga der skal få betre del i inntektene no etter at det gamle regimet er kasta i sentral afrika ser derimot framtida mørkare ut som ein kan sjå frå figuren i er det der det er mest tropisk skog og i land som kamerun dr kongo kongo og gabon at avskogingspresset er størst dr kongo som i mars og juni gjekk gjennom to mislukka kuppforsøk er framleis ustabilt samtidig er det allereie no gitt løyve for felling av nesten millionar hektar skog i dr kongo med lite sosioøkonomiske fordelar for det kongolesiske folket wb vår omsetjing dette gjeld også for resten av sentral afrika inkludert gabon ifølgje wri er det seld løyve for felling av av skogen som definert i trees i sentral afrika og i den sentralafrikanske republikk og dr kongo dersom inntektene frå felling av tropisk skog i afrika går til internasjonale selskap korrupte regjeringar og krigføring samtidig som tallause plante og dyreartar går tapt er det klart at dette er ei stor ulukke for lokalbefolkninga og verdssamfunnet utviklinga i sentral afrika er altså sterkt avhengig av den økonomiske og samfunnsmessige utviklinga i regionen ifølgje trees undersøkinga er også delar av skogen i liberia og elfenbeinskysten trua med tanke på ustabiliteten i desse landa er også framtida i denne regionen usikker sjølv om det kan framhevast at krig kan virka konserverande slik som i dr kongo der faktisk tømmerproduksjon stod mellombels stille på grunn av krig og dårleg infrastruktur wb vår omsetjing mellom og elles er det positive tendensar som peikar mot at vedhogst ikkje vil gå ut over det samla skogdekket men vil bli erstatta av andre energikjelder og plantasjeproduksjon alt i alt ser framtida både lys og mørk ut det meste heng saman med den generelle utviklinga i afrika dersom ein oppnår ei god demokratisk utvikling kan også skogsressursane fordelast demokratisk til det beste for lokalbefolkninga det er jo afrikanarane sin skog det er snakk om hiv aids har lenge vore eit stort problem i afrika en utbreidd teori går ut på at hiv opphavleg kjem frå vest afrika aase kontinentet har såleis ei relativt lang historie med viruset og aids sjukdomen som fylgjer med aids vart først diagnostisert i og hiv identifisert i sidan vart sjukdomen i afrika først oppdaga i uganda på byrjinga av talet der han allereie i vart erklært ein nasjonal katastrofe aase sidan då har meir enn millionar menneske døydd av sjukdomen unaids over av desse afrikanarar unaids a berre i tok aids truleg livet til om lag millionar menneske i afrika sør for sahara ass unaids dette er i sterk kontrast til dei ofra frå høginntektsland som hadde døydd av sjukdomen fram til piot i oppdateringa om aids situasjonen i verda for estimerer unaids at av dei millionar hiv smitta barn og vaksne i verda bur om lag millionar i ass dette gjev ein hiv smitteprevalens for vaksne på om lag i resten av verda er det berre karibien med om lag som har over smitta vaksen befolkning berre i reknar ein med at millionar menneske i ass vart smitta unaids som ein kan sjå frå figur er det i det sørlege afrika at situasjonen er verst i denne delen har det eksplodert dei siste åra noko ein kan sjå ved å samanlikne med det er også utelukkande i land i det sørlege afrika at meir enn av befolkninga er smitta sjå tabell i swaziland er meir enn kvar tredje vaksen smitta sidan hiv smitte nesten alltid fører til død innan år så lenge ein ikkje får behandling er det ikkje vanskeleg å skjønne at det er venta at innbyggjartalet innan få år vil byrje å falle un for storparten av afrika er heldigvis ikkje stoda så alvorleg og for afrika over det heile vil aids berre dempe folkeveksten det er følgjeleg venta at befolkninga i ass kjem til å vera lågare i enn den ville vore utan aids un skiljet mellom den sørlege delen og resten av afrika er ikkje eit økonomisk skilje ein kan ikkje sette noko direkte samanheng mellom betre økonomi og meir hiv prevalens det er derimot andre skilje som viser seg det er stor forskjell mellom det muslimske nord afrika hiv prevalens og ass hiv prevalens eit liknande skilje er det i sudan mellom det muslimske nord og det kristne sør undersøkingar i senegal og elfenbeinskysten har også vist at det er liknande ulikheiter mellom muslimske og ikkjemuslimske befolkningar aase ein av grunnane til dette skal vera at omskjering av menn som er vanleg innan muslimsk kultur hindrar hiv smitte dette er imidlertidig omstridd johwa uinn m fl shelton og det er sannsynleg at også kulturen religionen i seg sjølv har betydning noko som betyr at islamsk kultur har sterkare sanksjonar mot utanomekteskapleg sex det er vanskeleg å sjå noko skilje mellom urbane og rurale område dette varierer mykje frå land til land unaids sine undersøkingar av kvinner som kjem på svangerskapsundersøking viser t d at i lesotho er det mykje større hiv prevalens blant urbane gravide enn blant rurale i dr kongo derimot er situasjonen omvendt og og i sør afrika er det nesten ingen skilnad og den same rapporten viser også at den gruppa som klart utmerkar seg er prostituerte hiv prevalens for urbane kvinnelege prostituerte ligg langt over landsgjennomsnittet og er som oftast frå og heilt opp mot zimbabwe bakgrunnen for at akkurat ass har så stor prevalens av hiv er samansett det er til dømes sannsynleg at hiv kjem frå afrika og i mange år vart spreidd utan at ein visste om viruset i tillegg kjem det at afrika er eit fattig kontinent der dei ulike landa ikkje har så mykje ressursar å setta inn når ein først veit om sjukdomen verken menneskelege og intellektuelle eller økonomiske dette er likevel ikkje dei grunnane som caldwell er oppteken av i sin rethinking the african aids epidemic nemner han seks viktige faktorar som bidreg til epidemien i ass mykje sex utanfor ekteskapet mykje prostitusjon pga mangel på koner eller seksuelt tilgjengelege koner mobil befolkning t d arbeidsmigrasjon og overskot av menn i urbane område mykje andre kjønnssjukdomar som resultat noko som fører til større sjanse for å bli smitta at kjønnssjukdomar ikkje blir behandla pga fattigdom og verdas dårlegaste helsesystem lite bruk av kondom t o m innan kommersiell sex og til slutt lite praktisering av mannleg omskjering caldwell den kulturelle bakgrunnen for dette skal vera men s perceived need for sexual relations with more than one woman implied by the centrality of polygyny as a social institution og women s limited control over their sexual activity caldwell den afrikanske kulturen skal ha større rom for utanomekteskapleg sex sjølv om dette ikkje er velsigna av men heller tona ned av kyrkja polygami i seg sjølv er ein faktor ettersom det fører til sex med fleire partnerar mykje meir enn av kvinner i vest og sentral afrika kjem til å vera i eit slikt ekteskap i løpet av livet sitt caldwell i malawi har ein tradisjonar i forbinding med overgangsriter der unge jenter blir innvia til vaksentilværet m a gjennom sex med såkalla hyenar som er eldre menn det er også fleire eksempel på mytar som er direkte hiv smittande ein av dei vanlegaste er den om at sex med ei jomfru helbredar sjukdomen aase sex og dermed aids er også emne det ikkje blir snakka ope om det er mykje overtru i samband med sjukdomen problemet er bra illustrert av erfaringar i sør afrika der mødre som kom med døtrene sine til klinikkar for familieplanlegging for å få informasjon om aids ikkje hadde forklart døtrene sine kvifor og i nokon tilfelle ikkje klarte å forklare dette til klinikken heller caldwell i ei nigeriansk undersøking fann ein at dei fleste meinte at aids er annleis enn andre sjukdomar mykje pga at den was caused by malevolent forces or was a divine punishment caldwell dette kan setjast i samanheng med eit generelt deterministisk livssyn der døden er forutbestemt caldwell er det av aids ein skal døy så er det ikkje så mykje ein kan gjera med det kondomar blir i dag rekna for det fremste våpenet i kampen mot aids og andre kjønnssjukdommar i ein region der av befolkninga er kristne martin adherents com er det difor mange som meiner det er spesielt farleg når den katolske kyrkja forbyr bruk av kondom erkebiskopen av nairobi meiner til dømes at kondomar fremjer hiv spreiing eit av argumenta til dei katolske kondommotstandarane er at fremjing av kondombruk gjev eit inntrykk av at seksualitet utanfor ekteskapet er ufarleg dersom ein brukar kondom og at dette leier til auka risikoåtferd avhengig om dei blir brukte riktig er kondomane sikre og kyrkja ser difor ein strengare seksualmoral som det beste verkemiddel den katolske kyrkja vert og skulda for å drive det ein kan kalle anti opplysningskampanjar det skal vera eksempel på prestar som påstår at kondomar er belagt med hiv viruset gould bbc afrika er det kontinentet med klart høgast hiv prevalens og klart lågast bruk av kondom tal frå prosent gifte kvinner i fruktbar alder som brukar kondom un det vert hevda at den katolske kyrkja er eit av dei største hinder i kampanjen for bruk av kondomar samstundes er det i land i det sørlege afrika der den katolske kyrkja står svakt at hiv prevalensen er høgast i t d uganda der kyrkja er sterkare har hiv prevalensen gått nedover i dei seinaste åra i sør afrika har dei katolske biskopane tillate at gifte par brukar kondom om den eine er hiv smitta dei hardt ramma befolkningane har heller ikkje lagt press på styresmakter for å prioritere kamp mot aids dette er kanskje pga frykta for å snakke om aids og særleg frykta for sjølv å innrømme å vera hiv smitta slik kan også styresmakter frykte for å snakke om hiv aids av di dei er redde for å få meir negativ enn positiv merksemd caldwell sjølv med innsats frå myndigheitene si side vil ass statane vera hindra av dei same problema som hindrar dei innan annan utvikling også nemleg korrupsjon fattigdom dårleg infrastruktur og eit veldig dårleg helsevesen utviklinga og stoda er ikkje lik over heile afrika og det er lyspunkt styresmaktene i senegal og særleg uganda har teke sjukdomen alvorleg og kan visa til gode resultat i uganda har t d hiv prevalens for gravide kvinner i kampala sokke frå ein topp på til i medan nivået er forholdsvis stabilt i andre afrikanske byar liknande endringar ser ein rundt om i uganda og tosifra prevalens har vorte sjeldan unaids b på den andre sida har uganda allereie mista av befolkninga og er framleis smitta caldwell slik som uganda var senegal raske til å reagere og har klart å halda hiv prevalens under det er også eit av få land i ass som har betydlege ordningar for behandling av hiv smitta med medisinar som hindrar at hiv går over i aids såkalla antiretroviral terapi unaids a for ass over det heile derimot ser det ikkje ut til at epidemien er på tilbakegang unaids b samtidig har nok innsatsen mot aids aldri vore større og ettersom verknadene av epidemien blir tydelege og folk får erfaring med bruk av kondom kan ein håpe at epidemien går mot ein knekk dei næraste åra både i ass og resten av verda merksemda epidemien vart gjeven i sør afrika under siste val er eit godt teikn på at aids blir teke alvorleg det er også håp for at fleire afrikanarar kan dra nytte av antiretroviral terapi som kan dempe effekten av epidemien særleg medisin for å hindre smitte frå mor til barn ved fødsel er i denne samanhengen viktig til slutt kan ein håpe på at forsøk med vaksiner i til dømes malawi banda vil bera frukter i framtida inntil då vil det viktigaste arbeidet handla om å hindra spreiing av hiv med kondom som det viktigaste våpenet for å få folk til å bruka kondom må ein endre haldningane til sex og kondombruk og innrømme kor stort omfang epidemien har når t d ungdom er svært utsett for å bli smitta frå sex må både foreldre kyrkjelege organisasjonar og stat innsjå at også denne gruppa treng kunnskap om og tilgang til kondomar no japansk n er ei klassisk japansk musikk teaterform frå talet no er eit messande drama kjend for skodespelarane sine sakte elegante og spartanske rørsler i vestleg populærkultur er dramaet mest kjend for at skodespelarane nyttar masker som er målte i sterke fargar og etterliknar menneskeandlet med særs distinkte trekk sidan har teaterforma vore oppført på unesco si liste over immateriell verdsarv som del av ngaku ofte har no vorte skrive om til japansk opera av di heile handlinga vert messa men i motsetnad til i europeisk opera involverer messesongen som driv handlinga framover i no ei avgrensa tonevidd med lange gjentakande passasjar i eit smalt dynamisk register det er med andre ord ikkje melodien som ligg i sentrum for no messinga tekstane er poetiske og er i stor grad bygd opp på liknande vis som dei mykje yngre haiku dikta som er kjende og skrivne over heile verda til liks med den nærliggjande kyogen farsen har no utvikla seg frå ei blanding av eldre aristokratiske kunstformer som til dømes dengaku shirabyoshi og gagaku dramaet har i ettertid hatt stor innverknad i utviklinga av andre japanske dramaformer som til dømes kabuki og butoh i løpet av meiji epoken vart no og kyogen rekna som to av dei tre nasjonale dramaformene i japan kan ami og sonen zeami vert gjeven æra for at no framstår i si noverande form no dramaet er bygd opp kring fire faste roller eller rollegrupper som vert kalla shitekata i tillegg kjem sminke vert ikkje brukt men dei fleste rollene blir spela med masker skodespelarane har dekorerte stoffrike silkedrakter spelet er ikkje naturalistisk men stilisert og tufta på konvensjonar ei rørsle kan vera eit innarbeidd symbol eller eit estetisk uttrykk for kjenslene til rollefiguren no vert spela på ei firkanta scene med eit måla nåletre på atterveggen som einaste dekorasjon all trafikk til og frå scena skjer over ei bru i det bakre venstre hjørnet scena har skråtak som ligg på berebjelkar opphavleg stod desse scenene ute og dei ber framleis preg av å vera byggverk flytta innomhus slaget ved stamford bru stod den september nord i england mellom den norske og engelske kongen kong harald hardråde leidde eit norsk felttog mot england saman med tostig bror til den engelske kongen harold godwinson som meinte han var blitt sviken harald var nett krona til engelsk konge og nordmennene venta liten motstand dei vann då òg over jarlane edwin av mercia og morcar av northumbria ved fulford like sør for york men då dei kom lenger sør og møtte sjølve den engelske hæren mislukkast felttoget og harald hardråde fall ved stamford bru hendinga har liten plass i engelsk historieskriving og kjem lett i skuggen av alt som hende seinare det året slaget var jamvel avgjerande for ettertida av di det bidrog til å svekkje den angelsaksiske hæren så mykje at han tapte mot den normanniske invasjonen i slaget ved hastings like etter det markerte òg slutten på vikinginvasjonane av england winston churchill spekulerer i si historie over kva som kunne hendt om dei to invasjonane hadde skjedd i omvend rekkefylgje og prisar seg lukkeleg over at england vart del av ei kontinental stormakt og ikkje ei skandinavisk brus er ein leskedrikk laga med kolsyre søtingsmiddel og interessante smakar og fargar ordet er ei forkorting for bruslimonade og namnet viser til den brusande effekten som kolsyra gjer drikken på svensk kallar ein produktet sockerdrycka eller sukkerdrikk ettersom sukker er slik ein viktig del av brusen saman med kolsyra gjer sukkeret brusen skadeleg for tenner det finst òg sukkerfri brus som er søta med andre stoff som aspartam cyklamat og sakkarin som kan vera mindre skadelege for tennene ved at brus har svært låg ph verdi og inneheld svært mykje raffinert sukker er den òg rekna for å vera skadeleg for resten av kroppen ulike brustypar har ofte eller påstår at dei har smak av ulike typar frukt bruslimonaden hadde sitronsmak medan ein annan gammal norsk brus solo var kjenneteikna av appelsinsmaken sin det finst òg meir eksotiske brussmakar som ananasbrus og litchibrus i tillegg finst det fleire brustypar utan naturlege smakar coca cola er kanskje den best kjende av desse men rødbrus og champagnebrus er andre eksempel vatn som ikkje er tilsett sukker og råsaft frå frukt eller andre kunstige smaksemne men berre kolsyre blir kalla mineralvatn eller farris kjende norske fabrikantar av brus er volda mineralvatn as tidlegare brænne mineralvatn var ein brusprodusent opphavleg lokalisert på folkestad i volda kommune på sunnmøre og seinare flytt til furene industriområde foretaket vart starta i og vart drive av familien brænne sidan brænne mineralvatn var ein av dei siste frittståande brus fabrikantane i noreg dei har slite tungt i konkurransen med romsdalsbaserte oskar sylte mineralvannfabrikk i molde brænne mineralvatn produserte brusen som vart selt i lidl butikkar i noreg lidl vart kjøpt av reitangruppen i som ikkje førte avtala vidare inntil nedlegginga var det personar som arbeidde med framstilling av saft leskedrikk brus og mineralvatn hos brænne foretaket hadde si eiga vasskjelde aasen kjelda som ligg eit steinkast frå ivar aasens heimstad meter nede i grunnfjellet vatnet i kjelda er godkjent som naturleg mineralvatn etter internasjonale krav klassiske produkt produkt på lisens uralske språk er ein språkfamilie som består av to hovudgrupper dei finsk ugriske som før vart sett som ein sjølvstendig språkfamilie og dei samojediske tre uralske språk alle finsk ugriske er offisielle språk i eigne nasjonalstatar ungarsk finsk og estisk med unntak av minoritetar i dei skandinaviske landa og latvia høyrer mest alle dei andre uralske språka heime i russland nokre av dei slik som komi og mari har eigne autonome republikkar men ein stor del av dei mindre uralske språka er utryddingstruga sørsamisk som blir tala i noreg og sverige er òg sterkt truga dei uralske språka har mange felles trekk på alle delområda av grammatikken mest avvikande frå det uralske grammatiske mønsteret er dei vestlegaste språka ungarsk austersjøfinsk og samisk som er mest påverka av typologisk sett ulike språk men desse avvika er ikkje store i alle dei uralske språka dominerer postposisjonane over preposisjonar sov dvs verbet står etter objektet er dominerande sjølv om det blant fleire av dei vestlegaste språka er mykje svo dei uralske språka har ikkje eigedomspronomen av den typen vi har i norsk der mine i mine bøker står i fleirtal fordi bøker står i fleirtal i staden bruker dei eit eige suffiks slik at finsk for mi bok og mine bøker blir kirjani av kirja bok dei kan også bruke genitivforma av det personlege pronomenet som i nordsamisk mu girji mi bok og mu girjjit mine bøker dei uralske språka har i utgangspunktet ikkje noko verb av typen eige eller ha eigeforhold blir i staden uttrykt syntaktisk på ein av to måtar lokalkasus som i finsk minulla on auto eg har ein bil bokstavleg omsett eg adessiv er bil eller med genitiv som i marisk mjn mainate ola bokstavleg eg genitiv er bil min negasjon kan i verdas språk uttrykkjast på tre ulike måtar som fritt adverb som i norsk som suffiks på verbet som i tyrkisk eller som sjølvstendig verb dei uralske språka bortsett frå ungarsk bruker dette siste alternativet i austmarisk er t d eg kjem og du kjem tolam og tolat eg du kom er tolm tol negerer vi dette får vi om tol ot tol for eg du kjem ikkje og m tol tol for eg du kom ikkje uralske språk er av den same agglutinerande typen som vi finn i tyrkisk kvart suffiks uttrykkjer ein grammatisk eigenskap og denne grammatiske eigenskapen blir alltid uttrykt med eitt og same suffiks i mari blir t d dativ uttrykt med lan og fleiral med wlak for alle substantiv så vi har olmalan og olmalanwlak for til eitt fleire eple i eit språk som norrønt har vi derimot fleire suffiks for dativ alt etter bøyingsklasse i u a og kombinasjonen av dativ og pluralis blir uttrykt med eitt udeleleg suffiks um dei uralske språka som ligg lengst unna den reine agglutinerande typen er samiske språk dette som resultat av sterk germansk påverknad det uralske urspråket hadde sannsynlegvis i underkant av kasus dei fleiste uralske språka har kasus dvs dei har fått fleire kasus etter kvart ved ein prosess som kallast grammatikalisering tidlegare sjølvstendige ord får reindyrka grammatisk funksjon og blir hekta på andre stammar som suffiks t d tilsvarer den samiske postposisjonen haga kasus abessiv i finsk tta desse to går attende til same form ta ga denne prosessen ser vi klårt mellom dei permiske språka der komi har kasus og komipermjakisk har kasus der dei nye kasusa har komme til i løpet av det siste millenniumet i det andre ytterpunktet kjem nordkhanti med kasus for substantiva og for pronomena tabellen nedanfor viser dei rekonstruerte ururalske kasusendingane forskarane er samde om hovudtrekka når lista varierer litt frå forskar til forskar kjem det av at ikkje alle kasusendingane opptrer i alle slektspråka og det er vanskeleg å seie kven av dei ulike variantane som går attende til ururalsk visse av kasusendingane går inn som delar av samansette kasusendingar i dei moderne språka abondolo viser i store trekk same skjema som hajd men samanfattar nokre av dei formantane som liknar på kvarandre marcantonio legg til to lativ endingar a og s i mari mordvinsk austersjøfinsk og marginalt i samisk og ein ablativ l i mansi dei tre grammatiske kasusa er relativt stabile gjennom språkfamilien men det er meir variasjon for dei lokale kasusa dei uralske kasussystema er nominativ akkusativ system dvs subjektet til eit intransitivt verb har same kasus som subjektet til eit transitivt verb unntaket er nordmansi der subjektet til eit intransitivt verb har same kasus som objektet til eit transitivt verb og dermed representerer eit ergativt system dei uralske kasussystema består av to delar eit grammatisk system for subjekt objekt og possessor og eit adverbialt system til det grammatiske systemet høyrer nominativ akkusativ og genitiv finsk og nabospråka har også ein annan objektkasus partitiv og skil dermed mellom objekt for avslutta handling i akkusativ og objekt for uavslutta handling i partitiv med opposisjonen akkusativ partitiv er det også mogleg å uttrykkje bestemtheitsdistinksjonen dei uralske språka med unntak av mordvinsk og vepsisk har ikkje bestemtheit som morfologisk kategori til slutt kjem det eit oppsamlingsheat av andre lokalkasus komitativ med abessiv utan essiv som repertoaret her varierer ein del frå språk til språk det er verdt å streke under at denne kasusrikdommen ikkje gjer dei uralske språka spesielt vanskeleg å lære skilnaden mellom uralsk og indoeuropeisk er snarare at dei i mange tilfelle bruker kasus der t d norsk bruker preposisjon som i nesten alle andre språk i det nordlege eurasia unntaka er indoeuropeisk og ketisk manglar dei uralske språka grammatisk genus dvs dei deler ikkje substantiv inn i klasser etter kva form determinativa og adjektiva som står til dei får dei har heller ikkje genusdistinksjon i pronomena på nordsamisk tyder son både han og ho og den finske setninga hn suutelee hnt han ho kyssar han henne kan tolkast på alle fire måtar det uralske urspråket uttrykte både dualis og pluralis morfologisk sannsynlegvis med ein formativ t for pluralis og k for dualis dualis er oppretthalde i samisk i dei samojediske språka i khanti og i alle andre mansiske språk enn sørmansi alle språka med dualis har dualis i verbbøyinga og eigne dualisformer av verb og possessivsuffiks som i nordsamisk mun boaán moai bohte mii boahtit eg kjem vi to kjem vi fleire enn to kjem mansi har i tillegg også dualisformer av substantiv og skil mellom ei bok to bøker og fleire bøker morfologisk svært mange av dei uralske språka har vokalharmoni ein prosess som sett restriksjonar på korleis vokalar kan kombinerast i same ord og som dermed gjer det lettare å avgjere ordgrensa viss vokaltypen skiftar veit vi at vi er over i eit nytt ord i dei fleste tilfella harmonerer fremre vokalar med fremre og bakre med bakre velarharmoni slik at vi t d i finsk kan ha y eller u a o i same ord men ikkje blande dei to setta vokalharmoni verkar internt i stammen slik at vi kan ha eit ord pyt bord og eit pouta opphaldsver men ikkje pout lånord som afri og olympialaiset er dermed ubehageleg å uttale for dei fleste finnar suffiks med desse vokalane kjem i to variantar slik at vi har illativ an án og poutaan pytn nokre språk som ungarsk og marisk har også labialharmoni runda vokalar harmonerer med runda og urunda med urunda tone er vanleg i afrikanske og søraustasiatiske språk men i uralske språk finn vi ikkje toneskilnader dei fleste uralske språka har trykk på første stavinga t d gjeld det samisk og finsk nokre av språka har under påverknad av ulike nabospråk andre trykksystem t d har marisk trykk på siste vokal som ikkje er schwa men trykk på første staving viss ordet berre inneheld schwaer sjå også uralsk språkhistorie dei eldste skriftlege kjeldene for noko uralsk språk har vi for ungarsk frå talet for karelsk komi og estisk alle andre skriftlege kjelder er frå tida etter reformasjonen for alle kjeldene også dei eldste gjeld det at språkforma i dei skil seg relativt lite frå dei moderne språka oversynet over korleis dei uralske språka har utvikla seg frå eit felles urspråk byggjer derfor på ei samanlikning av dei moderne språka tabellen nedanfor inneheld eit sett av ord som viser korleis dei uralske språka er i slekt sjå også liste over slektskapsord i uralske språk dei uralske språka vart tidlegare vist til med utgruppenamn desse er sett i parantes lista under viser dei sju tradisjonelle gruppene utan intern klassifisering inndelinga i lista ovafor representerer ikkje den språkhistoriske utviklinga av dei uralske språka kva som er det rette synet har vore omdiskutert dei siste tiåra standardsynet slik det kjem fram i dei eldre handbøkene t d hos collinder er at språkfamilien er todelt i på den eine sida samojediske og den andre sida finsk ugriske språk deretter deler familien seg i to vestover ein variant av dette synet er harms som er samd ned til finsk permisk men deretter deler dei finsk permiske språka i tre mao utan ei volgaisk grein tapani salminen peikte på problema med å rekonstruere mellomliggande urspråk og argumenterte for ein flat struktur abondolo tok eit iriginalt grep ved å ha ein binær struktur men la dei marginale språka bli splitta av og stå att med dei ugriske språka til slutt janhunen gjekk attende til den tradisjonelle binære strukturen men også han utan volgaisk j hkkinen går inn for følgjane inndeling inndelinga av språka er framleis omstridd talet typologar som er tilhengjarar av å slå saman språkfamiliar meiner at uralsk er i slekt med jukagirsk med tyrkiske språk og tungusiske språk i ein ural altaisk språkfamilie joseph greenberg vil til og med ha med indoeuropeisk og eskimoisk aleutisk i same familie problemet med desse syna er at der er mogleg å rekonstruere eit uralsk urspråk med eit sett av ord som kan relaterast til dei moderne språka via eit sett av lydovergangar har noko tilsvarande ikkje vorte gjort for nokre av dei større språkfamiliene som er rekna opp her at uralsk skulle vere eit isolat er usannsynleg men språkslektskap ut over uralsk går så langt attende i tid at vi ikkje klarer å bestemme det dei austersjøfinske språka er ei gruppe av nærslekta finsk ugriske og dermed uralske språk som blir tala i området kring austersjøen to austersjøfinske språk finsk og estisk er offisielle språk i eigne nasjonalstatar fleire andre austersjøfinske språka har berre ein handfull brukarar att og er i ferd med å døy ut det sørlegaste austersjøfinske språket er livisk som er eit minoritetsspråk i latvia er i ferd med å gjennomgå ein revitaliseringsprosess dei næraste slektningane til dei austersjøfinske språka er samisk mordvinsk og dei utdøydde språka merja og muroma som vart snakka i områda rundt og aust og nord for moskva dei austersjøfinske språka er ikkje innbyrdes forståelege skilnadene dei i mellom er omtrent som mellom norsk færøysk og islandsk suhonen s ff deler austersjøfinsk inn i to hovudgreiner med finsk karelsk og vepsiski den nordlege og estisk livisk og votisk i den sørlege finsk og estisk har vorte skrive med det latinske alfabetet i bortimot år karelsk og vepsisk vart først skrive med kyrillisk alfabet deretter fekk dei latinsk alfabet på talet før det vart skifta til kyrillisk alfabet etter etter sovjetunionens samanbrot har det vorte publisert abc bøker på karelsk og vepsisk på det latinske alfabetet dei siste tiåra også det er ein del variasjon i lydsystema dei austersjøfinske språka i mellom alle har rike vokalsystem men der finsk og livisk har det same vokalsystemet som svensk har estisk og dei austlegaste språka ein del andre vokalar m a ein bakre urunda vokal alle språka har mange diftongar dei nordvestlege språka har relativt små konsonantsystem med artikulasjonsstader labial alveolar velar der t d norsk har dei austlege språka i gruppa som karelsk og vepsisk har palatalisering som ein viktig prosess dette er eit fenomen dei deler med russisk som dei er sterkt påverka av dei fleste språka har ein gjennomgåande opposisjon mellom lange og korte lydar for vepsiski aust er lengd mindre gjennomgripande dei fleste språka men ikkje vepsisk og livisk har stadieveksling ein prosess der rotkonsonanten vekslar i kvalitet eller kvantitet alt etter kva morfologisk form ordforma har dei nordlege austersjøfinske språka har også vokalharmoni grammatisk sett framstår dei austersjøfinske språka som ei gruppe svært like språk med trekk som samlar dei og skil dei frå samisk og mordvinsk alle språka har mange kasus frå i livisk til over i vepsisk m a med dobbelt sett indre og ytre lokalkasus kasussystema har ei kjerne av grammatiske kasus nominativ genitiv og partitiv eit opprinneleg akkusativ har med visse unntak i nokre av pronomensystema falle saman med genitiv til liks med alle andre uralske språk manglar dei austersjøfinske språka kategorien genus pronomena har ikkje ulike former for å referere til kvinner og menn og substantiva blir ikkje klassifisert etter eit genussystem eller noko anna system eitt unntak er at nokre av dei austersjøfinske språka har eit pronomen hn som refererer til menneske og eit se som refererer både til andre levande vesen og til ting og abstrakte omgrep systemet er likevel ikkje konsekvent gjennomført og i finsk der denne distinksjonen var gjennomført i standardspråket er han på vikande front bruk av se blir i aukande grad også brukt for å referere til menneske verba blir bøygd i person og tal singularis pluralis og i modus den primære morfologiske prosessen er suffiksering dei austersjøfinske språka er agglutinerande likevel med ein del flekterande tendensar adjektiv og determinativar kongruerer med hovudordet substantiv i kasus ingen andre språk i verda enn dei austersjøfinske har kasuskongruens men ikkje genusdistinksjon typologisk sett er dei austersjøfinske språka svo språk dei har likevel karakterdrag typisk for sov språk t d fleire postposisjonar enn preposisjonar og mange infinitte verbformer det austersjøfinske og uralske språket som typologisk sett skil seg mest ut frå dei andre er nok estisk som også har vore under sterk germansk påverknad gjennom store delar av det siste tusenåret sjå også austersjøfinsk språkhistorie den dokumenterte språkhistoria går attende til talet for karelsk med funnet av neverdokument frå novgorod og til talet for estisk og finsk med religiøse tekstar den inndelinga av skriftspråk vi har i dag er relativt ny sørestiskog nordestisk vart t d samla til eitt felles estisk språk på slutten av talet mens vro fall utanfor dei austfinske dialektane vart inkludert i det finske standardspråket på talet mens fleire austersjøfinske språk vart halde utanfor denne prosessen dei siste tiåra har menkieli og kvensk vorte standardisert desse språka tok aldri del av den samlande prosessen dei finske dialektane gjekk gjennom frå talet og framover men vart i staden påverka både av nordsamiskog norsk for kvensk og svensk for menkieli austersjøfinsk har vore i tett kontakt med baltarar og germanarar i fleire tusenår frå tida før oppsplittinga av vesturalsk i ursamiskog uraustersjøfinsk talrike lånord frå urgermansk tida før synkopetida dokumenterer desse kontaktane som t d fi kuningas og rastas for urg kuningaz og rastaz der stammevokalen a fall bort i nordgermansk i synkopetida og den finale stemte frikativen z ofte skrive r vart til r i nordgermansk dei austersjøfinske språka har altså halde på dei gamle germanske formene skilnadene dei austersjøfinske språka i mellom er særleg leksikalske det uralske ordforrådet og dei gamle lånordslaga er det same i alle språka men det siste tusenåret har lånordskjeldene vore ulike finsk har fått lånord frå svensk estisk frå tysk livisk frå latvisk og dei andre austersjøfinske språka frå russisk skiljet mellom finsk og estisk er større enn ein kan få inntrykk av ved å høyre på språka dei har nemleg mange såkalla falske vener av typen norsk kunstig svensk konstig t d fi piim surmjølk est piim mjølk fi huvittava morosamt est huvitav interessant hammarstrm harald forkel robert haspelmath martin eds glottolog jena germany max planck institute for the science of human history dette er ein god bibliografi over ulike austersjøfinske språk sørestisk og ofte kalla vro språk etter ein by i sør estland er eit austersjøfinsk språk som blir brukt i dei søraustlege delane av estland sørestisk blir snakka av om lag menneske tradisjonelt er sørestisk sett som ein dialekt av estisk men grammatikken skil seg på fleire område mykje frå standard estisk mellom anna har sørestisk i likskap med finsk vokalharmoni etter ein lang periode utan standardisert skriftspråk vart det i laga eit eige skriftspråk for sørestisk det er opplæring i dette skriftspråket i skolar i søraust estland og på universitetet i tartu avisa uma leht vårt eige blad kjem ut ein gong annakvar veke talet sørestisk har dei same bokstavane som nordestisk det vanlege latinske alfabetet pluss bokstavane med desse tillegga står for ein glottal stopp y står for ein bakre urunda vokal mykje lik russisk aksentmerket markerer palatalisering av konsonanten som teiknet knyter seg til l t k h etc alle andre konsonantar enn og j kan palataliserast skilnaden mellom sør og nordestisk går attende til tida då det gjekk ei riksgrense gjennom estland sørestisk stod sterkt som skriftspråk i denne perioden det nye testamentet vart omsett til sørestisk i wastne testament med nasjonalismen og revitaliseringa av det nordestiske skriftspråket fram mot slutten av talet gjekk sørestisk meir og meir ut av bruk som skriftspråk og det vart ikkje gjort forsøk på å ta det opp att før på slutten av talet livisk er eit austersjøfinsk språk som blir snakka i latvia det er i slekt med finsk og estisk men ikkje med latvisk som er eit indoeuropeisk språk etter den andre verdskrigen var språket vorte mindre og mindre brukt austlivisk er nå utdøydd den siste talaren i det tradisjonelle språkområdet som hadde livisk frå barnsbein av grizelda kristia døydde ethnologue rapporterer at menneske snakkar språket og berre ti av dei flytande men språket er i ein kraftig revitaliseringsprosess det historiske området til språket er livlandregionen i latvia som ligg på kurzemehalvøya nord for riga det er vorte halde i hevd i åtte landsbyar på vestkysten etter den andre verdskrigen gjekk den tradisjonelle levemåten deira i oppløysing sovjetunionen la sterke restriksjonar på busetnaden i grenseområda inkludert den latviske kyststripa mange livarar flytta til riga og dette hemma bruken av språket første gongen livisk vart prenta og gjeve ut var i då ein gav ut matteusevangeliet på både den austre og vestre dialekten talet på trykksaker på livisk er berre eit par dusin i tillegg til religiøs litteratur har ein laga kalendrar diktsamlingar og lesebøker livli eit månadstidsskrift kom ut mellom og den siste liviske morsmålstalaren i det tradisjonalle språkområdet døydde i det finst likevel mange livisktalande personar dei har både høyrt liviskspråklege besteforeldre snakke det og dei er del av ei revitaliseringsrørsle som dei siste åra har styrkt seg ei døme på dette er t d diktsamlinga trillium frå med dikt av valt erntreit baiba dambergog kempi krl livisk vart tidlegare snakka i store delar av latvia det finst mange spor av det i det latviske språket og livisk kultur er ein del av den latviske identiteten livisk har kasus dei grammatiske nominativ genitiv partitiv og dativ lokalkasusa illativ inn i inessiv inni elativ ut av allativ bort til adessiv på ved ablativ frå og dei marginale kasusa translativ over til og abessiv utan livisk har ikkje possessivsuffiks verba blir bøygde i personar og tal og i modi som i andre uralske språk er negasjonen eit verb men livisk skil seg frå dei andre austersjøfinske språka med at det i visse tilfelle er person og numeruskongruens både på negasjonsverbet og på hovudverbet livisk er også namngjete for eit fonetisk fenomen som minnar om det danske stød jf wiik samiske språk er ei gruppe finsk ugriske språk i den uralske språkfamilien som blir tala av samar i nordlege område i noreg sverige finland og russland på kola halvøya dei mest ulike av dei samiske språka er heilt uforståelege seg imellom men tilgrensande dialektar er alltid forståelege difor er det vanleg å seie at dei samiske språka dannar eit dialekt kontinuum det største samiske språket er nordsamisk dei næraste slektningane til dei samiske språka er dei austersjøfinske seks av dei samiske språka har standardiserte skriftspråk sør lule nord enare og skoltesamisk som blir skrive med det latinske alfabetet og kildinsamisk som blir skrive med det kyrilliske alfabetet dei ekstra bokstavane ut over a z og er vist i tabellen under for kvart språk er iso språkkoden vist i kolonne sjå liste over kommunar der samisk har meir eller mindre grad av offisiell status den norske grunnlova a gjev samisk offisiell status i kommunane kautokeino karasjok tana nesseby porsanger kåfjord lavangen tysfjord snåsa røyrvik hattfjelldal og røros dei sju første kommunane er innanfor det nordsamiske språkområdet tysfjord innanfor det lulesamiske og snåsa røyrvik hattfjelldal og røros i sørsamisk område samisk er eit av dei fem offisielle minoritetsspråka i sverige det er per mai òg offisielt i svenske kommunar statusen til samisk er regulert i samisk språklova det samiske området omfattar kommunane enontekis utsjok enare og den nordlege delen av sodankyl nordsamisk har status som offisielt språk i alle desse kommunane og i tillegg har enare og skoltesamisk offisiell status i enare kommune samisk dvs kildinsamisk er eitt av dei nordlege språka i russland og det blir undervist i kildinsamisk i lovozerskij rajon i murmansk oblast sameland skil seg frå dei autonome områda færøyane åland og grønland ved ikkje å bli formelt anerkjent i nordiske samanhengar nordisk råd publiserer likevel ein del av informasjonsmaterialet sitt på nordsamisk dei uralske språka er typiske agglutinerande språk med suffiksering som dominerande grammatisk prosess dei har ikkje genus eller bøyingsklasse men stammeklasse fraser blir bygd opp med kjerne til høgre postposisjonar heller enn preposisjonar dvs sjøs til heller enn til sjøs verbet etter objektet sitt per fisk fanga heller enn per fanga fisk samanlikna med slektspråka sine er dei samiske språka kanskje dei som har fjerna seg lengst frå den prototypiske uralske modellen men dei har framleis umiskjennelege uralske drag typologiske drag der dei samiske språka oppfører seg som andre uralske språk er m a følgjande der ikkje anna er sagt er døma frå nordsamisk dei samiske språka har til liks med dei austersjøfinske språka vore i kontakt med germanske og til dels baltiske språk i fleire tusen år som resultat av dette har dei tatt opp i seg mange typologiske drag som skil dei frå andre uralske språk av slike drag kan vi nemne den samiske språkfamilien er like gammal som den austersjøfinske språkfamilien dei oppstod som separate språkfamiliar då dei skilde seg frå kvarandre ved at den sørlege delen av dei vestlege uralske språka kom inn under baltisk og germansk påverknad i samband med introduksjonen av jordbruket basert på arbeid av ante aikio jaakko hkkinen og fleire andre er det mogleg å setje opp følgjande periodeinndeling for samisk hkkinen a b perioden med ur finsk samisk tar til med det språklege skiljet mellom den vestlege delen av den uralske språkfamilien på den eine sida og mordvinsk og ein del andre no utdøydde språk på den andre dei eldste baltiske jordbruks lånorda er felles for både samisk finsk mordvinsk og marisk så noko eige finsk samisk urspråk kan ikkje ha oppstått før etter dei første spora av jordbruk i volgaområdet og baltikum dvs i starten av det andre tusenåret før kristi fødsel det er fleire språklege trekk som sameiner samiske og austersjøfinske språk t d stadieveksling runda vokal i andre staving bortfall av v framfor runda vokal fellestrekk i bøyingslæra er m a formativane for komparativ imperativ kondisjonalis potensialis og infinitiv den ursamiske perioden eller perioden då det er mogleg å skilje mellom på den eine sida eit urfinsk og den andre sida eit ursamisk språk tar til med meir intensiv kontakt med baltiske og etter kvart germanske språk i den sørlege delen av språkområdet det finst også nokre baltiske lånord i mordvinsk men hovudtyngda av kontakten kom i vest i denne perioden ekspanderer også ursamisk nordvestover og kjem i kontakt med no utdøydde språk som har late etter seg eit stort lag eit substrat av ikkje uralske ord i samisk framfor alt ord knytt til landskapsformasjonar stadnamn fugle og dyrenamn osb i denne perioden splitta dei samiske språka seg opp i dei språka vi kjenner i dag det litt tilfeldige årstalet representerer det første skriftlege dokumentet på samisk den språkforma dei representerer skil seg relativt lite frå moderne samisk den eldste språklege kjelda for samisk er frå då ein engelsk sjøfarande stephen borough skreiv opp ei liste på samiske ord på kolahalvøya lista vart offentleggjord i av richard hakluyt dei første bøkene på samisk ei abc bok og ei messebok vart trykte i sverige i og dei var skrivne på sørsamisk den vesle katekismen kom i og var skriven på same språk ei abc bok frå var skriven på eit meir nordleg språk lulesamisk i kom johannes tornæus si manuale lapponicum ut eit bestillingsverk frå den svenske staten på og talet var det samemisjon og statskyrkjer som publiserte tekst på samisk sjølv om bruken av samisk varierte frå tiår til tiår var ein sentral del av politikken i fleire periodar at det var viktigare for forkynne den kristne bodskapen på eit språk samane forstod enn det var å lære dei statsspråka det sørlege skriftspråket i sverige som var basert på pite og umesamisk vart brukt til å publisere ein katekisme ei abc bok ei handbok salmebok nytestamentet og bibelen skolebøker og ein kalender i noreg publiserte knud leem og j a stockfleth ordbøker og grammatikkar men det var først med j a friis si bibelomsetjing frå slutten av talet at det kom eit skriftspråk som var i bruk blant samar flest faktisk fram til i dag i tidsskriftet nuorttanaste statane sin politikk før talet var meir prega av ein svak stat enn av ein tolerant politikk frå og med moderniseringa av samfunnet og overgangen til pengeøkonomi gjennomførte statane også ein assimileringspolitikk der skoleinternat med forbod mot å snakke samisk var ein sentral del det samiske språket heldt fram å fungere som språk i religiøse samanhengar fleire samiske rettskrivingar vart innført i løpet av talet t d ravila itkonen rettskrivinga i finland på talet og bergsland ruong rettskrivinga i noreg og sverige i men på grunn av dei statlege politikkane vart desse ortografiane svært lite brukt først dei siste tiåra har dette biletet endra seg høgnorsk er ei nemning på ei uoffisiell form for nynorsk der målet er halde ved like i ubroten tradisjon etter det første nynorske skriftmålet landsmål som ein finn det hjå ivar aasen aasmund olavsson vinje arne garborg og andre offisiell nynorsk veik av frå denne tradisjonen først og fremst ved rettskrivingsendringa i med ei tilmåting til rettskrivinga og ordvalet i bokmål og til målføra i nord noreg i trøndelag og på austlandet det er altså på desse områda høgnorsken skil seg frå offisiell nynorsk høgnorskrørsla er i dag organisert i samskipnaden ivar aasen sambandet dei to største lokallaga er høgnorskringen i oslo og vestmannalaget i bergen vestmannen og målmannen er tidsskrift som kjem ut på høgnorsk omgrepet høgnorsk vart gjort kjent av torleiv hannaas i i artikkelen høgnorsk eller flatnorsk der brukar han omgrepsparet høgnorsk og flatnorsk etter mønster frå høgtysk og plattysk hannaas dreg opp eit skilje mellom høgnorsken som blir tala i fjell noreg og fjordbygdene motsett flatnorsken ein tala i byane og bygdene på det flate austlandet høgnorsken såg han som den beste og mest ekte flatnorsken meinte han var mest oppblanda med dansk artikkelen er ein polemikk mot samnorskpolitikken som var i emning høgnorske namnord og lagord vert bøygde i tal og bundenskap namnorda har tre kjønn hankjønn hokjønn og inkjekjønn desse har anten sterk eller linn bøying som viser seg i endinga døme på regelbundne sterke og linne namnord i alle kjønn arne garborg fødd aadne eivindsson garborg var ein norsk forfattar redaktør omsetjar og intellektuell verka hans garborg både romanane og essaya tek opp mange tema som har vore og framleis reknast å vera av ålmein interesse t d religionen i moderne tid tilhøvet mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske korleis folk kan få politisk påverknad og makt arne garborg var frå garden garborg i time kommune på jæren i rogaland fylke her voks han opp saman med foreldre og åtte sysken garborg reiste ut for å ta utdanning trass i at han var odelsgut faren hadde ønskt at odelsguten skulle ha vore heime og etter kvart teke over garden faren som var ein høgt respektert mann i bygda kom ut i eit religiøst prega tungsinn og tok livet av seg i denne hendinga sette djupe spor i arne garborgs liv og forfattarskap mellom anna i jærromanen fred i diktringen haugtussa eitt av høgdepunkta i norsk bokheim søkte han attende til liv og tru på jæren i den førpietistiske tida i vart garborg gift med forfattaren hulda garborg fødd bergersen dei budde frå på labråten på hvalstad i asker ein sentral møtestad for askerkretsen det leiande intellektuelle miljøet i noreg i denne tida på jæren fekk garborg i bygd ein sommarbustad jærhuset i knudaheio herad norsk ord mest nytta i nynorsk skriftmål bokmålsforma er herred forma herred er òg nytta i samanstillinga herredskommune ordet herad kjem frå norrønt hera ei tyding av ordet er bygd som i namna krødsherad og kvinnherad ei anna tyding av ordet er frå mellomalderen særleg på austlandet der det kan tyde tingkrins med særskilt heradsting vanleg på island i islandske lover er ordet mest nytta om tinglaget føraren for heradet var gjerne kalla ein herse ei tredje tyding er frå der eit herad er eit fast avgrensa geografisk område på landet som blir administrert som ei eining og med lokalt sjølvstyre ein landkommune skiljet mellom by og heradskommune vart oppheva i kommunelova av september nokre norske kommunar nyttar nemninga herad i staden for kommune i det offisielle namnet sitt i tillegg har nokre kommunar herad i namnet herad er òg nytta som namn på eit lokalt område stabblandet er ei øy i tidlegare tustna kommune på nordmøre sidan januar har ho vore innlemma i aure kommune stabblandet ligg mellom øya tustna i vest og øya ertvågøya i aust rett nordom stabblandet ligg øya solskjel og i sør grensar stabblandet til vinjefjorden og til halsa kommune på fastlandet det er to fjellkjeder på stabblandet den kompakte innerbergssalen stabben langsetter vestsida av øya og fjella storøra og litløra som fortset i ein mindre bergrygg langsetter austsida av øya mellom desse ligg dalen soleimsdalen hovuddelen av befolkninga på stabblandet bur på den relativt flatlendte nordenden av øya det er brusamband mellom øya tustna og stabblandet og mellom stabblandet og ertvågsøya via jørgenøya det var tidlegare ferjesamband både til edøya i smøla kommune og til forsnes på hitra samt til vingsnes på ertvågsøya desse ferjesambanda er no neglagde og nytt ferjesamband er oppretta mellom øya tustna sandvika og edøya det er òg veg langsetter austsida av øya heilt til garden aukan og langsetter vestsida av øya forbi soleimsgardane søretter til innerberg på stabblandet ein skogsveg går vidare frå innerberg og endar opp i fjelnesdalen latin høyrer til den italiske greini av indoeuropeiske mål upphavleg vart latin tala av latinarane eit bonde og gjætarfolk i umrådet latium der roma vart den førande byen med nye landvinningar breidde latinen seg utyver italia og sidan til mange av umrådi kring millomhavet dei eldre måli der vart trengde ut og latinen lver vidare i dei romanske måli i dag etter at romarriket braut saman var latin gjenom heile millomalderen og langt fram i nyare tid lingua franca for dei lærde i vest europa som tradisjonsmål for den katolske kyrkja er det framleis offisielt mål i vatikanstaten i nyare tid har latin saman med græsk vorte nytta til nylaga ord innan vitskap latin er eit syntetisk mål dvs at bøygjingsendingar syner kva funksjon eit ord hev i setningi medan ordstillingi er rimeleg fri substantiv vert delte inn i fem deklinasjonar og bøygde i tal eintal og mangtal og fall nemnefall vokativ underfall eigefall sidefall og ablativ adjektiv og pronomen samsvarar i kyn tal og fall med substantivi dei stend til verbi vert delte inn i fire konjugasjonar med eigne endingar for kvar person i eintal og mangtal i motsetnad til norsk som berre har tvo finitte tempi nyttar latin langt færre hjelpeverb den latinen som vart tala i romarriket vert kalla vulgærlatin og var ikkje identisk med målet som cicero cæsar og andre forfattarar nytta med tidi uppstod regionale skilnader og me fekk dei moderne romanske måli dei fyrste grammatikkane for moderne romanske mål var for provenalsk og katalansk skrivne på talet jamsides med denne utviklingi heldt dei lærde fram med å nytta latin i skrift og tala uttala av latinen fylgde helst dei nasjonale måli og samsvara ikkje med klassisk latin gresk gresk ipa e lini ka hellensk er ei eiga grein av indoeuropeiske språk med ein dokumentert historie på år slik at det er det eldste kjente nolevande språket i den indoeuropeiske familien i dag vert språket snakka av om lag millionar menneske i hellas kypros bulgaria albania og tyrkia det finst òg mange greske immigrantsamfunn over heile verda som til dømes i melbourne i australia som har det tredje største urbane greske folkesetnaden i verda etter aten og thessalonki gresk har vorte skrive med det greske alfabetet som var det fyrste til å innføre vokalar sidan f v t i hellas og sidan f v t på kypros før dette vart det skrive med linear b i hellas og kypriotisk stavingsskrift på kypros gresk litteratur har ei historie på nærare år dei mykenske grekarane var dei fyrste gresktalande som kom til det greske fastlandet kring fvt dei breidde seg sidan til øyane omkring og vestkysten av mellom asia dei ulike førgreske språka er med ei samnemning kalla egeisk mange ord er lånte inn i gresk frå egeisk som ein enno ser i stadnamn korinthos athen o a den mykenske gresken sein bronsealder er den eldste gresken som me har skriftlege kjelder frå vitnemål har me berre i brotstykke etter innskrifter på leirtavler frå utgravingar i knossos på kreta og i plos på peloponnes dei er skrivne med stavingsskrift kalla linear b dei er tidfeste til kring fvt kring fvt kom store omskifte i hellas i fvt vart den siste mykenske borga øydelagd sidan fylgde utvandringar og nedgangstid kalla dei mørke århundra fvt som er utan skriftlege kjelder den hellenistiske tida fvt varar frå makedonaren alexander den stores styring og fram til den fyrste romerske keisaren augustus fvt evt alexander den store skapa eit gresk storrike frå hellas til afghanistan då alexander døydde fall riket saman og kløyvde seg i ulike kongedøme der gresk vart styringsmålet med seg til dei nye busetjingane hadde grekarane sitt levevis og mål greskt vart eit verdsmål på talet voks eit einskapleg greskt mål fram som var bygt på det attiske målføret men med nokre attiske særdrag utskifte dette vart kalla koiné og er mellom anna det nytestamentet vart skrive på ei fylgje var at dei andre greske målføra måtte vika i skrift og tale om ein ser bort frå dei litterære kunstmåla keisartida fvt evt i tida fvt hadde romarane lagt under seg det meste av den kjende verda og etter sjøslaget ved actium i fvt då octavianus sidan augustus slår antonius og kleopatra var det eit endemål for romersk framtrenging i aust i fvt legg roma under seg egypt og antonius og kleopatra tek livet sitt endå dei greske områda kom under romersk styring heldt gresk fram med å vera styringsmålet i den austlege delen av det romerske riket har desse hovudgreinene joniske målføre attisk og aust jonisk aioliske målføre arkadokypriotiske målføre vestgreske målføre dorisk og nordvestgresk kunstmål det greske alfabetet voks fram i hellas mellom og fvt etter fønikisk mønster og kløyvde seg snart i ulike utgåver det fønikiske alfabetet hadde ikkje bokstavar for sjølvlyd vokalar utan bokstavar for medlyd konsonantar dei fønikiske bokstavane som stod for laryngalar og halvsjølvlyd lydverdiar som ikkje fanst i gresk vart difor nytta til bokstavar for sjølvlyd og vart med det ein høveleg reiskap for eit ikkje semittiskt mål som gresk føre talet fvt hadde ein to hovudgreiner av alfabetet det joniske i aust og det khaldeiske i vest etter kvart tok det joniske derimot heilt over og i evt vart dette offisielt oppteke i athen det joniske alfabetet hadde teikn for medlyd og for sjølvlyd slik det er i nygresk andre teikn digamma wau koppa h sampi stigma frå det khaldeiske alfabetet fekk etruskarane sitt alfabet som det latinske er bygt på jæren er eit kystlandskap i rogaland fylke fram til byrjinga av talet var stavemåten jæderen i bruk midt på jæren ligg kommunane time og klepp sør jæren er hå kommune høg jæren omfattar dei høgareliggjande områda i time og hå og delar av bjerkreim og gjesdal kommunar jæren er ei kyststripe det er prega av låge moreneryggar frå istida og den næringsrike jorda frå desse det flate landskapet ender i jærstrendene jæren er eit av dei beste landbruksområda i landet men har òg mykje industri mykje av industrien er tradisjonelt knytt til landbruk og mykje er knytt til oljeverksemda i nordsjøen ein jærbu er anten ein som bur på jæren eller ein som kjem derifrå dialekten talemålet vert kalla jærsk forfattaren arne garborg med si sterke tilknyting til området vert omtala som jærbu og europear jærbanen er namnet på jarnbanelina stavanger egersund jærbanen vart opna i og gjorde jæren meir tilgjengeleg for reisande utanfrå i denne tida var fleire kunstmålarar aktive på jæren jærmalarar som kitty kielland og nicolai ulfsten var mykje på jæren og måla landskapsbilete lokalavis for jærkommunane er jærbladet publius ovidius naso oftast kjent som ovid mars f kr år eller var ein romersk skald han skreiv om kjærleik romerske festivalar og forlatne kvinner men er nok mest kjend for metamorphoses eller metamorfosane eit diktverk om ei rekkje mytologiske omskapingar diktaren er kjend som ein meister av elegisk distikon og hadde stor innverknad på seinare kunstnarar frå si eiga tid til renessansen dikta hans inspirerte både diktarar og andre kunstnarar mellom anna dei italienske diktarane francesco petrarca boccaccio og dante chaucer og shakespeare i england og seinare cervantes og holberg blei inspirerte av ovid ovid var fødd i sulmona i abruzzo han blei utdanna innan retorikk i roma og prøvde seg på ein karriere som jurist men evna berre å skrive vers som diktar blei han teken opp i kretsen rundt mesenen mesella ovid naut det romerske selskapslivet der han blei kjend med andre diktarar som macer og propertius han gifta seg tre gonger medan dei to første ekteskapa enda med skilsmisse skal han ha hatt eit svært kjærleg tilhøve til den siste fabia i år landsforviste keisar augustus diktaren frå roma av uklare årsaker ovid skreiv sjølv at det var på grunn av eit mistak og eit dikt diktet er truleg ars amatoria ei lærebok i elskhug på vers som passa dårleg med den nye vektlegginga på moral i den romerske overklassen feilen hans kan vera ein affære med ein kvinneleg slektning av augustus eller at han heldt ein annan kjærleikshistorie løynd ovid drog til tomis ved svartehavet der han skreiv to triste diktverk tristia og epistulae ex ponto om eksilet sitt han sakna heimbyen og den kjære tredje kona si ovid døydde i år eller utan å få koma tilbake til roma linear b er ei stavingsskrift som det mykenske målet tidleg gresk vart skrive med skrifta vart brukt på kreta og det greske fastlandet i tidsrommet rundt f kr linear b har kring stavingsteikn ideogram og tallteikn skrifta vart først oppdaga og gjeven namn av den britiske arkeologen arthur evans under utgravingar i knossos på kreta i dei over tavlene frå knossos utgjer også den største samlinga av linear b tekstar ein har også gjort store funn ved pylos ca tavler mykene og tiryns på peloponnes og ved thebes i boeotia ca tekstane vart funne innrissa på små leirtavler i palassarkiva tavlene er vorte brende til keramikk og såleis verna for ettertida då palassa vart øydelagde ved brann kring f kr den britiske arkiteten michael ventris og filologen john chadwick påviste i at språket i linear b tekstane er det eldste språktrinnet av gresk mykensk gresk somme forskarar meiner at linear b er utvikla frå linear a skrifta medan andre ser dei to som parallelle skriftsystem utvikla frå ein felles føreganger rutenettet nedanfor vart utvikla under desiferinga til michael ventris og john chadwick av dei fonetiske verdiene for stavingsteikna det må installerast ein egen font for å sjå spesialteikna som elles viser som ein firkant trajansøyla i roma innvigd mai år står midt på trajans forum på eit lite område x m og er omgjeve av offentlege bygg i minst tre høgder søyla kan skildrast som eit tekniskt meisterstykke ho er laga av sytten sylindrar av blå juni marmor høgda er i alt romerske fot meter diameteren nær fire meter søyla står på eit firkanta podium m høgt søyla er hl ei lita dør i podiet fører inn i ei vestibyle med ei spiralforma trapp med steg og små vindaugsspalter opp til toppen der ein statue av keisar trajan av romarriket stod statuen vart riven i mellomalderen og vart sidan bytt ut med ein statue av apostelen paulus då keisaren døydde i år vart oska hans lagd i ei gullurne inne i sokkelen soga i stein om dakarkrigane vart ei veldig gravstøtte for ein krigarkeisar keisaren skreiv eit verk om dakarkrigane det er no tapt men trajansøyla kan òg seiast å vera ein bokrull som då er ein rull i stein og ikkje i papyrus kring søyla snor det seg ei meter lang relieff frise som viser dei dakiske felttoga i scener med kring figurar kinesisk hny huáy eller zhngwén er ei språkgruppe i den sinotibetanske språkfamilien innan kinesisk tradisjon blir dei mange ulike variantane av kinesisk talespråk gjerne rekna som eitt språk sjølv om mange dei ikkje er gjensidig forståelege lingvistisk kan skiljet mellom desse jamførast med skiljet mellom til dømes dei romanske språka skriftspråket har også endra seg over tid men mykje seinare enn talespråket og har dermed mindre variasjon om lag ein femtedel av folket i verda har ei form av kinesisk som morsmål og dette er dermed det språket med flest morsmålsbrukarar i verda det kinesiske språket slik det er tala på standard mandarin er det offisielle språket til folkerepublikken kina og republikken kina taiwan eitt av fire offisielle språk i singapore og eitt av dei seks offisielle språka til dei sameinte nasjonane kinesisk talespråk er eit tonespråk det er i slekt med tibetansk og burmesisk men ikkje med nabospråka koreansk vietnamesisk thai eller japansk desse språka har likevel vorte påverka av kinesisk gjennom tidene koreansk og japansk nyttar kinesiske teikn i skriftspråka sine då kalla hanja og kanji i nord korea nyttar ein ikkje lenger hanja og hangul er der den einaste skrifta i sør korea nyttar ein hanja som ein slags utheva tekst vietnamesisk har også mange kinesiske låneord men bruker ikkje lenger kinesiske teikn språkforskarar flest klassifiserer all variantane av kinesisk under den sinotibetanske språkfamilien dei trur at det eksisterte eit urspråk tilsvarande protoindoeuropeisk som alle dei sinittiske og tibetokarenske språka har opphavet sitt frå samanhengen mellom kinesisk og dei andre sino tibetanske språka er ennå uklar og vert forska mykje på forskarar forsøker å rekonstruera protosinotibetansk det største problemet er at sjølv om det finst god dokumentasjon som hjelper oss i å rekonstruera lydane av antikk kinesisk så finst det ingen skriftleg dokumentasjon på skiljet mellom protosinotibetansk i tillegg så er mange av dei andre språka som kunne ha hjelpt oss i rekonstrueringa av proto sino tibetansk dårleg dokumenterte og forstått kartet til høgre syner undergrupperingane av kinesisk desse vert ofte kalla dialektar sjølv om dei lingvistisk sett kan sjåast på som ulike språk dei sju hovudgruppene er mandarin sjå linjene trekt frå beijing wu inkludert shanghaikinesisk xiang yu kantonesisk gan hakka og min språkforskarar deler denne siste gruppa i opp til fem eller sju undergrupper alle med språk som er gjensidig uforståelege språkforskarar som skil mellom ti i staden for sju hovudgrupper skil jin frå mandarin ping frå yue og hui frå wu der finst også mange andre mindre grupper som gjer klassifisering forvirrande desse inkluderer blant anna dungan ein nordvestleg mandarindialekt talt av muslimar av kinesisk opphav som bur i kirgisistan danzhou hua talt på hainan xiang hua ikkje det same som xiang talt i vestre hunan og shaozhou tuhua talt i nordre guangdong i tillegg til skilja nemnde ovanfor finst det òg putonghua og guoyu namna på dei offisielle språka respektivt i folkerepublikken kina og i republikken kina begge desse er baserte på mandarindialekten slik ein snakkar i beijing og vert brukt som eit lingua franca dette er derfor stats media og undervisingsspråket i begge desse landa der er ein strid om terminologien som vert brukt for å skildra dei ulike undergruppene til kinesisk nokre føretrekk å kalla kinesisk eit språk og undergruppene dialektar medan andre føretrekk å kalla kinesisk ein språkfamilie og undergruppene språk meir om denne debatten finn du nedanfor på den andre sida sjølv om dungan ligg veldig nære mandarin er det ikkje mange som reknar det som kinesisk sidan det er skrive på kyrillisk og talt av dunganfolket utanfor kina eit folk som ikkje vert rekna for å vera kinesisk på nokon måte det er vanleg at kinesisktalande snakkar fleire variantar av språket til dømes kan ein person i sør kina ofte snakka putonghua den lokale språkvarianten i tillegg til ein annan regional dialekt som til dømes kantonesisk fleirspråklege personar som dette kodevekslar mellom dei ulike språka avhengig av situasjonen av og til vert dei ulike dialektane blanda med kvarandre avhengig av geografisk påverknad ein person som bur på taiwan til dømes blandar ofte uttale frasar og ord frå mandarin og taiwansk denne blandinga er sosialt akseptert i mange tilfelle uttrykk og konsept som kinesarar nyttar for språk er ulike dei som vert brukte i vesten dette er dels på grunn av den sameinande effekten dei kinesiske teikna har dels på grunn av ulikskapar i politisk og sosial utvikling i kina samanlikna med europa europa kløyvde seg etter romarriket gjekk under og fekk mange små nasjonalstatar og identiteten til desse vart ofte definert gjennom språket kina klarte derimot å halda fram eit kulturelt og politisk samhald i den same perioden fil zhongwen svg px mini venstre zhongwen kinesisk skrift språk pinyin zhngwén skrive med kinesiske teikn ein stor skilnad mellom kinesiske språkkonsept og vestlege konsept er at kinesarar skil tydeleg skriftspråk wén frå talespråk y i tillegg skil dei mellom skrivne ord z og talte ord huá tanken om eit særskilt hopehav mellom skrift og talespråk er sterkare i vesten enn i kina det finst mange variantar av kinesisk talespråk den mest framståande er mandarin det finst likevel berre eitt sameina skriftspråk med to noko ulike system i bruk sjå nedanfor kinesisk talespråk er sett saman av mange regionale og gjensidig uforståelege variantar i vesten kjenner mange til korleis dei romanske språka alle kjem frå latin og har dermed mange liknande eigenskapar sjølv om dei er gjensidig uforståelege den kinesiske lingvistiske evolusjonen er liknande men den sosiopolitiske samanhengen er ganske ulik politisk oppstykking i europa skapte uavhengige nasjonalstatar som er nokolunde like store som dei kinesiske provinsane dette skapte eit politisk ønske om å danna separate kulturelle og litterære mål mellom nasjonalstatane språka vart standardiserte innan kvar stat i kina eksisterte det heile tida ein kulturell og litterær standard sjølv om det på same tida ikkje eksisterte noko særskilt ønske om å standardisera talespråket mellom dei ulike byane og fylka dette resulterte i ein lingvistisk kontekst som er svært ulik den ein ser i europa og dette har hatt sterk påverknad i korleis ein skildrar dei ulike variantane av kinesisk talespråk det var til dømes vanleg at språket til ein nasjonalstat vart standardisert til slik ein tala i hovudstaden dette gjorde det lett å klassifisera språk som til dømes fransk og spansk og var med på å skjerpa dei lingvistiske ulikskapane ein bonde på den eine sida av grensa byrja å modellera språket sitt etter slik ein snakka i paris medan ein bonde på andre sida fekk meir av ein madrid dialekt dette skjedde ikkje i kina så kategorisering av variasjonar kan vera vanskeleg delvis fordi ulike dialektar blandar seg med kvarandre på grunn av dette er språkforskarar ueinige med kvarandre om klassifisering på grunn av dette ser kinesarar generelt sett på kinesisk som eitt språk for å beskriva dialektar bruker kinesarar vanlegvis stadsmål til dømes som i bijng hu eller beijingmål eller shnghi hu eller shanghaimål folk flest er dermed ikkje klar over korleis desse ulike hua er kategoriserte som språk basert på gjensidig forståing derfor sjølv om mange naboprovinsar i nord kina har ganske likt talespråk medan folk i naboprovinsar i sør kina kan ha problem med å forstå kvarandre blir alle desse språkvariantane rekna som ulike hua likestilte variantar av eitt kinesisk talespråk på grunn av denne oppfatninga om eitt kinesisk talespråk av majoriteten av dei kinesisktalande nyttar mange språkforskarar denne definisjonen og reknar kinesisk som eitt språk og variasjonane som dialektar andre brukar krav om forståing mellom språkbrukarar for å definere frå sju til ulike slektande språk under språkgruppa kinesisk alle med variasjonar ein kan samanlikna med variasjonane i dei romanske språka det bør også merkjast at dette skiljet kan ha politiske overtonar å rekna kinesisk som ulike språk kan implisera at kina faktisk skulle ha vore mange ulike nasjonar og at hn folket faktisk er samansett av fleire ulike rasar på grunn av er det mange kinesarar som ikkje trivst med denne tankegangen fordi dei er redde for at han kan legitimisera lausrivingsrørsler tilhengjarar av taiwansk sjølvstende driv til dømes fram min og hakka undervising samanhengane mellom etnisitet politikk og språk kan likevel vera meir komplekse enn dette for dei som snakkar wu min hakka eller yue og reknar desse som eigne talespråk men likevel ser på det kinesiske folket som ei eining ser ikkje på det som ei motseiing i tillegg erklærer folkerepublikken kina offisielt at kina er ein multinasjonal nasjon og at termen kinesisk inkluderer grupper som ikkje snakkar kinesisk i det heile teke dei som snakkar kinesisk vert kalla hankinesarar noko som er eit etnisk og kulturelt konsept ikkje eit politisk konsept på same måte kan ein finne tilhengjarar av kinesisk samanslåing som også er interesserte i å driva fram dei lokale måla og tilhengjarar av taiwansk sjølvstende som er lite interesserte i dette temaet dei eldste kinesiske inskripsjonane ein har kjent har vore inskripsjonar på bein frå shang dynastiet men i fann kinesiske arkeologar primitive i zhuangiao som ein trur er rundt år gamle harald i hårfagre om lag på norrønt haraldr hinn hárfagri er rekna som grunnleggjaren og den første kongen av noreg kongar som ætta frå han vart rekna til hårfagreætta det er mange soger knytt til harald hårfagre og fakta kring kongen er usikre alle norrøne kjelder reknar halvdan svarte som far til harald hårfagre deretter sprikar kjeldene om stad og slektstilknyttingane nokre opplysingar kan ha vore laga ut frå politiske motiv fleire hundre år etter at han levde vidare fortel are frode også gjengjeve av snorre at halvdan svarte budde på ringerike eller hadeland og at farsslekta kom frå ynglingeætta fagrskinna nemner ikkje noko samband til ynglingeætta diktet nregs konungatal som truleg har sæmund frode som kjelde slår fast at forfedrane til harald hadde styrt sogn kjeldene oppgjev ulike mødrer dei som oftast er oppgjevne som mor hans er ragnhild sigurdsdotter og ragnhild haraldsdotter fagrskinna og heimskringla seier at halvdan svarte var gift med ragnhild haraldsdotter og ragnhild sigurdsdotter eit seinare tillegg til fagrskinna seier at halvdan si andre kone var helga dagsdotter frå hadeland i landnamabok er tora ført som halvdan si første kone og ikkje ragnhild snorre meinte at ragnhild sigurdsdotter var dotter av sighurd hjort medan forfattaren av fagrskinna meinte det var sigurd orm i auet historikaren lafa einarsdttir har hevda at forteljinga om at ragnhild sigurdsdotter var mor hans var laga fordi kong håkon håkonson av utanrikspolitiske grunnar ønska å kopla den norske kongeslekta til den danske skjoldungeætta harald hårfagre si mor skal då vera ragnhild haraldsdotter dotter av kong harald gullskjegg i sogn harald arva fleire spreidde smårike etter far sin halvdan svarte som døydde i igjen spriker sogene om kvar maktbasen hans var fagrskinna den eldste kongesoga me har oppgjev vestlandet og sogn til utgangspunkt medan heimskringla gjer det same med austlandet og vestfold egilssoga fortel at han kom frå aust i vika truleg østfold to kjende sogemotiv frå heimskringla er knytt til erobringa hans av nytt land den første er draumen til dronning ragnhild der ragnhild drøymer at ho er opphavet til eit tre som breier seg over heile noreg det andre er forteljinga om korleis kongsdottera gyda eiriksdotter ikkje ville vera frille med harald før han herska over eit storrike slik som gorm av danmark og eirik av sveariket harald skal ha vore samd i dette og svore ein eid om at han ikkje ville skjere eller kjemme håret før han herska over heile noreg for det stygge ustelte håret han etter kvart fekk fekk han tilnamnet luva då han omsider hadde vunne landet tok rangvald mørejarl og klipte han og gav han namnet hårfagre av di håret hans var tjukt og vakkert i erobra han det første av fleire smårike og i slaget ved hafrsfjord i rogaland fylke vann han om lag ein avgjerande siger over fleire småkongar han var blitt konge over nesten heile landet men farar truga utanfrå fleire av motstandarane hans hadde flykta og slått seg ned på island færøyane orknøyane shetlandsøyane hebridane og sjølve skottland og drog på krigstokt både til noreg og andre land i europa etter ei tid med dette drog harald hårfagre til dei britiske øyane og reinska dei for uvennlege nordmenn som flykta til island frå då av høyrde til desse øyane noreg harald hårfagre hadde mange søner som alle hadde like stor rett på trona og kjempa mykje innbyrdes om kven som skulle få henne sjølv ville harald at favorittsonen eirik blodøks skulle bli konge etter han det blei han men ikkje for lang tid harald hårfagre skal ha vore far til personane lista opp under i ettertid var det viktig å kunna visa til slektskap med han det er såleis ikkje visst at han i røynda var far til alle med gyda eiriksdotter med åsa håkonsdotter med ragnhild eiriksdotter med svanhild øysteinsdotter med åshild ringsdotter med snøfrid svåsedotter med tora mosterstong eirik i med tilnamnet blodøks var son av harald hårfagre han var konge av noreg frå til det er ukjent korleis eirik fekk tilnamnet blodøks eirkr blx det kan ha vore fordi han kjempa mot fleire av brørne sine og drap dei men ei anna forklaring kan vera at han var rekna som ein dyktig krigar eirik blodøks var eldste son av harald hårfagre og ragnhild eiriksdotter hjå tore roaldsson på svanøy i fjordane var han det meste av oppveksttida si han vart gift med gunnhild ossursdotter ho vart skulda for å vera trollkvinne og sogeskrivarane omtala kong eirik og dronning gunnhild som tilnærma vonde mellom anna var dei lenge i strid med egil skallagrimson eirik er hovudsakleg omtala i islendingesogene og i heimskringla eirik var kjend som ein stor krigar og hærmann allereie som åring drog han i hærferd med fem langskip han var på fleire hærferder både i aust og vesterveg eirik fekk overdrege kongsmakta frå faren då harald var år eirik tok tidleg livet av fleire av brørne sine mellom anna bjørn farmann han vart så i sin tur driven ut av landet av ein yngre bror håkon den gode adalsteinsfostre jaga eirik då han kom heim frå england dei norske hovdingane var då særs lei av framferda til eirik så dei slutta opp om håkon i england fekk eirik nordimbraland northumberland i len av kong adalstein han busette seg der med familien sin i jorvik york herifrå vart han driven vekk i av edmund bror av kong adalstein etter at han hadde halde fram med framferda si og han gjorde så fleire plyndringstokt i irland og bretagne eirik blodøks fall i eit slag i stainmoor mot kong eadred i då harald hårfagre i år fylte år gav han styret heilt frå seg til sonen eirik dette er nokolunde historisk og kronologisk sikkert eirik har med flåten og hirden sin av røynde veteranar vore sterkare enn motstandarane han synest å ha sigra lett over dei på møllebakken som no er den austlege delen av tønsberg by der fall både sigrød og olav og truleg er det deira gravhaugar ein fann i i den nordlege delen av møllebakken eirik blodøks var faren sin favoritt foran brørne til å bli norsk konge mellom eirik var gift med den danske kongsdottera gunnhild ossursdotter ho blei skulda for å vera trollkvinne og sogeskrivarane omtalar kong eirik og dronning gunnhild som vonde dei fekk borna gamle guttorm harald gråfell ragnfrød ragnhild erling gudrød og sigurd sleva både kongen og dronninga var brutale kongen hadde eit ustyrleg sinne og var uvenleg og tagal dronninga var vakker trollkunnig og ein intrigemakar eirik blodøks regjerte personleg direkte over resten av det seinare gulatingslag så lenge han levde han styrte også vika og vestfold som len under den danske kongen og som undersått under han tilsynelatande fritt og kvitt og utan leidangsplikt som gunhilds medgift kong eirik brende og plyndra og fr så ille åt at dei norske høvdingane ikkje fann seg i det lenger han kravde meir makt enn nokon ville gi han dei norske høvdingane slutta seg til den yngste broren håkon då han kom heim frå england olavs son trygve og bjørn farmanns son gudrød flykta til opplanda dei blei seinare begge drepne av eirikssønene i gudrød hadde då gjort seg til herre over vestfold og trygve over vika resten av sommaren nytta eirik til å styrkje herredømmet sitt i vika og vestfold resten av austlandet synest å ha bestått av heilt uavhengige og suverene bonderepublikkar og det blei det neppe noka særleg endring på før under olav digre det som låg nordanfor møre synest sigurd jarl å ha styrt heilt suverent til han døydde i eirksmál blei dikta til ære for han på oppdrag frå gunnhild sønene hans er kjende som eirikssønene håkon den gode også håkon adalsteinfostre om lag var konge av noreg frå håkon var yngste sonen til harald hårfagre og tora mosterstong og bror til eirik blodøks soga fortel at tora var om bord på båt då ho skulle få barnet skipet la til land og der ho fødde heiter det håkonshella tilnamnet adalsteinsfostre fekk håkon etter å ha hatt kong adalstein av england som fosterfar i england vart håkon oppdregen i den kristne trua og er difor kjend som den fyrste kongen som prøvde å kristna noreg han mislukkast på grunn av stor motstand håkon var om lag ti år gamal då han vart send til england til kong æelstán adalstein i sogene for å oppfostrast der i heimskringla vert dette framstilla som om harald hårfagre narra adalstein til å ta imot guten men kongen hadde hatt mange unge søner frå fyrstehus over heile europa til oppfostring hjå han lærte dei statsmannskunst militær leiing og politisk strategi og dei fekk ålmenutdanning mellom anna ved det berømte klosteret ved glastonbury i wessex ein av dei som må ha vore hjå kong adalstein samstundes med håkon var ein frankisk prins då håkon var om lag år gamal vende han heim til noreg broren eirik blodøks som òg hadde ønska seg kongsmakt måtte rømma landet då håkon adalsteinsforstre kom attende til noreg for å ta kongemakta eirik var dårleg likt på grunn av rå framferd med plyndring og herjing håkon fekk difor stønad frå dei norske hovdingane slik vart håkon konge av noreg det er tydeleg at håkon fekk bruk for lærdomen frå england noko av det fyrste som skjedde var at han reforhandla dei gamle avtalane som faren hadde hatt med jarlane av møre og lade dette hadde ikkje eirik klart og det er truleg ein av grunnane til at han var mislukka som konge men håkon gjenoppretta føderasjonen han vart anerkjent som overkonge av jarlane og dermed hadde han gjenreist faren sitt gamle samlingsverk håkon den gode vert særleg knytt til to store reformer i retning av organisatorisk samling av riket nemleg leidang og lagting skipnaden gjorde mogleg eit meir formalisert samarbeid mellom kongen og bondefolket håkon bygde òg ut ei eksisterande lokal tingordning til å dekka større geografiske einingar desse ser i fyrste omgang ut til å vera nokonlunde identisk med hans eige vestlandsrike gulatingslagen og området til hans nære ven og allierte sigurd jarl frostatingslagen det er heva over ein kvar tvil at håkon må ha vore døypt som kristen under opphaldet i england han hadde fått ei for tida omfattande teologisk utdanning og at han hadde med seg prestar til landet dei tidlegaste sogene fortel eintydig at han lét byggja kyrkjer og at han fekk tak i prestar til desse kyrkjene likevel er han framstilla for ettertida som om han gjekk over til heidendomen igjen ein grunn til dette kan vera ei detaljert skildring i heimskringla om eit par hendingar i trøndelag ein gong rundt håkon var då i trøndelag og besøkte sigurd jarl han var med sigurd og møtte trønderhovdingane fyrst på frostatinget der han kom i kraftig munnhoggeri med hovdingane så kom håkon til haustblotet på lade der han drakk ein skål til odin men han fekk lista seg til å gjera krossteiknet over drikkehornet men på juleblotet på mære måtte han drikka alle skålane utan krossteiknet og til og med eta nokre bitar med hestelever dette vert av sogeforfattarane tolka som at han hadde sagt frå seg kristendommen håkon måtte fleire gonger verja landet mot brorsønene sine eirikssønene som samarbeidde med danskekongen harald blåtann danskekongen var bror av dronning gunnhild mor deira ekteskapet mellom gunnhild og eirik var etter alt å dømma eit politisk trekk av harald hårfagre for å passivisera dansk aggresjon mot riket danskekongen var allereie tungt inne i handelen med aust noreg men handelsruta frå nordområda langs kysten av vestlandet må ha vore særs innbringande og fylgjeleg særs attraktiv og det var denne handelen harald hårfagre sat og hadde kontroll med som nemnt måtte eirik rømma landet men gunnhild og hennar fire søner sat i danmark sønene hadde arverett etter harald hårfagre og dei byrja å komma til skjells år og alder harald blåtann let ikkje dette høvet gå frå seg til å prøva ta kontroll over resten av noreg eirikssønene vart rusta til invasjon og sende nordover dette var nettopp sommaren etter blota i trøndelag og det skulle visa seg at håkon sin ettergjevnad med trønderhovdingane hadde vore særs klok politikk trønderane stilla opp på håkon si side hærane møtte kvarandre i eit spektakulært slag ved kongsgarden på avaldsnes guttorm eiriksson vart drepen og danskane rømde det gjekk eit par år så prøvde dei seg igjen denne gongen kom eirikssønene med ein nesten utelukkande dansk hær heilt opp til møre der sat håkon på garden birkestrond som ligg på freiøya i kristiansund danskane kom overraskande på dei og det var ikkje tid til anna enn å raska saman folk frå gardane i nærleiken likevel klarte håkon å slå fienden i det som er kjent som slaget på rastarkalv og jaga dei heim til danmark i eller prøvde eirikssønene seg for tredje gong dei kom med ein stor hær opp til fitjar på stord i sunnhordland slaget ved fitjar vart eit av dei meir dramatiske men det ser ut som om håkon også denne gongen klarte å jaga danskane på flukt men han vart treft av ein pil i skuldra i sluttfasen av kampen soga seier at pila var ein flein ein slags spesialpil med ein spiss som skulle laga særs djupe og blødande sår dei klarte ikkje å stoppe blødinga kongen ville heim til kongsgården på alrekstad men ved håkonshella blødde han i hel håkon hadde ei dotter tora men ingen son som kunne arva kongedømet soga seier at han på dødsleiet gav beskjed om å kontakta harald eiriksson den eldste av eirikssønene som no var den næraste til å arva han det vart gjort og harald som etter kvart vart kjent som harald gråfell vart overkonge i noreg etter håkon den gode håkon den gode vart såra i eit slag og gravlagd på kongsgarden seim i nordhordland soga om håkon vart skriven ned av islendingen snorre sturlason snorri sturluson soga er ein del av dei norske kongesogene i heimskringla i vart det sett opp eit monument over håkon den gode i fitjar laga av bilethoggaren anne grimdalen harald ii eiriksson om lag var son av kong eirik blodøks og soneson av kong harald hårfagre harald ii var konge av noreg frå om lag til han vert ofte kalla harald gråfell haraldr gráfeldr han var son av eirik blodøks og gunnhild ossursdotter men voks opp hjå fosterfaren harald gormsson blåtann han hadde åtte sysken tilnamnet fekk han i fylgje heimskringla etter ei reise til hardanger der såg han ein islandsk handelsmann med mange skinn som han ikkje fekk seld harald gjekk bort til han og spurde om han kunne få eit skinn av han og det fekk han snart hadde alle om bord i harald sitt skip skinnfellar etter dette gjekk salet av skinnfellar så bra at halvdelen som ville kjøpe skinnfell ikkje fekk han overtok trona etter at han vann eit slag mot kong håkon den gode slaget ved fitjar stod om lag harald og syskena var i stendig kamp mot håkon den gode etter at han dreiv far deira ut av landet etter slaget vart harald konge saman med fire yngre brør alle var som underkongar under danskekongen harald blåtann eirikssønene ville stendig ha meir makt og prøvde å leggja under seg meir land dei gjekk til kamp mot ladejarlane som var mektige i trøndelag på vestlandet og i nord noreg danskekongen likte ikkje det og tok parti med ladejarlane harald gråfell vart kalla til danmark der han vart drepen i eit bakhaldsåtak på hals ved limfjorden om lag dei attlevande brørne rømde etter dette landet danskekongen gav så makta i noreg til ladejarlen håkon sigurdsson jarl harald i av danmark eller harald gormsson med tilnamnet blåtann var konge i danmark han kan ha blitt fødd litt før år regjerte truleg ei tid saman med faren gorm den gamle og var konge aleine frå om lag til han døydde i eller far til harald var den danske kongen gorm den gamle som er rekna som grunnleggaren av jelling dynastiet i danmark mor hans var tyra med tilnamnet danebod sogene nemner at han hadde ein bror knut gormsson som var far til gull harald og ei syster gunhild kongemor som vart gift ned eirik blodøks og var mor til sønene hans gunhildssønene to runesteinar ved hllestad kyrka blir rekna som prov på at han òg hadde ein bror som vart kalla toke gormsson tolkinga er uviss han skal ha hatt fleire koner dei ymse kjeldene opplyser at han hadde mange born desse er nemnde adam av bremen nemner òg at han skal ha hatt ein son som heitte hiring kanskje ei forvansking av namnet hring på jellingsteinen sjå ill er namnet hans rissa inn med runeteikna som kan lesast som haraltr kunuk og som på norrønt blir haraldr konungr i latinske kjelder haraldus gormonis filius i heimskringla og i dei fleste norrøne kongesogene blir han kalla harald gormsson men i sogeverket ågrip er han nemnt som haraldz blatannar og i knytlingasoga er han nemnt som haraldr konngr blátnn i den eldste danmarkssoga roskildekrønika chronicon roskildense som vart nedskriven på latin omkring er han nemnt som harald blatan eller clacharald i danmark blir han kalla harald blåtand og i england harald bluetooth den mest vanlege forklaringa på tilnamnet er at kong harald må ha hatt ei uvanleg stor og svart tann den norrøne ord lekken blá tyder blå eller svart men tydinga er usikker det er uvisst om han vart omtala med tilnamnet blåtann medan han levde ei gullskive som blir kalla the curmsun disk harald blåtanns gullskive vart funne i i krypta av ein kyrkjeruin i landsbyen wiejkowo i polen staden ligg like aust for elva dziwna og i næleiken av der ein trur at byen jumne låg i norrøn tid ein reknar med at skiva vart laga i kong harald si levetid eller om lag då han døydde og teksten på skiva kan lesast slik harald gormsson konge over danmark og skåne frå jumne i bispedømet oldenburg funnet gir ein indikasjon på at tilnamnet blåtann ikkje var i bruk medan han levde samstundes tyder funnstaden på at han hadde ei særs knyting til jumne oftast lokalisert til byen wolin som ligg berre få kilometer frå wiejkowo kommunikasjonsprotokollen bluetooth fekk i namnet sitt etter kong harald blåtann og bluetooth logoen er samansett av runeteikna for initialane hans h og b i knytlingasoga blir det sagt at harald blåtann var konge i tretti år i faren si levetid og i femti år etter at faren var død opplysningane er opplagt feil men han kan ha fått kongsnamn alt omkring år då i ein alder av omkring år og han kan såleis ha fungert som dansk konge i omkring år han var ein særs aktiv og resurssterk konge og var uten tvil både klok og mektig han førte mange krigar både i noreg i normandie og mot saksakeisaren otto ii i beretningen om hamburg stift nemner adam av bremen at han skal òg ha sendt ei hær for å erobre england og i danmarks krønike opplyser saxo grammaticus at han i tida før faren døydde hadde herja med ein vikingfåte i austerveg i hans kongstid vart det bygt mange store anlegg som i dag er mellom dei viktigaste minnesmerka frå norrøn tid i skandinavia mellom andre dei store ringborgene trelleborg i slagelse nonnebakken ved odense fyrkat ved hobro og aggersborg på nordsida av limfjorden den sistnemnde er rekna for å ha vore den største vikingborga i nord europa og er om lag m i diameter og inneheld tuftene etter store langhus trelleborga i skåne som den gongen var dansk er frå den same tidsepoken brua i raving enge opphavleg om lag m lang var eit framståane ingeniørarbeid som ein reknar med vart utført omkring år arkeologiske granskingar viser at hovudsetet til kong harald blåtann må ha vore i jelling ikkje langt frå vejle på jylland utgravingane viser at ein enorm palisade på kilometer oppført i år omkransar det som ein reknar med var kongsgarden byen har ei mengd med historiske minnesmerke mellom andre to store gravhaugar restar av ei stor skipssetjing av kampesteinar jelling kyrkje og ikkje minst dei to jellingsteinane ein trur at harald på eit tidspunkt flytta hovudsetet sitt til roskilde turleg mest av militære årsaker i roskilde reiste han ein kyrkje av tre dei tidlegaste danske myntane vart prega av kong harald blåtann truleg i jelling eller i hedeby det er gjort funn av nokre få sølvmyntar av type halvbrakteat òg kalla harald blåtann sin kors mynt nokre eksemplar av mynten vart seinast funne i i den såkalla omøskatten på øya omø ved storebelt så tidleg som i åra kom harald blåtann til normandie med ein flåte på skip han okkuperte cherbourg og skal etter kvart ha okkupert basse normandie og skal ha blitt godt motteken vilhelm langsverd som då var hertug av normandie kva som var formålet med ekspedisjonen er uvisst i åra og var det rikard i rikard den uredde som var hertug og då var harald blåtann på nytt i normandie det var viking jarlen bernard den danske bernard le danois som hadde bedt om hjelp til å forsvare hertugdømet mot åtak frå den franske kongen ludvig iv òg kalla louis d outremer og hertug hugh den store hugh the great innan greidde dei saman med normanniske og andre norrøne styrkar å drive kong ludvig ut av rouen og gjenerobre normandie det ser òg ut til at harald blåtann nok ein gong kom til normandie omkring då var det theobald thribault hertug av blois som freista å innvadere rouen og dei danske styrkane var òg denne gongen med på eit velluka forsvar av hertugdømet dei norrøne kongesogene gir ei lite truverdig skidring av dei politiske tilhøva i noreg i tida etter at eirik blodøks reiste frå landet omkring rett nok låg eirikssønene først og fremst harald gråfell i strid med håkon den gode adalsteinsfostre om herredømet over det riket harald hårfagre hadde styrt på vestlandet og dei var i konflikt med ladejarlane som herska over områda frå møre og nordover men utan tvil var erobringspolitikken til eirikssønene støtta av harald blåtann som på denne tida saman med faren gorm den gamle hadde byrja å samle det danske kongedømet og var meint på å legge noreg under sitt herredøme i det latinske sogeverket historia norwegiæ blir det sagt at kona til eirik blodøks var gunhild dotter til danekongen gorm den tullute den heimske og tyre den kloke og ho var dermed syster til harald blåtann den danske kong gorm var dermed morfar til sønene hennar oftast kalla gunhildssønene og dette er bakgrunnen for at harald blåtann gjorde gjeldande krav på noreg han sende ein dansk flåte på skip til det avgjerande slaget ved fitjar omkring år der håkon den gode fall og deretter vart harald gråfell innsett som norsk lydkonge med harald blåtann som overkonge etter ei tid vart kong harald blåtann misnøgd med framferda til harald gråfell og tykte at han var blitt for råderik litt før år hende det at ladejarlen håkon jarl den mektige måtte røme frå noreg etter ein strid med gunhildssønene og snorre skreiv at han fr til danmark der han vart godt motteken av kong harald blåtann dei hadde då sams interesse av å bli kvitt harald gråfell kong harald blåtann hadde på denne tida eit problem med brorsonen han dei kalla gull harald som hadde teke til å gjere krav på å bli konge i danmark kong harald og håkon jarl sette då i verk ein finurleg plan som medførte at kong harald gråfell vart lokka til danmark der han vart drepen av gull harald i eit slag i limfjorden og deretter la håkon jarl til slag mot gull harald og drap han i nyare norsk historieskriving er dette samarbeidet mellom harald blåtann og håkon jarl omtala i særs negative ordelag særleg blir håkon jarl skildra som ein ram heidning full av ilske og svik ein kar som ikkje stygdes ved noka lygn eller illgjerd kva låg til grunn ein slik karakterisitkk eit svik og eit bakhaldsåtak kanskje men knappast den største illgjerninga i norrøn tid at harald gråfell stutt tid i førevegen hadde gjort ei svikefull semje med grjotgard håkonsson håkon jarl sin farbror og ei natt hadde kome i løynd inn til oglo og hadde brent inne sigurd håkonsson jarl og alle mennene hans dét var visstnok ikkje ei illgjerning som var særs nemnande sidan baud kong harald blåtann ut ei stor hær og med skip segla han og håkon jarl til noreg og la under seg landet om dette er det nemnt i fagrskinna side etter denne tida herska kong harald blåtann over noreg fylka i vika aust for lindesnes vart verande dansk skattland men styringa med resten av riket gav han til håkon jarl som no vart danskekongen sin undersått mest truleg var det etter dette at harald blåtann let reise runesteinen som blir kalla jellingstein der inskrifta inneheld desse orda den harald som vann seg heile danmark og noreg harald blåtann sitt herredømme over noreg enda reelt sett stutt tid etter då håkon jarl sa seg fri frå dansk styre truleg vart harald blåtann aldri formelt innsett som norsk konge dersom han skal reknast med i den norske kongerekka må det bli som overkonge i tida frå då harald gråfell vart underkonge til om lag adam av bremen fortel om krigen mellom harald blåtann og den tysk romerske keisaren otto ii det kan sjå ut til at harald blåtann hadde gått til krig mot saksiske folkeslag sør for hedeby og det var ventande at keisar otto skulle ta hemn og gjere åtak på danmark det var ved dette høvet at kong harald bad om assistanse frå noreg og våren kom håkon jarl til danmark med ein stor styrke han vart sett til å forsvare danevirke grensevollen som strekte seg om lag km vest for hedeby skalden einar skålaglam nemnde om dette i diktet vellekla om sumaren gjorde keisar otta åtak mot vollen og skalden nemner at sør frå kom det skarer av friser franker og vender der fekk håkon jarl ein stor siger og framgangen til keisar otto vart stogga i vellekla seier skalden at sjøhelten jaga saksarane på flukt håkon jarl tykte då at oppgåva hans var løyst og han drog styrkane sine attende og ut av krigen men etter ei tid gjekk keisar otto på nytt til åtak mot danmark han brende danevirke og inntok handelsbyen hedeby og styrkane hans invaderte til sist landet danmark vart ved dette høvet på eit vis annektert av keisar otto men erobringa fekk etter alt å døme ikkje større konsekvensar for kong harald adam av bremen skreiv at han vart keisar otto sin undermann og mottok sitt rike frå han snorre skreiv at han keisar otto og danekongen skildes som vener saxo grammaticus skriv at harald erobra landet til slavarane med våpenmakt og laga ei sterk befestning i julin som var den største byen der i landet adam av bremen nemner fleire stader slaverbyen jumne og at kong harald døydde der i det engelske kjeldeskriftet encomium emmae reginae bok blir det opplyst at kong harald vart såra og rømde til slavarane der han døydde der er såleis mange av dei norrøne kjeldene òg dei aller eldste som indikerer at kong harald blåtann hadde eit særs tilhøve til ein by i slavarland dvs seie vendland eller polen i dag det blir òg rekna som truleg at kong harald verkeleg etablerte ei borg der som var base for ei gruppe med elitesoldatar lokaliseringa av jumne eller julin har til alle tider vore omdiskutert men ein reknar med at den mest truverdige plasseringa må ha vore i nærleiken av byen wolin ved utløpet av elva dziwna i polen teorien er blitt styrkt av arkeologiske utgravingar i området som viser at der har vore anlegg frå vikingtida i fagrskinna er det skrive side kong harald gormsson herjet i vendland og lot gjøre en stor borg på det sted som heter jom og den er siden kalt jomsborg han satte en høvding over den og fr selv hjem til danmark i andre av dei norrøne kjeldene frå talet og seinare ikkje minst i jomsvikingsoga blir dene byen kalla jomsborg og elitesoldatane jomsvikingane både i eldre og nyare historieskriving har soga om jomsvikingane vore eit mykje brukt tema særleg i samband med slaget i hjørungavåg sentralt i skildringane er jomsvikingsoga og diktet jomsvikingadråpa av bjarne kolbeinsson det er likevel ikkje tvil om at mykje av stoffet i soga er å rekne som litterær fiksjon og har liten verdi som historisk kjelde mange samtidige skaldar gjorde dikt om slaget i hjørungavåg og det er verd å merke seg at ikkje i nokon av dikta er nemninga joms nytta men derimot skreiv dei om danske hærmenn danir og danske skip dana skeiar soga og skaldeversa tyder likevel på at hærmenn frå vendland verkeleg var med i den danske hærstyrken og at dei var kong harald sine elitekrigarar som kom frå jumne namn som jomsvikingar og jomsborg var truleg ikkje i bruk på kong harald si tid og var litterære konstruksjonar tillaga om lag to hundre år seinare inskrifta på harald blåtanns gullskive the curmsun disc sjå ovanfor som inneheld namnet jvmn jumne er òg ein indikasjon på at kong harald hadde ei sterk knyting staden inskrifta på den store runesteinen i jelling sluttar med orda gjorde danane kristne og ein reknar difor kong harald blåtann som kristningskongen i danmark ingen stad er det nemnt noko om at han nytta vald og drap for å tvangskristne folket sitt slik ein høyrer om dei norske kristningskongane då keisar otto ii erobra danmark i skal kong harald ha lova å innføre kristendommen i heile danmark adam av bremenskreiv at kong harald ved dette høvet vart døypt saman med både kona si gunhild og sonen svein som i dåpen fekk namnet sveinotto men adam av bremen skreiv òg ein annan stad at kong harald og heile hans folk åtte år tidlegare i var blitt omvend til kristendommen av en viss poppo i roskildekrønika blir det sagt at kong harald var ein god ven av dei kristne og at han tok ved kristendommen etter at faren gorm den gamle var død han skal ha medverka til at det vart oppretta bispeseter i danmark og skåne men i så fall må det ha vore tale om misjonsbiskopar sidan permanente bispesete i danmark først vart etablert seinare under kongane svein tjugeskjegg og knut den store det blir opplyst at det var kong harald som først bygde ei kyrkje på sjelland tidlegare kalla treenighedskirken i roskilde dette var den første kyrkja på staden truleg ei trekyrkje som vart oppført omkring seinare er fleire kyrkjer blitt bygt over den gamle og i dag står der roskilde domkyrkje som er teke opp på unesco si verdsarvliste den noverande kyrkja i jelling vart bygt omkring år men under kyrkja er det blitt funne spor etter fleire eldre trekyrkjer og ein trur at den eldste vart oppført av kong harald blåtann fleire av dei norrøne kjeldene fortel om korleis kong harald blåtann døydde men med ulike oftast lite truverdige versjonar i dette høvet må ein legge stor vekt på skildringa til adam av bremen bok kap og truleg hadde han opplysningane frå kong svein estridsson som var oldebarnet til harald blåtann dei fleste kjeldene er i det minste samde om at det vart stor usemje mellom kong harald og sonen svein tjugeskjegg og det enda med at svein gjekk til krig mot sin eigen far kong harald vart då sterkt såra og rømde ut av landet medan svein tok over som dansk konge det er usikkert om dette hende i før slaget i hjørungavåg eller seinare i harald blåtann rømde til slavarane mest truleg til jumne der døydde han av såret og adam av bremen opplyser at dødsdagen var allehelgensdag som er november liket hans skal ha blitt ført attende til danmark og gravlagt i roskilde i den kyrkja som han sjølv hadde late bygge for den hellige treenighed der roskilde domkyrkje står i dag den katolske kyrkja reknar han som martyr og omtalar han som den hellige harald blåtann av danmark jhvh hebraisk er guds eige namn slik det vert openberra i den hebraiske grunnteksten til bibelen på moderne norsk svarar namnet til jahve eller jehova dei opphavlege hebraiske konsonantane yhwh jhvh vert ofte kalla tetragrammet fire teikn eller namnet fordi det er det mest heilage av dei sju namna på gud i jødedommen i jødedommen er det absolutt forbod mot å uttale dette namnet utanom i tempelet i jerusalem og til og med i tempelet seier tradisjonen at namnet berre skal seies ein gong om året av øvstepresten på jom kippur forsoningsdagen sidan templet fell i år blei den opphavlege uttaletradisjonen avbroten minoriteten samaritanarar som på lik linje med jødane stammer frå dei gamle israelittane har og stor respekt for namnet men ikkje forbod mot å uttala det då vokalteikn vart lagt til den gammalhebraiske bibelteksten av masoretane mange hundre år seinare rundt og talet var kunnskapen om rett uttale av namnet gått tapt uttalen yh er sannsynleggjort gjennom uttalen av samansette personnamn som liyyh elia og zkharyh sakarja mange av desse namna finst i to utgåver til dømes liyyh liyy elia zkharyh zkhary sakarja yirmyh yirmy jeremia det eksisterer manuskript som viser at arameisk språklege jødar som levde i nildeltaet i det hundreåret f kr uttalte tetragrammet iahu eller iaho jhah eller yahwah med kamés under jod kubs etter vav og patah mappik under den siste hé er som jahu sannsynleggjort av uttala i namn som lijjh og zkharjh vokalen a er berre ein glidelyd føre utlyden guttural i framlyd får ein forma jh noko som òg peikar mot forma jhah ettersom kamés lang a naturleg blir forkorta og redusert til ved meir enn ei staving frå hovudtrykket senkinga av u til o direkte føre guttural ettersom glidelyden a berre kjem føre guttural i utlyd stemmer òg med tendensen i hebraisk fonologi denne uttalen er òg i samsvar med dialektisk uttale jh med bortfall av konsonant i utlyd føre glidelyden a oppstod og den samaritanske forma jawe med bortfall av den gutturale h og typisk samaritansk forenkling av trippelvokalen aua til awa eller awe jamfør samaritansk eluwem eluim elohim i klassisk rabbanittisk og karaittisk jødedom les ein ordet som adonai hebraisk dnj min herre dei fleste stadene der konsonantteksten har jhvh det er på denne bakgrunnen dei fleste bibelomsetjingane gjengjev jhvh med herren eller meir sjelden gud som ei påminning om denne lesemåten sette masoretane inn hebraiske vokalteikn for adonai saman med konsonantteikna jhvh forma adonai er òg brukt i det norske minoritetsspråket rommani uttalen sjema arameisk m tyder rett og slett namnet denne uttalen er særleg utbreidd i samaritansk religion dette må ikkje forvekslast med sjemá i den hebraiske truvedkjenninga som tyder høyr eller høyr etter uttalen hasjém hebraisk ham tyder som sjema namnet denne forma blir gjerne brukt i ikkje liturgisk samanheng av askenasisk ortodokse jødar forma jehova er brukt iallfall frå i pugio fidei av raymund martin og gjennom religiøs litteratur i heile mellomalderen kristne renessansehumanistar på talet gjekk ut frå at vokalteikna under jhvh faktisk høyrde til sjølve namnet denne misoppfattinga var opphavet til at hybriduttalen jehova jhw blei så utbreidd forma jehova blei mykje brukt i eldre kristen litteratur inkludert bibelomsetjingar jehovas vitne har namnet sitt frå denne forma i nyare karaisme blir av og til uttalen jihve brukt i den hebraiske bibelen tanákh i den jødiske tradisjonen det gamle testamentet i den kristne finst namnet jhvh første gong i fyrste mosebok guds namn er henta frå eit verb den kausative skapande forma i imperfektum av det hebraiske verbet ha wah å bli guds namn tyder derfor han lt eller får til å bli då moses spurte etter namnet på gud fekk han dette svaret eg er den eg er hebraisk uttala ehyeh asher ehyeh hayah tyder eksisterte eller var på hebraisk ehyeh er fyrste person eintal i notid eller framtid presens eller futurum det vert nytta ei rekkje stader i den hebraiske bibelen sjølve tetragrammet uttrykkjer tanken om den eine eller suverene guden skaparen som ikkje er skapt sjølv og som åleine er fullstendig uavhengig i seg sjølv eg er det kan også uttrykkje tanken om at han heldt fram å gjere seg til den han treng å vere for å gjennomføre sin vilje å bli utgåva av the catholic encyclopedia gjev denne tydinga av namnet det passande namnet på gud i det gamle testamentet jødane kalla det følgjeleg for det ypparste namnet det mektige namnet det einaste namnet det praktfulle og fryktelege namnet det skjulte og mystiske namnet det verkelege namnet det passande namnet jhvh opptrer i den hebraiske bibelen heilt frå skapinga og det dannar seg eit ganske samansett bilde av det personlege vesenet hans i desse skriftene han er omtala som eit andevesen buande i eit lys utilgjengeleg for menneske og med enorm vital energi jhvh vert heva opp høgt over menneska fordi han er heilag og rein i absolutt forstand men likevel gjer han seg tilnærmeleg ved at mennesket blir oppfordra til å søkje han i bønn du kan ikkje få sjå andletet mitt sa han til moses for det mennesket som ser meg kan ikkje leva i den hebraiske bibelen vert det teika eit bilete av jhvh som alt frå ein kjærleg far og sauehyrde til ein mektig konge rettferdig dommar og ein hard eksekutør herren herren jhvh er ein mild og nådig gud langmodig og rik på miskunn og sanning han lt si miskunn vara i tusen ættleder han tilgjev synd og skuld og brot men han lt ikkje den skuldige sleppa straff han lt straffa for synda åt fedrane koma over born og barneborn i tredje og fjerde ættleden andre mosebok altså både frykta og elska bibelskribentane jhvh dei følte seg takksame overfor skaparen sin sin gjevmildskap såg til han for vern og ofra regelbunde verdifulle ting til han for å sikre seg gunst frå han den kjende historia om dei ti landeplagene i egypt vanæra dei egyptiske gudane som viste seg ikkje å vere i stand til å kopiere dei mirakuløse plagane denne historia illustrerer kor suveren israelittane såg jhvh og korleis dei tilskreiv han sigrane sine eg er herren jhvh din gud som førte deg ut or egypt or trælehuset du skal ikkje ha andre gudar attåt meg etter utfriinga frå egypt er det at lovpakta moseloven vert inngått ved sinaiberget med moses som talsmann for folket og med rennene dyreblod som stadfesting av pakten denne handlinga sette israelittane til side som eit heilag folk og som altså berre skulle tilbe jhvh gud åt deira fedrar det vart svært viktig for dei ikkje å smitte tilbedinga av jhvh ved å tilbe andre gudar dette var og essensielt for dei seinare jødane noko ein kan sjå blant anna av forteljinga om daniels tre vener ved kongens hoff under fangenskapet i babylon dette understrekast og i dei ti bod du skal ikkje laga deg noko gudebilete eller noko slag bilete av det som er oppi himmelen eller nedpå jorda eller i vatnet under jorda du skal ikkje tilbe dei og ikkje dyrka dei for eg herren jhvh din gud er ein brennhuga gud som ikkje vil dela din kjærleik med nokon annan gud jhvh vert og omtalt som gud den allmektige og har grenselaus makt eller energi han er i stand til å sjå både fram og tilbake i tid ned til minste detalj og også openberre dette for sine tenarar noko som kjem til uttrykk i dei mange profetiane i den hebraiske bibel dei mest kjende av profetiane er kanskje dei om messias ein som er salva som gud skulle senda for å frelse ikkje berre sitt eige folk men heile verda som tydinga av namnet hans viser lt bli har jhvh all makt som skal til for å gjennomføre viljen sin eller for å styre hendingane slik at hans ord vert oppfylt i det nye testamente nt er jhvh identisk med faderen men han omtalast både som herre og gud han skildrast mykje med dei same eigenskapane som i den hebraiske bibelen det gamle testamentet opphøgd kongeleg allmektig vis og kjærleg men og fordømmande dei første kristne såg jesus som den lovte messias guds son han som oppfyller eller gjennomfører guds formål mange gonger og på mange måtar har gud i tidlegare tider tala til fedrane gjennom profetane men no i desse siste dagar har han tala til oss gjennom sonen han har gud sett til arving over alle ting for ved han skapte han verda skriftene om jesus i nt vert altså føydde til guds ord i den hebraiske bibelen og kunne i større grad fortelje kven jhvh var og openberre formålet hans i dag ser dei fleste kristne jhvh som ein del av den heilage treeininga i eining med sonen jesus kristus og den heilage anden dei vektlegg ikkje guds opphavlege eige namn eller tetragrammet mykje og det vert sjeldan nemnt i det daglege kristne liv guds namn er nemnd stader i den hebraiske grunnteksta til det gamle testamentet israelittane og jødane i gamal tid brukte det flittig som namnet på den eine gud i kontrast til dei gudane som vart tilbedd av folkeslag rundt dei få moderne bibelomsetjingar gjengir det med eit eige namn jahve eller jehova i dag i staden set dei inn titlar som gud eller herren alle namn i den hebraiske grunnteksta finst berre skrivne i konsonantar då skriftspråket jo er utan vokalar den opphavlege uttala av desse kan såleis vera usikker likevel følgjer omsetjingane den praksis å gjengi desse namna med innarbeidde former av det opphavlege hebraiske josva abraham david ofte er dette versjonar av namna som stammer frå gresk via latin men som likevel vert brukt som ei god nok omsetjing av enkeltpersonane sine namn andre løysingar slik som å bruke titlar eller berre konsonantane kongen eller dvd i staden for david ville gjort teksten oppstykka og uforståeleg ikkje minst med tanke på at det finst tusenvis av forskjellige eigenamn i den hebraiske bibelen når dei fleste omsetjingane i dag vel å bytta ut namnet jhvh i den hebraiske bibelen med herren eller gud kjem dette av at dei ikkje ser namnet som viktig eller passande for den kristne kyrkja dessutan følgjer dei eksemplet til to grupper jødane som i hundreåra før og etter kristus la restriksjonar i bruken av namnet og greske og latinske omsetjarar som fylgde den praksis å erstatta jhvh med ky rios gresk og dominus latin herre namnet er utelate i kopier av septuaginta frå og talet e kr men finst i dei eldste fragmenta datert tilbake til det første hundreåret f kr og det første hundreåret e kr i sine omsetjingar oppgjeb ikkje det norske bibelselskap noka utfyllande forklaring på kvifor jhvh er gjengitt med herren forma jehovah blei likevel brukt konsekvent i ny baiboly deira madagassiske omsetjing to velkjende omsetjingar som gjengir jhvh med eige namn er the jerusalem bible og the world english bible som begge bruker forma yahweh sistnemnde omsetjing er siste utgåve av american standard version som i argumenterte for å bruke forma jehovah konsekvent den reviderte utgåva av revised standard version argumenterte heilt motsett og byta ut jhvh med the lord herren eller god gud mens siste utgåva no altså vel forma yahweh ut over desse er det stort sett eldre omsetjingar som gjengir guds eige namn då som oftast i mellomalderen si populære form jehova ei anna bibelomsetjing som gjengir jhvh konsekvent med eit tilsvarande namn på norsk engelsk tysk osv er jehovas vitne sin ny verden oversettelsen av de hellige skrifter på bokmål det er openbert eit ønske frå vitnenes side å framheva jehova som ein alternativ variant av jhvh ettersom denne forma av namnet er blitt vanleg i bruk i vesteuropeiske språk i kvart fall sidan talet jehovas vitne argumenterer med kor ofte namnet finst med i den hebraiske grunnteksten dei understreke og at sjølv den nøyaktige uttala av jesu namn er gått tapt utan at ein av den grunn unngår å bruke namnet med den forma som er vanleg på dei forskjellige språka i den hebraiske bibelen ver jhvh mange gonger brukt som det eksplisitte namnet på den høgste guden den allmektige i bibelsk tid brukte jødane det både når dei song salmar når dei konverserte når dei bad og når dei helste på kvarandre forkorta former av namnet finst og i ei rekke bibelske personnamn og i den vanlege hyllinga halleluja lovpris jah også ikkje bibelske tekstkjelde som moabitt steinen frå det hundreåret f kr inneheld jhvh og viser at jødane brukte namnet såpass hyppig at dei omkringliggjande folkeslaga beit seg merke i det tetragrammet finst ingen stader i den greske grunnteksten til det nye testamente nt gud er i staden omtala med titlar som far faderen og herre n i fire vers i openbaringa kapittel finst uttrykket halleluja som teknisk sett inneheld forma jah av gudsnamnet på gresk dei aller fleste bibelomsetjingane bruker derfor ikkje nokon namneform av jhvh i teksten til nt overalt i grunnteksten finst uttrykket ky rios som tyder herre anten det sikter til jesus faderen eller andre herrar og det er rett og slett dette ordet som vert omset til saman passasjar i teksten viser til uttrykk og allusjonar i den hebraiske bibelen og av desse er over direkte sitat sannsynlegvis frå septuaginta som var i vanleg bruk då bøkene i nt vart skrivne mange av desse passasjane viser til eller inneheld sitat frå tekster i den hebraiske bibelen som inneheld namnet for eksempel viser ein til profetar i fortida som tala i herrens namn desse talte naturlegvis i namnet til jhvh om skribentane av nt verkeleg bevarte tetragrammet i sine sitat frå gt slik dei første septuaginta omsetjarane gjorde eller dei valde å byte det ut med ky rios eller the os gud er forskarane i usemje om det er i kvart fall ikkje funne nokon tidleg gresk avskrift av nt som har bevart noko tetragram to bibelomsetjingar som avvik frå dei andre i denne samanheng er jehovas vitne sin ny verden oversettelse som har gjeninnført namnet stader i nt og det norske bibelselskaps omsetjing til madagassisk ny baiboly som bruker forma jehovah nokre få stader i nt forskarane er usamde om kor vidt den jødiske praksisen som så sterkt kom til å redusere uttalen av guds namn blei fylgt blant jødane og dei kristne i det første hundreåret jesus og disiplane hans snakka arameisk men kunne truleg og bruke koiné gresk og dei kan derfor ha gjort bruk av den hebraiske bibel både på originalspråket og på gresk når dei las frå siterte og viste til skriftene bibelteksten sjølv openberrer jhvh som ein eineståande gud i kontrast og opposisjon til andre gudar ja i eigentleg forstand er han den einaste guden som verkeleg eksisterer han er omtalt som evig både tilbake og fram i tid og har følgjeleg ikkje sjølv noko opphav skribentane av det nye testamentet sluttar seg til denne oppfatninga og jesus omtalar han som den einaste sanne gud i mosebok legg jhvh sitt namn i munnen på den første kvinna eva det er og ein del av namnet til jokebed mor til moses og må derfor ha vore i bruk før moses fekk openberringa ved den brennande tornebusken ulike forskarar har og søkt å finna det eigentlege historiske opphavet til dyrkinga av jhvh og finne ut om han vart tilbedd og i andre kulturar enn den gamalhebraiske eit av forslaga som er blitt fremma for å forklare jhvh sin historiske opphav er at israelittane sin jhvh er henta frå tradisjonane til sjasufolk kananeisk språklege nomadar frå det sørlege trans jordan ein inskripsjon frå den egyptiske guden amun sitt tempel i karnak frå farao amenhotep iii si tid f kr refererer til jhv s shasu noko som viser at denne guden vart tilbedd blant nokre av shasu stammane på den tida arkeologen amihai mazar har foreslått at assosiasjonen mellom jahve og ørkenvandringa kan ha opphav i dei tørre landområda sør om israel egyptologen donald redford har foreslått at israelittane sjølve i gamal tid kan ha vore ei gruppe sjasufolk som flytta seg nordover inn i kanaan i det hundreåret f kr og at dei for fyrste gong dukkar opp på gravsteinen til merenptah israel finkelstein har vidare påpeikt at dei busette seg i dei samaritanske og judeiske fjella på den tida enda tidlegare vitnesbyrd viser at jhvh vart tilbedd som jah yah ved ebla f kr og som jav yaw ved ugarit f kr kor han var ein av elohim ane els soner elohim er hebraisk for gud i majestet fleirtal på denne bakgrunn foreslår jean bottero at jah yah var den vest semittiske utgåva av den akkadiske visdomsguden ea eit namn avleidd frå sumerisk e hus a vatn og ein tittel gitt til den sumeriske guden enki mesopotamia writing reasoning and the gods jah og ea blei då uttalt likt akkurat som ea var jhvh då mennesket sin skapar og han som redda noah frå den verdsomspennande vassflaumen hebraikeren joel m hoffman meiner på sin side at tetragrammet opphavleg vart sett saman av forskjellige variantar av morgudar materne gudar som van der toorn understreker er ei rekke forskjellige meiningar presentert men ein har ikkje blitt vorte einige om nokon eintydig etymologi for tetragrammet wikipedia er eit fritt oppslagsverk skrive på dugnad av brukarane ved hjelp av wiki programvare wikipedia er styrt av wikimedia foundation ein organisasjon som vert driven utan økonomisk vinning som mål i tillegg til vanleg oppslagsverksinnhald inneheld wikipedia informasjon som ein ofte finn i almanakkar og atlas og nyhende all teksten i wikipedia vert utgjeven under gnu fri dokumentasjonslisens også kjent som gfdl det betyr at det er fritt fram å bruka redigera kopiera og redistribuera alt innhaldet så lenge ein held seg til retningslinjene i gfdl kort fortalt går lisensen ut på at ein må seia klart frå kor innhaldet er henta frå og gje andre den same retten til å bruka og vidareutvikla innhaldet andre delar av innhaldet som til dømes bilete laga av kunstnarar som har døydd meir enn år sidan er det stort sett ingen som har opphavsrett etter lovane i dei fleste landa og vert i slike tilfelle brukt fritt på wikipedia innhaldet i wikipedia vert skrive av brukarane sidene er med få unntak alltid opne for redigering av både registrerte og anonyme brukarar og ingen artikkel er nokon gong ferdig dette har gjeve opphav til mange argument mot wikipedia som at artiklane vil bli ufullstendige og lite truverdige wikipedia byrja som eit engelskspråkleg prosjekt den januar og fransk kom raskt etter den mars norsk wikipedia kom til i og nynorsk wikipedia i det har vore gjort mykje arbeid sidan i å gjera wikipedia fleirspråkleg og prosjektet har nå meir enn artiklar på engelsk og meir enn millionar til saman september stiftinga wikimedia foundation eig tenarane domenenamnet og utsjånaden til wikipediasidene stiftinga har utgjevaransvaret for wikipedia og følgjer lovene til delstaten florida jimmy wales initiativtakaren til wikipedia er formann i stiftinga johann sebastian bach var ein tysk komponist og organist under barokken han vert av mange rekna som ein av dei største komponistane nokon gong men i samtida var han best kjent som ein stor orgel og cembalovirtuos dei religiøse og verdslege verka hans for kor orkester og soloinstrument prega barokkmusikken og vart eit høgdepunkt i perioden sjølv om bach ikkje introduserte nokon nye musikkformer gjorde han den rådande tyske stilen rikare med ein robust kontrapunktisk teknikk ei tilrettelegging av harmoniar og motiv frå den minste til den største skala og rytmar og struktur frå utlandet særleg italia og frankrike verka til bach er akta for den intellektuelle djupna den tekniske kvaliteten og den kunstnariske venleiken og omfattar mellom anna dei seks brandenburgkonsertane goldbergvariasjonane engelske suitar franske suitar partitaer og det veltempererte klavéret samt messe i h moll matteuspasjonen musikalisches opfer die kunst der fuge sonatar og partitaer for fiolin seks cellosuitar kyrkjekantatar der av dei er bevart og tilsvarande mange verk for orgel av dei den kanskje mest kjente orgelkomposisjonen i dag toccata og fuge i d moll verka hans har gjeve inspirasjon til fleire seinare europeiske komponistar bach overlevde barokkperioden og musikken hans vart rekna som umoderne då han døydde dei harmonisk komplekse og fleirstemte komposisjonane i barokken stod i sterk kontrast til den enklare einstemte musikken i wienerklassisismen etter at komponisten døydde vart musikken hans nesten gløymt musikken til bach vart gjenoppdaga på talet då felix mendelssohn bartholdy oppførte matteuspasjonen i berlin i han var òg sentral i utbreiinga av musikken til bach i vart det oppretta eit bach selskap johann sebastian bach vart fødd i eisenach i thringen som no er ein del av tyskland han var det yngste barnet til johann ambrosius bach ein organist ved st georg kyrkja og maria elisabetha lmmerhirt bach dotter av ein buntmakar og byrådsmedlem far hans lærte han å spele fiolin og cembalo onklane hans var alle profesjonelle musikarar mellom anna kyrkjeorganistar kammermusikarar ved hoffet og komponistar onkelen johann christoph bach var særskild kjend og introduserte han for kunsten å spele orgel bach var stolt av den musikalske familien sin og kring laga han eit utkast til ei slektstavle opphavet til den musikalske bach familien mor til bach døydde i og far hans berre åtte månader seinare det ti år gamle foreldrelause barnet flytta inn med den eldste bror sin johann christoph bach organisten ved det nærliggande ohrdruf der kopierte studerte og framførte johann sebastian musikk og mottok verdifull lærdom frå bror sin som gav han opplæring i klavikordspel broren viste han verka til dagens store komponistar frå sør i tyskland som johann pachelbel som johann christoph hadde studert under og johann jakob froberger kanskje til musikken av komponistar frå nord i tyskland til franskmenn som jean baptiste lully louis marchand marin marais og til den italienske klaviaturspelaren girolamo frescobaldi nekrologen til bach indikerer at han kopierte musikken frå notane til johann christoph men bror hans hadde ikkje gjeve han løyve til å gjere slik truleg fordi notane var kostbare og private handelsvarer på den tida saman med den eldre skulekameraten george erdmann vann bach eit korstipend for å studere ved den prestisjefylte st mikael skulen i lneburg ikkje langt frå hamburg bach var då fjorten år gammal dette innebar ei lang reise med venen truleg gjort delvis til fots og delvis ved hjelp av hestetransport dei to åra hans der ser ut til å ha vore viktig for å få vidare kjennskap med europeisk kultur enn han ville ha erfart i thringen forutan å synge i a cappella koret spelte han truleg orgel og cembalo på skulen han lærte truleg fransk og italiensk og fekk eit solid grunnlag i teologi latin historie geografi og fysikk han kom i kontakt med søner av nordtyske adelsmenn sende til den høgst selektive skulen for å førebu seg på karrierar innan diplomati regjering og militæret det er truleg at han hadde viktig kontakt med organistar i lneburg særleg georg bhm og at han vitja fleire av dei i hamburg mellom andre johann adam reincken og nicolaus bruhns gjennom desse musikarane fekk han truleg tilgang til dei største og prektigaste instrumenta han hadde spelt på så langt det er truleg at han under denne perioden vart kjent med musikken frå den nordtyske orgelskulen særleg verka til dietrich buxtehude og desse musikkmanuskripta og avhandlingane om musikkteori til desse musikarane kort etter eksamenen hans i januar like etter at han ikkje hadde kome gjennom ei prøvespeling ved sangerhausen fekk bach ei stilling som hoffmusikar i kapellet til hertug johann ernst i weimar ein storby i thringen det er usikkert kvifor han virka her men det let til at bach hadde ikkje musikalske plikter i tenarskapet i løpet av dei sju månadane hans i weimar vart hans ry som tangentspelar spreidd han vart invitert til å mønstre og gje innviingskonsert på det nye orgelet ved st bonifatius kyrkja i arnstadt bach familien hadde tette samband med denne eldste byen i thringen omkring kilometer sørvest for weimar i august tok han stillinga som organist ved denne kyrkja med enkle plikter ei relativt sjenerøs løn og eit lekkert nytt orgel stemt etter eit moderne system som tillét bruk av ein vid skala tangentar på denne tida var bach oppteken av dei seriøse preludiekomposisjonane desse verka viste alt stram motivisk kontroll i den nordtyske virtuose tradisjon der ein enkelt kort musikkidé vert utforska med overtyding gjennom éin sats i desse verka hadde ikkje komponisten enno utvikla seg fullt ut sterke familieband og ein musikalsk entusiastisk arbeidsgjevar hindra ikkje spenning mellom den unge organisten og autoritetane etter fleire år i stillinga han var openbert ikkje tilfreds med standarden til songarane i koret meir alvorleg var det uautoriserte fråværet hans frå arnstadt i fleire månadar i då han vitja den store meisteren dietrich buxtehude og hans abendmusik i den nordlege byen lbeck denne velkjente hendinga i livet åt bach gjorde at han gjekk omkring kilometer kvar veg for å få vere saman med mannen han truleg såg som farsfiguren for tyske organistar turen styrkte stilen til buxtehude og var eit grunnlag for dei tidlege verka til bach at han vart fleire månader lengre enn det han planla tyder på at tida med den gamle mannen var av stor verdi for den skapande evna til bach trass i ei makeleg stilling i arnstadt ser bach ut til i å ha vorte klar over at han måtte frigjere seg frå familiemiljøet og kome seg vidare for å styrke karrieren sin han fekk tilbodet om ei meir lønsam stilling som organist i st blasius kyrkja i mhlhausen ein stor og viktig by i nord året etter tok han opp leiarstillinga i kyrkja med langt betre betaling og vilkår samt eit godt kor fire månader etter å ha kome mhlhausen gifta han seg med tremenningen sin frå arnstadt maria barbara bach saman fekk dei sju barn der fire overlevde til vaksen alder to av dei wilhelm friedemann bach og carl philipp emanuel bach vart viktige komponistar i wienerklassisismen som følgde barokken kyrkja og byrådet i mhlhausen må ha vore stolte av sin nye musikkleiar raskt samtykte dei i planen hans om ei kostbar renovering av orgelet i st blasius kyrkja og gleda seg så over den gjennomarbeida muntre kantaten han skreiv for innviinga av det nye bystyret i gud er min konge gott ist mein knig bwv i tydeleg buxtehude stil at dei betalte kosteleg for forkynninga og to gonger i seinare år henta komponisten tilbake for å framføre den det same året fekk bach likevel tilbodet om ei betre stilling i weimar etter eit knapt år i mhlhausen forlet bach byen for å bli hofforganist og konsertmeister i det hertugelege hoffet i weimar ein stor skilnad frå den tidlegare stillinga hans der den rundhanda løna ved hoffet og høvet til å jobbe utelukkande med ei stor gruppe profesjonelle musikarar kan ha påverka trekket familien flytte inn i eit husvære berre fem minuttars gange frå hertugpalasset i det følgjande året vart det første barnet deira født og dei kom saman med maria barbara si eldre ugifte søster som vart verande med dei for å vere hjelpe til i huset heilt ho døydde i i weimar vart òg dei to musikalsk viktige sønene wilhelm friedemann og carl philipp emanuel bach født stillinga til bach i weimar markerte byrjinga på ein langvarig periode der han komponerte tangent og orkesterverk og hadde oppnådd teknisk dugleik og sjølvtillit som komponist til å utvide den rådande storstilte oppbygginga og samanfatte påverknader frå utlandet frå musikken til italienarane som vivaldi corelli og torelli lærte han å skrive dramatiske opningar og tok i bruk disposisjonane deira dynamiske rytmar og bestemte harmoniar bach lærte seg desse stilistiske aspekta overvegande ved å transkribere for cembalo og orgel ensemblekonsertane til vivaldi desse verka er framleis konsertfavorittar han kan ha teke opp ideen å transkribere den seinaste mondéne italienske musikken frå prins johann ernst ein av arbeidsgjevarane hans som var ein musikar av profesjonelt kaliber i vendte greven tilbake frå ei reise i nederlanda med ei stor manuskriptsamling nokre av dei kanskje transkripsjonar av den blinde organisten jan jacob de graaf bach var særleg tiltrekt av den italienske solo tutti strukturen der ein eller fleire soloinstrument vekslar seksjon for seksjon med heile orkesteret gjennom ein sats desse italienske særprega kan ein høyre i utdraget under i preludiet til engelsk suite nr for cembalo i weimar hadde bach høve til å spele og komponere for orgelet og å framføre eit variert repertoar av konsertmusikk med ensemblet til hertugen den meisterlege kontrapunktiske teknikken til bach og den solide produksjonen av fuger starta i weimar den største fugesamlinga hans er det veltempererte klavér das wohltemperierte clavier den består av preludium og fuger to i kvar toneart dette er eit monumentalt verk for den meisterlege bruken av kontrapunkt for første gong tok eitt verk i bruk alle tangentane på instrument stemt ifølgje system som andreas werckmeister sitt under tenesta si i weimar byrja bach å arbeide på den vesle orgelboka orgelbchlein for den eldste sonen wilhelm friedemann denne inneheld tradisjonelle lutherske koralar sett i komplekse strukturar for å vere hjelpeleg med opplæring av organistar boka illustrerer to store tema i livet til bach entusiasmen hans for å undervise og kjærleiken hans til koralen som musikkform enno ein gong byrja bach å leite etter ein meir stabil jobb som kunne fremme dei musikalske interessene hans fyrst leopold av anhalt kthen hyra bach til å tene som kapellmeister fyrst leopold som sjølv var musikar sette pris på talentet til bach betalte han godt og gav han mykje spelerom i å komponere og framføre likevel var fyrsten kalvinist og dyrka ikkje sakral musikk derfor var dei fleste av verka til bach frå denne perioden verdslege mellom anna orkestersuitar seks cello suitar og sonatar og partitaer for solofiolin dei velkjende brandenburgkonsertane er òg frå denne tida medan bach var i utlandet med fyrst leopold døydde tragisk og uventa kona og mor til dei første sju barna hans maria barbara den juli enkemannen møtte året etter anna magdalena wilcke ein ung særs dyktig sopran som song ved hoffet i kthen dei gifta seg desember trass i aldersskilnaden ho var år ser dei ut til å ha hatt eit vellukka ekteskap saman fekk dei meir enn barn mellom andre gottfried heinrich johann christoph friedrich og johann christian skulle verte viktige musikarar vidare overlevde tre til moden alder elisabeth juliane friederica som gifta seg med eleven til bach johann christoph altnikol johanna carolina og regina susanna i vart bach tilsett som kantor for thomasschule ved thomaskyrkja den lutherske thomaskirche i leipzig og som musikalsk leiar for kyrkja i byen dette var ei prestisjefylt stilling i den leiande kjøpmannsbyen i sachsen eit kurfyrstedøme som grensa til thringen om ein ser bort frå den korte tenesta hans i arnstadt og mhlhausen var dette den første statsstillinga til bach i ein karriere der han hovudsakleg tente aristokratiet denne stillinga som han skulle ha til han døydde år seinare førte han i kontakt med dei politiske planleggingane til arbeidsgjevaren hans bystyret i leipzig bystyret omfatta to fraksjonar tilhengjarane av einveldet lojal til sachsen monarken i dresden august den sterke og kjøpmannsfraksjonen som representerte interessene til kjøpmannsklassen lauget og lågadelen bach var ønska av monarkistane særleg borgarmeisteren gottlieb lange ein advokat som tidlegare hadde tent ved hoffet i dresden til gjengjeld for å samtykke i stillinga til bach vart kjøpmannsfraksjonen innvilga kontroll over skulen og bach måtte godta nokre kompromiss i sine arbeidsvilkår sjølv om det ser ut til at ingen i hoffet tvilte på det musikalske geniet til bach var det ei pågåande spenning mellom kantoren som såg på seg sjølv som leiar for kyrkjemusikken i byen og kjøpmannsfraksjonen som såg på han som overhovud for skulen og ville legge mindre vekt på religiøs musikk både i skulen og kyrkja bystyret betalte aldri dei talar i året lange hadde lova men bach og familien hans fekk ei mindre inntekt og ei god leilegheit i den eine enden av skulebygningen som i gjekk gjennom ein kostbar renovasjon jobben til bach kravde at han måtte undervise studentar ved thomasschule i song og framføre musikk kvar veke i dei to hovudkyrkjene i leipzig thomaskyrkja og nikolaskyrkja posten hans innebar òg at han måtte undervise i latin men han fekk lov å få nokon til å gjere dette for seg i eit kraftig kreativt utbrot skreiv han opp mot fem årlege kantatesyklusar dei første seks åra i leipzig to av dei skal ha gått tapt dei fleste av desse verka utskrivne for fleire stemmer tolka evangeliet for kvar søndag og festdagane i det lutherske året mange vart skrivne ved å nytte tradisjonelle salmar slik som wachet auf ruft uns die stimme og nun komm der heiden heiland som inspirasjon for å øve på og framføre desse verka i thomaskyrkja sat truleg bach ved cembaloen eller stod føre koret i det nedre galleriet på vestenden han ville då ha sett opp mot orgelet som stod fire meter over byrådet gav han berre åtte permanente musikarar noko som var opphav til mindre usemjer med kantoren som måtte hyre inn resten av dei om lag musikarane som måtte til frå universitet skulen eller ålmenta orgelet eller cembaloen vart truleg spelt av komponisten når han ikkje stod for å dirigere husorganisten eller ein av dei eldre sønene til bach wilhelm friedemann eller carl philipp emanuel bach fekk tak i sopranar og altstemmer frå skulen og tenorar og bassar frå skulen eller andre stader i leipzig framføringar i bryllaup og gravferder gav ekstra inntekter til desse gruppene det var truleg på grunn av dette og for intern opplæring at han skreiv minst seks motettar hovudsakleg for dobbeltkor som ein del av det vanlege kyrkjearbeidet framførte han motettar frå den venetianske skulen og tyskarar som heinrich schtz dei var òg modellar for hans eigne motettar etter å ha brukt det meste av åra på å komponere kantater hadde bach samla seg eit stort repertoar av kyrkjemusikk for dei to hovudkyrkjene i leipzig han ønskte no å gjere andre former og spele utanfor liturgien i mars tok han over styrevervet i collegium musicum ei verdsleg utøvargruppe som vart starta i av den gamle venen hans komponisten georg philipp telemann dette var ein av fleire titals private foreiningar i dei tysktalande byane som vart oppretta av musikalsk aktive universitetsstudentar desse foreiningane hadde kome til å spele ei viktig rolle i det offentlege musikklivet og var ofte leia av dei mest framståande profesjonelle musikarane i byane det var med andre ord eit smart trekk av bach som gjorde at han fekk grep om dei viktigaste musikalske institusjonane i leipzig det meste av året gav collegium musicum i leipzig totimarskonsertar to gonger i veka i zimmerman kafeen på catherine strasse like ved hovudmarknadsplassen eigaren skaffa ein stor hall og fekk fatt i fleire musikkinstrument mange av verka til bach i løpet av og åra vart truleg skrivne for og framførte av collegium musicum av desse var nesten heilt sikkert delar av clavier bung klaverøving og mange av fiolin og cembalokonsertane i denne perioden komponerte han kyrien og gloriaen i messe i h moll og i presenterte han manuskriptet til kongen av polen storhertug av litauen og kurfyrste av sachsen august ii i eit forsøk på å overtale monarken til å utpeike han til kongeleg hoffkomponist seinare utvida han dette verket til ei heil messe ved å legge til ein credo sanctus og agnus dei musikken var nesten utelukkande teken frå somme av dei beste kantatesatsane hans bach vart utpeikt til hoffkomponist og dette ser ut til å ha vore ein del av den langvarige kampen hans om å få betre forhandlingsposisjon med byrådet i leipzig sjølv om den fullstendige messa truleg aldri vart framført i levetida til komponisten vert det rekna som eit av dei største koralverka gjennom tidene mellom og tok den tidlegare eleven til bach carl gotthelf gerlach over styrevervet i collegium musicum i gjekk bach til hoffet til fredrik ii av preussen i potsdam der kongen spelte eit tema for bach og utfordra han til å improvisere ein fuge basert på temaet hans bach improviserte ein tredelt fuge på fredrik sitt pianoforte noko som då var nytt og presenterte seinare for kongen eit musikalsk offer som bestod av fuger kanonar og ein trio basert på temaet til kongen den seksdelte fugen inneheld eit litt anna tema som var meir passande å utdjupe die kunst der fuge var publisert uferdig etter bach var død men truleg skriven fleire år før han døydde det består av komplekse fuger og kanonar basert på eit enkelt tema det er eit magnum opus innan tematisk transformasjon og kontrapunktiske teknikkar og vert ofte omtalt som oppsummeringa av polyfone teknikkar det siste verket bach komponerte var eit koralpreludium for orgel diktert til svigersonen johann altnikol frå dødsleiet det heiter vor deinen thron tret ich hiermit føre trona di står eg no bwv a koralen vert ofte spelt etter den uferdige fugen som avslutning i die kunst der fuge helsa til bach vart truleg dårleg i bach fekk stadig dårlegare syn og augelegen john taylor som hadde utført ein mislukka augeoperasjon på hndel opererte på bach då han var i leipzig i bach døydde den juli år gammal ei avis rapporterte at dødsfallet var uheldige omstende etter ein særs mislukka augeoperasjon somme moderne historikarar har spekulert i at dødsårsaka var eit slag etter lungebetennelse bach fullendte den polyfone stilen og med uforlikeleg teknikk og glimrande fantasi skapte han grunnleggande verk både innan kyrkjemusikk og verdsleg musikk han blanda impuls frå eldre tyske franske og italienske komponistar og foreinte den tradisjonelle polyfone stilen med ein harmonikk bygd på dur og moll bach førte mellom anna fugen til det absolutte høgdepunktet for denne musikkforma i samtida var bach mest kjend som ein glimrande organist men få av musikkverka hans vart trykte medan han levde fleire av klaver og orgelverka hans spreidde seg noko gjennom avskrifter då matteuspasjonen vart sett opp av mendelssohn i starta ein bach renessanse som fekk eit kraftig oppsving då den store utgåva av dei samla verka hans kom ut andre halvdel av talet sjå musikkverka til bach wolfgang amadeus mozart var ein austerriksk musikar og komponist mozart er kjend som vedunderbarn og komponist av mange ulike musikkstykke innan klassisistisk stil han skreiv nokre av høgdepunkta innan opera symfoniar instrumentkonsertar og kor piano og kammermusikk mozart var fødd i salzburg i det sjølvstendige erkebiskopdømet salzburg og blei døypt johannes chrysostomus wolfgangus teophilus gottlieb mozart dagen etter at han blei fødd foreldra var anna maria pertl mozart og leopold mozart ein leiande europeisk musikkpedagog han tok til å undervisa sonen i klaver og seinare fiolinspel frå han viste musikalsk talent som treåring både mozart og den eldre systera maria anna blei dyktige musikarar og reiste på konsertturnéar til fleire av hoffa i europa gjennom dette blei mozart kjend med stordommar som johann christian bach som skulle bli ein viktig påverknad familien blei òg utsett for fleire epidemiar som herja europa på denne tida og mora døydde av feber i paris i den unge wolfgang amadeus var ein uvanleg dyktig musikar allereie som sjuåring kunne han spela kva stykke som helst frå bladet transponera utan vidare improvisera ariar over ei gjeven basstemme og komponera på staden forteljinga om korleis mozart skreiv ned det hemmelege nistemmige stykket miserere av gregorio allegri er blitt noko nær ei legende som skildrar kor gåverik han var dette stykket var berre tillate å framføra i det sixtinske kapellet og dei hemmelege notane fanst berre der den trettenårige mozart skreiv ned notane etter å ha høyrd det framført éin gong og kom tilbake neste dag for å retta nokre småfeil allereie i tenåra var mozart i ulike periodar tilsett ved hoffkapellet i salzburg som konsertmeister hos prins erkebiskopen av salzburg han heldt stillinga si der fram til år gammal då han i lengre tid hadde oppfatta ho som trong og lite gjevande etter brotet med arbeidsgjevaren i salzburg bestemde han seg for å flytta til wien for å prøva seg som frilansmusikar og fri kunstnar noko som for så vidt var eit spenstig val på den tida han blei til å byrja med ein populær komponist blant adelen i wien og spelte ofte piano sjølv på pianokonsertane han skreiv for å marknadsføre seg for wienerpublikummet trass i forholdsvis god tilgang på arbeidsoppdrag og elevar hadde mozart stadig økonomiske problem både fordi han ikkje alltid fekk betalt for arbeidet sitt og fordi han ofte sløste vekk dei pengane han hadde sjukdommar og depresjonar gjorde òg livet vanskeleg for komponisten i gifta han seg med constanze weber eit søskenbarn av komponisten carl maria von weber dei fekk seks ungar men berre to av dei voks opp på denne tida blei han òg ven med joseph haydn og blei vald inn i same frimurarlosjee som han religiøs symbolikk og samfunnskritikk med opphav her kan finnast igjen i operaene tryllefløyta og figaros bryllaup etter å ha gjort stor suksess med operaen figaros bryllaup i praha blei mozart tilboden stillinga som keisarleg kammerkomponist då han kom tilbake til wien i tre år seinare blei han kapellmeister ved stefansdomen i wien i dei seinare åra sine sleit han meir med å få wienerpublikummet til å lika musikken sin musikken han skreiv vart meir og meir oppfatta som musikk for musikkjennarar og for komplisert for målgruppa i komponerte han tryllefløyta endå eit verk han gjorde større suksess med i praha enn i wien då han skreiv denne operaen hadde han berre to månader igjen å leva mozart døydde såvidt år gammal av ein ukjend sjukdom medan han arbeidde på det siste ufullenda verket sitt reuiem dette var eit bestillingsverk frå ein anonym person men mozart skal likevel ha følt at han skreiv reuiem som ei dødsmesse til seg sjølv mozart er ein sentral representant for klassisismen innan musikken saman med komponistar som haydn og beethoven ein finn alle dei viktige elementa i stilen igjen i musikken hans balanse klarleik og ukompliserte harmoniar utviklinga hans liknar utviklinga til musikkstilen frå eit enkelt tonespråk brukt av mellom anna sammartini og stamitz til ein mogen stil der kontrapunktteknikkar frå barokken var fletta inn frå han var liten hadde mozart talent for å etterlikna musikken han høyrde og dei mange turnéreisene hans gjorde at han fekk høyra mange ulike stilar som han samla i eit særeige komposisjonsspråk som barn i london møtte han johann sebastian bach og hans musikk i paris wien og mannheim møtte han musikarar og komponistar derfrå påverknaden frå italienske ouverturer og humoristisk opera buffa er tydelege i musikken hans mozart komponerte innan nær alle dei store sjangrane som symfoniar opera kammermusikk og soloinstrumentkonsertar der han særleg utvikla pianokonsertar og gjorde dei populære blant folk han skreiv religiøs musikk som messer og lett underhaldning som dansar og serenadar på same måte som franz schubert er mozart kjend for å ha skapt enkle melodiar som sit lett i minnet den austerrikske musikkforskaren ludwig von kchel laga ei kronologisk tematisk liste over alle verka til mozart som var kjende det er gjort endringar seinare men komposisjonane blir som regel gjevne med k eller kchel nummer klepp kommune ligg på jæren i rogaland fylke og grensar i nord til sola og sandnes i aust til time og i sør til hå kommunen har hatt dei same grensene sidan formannskapslova i administrasjonssenter i kommunen er kleppe lokalavisa er jærbladet som òg dekkjer kommunane hå og time namnet klepp stammar frå norrønt kleppr dette tyder klump som truleg opphavleg vart brukt om høgda kleppvarden ein person frå klepp blir kalla kleppsbu kommunevåpenet vart godkjent ved kongeleg resolusjon i motivet er ein steinkross frå kring år krossen står på gravhaugen krosshaug like ved er tinghaug tinghaug er det høgste punktet på låg jæren og var tingstad i jernalderen klepp strekkjer seg austover til frøylandsvatnet og ligg på låg jæren med høgste punkt på moh langsetter kysten er sanddyner lagt opp av brenningar og vind og sør for orrevatnet er det blåst særleg mykje sand innover land det er planta marehalm og buskfuru på dynene for å hindra vidare sandflukt nordover er jorda grovare og nord for orrevatnet er ho danna av morenemateriale frå ein daudismasse mellom frøylandsvatnet og figgjoelva i nordaust er det mest utvaska jord som er lagt opp av breelvar på slutten av siste istid dei eldste gardane ligg på morenehaugar i terrenget ofte i tette klyngjer dei største tettstadene i kommunen er administrasjonssenteret kleppe verdalen med og pollestad med av andre tettstader kan nemnast orstad og voll i tillegg ligg delar av tettstadene bryne og kvernaland i klepp elles er det jamn busetnad i kommunen dei eldste spora etter busetnad i klepp kan førast attende til fvt på den tida var det store skogar av eik i området fleire runeinnskrifter stammar frå klepp i kleppe er det bygdemuseum den gamle kyrkja i orre attmed elva frå orrevatnet er frå og vart bygd på i på revtangen er det ornitologisk stasjon som ei avdeling av stavanger museum klepp er ein viktig jordbrukskommune der av arealet i kommunen er dyrka jord jordbruket er kjenneteikna av ei intensiv og variert driftsform som gjev god økonomisk vinning kommunen er størst i fylket innan produksjon av korn poteter og grønsaker på friland i tillegg har veksthusnæringa vore i vekst industrien i kommunen heng saman med jordbruket og er konsentrert til kommunesenteret kleppe klepp stasjon og øksnevad her er næringsmiddelindustri som meieri og potetindustri i tillegg til verksemder som lagar reiskapar til landbruk elles er offentleg og privat tenesteyting viktige næringsvegar i klepp dei viktigaste vegane i klepp er jærvegen rv og solavegen fv jærbanen går gjennom austre delen av kommunen med stoppestader på klepp stasjon og øksnevadporten orstad i klepp ligg høgskulen for landbruk og bygdenæringar klepp har til saman skular mellom dei er barne ungdoms og kombinerte barne ungdoms skular barneskulane er bore skule engelsvoll skule horpestad skule kleppe skule tu skule og vasshus skule dei to ungdomsskulane er bore ungdomsskule og klepp ungdomsskule medan dei to kombinerte skulane er orre skule og orstad skule klepp ligg i randsona mellom nynorsk og bokmål medan bokmålet er sterkast i dei nordlege grannekommunane sola og sandnes har nynorsken overtaket i dei sørlege grannekommunane hå og time i klepp har det vore ein jamn attergang for målet siden kring år og i har kring av elevar nynorsk som hovudmål den portugisiske synagogen i amsterdam oftast kalla esnoga nederlandsk uttale snoge ligg ved gata visserplein beint imot det historiske sentrumet av amsterdam rett ved det jødiske historiske museet i amsterdam dette monumentale bygget vart bygd på talet det såkalla gylne hundreåret i nederland for det sefardiske trussamfunnet talmud tora det portugisisk israelittiske trussamfunnet i amsterdam etter andre verdskrigen og holocaust er det ikkje meir enn medlemmer i meinigheita men denne synagogen som mirakuløst nok overlevde nazistane sine øydeleggingar fleirtalet av dei tyske synagogane vart sette i brann er stadig open for publikum den september vart tomta kjøpt for oppføring av den nye portugisiske synagogen i amsterdam synagogen vart teikna av den nederlandske arkitekten elias boumann arbeidet tok til den april og synagogen vart innvigd på august etter utvisinga av alle jødar frå spania av dronning isabel og kong ferdinand av castilla i flykta om lag jødar til portugal kor det allereie fanst eit tilsvarande tal portugisiske jødar i under styret til diego manoel i av portugal vart alle desse tvinga til å konvertere til katolisismen mdash anten dei var portugisiske eller spanske jødar den aktive forfølginga av jødar i portugal byrja med iverksetjinga av inkvisisjonstribunalet i mdash ein institusjon som stod ved lag fram til frå denne tida av valde mange såkalla cristos novos port eller cristianos nuevos sp eller med andre ord dei som var ætta frå dei jødane som hadde vorte tvangskonverterte til kristendommen å flykte frå portugal og spania der dei altså var forfølgde og undertrykte av ulike grunnar ein av grunnane var økonomisk ein stor del av den jødiske befolkninga kunne lesa medan fleirtalet av dei kristne var analfabetar i tillegg hadde den katolske kyrkja forbode kristne å taka renter noko som gjorde at jødar var dei einaste som kunne drive bankverksemd på eit økonomisk forsvarleg vis jødane i portugal mdash inkludert nykristne mdash hadde av desse grunnane særleg ut frå liten grad av analfabetisme og sterk vekt på utdanning ein høg posisjon i samfunnet i kulturlivet i medisinen i kartografien og i vitskap generelt frå kring kom mange portugisiske familiar av jødisk opphav til amsterdam blant andre stader desse hadde fått nok av undertrykkjinga i portugal og ville vende attende til open praktisering av si eiga tru att på denne tida mellom og tok portugal del i den iberiske unionen under filip kongane mdash ein katolsk allianse som førte open krig mot england den spanske inkvisisjonen var aktiv i det sørlege nederland på denne tida og var årsak til ryet som eit mørksinna og barbarisk folk som spanjolane fekk i nederland i nederland kor reformasjonen fekk grundig fotfeste tørsta folket etter fridom frå det katolske spania og slost no for politisk og religiøs fridom i åttiårskrigen mdash krigen for nederlandsk sjølvstende slik heng det saman at ikkje berre portugisiske jødar men òg spanske jødar grupperte seg saman med dei portugisiske for slik å unngå å bli rekna til den spanske fienden dei iberiske jødane eller sefardiske jødar vart snart til ein minoritet med bylgja av jødar frå aust europa eller askenasiske jødar dei sistnemnde var fleire men òg jamnt over fattigare enn portugisarane som snart fekk merkelappen som kulturmenneske finansfolk og politisk innflytnadsrike enno i dag etter at nazistane utsletta over av dei nederlandske jødane under andre verdskrigen følgjer det ein dåm av prestisje med dei portugisiske familienamna mdash med samband attende til det rike portugisisk jødiske miljøet på og talet dei portugisiske jødane tilkjempa seg viktige rettar i samband med si kulturelle og politiske utvikling i nederland og dei oppnådde religions og meiningsfridom mdash i skarp motsetnad til tilhøva for dei fleste jødiske gruppene i resten av verda det portugisisk jødiske miljøet produserte mange namn av nasjonalt og internasjonalt ry rabbinarar lærde filosofar finansfolk og grunnleggjarar av internasjonale handelskompani av desse kan nemnast baruch de spinoza isaac de pinto david ricardo menasseh ben israel og uriel acosta ein kommune er eit mindre administrativt område i eit land ordet kommune kjem av fransk commune som blei til under den franske revolusjonen commune kjem igjen frå latinsk communia til communis det latinske ordet tyder felles eller sams i noreg er det to typar kommunar primær kommunar og fylkeskommunar i noreg er kommunestyret det øvste politiske organet i kommunen og det blir vald ved kommune og fylkestingvalet kvart fjerde år då vel lokalbefolkinga det vil seie kommunen sine innbyggarar representantar til kommunestyret deretter vel kommunestyret ordførar og han eller ho kjem som oftast frå det største partiet og har fleirtalet i kommunestyret bak seg kommunane har òg ein administrasjon med fast tilsette den administrative sjefen blir kalla rådmann kommunane vart innført med formannskapslovene frå og landet vart delt i geografiske område med basis i prestegjelda talet på kommunar var størst i med kommunar i var det kommunar i noreg eit ord som har vore mykje nytta på norsk i staden for kommune er herad nynorsk eller herred dansk eller bokmål johan daniel berlin var ein tyskfødd norsk komponist organist og bymusikar og ein av grunnleggjarane av det kongelige norske videnskabers selskab berlin vart fødd i den prøyssiske byen memel i det noverande litauen far hans var stadsmusikant johan heinrich berlin og mora maria elisabeth seehausen han reiste til københavn i og lærde hjå bymusikaren andreas berg dei neste sju åra frå til var han bymusikar stadsmusikant i trondheim berlin var òg organist i nidarosdomen ndash og vår frue kirke ndash berlin komponerte ein heil del men berre få av verka hans er tekne vare på tre sinfoniaer i d dur for orkester ein fiolinkonsert i a dur og nokre småstykke for cembalo han konstruerte nye musikkinstrument ndash viola da gamba claveer som blei drive av roterande hjul og claveer med pedal eit stemmeapparat laga av han er bevart ved ringve museum i gav berlin ut den første dansk norske læreboka i musikk musicaliske elementer i kom ei avhandling på latin i tysk omsetjing i omsett frå tysk blir tittelen lærebok i tonometri eller korleis ein gjennom logaritmiske utrekninga kan koma fram til den såkalla likesvevande temperaturen med vedlegg undervisning i monokord monochordum oppfunne av meg i desse skriftene blei gjevne ut på nytt i av bjarne kortsen i tillegg til sitt musikalske virke var johan daniel berlin overbranndirektør i trondheim vassverksinspektør arkitekt og kartteiknar i åra organiserte han meteorologiske observasjonar for publisering i kgl norske videnskapers selskabs skrifter berlin var gift med dorothea friis frå til han var far til johan andreas berlin og johan henrich berlin som også hadde musikalske karrierar musikalske verk etter the collected works of johan daniel berlin red bjarne kortsen teoretiske verk eit cembalo er eit tangentinstrument med strengar der ljoden vert laga av små plekter som knipsar strengane cembaloet var saman med klavikordet det vanlegaste tangentinstrumentet frå om lag til då hammarklaveret kom i motsetnad til på eit hammarklaver piano kan ein ikkje endra ljodstyrken stort med anslaget derimot har mange instrument meir enn eitt sett strengar register som cembalisten kan kopla inn og ut med registertrekk ofte er eitt av registera stemd éin oktav høgare enn dei andre fot og dei største instrumenta har somme tider fotsregister stemd éin oktav lågare som på eit kyrkjeorgel har store instrument ofte to tangentrekkjer manual cembalo frå slutten av talet kan òg ha pedalstyrt svellverk for crescendo og decrescendo effektar ålgårdbanen eller ålgårdsbanen er namnet på ei jarnbaneline sidelina frå ganddal stasjon på jærbanen til ålgård stasjon lina er kilometer lang og vart opna i ho var tenkt som byrjinga av sørlandsbanen som skulle byggjast om lag der som e går no men slik vart det ikkje og passasjertrafikken vart nedlagd i størstedelen av godstrafikken forsvann i og spora på ålgård stasjon vart rivne opp i gjorde stortinget vedtak om bygging av den såkalla indre linje klungland bjerkreim vikeså ålgård i gjorde stortinget nytt vedtak om at den normalspora sørlandsbanen skulle gå over egersund og jæren dei siste åra har berre dei tre første kilometerane av lina vorte nytta til togtrafikk på figgjo stoppestad som no har vorte museum kan ein leiga seg skjenesykkel dresin og sykla til ålgård og attende det har vore gjort fleire overslag over kor mykje det vil koste å sette i stand ålgårdbanen til regulær drift det siste overslaget har gjort at jernbaneverket ikkje er avvisande til det turen frå ganddal til ålgård tok om lag minutt i kilometrering refererer til oslo v herdla er ei øy i nordenden av askøy kommune i hordaland fylke den km store øya ligg tre mil frå kleppestø og askøybrua herdla er det rikaste fugleområdet i hordaland med registrerte fugleartar fram til det særmerkte og produktive sjø og våtmarksområdet på herdla førte til at eit område på kvadratkilometer vart sett av som eit freda område i området er ein del av det kvadratkilometer store naturreservatet som omfattar herdlevalen og strendene rundt denne naturreservatet er med på å gjera herdla til eit viktig reisemål herdla flyplass vart bygd av den tyske okkupasjonsmakta under den andre verdskrigen den flate herdlevalen eigna seg til å byggja ein flybase og herdla var den viktigaste flyplassen mellom stavanger lufthamn sola og trondheim lufthamn værnes bergen lufthamn flesland vart ikkje opna før i flybasen på herdla var viktig i forsvaret av ubåtbyen bergen tyskarane bygde og opp herdla fort inkludert torpedobatteri hjelte herdla vart kalla lauo festung herdlarauo og alle sivile måtte i løpet av krigen flytta frå øya då innbyggjarane kom tilbake i var det eit enormt oppryddingsarbeid som stod for døra herdla torpedobatteri vart freda av riksantikvaren september herdla vart januar skild ut frå manger som eigen kommune med namnet herlø heradskommune namnet vart endra til herdla i det administrative setet vart lagt til herdla øy i kommunen var om lag øyar holmar og båer til saman utgjorde dette kvadratkilometer berre kvadratkilometer var jordbruksareal fiske var viktigaste næringsvegen ca menneske budde i kommunen då han vart oppløyst frå januar øygarden kommune vart skipa misje og turøy vart lagde til fjell kommune på sotra området kjerrgarden herdla vart lagde til askøy kommune og eikeland husebø til meland kommune bognøy vart lagd til radøy kommune herdla kyrkje har lange tradisjonar og var kyrkje for store delar av gamle herdla herad folketalsutvikling for tidlegare herdla kommune frå til den de mai var namnet på ei norsk avis i tida til bladet var oppkalla etter den norske grunnlovsdagen mai avisa hadde undertittelen norskt folkeblad i skifta avisa namn til norsk tidend landsmål var hovudmål i avisa avisa er difor vorte kalla ei målavis eller norskdomsblad tysdag januar i kom fyrste utgåva av den de mai arne garborg og rasmus steinsvik gjorde opptak til bladet hulda garborg døypte bladet og arne garborg vart med i bladstova redaksjonen dei same personane var òg knytt til fedraheimen den de mai kom i fyrstninga ut kver tirsdag thorsdag og laurdag og kosta kr fjordungaaret kvartalet kr til amerika send gong um vika i var bladet mellom dei med mest tingarar i heile landet frå kom bladet ut dagleg slik fekk ein eit dagleg nynorsk riksorgan torkel ravndal var ein styrkeløftar frå jæren som ei tid var kjend som europas sterkaste mann ravndal starta på ein karriere som styrkeløftar og sette tidleg på talet verdsrekord i markløft til ol i vart han ikkje med men starta i staden å reisa rundt som muskelmann han imponerte med å løfta for eksempel bilvrak og fleire menneske på ei jernstong etter kvart vart han ein kjendis det gjekk mange historier om mellom anna vart det sagt at han spesielt likte å løfta kvinner og jenter ravndal voks opp på figgjo i sandnes kommune i rogaland han døydde på bryneheimen sjukeheim jærsk eller jærmål er namnet på talemålet som jærbuen nyttar det høyrer til dei sørvestlandske målføra sjølv om jæren i realiteten er det flate kystområdet mellom for tungenes fyr i randaberg og ogna i hå der dalane tek til omfattar ikkje det jærske talemålet heile jæren ein kan avgrensa talemålet for innbyggarane i kommunane time klepp hå bjerkreim sandnes sola og gjesdal som i alle målføre finst det skilnadar spesielt mellom den nordlege og sørlege talemåten i nord får dialekten meir likskapar til stavangersk og dialekten i sandnes sentrum medan i sør liknar dialekten meir på dialekten i dalane det finst òg geolektisk og sosiolektisk variasjon talemåten varierer frå kor på jæren ein er frå og kva sosioøkonomisk bakgrunn ein har jærsk inngår som eit sørvestlandsk talemål det inneber at det er i same dialektgruppe som sognamål sunnhordlandsdialekt og ryfylkedialekt blant anna jærsk har mange fonologiske kjenneteikn substantiva i jærsk har tre grammatiske kjønn hankjønn hokjønn og inkjekjønn det er totalbortfall av kasus i jærsk når det kjem til substantiv grammatisk sett har ikkje jærsk ein distinksjon mellom svake og sterke hokjønnsord talemålet har mist den særeigne bøyinga for sterke hokjønnsord som mange andre sørvestlandske målføre har dialekten opererer med same bøying for svake og sterke substantiv i hokjønn likevel har jærsk ei eiga bøying for hokjønnsord som sluttar på ing noko som òg er reflektert i nynorsk n n alle hankjønna i jærsk får en endinga i bestemt form eintal og stort sett bøygd med a og ane ending i fleirtal som ein kan sjå i bøyingsparadigmet nedanfor i likskap med mange andre målføre har jærsk ein syllabiseringsregel i bestemt form eintal den fremre urunda vokalen e i en endinga vil bli redusert til ein stavingsberande nasal i dette tilfelle er det eit bortfall av fonemet e når det blir redusert heilt konkret utartar denne regelen seg slik hesten hestn i andre omgjevnader etter plosivar som k og p blir ikkje e fonemet redusert men blir realisert som en eller n slik sekken seken jærsk har òg mange hankjønnsord som har halde på gammalt bøyingsmønster frå norrøn tid norrønt hadde hankjønnsord som fekk ir ending i fleirtal som bygir fleirtal av bygder maskuline ord som har gjennomgått same utviklinga som bygder der endinga ir har gått over til er i jærsk er mellom anna merknad alle svake hokjønnsord får a ending i ubestemt eintal merknad trykktunge ho og hankjønnsord som sluttar på n i ubestemt eintal får hankjønnsbøying i bestemt form men mistar n uttalen i bestemt form eintal denne endringa har ikkje verknad på tonelaget døme strand sand hund og mann i vanleg nynorsk deler me ofte inn verba i tre ulike grupper a verb e verb og sterke verb i tillegg kjem j verba altså ord som vert bøygd svakt i fortid sterkt i presens telja og velja er døme på j verb på jærsk er det ikkje like sterke skillelinjer mellom desse verbklassane alle verb på jærsk vert bøygd likt i presens med redusert e verb som nå slå og gå har sjølvsagt eit anna ulikt bøyingsparadigme enn dei andre verba i nynorsk verbbøying har me to ulike klassar av svake verb a og e verb på jærsk er det likevel få skilnadar mellom desse verbklassane i visse tilfelle får a verb e verbbøying legg òg merke til mangelen på ar ending i presens døme å hoppa jærsk adjektivbøying skil seg frå nynorsk på eit par område merk at fordi dei ubestemte e endingane i hankjønn og hokjønn eintal opphavlag er svarabhaktivokalar vert denne forma uttalt med forskjellig tonelag frå dei bundne og fleirtalsformene til dømes vil tunge ting i eintal ein tunge ting bli uttalt med tonelag ulikt tunge ting med tonelag i fleirtal tunge ting eller bunden form den tunge tingen eller dei tunge tingå sjølv om dei forma av tung vert skrivne like eins ein lesar vil som regel kunne forstå kva for ei form det er snakk om ut frå samanhengen ordet står i og uttale det riktig ved høgtlesing dersom adjektivet har tonelag på eigehand vil det ikkje vere nokon slik skilnad å snakke om ta til dømes ein heldige helt mot den heldige helten leidang norrønt leieth angr leidang leding leding dansk ledung svensk expeditio latin og leidang eller lething på engelsk var ei ordning for å få frie bønder til å utrusta og bemanna skip leidangen var eit system for å organisera ein kystflåte med tanke på forsvar flåten kunne og verta brukt meir offensivt i handelsspørsmål plyndring og krigar på talet var leidangen på sitt mest suksessrike delar av den norske og danske leidangen hærtok landområde vest i england ordninga var typisk for dei skandinaviske vikingane leidangen vart trass i dette etablert meir enn hundre år før starten av vikingtida alle frie menn bønder hadde plikt til å delta i eller bidra til utrustinga av leidangen heile leidangen vart mobilisert når framande skip truga landet om somrane kunne det vera ekspedisjonar på to til tre månader i ekspedisjonar utanlands deltok berre delar av leidangen desse reisene gav ofte rikt bytte og hovdingane var med for å få ære og ta del i rikdomen landet var delt inn etter skipreider norrønt skipreieth a bøndene i ei skipreide måtte byggja og utrusta eit seglskip med årer storleiken på skipet var definert som eit visst tal på årer i starten var dette talet på om lag årer seinare vart det auka våpna på skipet var typisk bogar spyd sverd og økser til å verja seg med hadde mennene skjold i noreg var det slike skipreider i i danmark to til tre gonger så mange leiaren for ei skipreide vart kalla styrmann norr styrimaeth r han fungerte som kaptein for skipet den minste eininga var dei bøndene som skulle utrusta ein roar norr manngereth på talet er jarlar nemnd som hovdingar i leidangen på talet vart biskopane sjef for leidangsflåten i alle dei tre skandinaviske landa utvikla leidang seg til ein skatt som skulle betalast av alle frie bønder skatten vart halden i hevd heilt fram til talet prestestanden og adelen var unnateke frå denne skattabøra slik kom skatten til å leggja til rette for at adelen og kyrkja tok over jord til slutt vart staten kongen meir og meir avhengig av adelen for å kunna mobilisera krigsmakt erich maria remarue er pseudonym for erich paul remark ein tysk romanforfattar som er kjend for sine skildringar i enkelt og kraftfullt språk av liva åt vanlege menneske i skuggen av krigen særleg frå desillusjonerte soldatar og flyktningar sitt perspektiv remarue karakteriserte seg sjølv som ein militant pasifist erich paul remark vart fødd inn i ein katolsk fattig arbeidarklassefamilie i osnabrck i niedersachsen i tyskland den juni far hans var bokbindaren peter franz remark og mor hans var anna maria remark f stallknecht i atten år gammal vart han innkalla til militærteneste og send til fronten som tysk soldat under første verdskrigen der han vart såra fleire gonger etter eit rotlaust yrkesliv etter krigen gav han i ut si mest vidkjende bok im westen nichts neues inkje nytt frå vestfronten nazi tyskland forbaud bøkene hans og brende dei på bokbål i i tillegg til at dei spreidde den usanne propagandaen mot han at han stamma frå franske jødar og at det eigentlege familienamnet hans var kramer remark stava baklengs han hadde da budd i sveits sidan og i emigrerte han til usa der han vart statsborgar i i gifte han seg med den tidlegare hollywoodfilmstjerna paulette goddard i flytte dei til sveits der han døydde i locarno den september ein sjofár er eit bukkehorn utan fingerhol bruka som signalinstrument i jødiske ritual særleg i samband med rosj hasjaná jødisk nyår og jom kippr soningsdagen ulike typar horn blir bruka i ulike tradisjonar askenasiske jødar brukar oftast dei relativt korte horna av vr bekre eller geitebukk jemenittiske jødar brukar derimot oftast dei lange og korketrekkjarforma horna av kuduar sjofáren er kappa av og uthola i den tynne enden der ein blæs med same teknikk som for waldhorn eller norsk bukkehorn det finst tre grunnleggjande signal på kvar av høgtidsdagane rosj hasjaná to dagar og jom kippr blir det i vår tids tradisjonelle jødiske gudstenester blåse signal berre med unntak av når ein av desse dagane havnar på sjabbát laurdag når det i vår tid stort sett blir rekna som forbode å blåse i sjofáren askenasiske jødar blæs òg i sjofáren kvar dag i månaden ell utanom på sjabbát i sefardisk jødedom har det tildels vore vanleg å blåse i sjofáren kvar fredag som ei påminning om den kommande helgedagen sosialisme frå latin socius forbundsfelle er ei politisk tankeretning som har størst mogleg økonomisk og sosial likskap som mål slik likskap er etter sosialistisk tankegang ein føresetnad for reell fridom for alle den økonomiske og sosiale utjamninga kan ifølgje sosialismen ikkje fullførast utan at dei viktigaste produksjonsmidla naturressursar storindustri storkapital er felleseige og reelt styrte av samfunnsmedlemmene på demokratisk vis ordet sosialisme vart første gong nytta av filosofen pierre leroux i han kalla sosialismen doktrinen som ikkje vil svike ideala om fridom likskap og brorskap andre kjelder seier at ordet først vart nytta av marie roch louis rebaud i frankrike eller robert owen i england far til kooperativismen sjølv om desse var dei første til å nytte ordet er sosialismens far rekna til å vera greven av saint simon claude henri de rouvroy han påverka tankebyggverka til karl marx sosialistiske idear byggjer soleis på den franske revolusjonen sine ideal og var framme alt før utopisk sosialisme sosialismen som politisk program og politisk rørsle oppstod i den moderne arbeidarklassa som kom i kjølvatnet av kapitalisme framvoksteren på talet sosialistiske idear vart særleg i vinden i tida etter julirevolusjonen i frankrike i og dei henta tankegodset sitt frå den franske revolusjonen det sosialistiske forbundet vart skipa ikkje lenge etter karl marx og friedrich engels slutta seg til denne rørsla i tida før og vidareutvikla dei sosialistiske tankane til klassisk kommunisme påverknaden frå marx har vore avgjerande for sosialistisk tenking etter dette arbeidarrørsla har sidan då vore ei blanding av fagorganisasjonar og sosialistiske parti sosialisme i ulike variantar har sidan slutten av talet vore arbeidarrørsla sin ideologi dei viktigaste variantane av sosialisme har historisk vore den sosialdemokratiske og den kommunistiske og ulike variantar av desse igjen kommunismen som eiga retning blei grunnlagd av vladimir lenin fram til berlinmuren fall i og sovjetunionen sitt samanbrot i kalla dei styrande kommunistpartia i aust europa systemet sitt den reelt eksisterande sosialismen demokratiske sosialistar nekta for at denne nemninga var dekkjande og den vanlege nemninga for desse regima i vesten var kommunisme dei viktigaste partia i den sosialistiske tradisjonen i noreg i dag er det norske arbeidarpartiet ap sosialistisk venstreparti sv og raudt r ap har ikkje lenger målet om eit sosialistisk samfunn i formålsparagrafen sin mens sv har sosialismen både i namnet og i formålsparagrafen raudt har òg programfesta målet om eit sosialistisk samfunn sjå òg mellom anna artiklane marxisme kommunisme demokratisk sosialisme sosialdemokrati eduard bernstein rosa luxemburg karl kautsky julius martov og otto bauer karl marx var ein tysk forfattar intellektuell samfunnsgranskar filosof og politisk økonom han blir rekna som den mest framståande tenkjaren i arbeidarrørsla og var saman med friedrich engels opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teorien som blir kalla marxisme sjølv om marx var oppteken av ei rekkje spørsmål er han mest kjend for analysen og kritikken av den kapitalistiske økonomien og handsaminga av klassekampen marxismen ligg til grunn for mykje av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen marx var ein skarp kritikar av den kapitalistiske samfunnsordninga på talet medan han levde var han ikkje like kjent som i dag mange av verka hans blei heller ikkje utgjevne under levetida hans men kort tid etter at han døydde byrja tankane hans å få stor innverknad på ei større breidd av arbeidarrørsla i mange land bokverket das kapital blir rekna som det viktigaste verket hans ei viss tolking av marxismen fekk stor innverknad på den politiske utviklinga spesielt i russland aust europa kina arbeidarrørsla i den vestlege verda og delar av den tredje verda elles har òg late seg inspirera av det som blei oppfatta som marxisme karl marx blei fødd i i den tyske byen trier som då var i det prøyssiske storhertugdømet niederrhein han var den tredje i ei rekkje av sju barn av det velståande ekteparet heinrich marx og henrietta marx født presborck faren var advokat og stundom formann for advokatforeininga i byen han nedstamma frå ei lang rekkje av rabbinarar og forretningsmenn opphavleg marx levi trier den eldste byen i tyskland var blitt ein av dei mest kosmopolitiske byane i tyskland dette er bl a blitt forklart med reformer og impulsar frå den tida då frankrike regjerte alt tysk land vest for rhinen frå til då var trier trves departementshovudstad i det franske departementet sarre landområda rundt trier opplevde nedgangstider på grunn av fleire års feilslåtte vinavlingar ein fjerdedel av innbyggjarane overlevde på hjelp frå fattigkassen og greve henri dei saint simons og charles fouriers sine sosialistiske teoriar fekk innpass i eller kanskje i hadde faren konvertert frå jødedomen til luthersk kristendom og endra samtidig namn frå hirschel ha levi til heinrich marx eigentleg tenderte livssynet til faren mot deismen og han kjende seg tiltrekt av opplysningstidspersonar som voltaire og rousseau når han gjekk over til kristendomen var det fordi det ikkje ville ha vore mogleg for han å fortsetja som justisråd dersom han fortsette å vere jøde dette embetet hadde han fått under napoleonstida men i var trier blitt prøyssisk no var rhinlandet som trier ligg i eit katolskdominert område men lutherdomen som tok opp i seg den reformerte kalvinismen var statskyrkje i preussen og såleis den trusretninga i den prøyssiske forvaltinga som var å føretrekke og det innebar klåre fordelar for han å høyra til denne statsberande konfesjonen katolikkar blei diskriminerte i preussen og hadde ingen utsikter til tilsetjingar i embetsverket eller i ei rekkje andre stillingar avhengige av det offentlege kona hans henrietta ei kjøpmannsdotter var òg av jødisk opphav ho òg gjekk noko seinare over til kristendomen i blei òg barna konvertert sidan kristen vedkjenning var ein føresetnad for ei karriere i det statlege embetsverket på den tida karl marx blei døypt med dåpsnamnet karl heinrich mordechai marx han fekk altså inga jødisk oppseding men heller ikkje nokon luthersk i alle fall ikkje heimanfrå der deismen var det dominerande livssynet i staden voks han opp med ideala frå opplysningstida og fekk ei klassisk utdaning både i heimen og på gymnaset han blei altså verken truande kristen eller truande jøde marx blei undervist heime til han var år gamal deretter studerte han ved det kongeleg prøyssiske gymnaset i trier frå til og tok abitur i ein alder av år dette var eit av dei aller eldste gymnasa i tyskland og hadde fram til vore under leiing av jesuittane før det i rask rekkjefølgje blei til eit kurfyrsteleg gymnas eit fransk collge og så frå eit kongeleg prøyssisk læreplanen på tida til marx var samansett lokalt slik at den var prega av ei underleg blanding av lærestoff og undervisingsstil frå jesuittskulen den tida då marx gjekk der prega liberale idear og påverknaden frå den franske revolusjonen samfunn og politisk tenking på gymnaset blei han kjend med kullkameraten sin den lågadelege edgar freiherr von westphalen som seinare skulle bli svogeren hans året etter han tok eksamen forlova han seg med edgars syster jenny freiin von westphalen men heldt det hemmeleg ho skulle få ein stor påverknad på måten karl marx tenkte på etter gymnastida byrja marx i oktober ved universitet i bonn for å studera jus han blei medlem av ei studentforeining for studentar frå trier landsmannschaft der treveraner og fungerte ei stund som presidenten i foreininga mykje av verksemda foreininga dreiv med krinsa rundt gjesting i kneipene i byen dette gjekk ut over karakterane hans karl marx ville likevel heller ha studert filosofi og litteratur men dette godtok ikkje faren hans som ikkje kunne førestilla seg at sonen kunne sikra seg sjølv eit godt nok livsutkome med ei slik utdaning dermed blei karl det følgjande året tvinga av faren sin til å byte til det atskilleg meir seriøse og akademisk orienterte friedrich wilhelms universitetet i berlin i berlin vende marx for alvor interessene sine mot filosofien trass i dei føringane faren hans hadde gjeve til å byrja med var det diktarkunsten som blei hovudinteressa hans han blei med i eit diktarforbund og skreiv dikt som han sende til sin jenny og faren sin dikta og essaya han skreiv hadde tema som krinsa om livet han nytta ein deistisk teologisk terminologi som han hadde frå den liberale og deistiske orienterte faren sin eitt av dei blei kalla guddommen han sysselsette seg òg med filosofane immanuel kant og johann gottlieb fichte sine tankar men blei aller sterkast engasjert i den nyleg avlidne filosofen georg wilhelm friedrich hegel sin historiefilosofi og læra hans om dialektiske framsteg ved sida av interesserte han seg med naturvitskapane gammal og moderne historie kunsthistorie og estetikk påverknaden til filosofen hegel hadde etter at han døydde berre vakse ved universiteta og den fekk ein dominerande posisjon innan det intellektuelle livet i tyskland i preussen var ein versjon av hegelianismen på det næraste blitt ein statsberande filosofi det var i løpet av denne perioden at han blei begeistra for die freien ei gruppe unge filosofar og journalistar som henta inspirasjonen sin frå hegel men på ein annan måte enn den utgåva av hegeliansk filosofi som blei fremma av dei prøyssiske styresmaktene die freien var eksponentar for ei rørsle han alt hadde stifta noko kjennskap til medan han studerte i bonn ettertida gav dei nemninga unghegelianarar eller venstrehegelianarar det var ei samansett gruppe nokre av dei best kjende namna frå litteraturen og filosofien på talet var medlemer av denne diskusjonsgruppa blant dei var personar som bruno bauer friedrich engels ludwig feuerbach arnold ruge og max stirner dei møttest gjerne til diskusjonar i ei weinstube vinkro i friedrichstrae i berlin marx var i utkanten av krinsen det var fleire av unghegelianarane han ikkje eingong trefte før seinare om nokosinne det hegelianske establishment som seinare skulle bli karakterisert som gammal eller høgrehegelianane hadde kome til den konklusjon at dei historiske dialektiske utviklingsspranga som var del i den historisk filosofiske teorien til hegel var kome til sluttpunktet sitt i det prøyssiske samfunnet med det effektive byråkratiet sitt dei gode universiteta industrialiseringa og låg arbeidsløyse men venstrehegelianarane såg for seg ytterlegare dialektiske endringar innan det prøyssiske samfunnet som burde ta føre seg problemfelt som fattigdom statleg sensur og diskriminering av ikkje lutheranarar ludwig feuerbach hadde ein klår innverknad på marx kva gjaldt utviklinga hans frå deisme og mot ateisme feuerbach som var fråteken lærestolen sin av dei prøyssiske styresmaktene alt i og nekta å venda attende til universitetet i byrja det sistnemnde året å retta kritikk mot teologien og utvikla eit materialistisk verdsbilete i motsetning til den hegelianske idealismen marx blei òg i nokon grad påverka av max stirner men det er faktisk ikkje heilt avklåra om dei to faktisk møttest stirner høyrde til ein eldre generasjon kor mykje stirner i realiteten var influert av hegel er òg gjenstand for diskusjon i alle fall var tenkinga hans nihilistisk og det er klårt at marx kjende til tankane hans frå skriftene hans sjølv om stirner hadde få andre tilhengjarar blant kollegaene sine var boka hans hovudårsaka til at marx gjekk bort frå delar av det feuerbachianske synet i staden utvikla han grunnkonseptet til det som han seinare formulerte som historisk materialisme i promoverte marx per post til doktor i filosofi ved universitetet i jena med eit arbeid som samanlikna dei greske filosofane demokrit og epikur sine naturfilosofiar differenz der demokritischen und epikureischen naturphilosophie eit moment var å drøfte dei to dei ateistiske filosofane sin aktualitet for utviklinga av ateistisk filosofi marx meinte at epikur var viktigare fordi i systemet hans med atomteorien sin var det rom for den fri viljen at den fri viljen var viktig for marx blir også reflektert av at han ved ein seinare krossveg forkasta carl vogt sine teoriar som gjekk ut på at mennesket og handlingane deira kunne tilbakeførast til komplekse biokjemiske prosessar sjølv om det økonomiske systemet marx seinare skulle utvikle hadde sterke deterministiske trekk er det altså ikkje fullt så enkelt at marx var gjennomført determinist han var ingen monist sjølv om han utvikla ein heilstøypt materialisme la han aldri heilt frå seg overtydinga si om verdien av den frie viljen eller avstanden han skapte til den biologiske determinismen til vogt grunnen til at han promoverte i jena var at han var blitt åtvara om at ryktet hans som unghegeliansk radikalar ikkje ville gjere han godt i akademiske krinsar i berlin han dediserte doktorgradsoppgåva til faren til kjærasten sin johann ludwig von westphalen som doktor rekna han med å få eit professorat ganske raskt men den prøyssiske regjeringa såg på han som ein leiande person blant dei opposisjonelle venstrehegelianarane og nekta han likesom ludwig feuerbach bruno bauer og andre ei vidare akademisk karriere marx reiste då til heimbyen sin trier før han kom til trier hadde marx fått eit tilbod om å skrive for ei avis som var i ferd med å bli lansert i kln det var eit tilbod som interesserte han då mentoren hans bruno bauer blei avsett frå friedrich wilhelms universitetet sitt filosofiske fakultet i oppgav marx sjølv å få ei stilling innanfor filosofiundervisning til fordel for journalistikken og flytte til bonn som ikkje ligg mange kilometerane sør for kln den mars skreiv han sin fyrste artikkel for den nye radikale kølneravisa rheinische zeitung fr politik handel und gewerbe avisa som blei stifta av liberale kølnarar hadde utkome med sitt fyrste nummer den januar oppfatta seg som fellesorgan for dei forskjellige opposisjonelle straumdraga frå monarkistiske liberale og til radikale demokratar bruno bauer begynte òg å arbeide i redaksjonen hausten flytte marx frå bonn til kln og den oktober blei marx redaktør i avisa frå då av blei ho enda meir radikalt opposisjonell ein av marx sine viktigaste artiklar i rheinische zeitung var vigd til levekåra til vinbøndene i moseldalen den november kom fabrikantsonen friedrich engels innom redaksjonen til avisa han var på veg til manchester i england dette skulle bli det fyrste møtet mellom marx og engels eit resultat av kontaktane til avisa med engels blei ein serie artiklar om levekåra til den engelske arbeidarklassa faren til engels var medeigar av ei bedrift der og i hadde familien sendt han frå heimen deira i bremen for å arbeide i firmaet engels skulle nytte opphaldet til å systematisk granske kåra til proletariatet i alt elendet den prøyssiske pressesensuren såg med særleg merksemd til rheinische zeitung og den prøyssiske styresmakta sende ein spesialsensor frå berlin som skulle gjennomgå artikkelmanuskripta då det viste seg å vere utilstrekkeleg blei det etablert ein ettersensur ikkje berre blei avisa førehandssensurert men dei ferdige artiklane måtte også leggjast fram for kln sitt regjeringspresidentsembete ettersom marx sin redaksjon ofte klarte å omgå denne dobbeltsensuren blei det lagt til ein trippelsensur til slutt blei avisa forboden den januar marx var blitt tvinga til å slutte som redaktør noko før det men dette var ikkje nok til å redde avisa salet stansa i mars det var òg i at marx gifta seg med kjærasten sin jenny von westphalen som var dotter av no avlidne friherre johann ludwig von westphalen som hadde vore prøyssisk regjeringsråd deira truloving hadde vore ein løyndom i fleire år og både familiane marx og westphalen var motstandarar av forholdet deira og gifteplanane deira bryllaupet stod i den vakre gotiske pauluskyrkja i kurbyen bad kreuznach i rhinlandet den juni dei skulle få sju barn jenny caroline jenny laura marx kalla laura edgar henry edward guy kalla guido jenny eveline frances kalla franziska jenny julia eleanor kalla eleanor eller tussy og eitt til som døydde før noko namn var bestemt juli det var altså berre tre av dei som voks opp no gjekk marx tilbake til filosofien og til politisk aktivitet mens han livnærte seg som frilansjournalist grunna synspunkta sine blei han nøydd til å flytte same år marx flytta med kona si fyrst til paris som på denne tida var tilhaldsstad for store grupper av tyske britiske polske og italienske revolusjonære dei kom til paris i slutten av oktober rundt årsskiftet skreiv marx eit manuskript som kritiserte hegel sin rettsfilosofi det skulle bli upublisert under heile levetida hans sjølv om mange av tankane frå det fann vegen inn i dei tysk franske årbøker sjå nedanfor i manuskriptet kommenterer marx avsnitt for avsnitt hegel si bok om rettsfilosofi frå grundlinien der philosophie des rechts ein av marx sine viktigaste innvendingar var at så mange av hegels dialektiske argument begynte i abstraksjonar dette verket inneheld for fyrste gong marx sitt utsegn om at religion er opium for folket det inneheld også formuleringar om marx sine særeigne omgrep om framandgjering som var inspirert av feuerbach passasjen om opium for folket fanst også i artikkelen i dei tysk franske årbøkene i eit avsnitt der marx hevdar at religionskritikk er føresetnaden for kritikken av alle samfunn han var komen til paris med det føremålet å samarbeide med venen sin arnold ruge dei begynte å utgi dei såkalla tysk franske årbøker deutsch franzsische jahrbcher men det blei berre med eitt einaste nummer og berre på tysk dei katolskprega franske sosialistane og kommunistane ønskte nemleg ikkje å samarbeide med dei tyske ateistane leidde av marx også som tysk prosjekt stranda det heile delvis på grunn av problema med å få til den nødvendigvis hemmelege distribusjonen i tyskland og delvis fordi det snart kom for dagen prinsipielle meiningsskilnader mellom dei to redaktørane ruge held fram med å vere knytt til den hegelianske filosofien og til det borgarlege demokratiet men marx begynte å sysselsetje seg med politisk økonomi artiklane marx skreiv i tidsskrifta dei tysk franske årbøkene vitnar om at han på dette tidspunktet hadde utvikla ei overtyding om at ein væpna revolusjon av proletariatet var naudsynt vinteren var samarbeidet over manuskriptet teser om feuerbach i løpet av forfatta marx essayet thesen zur feuerbach men offentleggjorde det ikkje det skjedde ikkje før i altså posthumt på friedrich engels sitt initiativ i dette oppgjeret med feuerbach finn ein blant anna marx sin fyrste gjennomarbeidde og heilskaplege religionskritikk essensen var at religion er eit samfunnsprodukt det er altså noko mennesket og berre mennesket gjer seier og tenkjer så langt var marx og feuerbach på linje men marx bygde vidare på denne kritikken marx tykte godt om religionskritikken til feuerbachs men problemet for marx er at behova til menneska for religion kjem av samfunnsvilkåra og det er derfor sjølve samfunnet som ein må gå inn å kritisere så langt strakk feuerbach sin kritikk seg ikkje og derfor var han ikkje fullenda meinte marx teksten kulminerer i den tesen filosofane har berre fortolka verda forskjellig men det det kjem an på er å forandre ho eit sentralt bidrag til dei tysk franske årbøkene var essayet zur judenfrage om jødespørsmålet skriftet kritiserte to studiar av bruno bauer om framstøyten til jødane for å oppnå politisk emansipasjon fridom og like rettar i preussen bauer meinte at jødane berre kunne oppnå politisk emansipasjon dersom dei gav avkall på den særeigne religiøse sjølvforståinga si marx kritiserte bauer for å gjere dette til eit religiøst spørsmål størstedelen av skriftet til marx er ein argumentasjon for at alle har rett til politisk frigjering og like politiske rettar same kva religion dei har og så til slutt tek han opp rolla til profittjaget i samfunnet og kritiserer denne same om det er jødar eller kristne som har denne haldninga altså eigentleg ein kritikk av kapitalismen somme av formuleringane til marx i siste del av skriftet har vorte oppfatta som antisemittiske sidan han talar om praktisk judaisme som det same som moderne kapitalistisk profittjakt men poenget hans synest å vere at denne gjennomsyrer heile samfunnet både jødar og kristne og at ei sosial frigjering for jødane attåt den politiske som han alt har argumentert sterkt for inneber at alle må frigjere seg frå systemtvangen til profittenking den august knytte marx det som skulle bli det viktigaste vennskapen i det politiske livet hans på café de la régence på place du palais møtte han friedrich engels engels som per post hadde vore med på det feilslåtte prosjektet med dei tysk franske årbøkene var kome på gjesting til paris med det for auge å treffe marx og foreleggje for han det som skulle bli eit av dei viktigaste verka hans die lage der arbeitenden klasse in england dette verket var ei frukt av engels sitt opphald i manchester og som også hadde resultert i ein artikkelserie i marx gamle avis i kln engels blei nokre dagar i paris og dette blei starten på eit livslangt tett samarbeid det fyrste resultatet var stridsskriftet die heilige familie gegen b runo bauer und konsorten mars engels sitt bidrag var rett nok berre på ti sider på dette tidspunktet var dei begge framleis tilhengjarar av ludwig feuerbach det oppsiktsvekkjande med dette skriftet er også at marx som polemiserte mot berlin sine unghegelianarar og sin tidlegare mentor bruno bauer men unngjekk å nemne eitt av medlemene i denne gruppa max stirner som hadde gitt ut boka der einzige und sein eigentum i oktober engels hadde i eit brev til marx den november kome med ein særs positiv vurdering av denne boka etter at prosjektet med dei tysk franske årbøkene slo feil begynte marx å skrive for avisa vorwrts vorwrts ho var stifta og utgitt av eit hemmeleg selskap ved namn forbundet til dei rettferdige som marx seinare skulle bli medlem av og nytte til å fremje overtydingane sine avisa blei med marx sine bidrag raskt den mest radikale av alle dei tyske avisene i paris og europa avisa som agiterte mot den preussiske monarkiske absoluttismen fekk ein tydeleg sosialistisk profil han las også den franske anarkisten pierre joseph proudhon sine skrifter som u est ce ua la propriété ou recherches sur le principe du droit et du gouvernement kva er eigedom frå det var i denne boka ein finn proudhons berømte anarkistiske svar la propriété c est le vol eigedom er tjuveri seinare skulle marx rette skarp kritikk mot proudhon samtidig fordjupa marx seg i historia til den franske revolusjonen kritikken hans av standpunkta til dei tidlege franske sosialistane vitnar om utviklinga hans av eit nytt og eige kommunistisk standpunkt marx brukte elles mykje tid til å gjere seg kjend med ei side av realiteten han ikkje tidlegare hadde interessert seg for leveforholda til dei store byproletariata i dei såkalla parisardokumenta som er dei fragmenta av marx sine notat frå paris som framleis er i behald finn ein hans fyrste utkast til eit økonomisk system som vitnar om den filosofiske inspirasjonen som ligg bak hans system her utvikla marx for fyrste gong utførleg teorien sin om framandgjerande arbeid og den hegelianske inspirasjonen er tydeleg dokumenta blei ikkje offentleggjorde før i vidare vurderer han det slik at humanismen ikkje kan lyfte seg høgare opp enn det sosiale medvitet i den epoken han er del av den borgarlege humanismen har som grunnlag den private eigedomen ettersom han er den sentrale verdien for bursjoasiet mens proletær humanisme er grunnlagd på kooperativ sosial verksemd understrekar han i manuskriptet desse tankane kunne likevel ikkje utviklast eller gripast fatt i av samtida ettersom dei ikkje blei kjende det er òg vanskeleg å sjå at tankane blei vidareutvikla av marx sjølv verken i publisert eller upublisert materiale frå han etter at vorwrts hadde gitt den heilhjarta stønaden sin til det feilslåtte attentatet mot pressens kong friedrich wilhelm iv blei marx og mange andre i januar etter prøyssisk påtrykk beordra til å forlate paris saman med engels drog han då til brussel i belgia under ei studiereise dei to hadde til england sommaren knytte dei kontaktar med den revolusjonære fløya av chartistane i brussel skreiv marx og engels manuskriptet den tyske ideologi men dei lét vere å offentleggjere det det blir rekna i dag som eit av dei viktigaste filosofiske verka til dei to det blei skrive rundt men fyrst i blei det meste av manuskriptet som ikkje lenger var komplett utgitt av marx engels instituttet i moskva samtidig som pariserdokumenta det var forma som ein dels giftig kritikk av ludwig feuerbach max stirner og bruno bauer og var ei fyrste omfattande utlegging av marx og engels si historieteori som seinare er blitt kalla historisk materialisme særleg brodd hadde det mot stirner i manuskriptet forkasta også forfattarane den i samtida og også seinare rådande oppfatninga av omgrepet kommunisme som eit utopisk mål i det fjerne dei såg på kommunismen som eit resultat av ei pågåande rørsle som ikkje kan sjåast lausriven frå den realiteten ein til ei kvar tid oppheld seg i i desember fråsa marx seg det prøyssiske statsborgarskapet sitt etter at han hadde fått nyss om at den prøyssiske regjeringa ville prøve å få han utvist frå belgia deretter skreiv marx elendet i filiosofien fransk originaltittel misre de la philosophie réponse la philosophie de la misre de m proudhon det var ein kritikk av dei franske sosialistane si og spesielt pierre josephh proudhon si politiske tenking proudhon hadde i mellomtida utgitt eit nytt verk systme des contradictions économiues ou philosophie de la misre som marx likte dårleg tidleg i grunnla marx og engels den kommunistiske korrespondansekomité kommunistische korrespondenz komitee i brussel den skulle arbeide for at dei tyske kommunistane og arbeidarane i andre land blei samstemde ideologisk og samkøyrde organisatorisk for å førebu grunnen for skipinga av eit proletarisk politisk parti huset der dei to tyske revolusjonære budde frå januar til februar rue jean d ardenne i brussels forstaden ixelles blei ein møtestad for politisk opposisjonelle av mange slag marx deltok i brussel si demokratiske foreining association démocratiue dei bruxelles som han blei visepresident for han skreiv også av og til artiklar for den tyskspråklege avisa deutsche brsseler zeitung våren blei marx og engels med i ei lita hemmeleg politisk gruppe kalla forbundet til dei rettferdige det var blitt grunnlagt av den tyske radikalaren skreddarlærlingen wilhelm weitling i paris i og bygde på gracchus babeuf si tenking og var opphavleg prega av utopisk sosialisme og kristen kommunisme i flytte gruppa sitt hovudsete til london forbundet bestod for det meste av tyskarar som var flytta frå landet på den fyrste kongressen til forbundet i london juni fekk marx og engels saman med den samtidig innmeldte wilhelm wolff vesentleg endra på forbundet dei fekk det grunnlagt på nytt som eit revolusjonært sosialistisk hemmeleg forbund med internasjonale ambisjonar under namnet forbundet til kommunistane det nye forbundet heldt ein ny kongress i london nokre månader seinare frå den november til den desember det deltok utsendingar frå lokalgrupper i frankrike nederland ei rekkje statar i det tyske forbund sverige sveits storbritannia og usa under denne kongressen spelte marx og engels ei endå meir framståande rolle under kongressen blei marx og engels bedte om å forfatte ei programerklæring for forbundet det blei til det kommunistiske manifestet eigentlege manifestet til det kommunistiske partiet som blei offentleggjord den februar på tysk manifest der kommunistischen partei dei aller fyrste utgåvene melde ikkje nokre forfattarnamn men det blei snøgt endra sjølv om både marx og engels sine namn skulle bli oppførte som forfattarar var det berre heilt fyrst at dei hadde noko konkret samarbeid om teksten allereie i desember drog dei til kvar sin stad marx til brussel og engels til paris det blir rekna at det var marx som aleine stod for manifestet han blei ferdig med det i januar og sende det same månad til london for trykking manifestet blei raskt omsett til ei rekkje språk til engelsk fransk italiensk nederlandsk og dansk i noreg blei delar av manifestet utgjeve allereie i arbeiderforeningernes blad redigert av marcus thrane i september blei marx og engels ekskluderte frå forbundet til kommunistane ettersom dei i strid med statuttane hadde oppretta eit eige sentralorgan i kln og skulda forbundet sine andre medlemer for å liggje under for halvlært politiske drøyming i opplevde europa ei rekkje revolusjonære opprør i fleire land fyrst ute var frankrike i februar då ei arbeidarrørsle greip makta frå kong ludvig filip og dreiv han i eksil til england i det som blir kalla februarrevolusjonen marx stod då i fare for å bli utlevert frå belgia til prøyssen då det snart etter utbraut opptøyar også i brussel blei han arrestert og så utvist men blei invitert av den franske provisoriske arbeidarregjeringa til å kome tilbake til paris der kom han den mars etter at revolusjonen spreidde seg til tyskland den såkalla marsrevolusjonen drog han og engels til kln dei kom der den april og grunnla den revolusjonære demokratiske foreininga slik blei marx den viktigaste leiaren for den revolusjonære rørsla i den prøyssiske rhinprovinsen snart etter blei han sjefsredaktør for den nye avisa neue rheinische zeitung organ der demokratie som starta å kome ut frå juni engels var òg med på avisprosjektet og hjelpte til med viktige artiklar avisa såg på seg sjølv som arvtakar etter rheinische zeitung som marx også hadde redigert at avisa i det heile teke kunne bli gjenoppliva var på grunn av at pressesensuren var blitt oppheva som følgje av marsrevolusjonen både i preussen og i dei fleste andre av statane i det tyske forbundet dei fleste av medarbeidarane til avisa var medlemer av forbundet til kommunistane om arbeidsforholda skreiv engels seinare at redaksjonsførsla var rett og slett eit diktatur under marx etterpå stramma styresmaktene til men marx visste å utnytte dei nye presselovane til fulle til dømes kunne særleg provoserande artiklar dukke opp blant annonsane i avisa og dermed hadde ikkje styresmaktene noko brukbart utgangspunkt for å gripe inn men politiet kunne også vise kreativitet då ein utropte unnatakstilstand etter uroa blant arbeidarane i kln den september blei dei fleste av skribentane til avisa rettsforfølgde formelt ikkje for journalistikken sin men for talar dei hadde halde i forskjellige forsamlingar nesten alle av medredaktørane heinrich brgers ernst dronke friedrich engels wilhelm wolff og ferdinand wolff kom seg unna arrestasjon ved å flykte frå kln dei kunne vende tilbake seinare ettersom rettssakene mot den eine etter den andre gradvis blei innstilte engels var ute av spel heilt til ut i januar berre ein av dei seks medredaktørane flykta ikkje georg weerth men han var til gjengjeld blitt arrestert etter at fyrst felix lichnowsky var blitt myrda i frankfurt i september han blei skulda for sverting av den døde og etter det dømd til fengselsstraff i fem år og tap av borgarrettane nederlaget til den revolusjonære rørsla fekk konsekvensar over heile europa dei borgarlege liberalarane såg no langt meir alvorleg på kommunistfaren og fann det best å prøve å skipe felles front med den halvføydale absoluttismen etter statskuppet i preussen i november reagerte neue rheinische zeitung med å oppmode folk til skattestreik og til å gjengjelde vald med motvald under avisa sin korte levetid blei marx to gonger stilt for retten fyrste gongen den februar for eit mindre brotsverk og andre gongen dagen etter fordi han hadde oppfordra til væpna opprør begge gongene blei han frikjend under forsvaret sitt erklærte han føre juryen blant anna avisa stod ganske snart heilt isolert i presseverda i opposisjonen sin mot dei nye maktforholda i tyskland ho freista å samle til ein tysk arbeidarkongress i leipzig deretter og også som følgje av innmarsjen til russarane i ungarn opprøra i dresden iserlohn elberfeld pfalz og baden såg den prøyssiske hæren seg nøydd til å gjenopprette den borgarlege ordenen i mai neue rheinische zeitung blei til slutt stansa den mai marx blei kjend statslaus eit av dei varige resultata av marx si verksemd som redaktør blei skriftet lønnsarbeid og kapital det kom ut som ei rekkje leiarartiklar i neue rheinische zeitung frå og med april og til avisa blei innstilt det byggjer på dei forelesingane som marx i hadde halde i den tyske arbeidarforeininga i brussel at det er blitt sett som ein ufullstendig eining skuldast at friedrich engels gav dei ut samla i etter at marx døydde marx hadde nok klart framhaldet av serien av leiarartiklar men engels fann ikkje dei manuskripta blant marx sine attverande papir marx blei utvist frå preussen og vende då fyrst tilbake til paris der også revolusjonen var blitt slått ned og kontrarevolusjonen hadde innført eit strengare styre etter demonstrasjonane den juni gav den franske regjeringa han valet mellom å bli internert i vannes i morbihan i bretagne eller forlate frankrike heilt han valde då å ta med seg familien og reise i eksil til london i juni og der skulle han bu resten av livet sitt åra i eksil i london skulle bli svært vanskelege for familien marx noko som breva hans også vitnar om trass i pengehjelp frå engels måtte familien gjennom den eine prøvinga etter den andre i løpet av nokre få år mista han tre av barna sine heinrich guido og franziska døydde av svolt og edgar av tuberkulose karl marx var svært nedbroten marx hadde litt inntekter frå journalistisk arbeid men det hjelpte ikkje nok på økonomien til å berge familien ut av elendet han skreiv hundrevis av avisartiklar for inntekta si skuld blant anna for new york tribune som engasjerte han i den var ei av dei leiande avisene i usa og det som i dag er international herald tribune i mange år var han europaredaktøren til avisa artiklane var ikkje som vanlege reportasjar han skreiv omfattande analysar ofte som lange artikkelseriar om den politiske og økonomiske situasjonen i forskjellige europeiske land engasjementet varte heilt til utbrotet av den amerikanske borgarkrigen det var ikkje før i at økonomien betra seg noko takka vere auka stønad frå engels i fekk familien eit lyft takka vere marx si morsarv som kom då men nokon rikdom blei det ikkje det blei berre ei forandring frå armod til dårlege kår politisk vigde karl marx seg under alle london åra til internasjonal agitasjon for kommunismen og den kritiske analysen sin av kapitalismen nesten kvar dag brukte han i lesesalen på british museum fyrst gav han ut i form av ein artikkelserie ei skildring om klassekampane i frankrike klassenkmpfe in frankreich bis den omarbeidde og utvida han og fylte opp med der achtzehnte brumaire des louis bonaparte her analyserte han den andre franske republikk som den november avskaffa juli monarkiet og blei til den blei styrta ved det bonapartistiske statskuppet i frankrike den desember då napoleon iii kom til makta og innleidde det andre franske keisardømmet analysen av dei fortetta hendingane desse få åra gav marx høve til å vidareutvikle tesane sine for han framstod februarrevolusjonen og det seinare statskuppet som tydelege illustrasjonar på kva klassekamp verkeleg handlar om marx vidareutvikla i dette verket si oppfatning av klasseomgrepet og av historiefilosofien sin som hevda at samfunnet uavvendeleg stemnar framover mot det klasselause samfunnet dette verket er ei viktig framvising av marxistisk samfunnsanalyse og historisk teori og inneheld ei rekkje av marx sine mest kjende og siterte formuleringar der achtzehnte brumaire skulle få stor innverknad på seinare marxistisk totalitarianisme og fascisme forsking innan politisk vitskap blir det sett på som eit framståande verk innan politisk teori noko som skulle bli særleg lagt vekt på innanfor seinare marxisme og marxisme leninisme var tesen verket framstilte om at ein sigerrik revolusjon av proletariatet måtte knuse det borgarlege statsapparatet i staden for berre å overta det i blei marx ferdig med eit gigantisk sider langt manuskript som dekte alle seks delane av den marxske økonomiske teorien kapital landeigedom lønnsarbeid staten utanrikshandel og verdsmarknaden men verket føyer seg inn i rekkja av skrifter som ikkje blei utgitt under levetida hans det var ikkje før lenge etter han var død i at det såg dagens lys under tittelen grundrisse der kritik der politischen konomie av dei seks felta var det berre det om kapitalen som marx nokosinne rakk å gi ei ferdig utforming storverket kapitalen marx sitt magnum opus grundrisse blir ofte skildra som eit utkast til das kapital sjølv om det herskar stor usemje om det nøyaktige forholdet mellom dei to tekstane spesielt kva gjeld metodologispørsmålet det fyrste av marx sine sentrale og utvikla økonomiske hovudverk følgde så i kom zur kritik der politischen konomie eigentleg var det tenkt som fyrste hefte i ein serie men marx slo snart fast at han ikkje var heilt nøgd med detaljane derfor begynte han på nytt og dermed kan ein også sjå zur kritik som eit utkast til kapitalen som begynte å kome åtte år seinare mens han arbeidde på kapitalen fekk marx igjen høve til å engasjere seg praktisk for arbeidarrørsla i var han den leiande organisatoren av den internasjonale arbeidarane si foreining kort den fyrste internasjonalen støytet til organisasjonen var den store solidaritetsdemonstrasjonen i london den juli for polakkane som hadde gjort opprør mot tsar russland franske og engelske arbeidarleiarar møttest då og blei einige om å organisere seg internasjonalt den store konferansen fann stad i st martin s hall og heldt det gåande frå den september og i over ein månad representantar for engelske franske italienske polske irske sveitsiske og tyske arbeidarforeiningar deltok blant dei også marx marx tok raskt ei leiande rolle han forfatta statuttane og prinsipprogrammet som blei einstemmig vedtekne den november og blei internasjonalen sin leiar i innleiingstalen sin tok marx utgangspunkt i dei britiske erfaringane og framheva særleg to hendingar lova om timars arbeidsdag og kooperativrørslene slike reformer blei karakteriserte som ein siger for den økonomiske utviklinga til arbeidarklassa den juni presenterte marx for generalrådet teksten om lønning pris og profitt der han argumenterte imot tesen om den tette samanhengen mellom lønnsaukingar og inflasjon den fyrste internasjonalen femnde så vidt forskjellige grupperingar som tyske kommunistar britiske fagforeiningsfolk britiske liberale tyske lassallister og franske proudhonister og personar som den kommunistiske franskmannen louis auguste blanui den anarkistiske russaren mikhail bakunin og italienaren giuseppe mazzini konfliktar var ikkje til å unngå den største gjaldt anarkistane men fyrst gjaldt det for marx å trenge tilbake innverknaden til mazzinianarane proudhonianarane og særleg owenianarane dei siste var eksponentar for det som er blitt kjent som utopisk sosialisme ei retning innan tidlegsosialismen som framleis var sterk i engelske fagforeiningskrinsar det lukkast marx langt på veg å nøytralisere desse innverknadene under internasjonalen sin konferanse i genve i september deretter tok marx eit uforsonleg oppgjer med anarkistane representert spesielt med bakunin som han kjende frå tida i paris i og som no budde i sveits sjølv om marx vann kampen mot anarkistfløya som blei ekskludert under kongressen i haag den september blei sigeren hol flyttinga av generalrådet frå london til new york i som marx støtta leidde raskt til samanbrot og praktisk oppløysing av internasjonalen den formelle oppløysinga følgde den juli i philadelphia arbeidet med kapitalen das kapital tok lang tid det var ikkje før i at fyrste bind av det som skulle bli eit sett på tre bind blei publisert forleggjaren var otto meissner i hamburg som også skulle gi ut dei følgjande posthume binda i og dei ferdige setta som er blitt dei som skulle prege seinare marxisme blei fyrst redigert av engels og fekk forord skrive av han seinare blei verket noko overarbeidt av den sosialdemokratiske partiideologen karl kautsky og med forord av han kautsky føyde også til ei såkalla fjerde bok med teoriar om meirverdien på grunnlag av eit manuskript funne i marx sine leivningar både engels og kautsky sitt ferdiggjeringsarbeid er blitt utsette for kritikk frå forskjellig hald det fulle namnet til verket var das kapital kritik der politischen oekonomie kapitalen kritikk av den politiske økonomien det bindet som kom ut i der produktionsprocess des kapitals tok føre seg produksjonsmidla dei to posthume binda hadde temaa bind ii der cirkulationsprocess des kapitals kapitalen sin sirkulasjonsprosess og bind iii der gesamtprocess der kapitalistischen produktion den kapitalistiske produksjonen sin samla prosess marx sa sjølv at målet hans var å utvikle ein vitskap dvs politisk økonomi ved kritikk til det punktet der den kan fremjast dialektisk og på dette viset avdekkje rørslelovane til det moderne samfunnet ved å påvise koss kapitalistisk utvikling var ein forløpar for ein ny og sosialistisk produksjonsmåte ville han leggje eit vitskapleg fundament for den moderne arbeidarrørsla eit klart trekk ved kapitalen er at framstillinga reflekterer den dialektiske metodologien som var utvikla av georg wilhelm friedrich hegel i bøkene hans wissenschaft der logik og phnomenologie des geistes ein finn også klare resultat av den innverknaden franske sosialistar som charles fourier comte de saint simon og pierre joseph proudhon hadde hatt på marx aristoteles og gresk filosofi generelt var òg ein viktig innverknad på marx sin analyse av kapitalismen marx si utdanning i berlin gjorde han fortruleg med greske og romerske diktarar og filosofar og doktorarbeidet hans frå yngre år hadde samanlikna to filosofar frå antikken i hellas marx bygde arbeidet sitt i stor grad på verk frå klassiske økonomar som adam smith forfattar av the wealth of nations david ricardo med verket principles of political economy and taxation john stuart mill som skreiv the principles of political economy og til og med benjamin franklin blant anna the way to wealth nesten alt det han nytta som empirisk underbygging kom også frå engelske kjelder særleg frå økonomidelen i tidsskrifta the economist og rapportar frå the royal commission of inuiry når han som relativt fattig mann kunne setje seg inn i slike kjelder skuldast det at han tilbringa lange dagar i den kjelderike lesesalen i british museum som han lettvint kunne kome seg til frå den nærliggjande bydelen chelsea der han budde i delar av sitt londoneksil men i tillegg til å byggje på desse økonomane omarbeidde han materien på ein slik måte at verket hans blei ein syntese som var hans eige originale verk og ikkje berre var ei vidareføring av føringane til nokon annan økonom eitt særtrekk er at marx i motsetning til dei forfattarane han las gjennomførte ei integrering av økonomiske og sosiale forhold både smith og ricardo tenderte mot å halde desse frå kvarandre marx tok over ricardo si inndeling i tre klassar landeigarar kapitaleigarar kapitalistar og arbeidarar ricardo hadde i seinare arbeid påpeika negative sosiale følgjer av industrialiseringa på ein måte som marx ikkje reflekterer over i kapitalen dei økonomiske studia marx utførte overtydde han om at store framsteg var innanfor rekkjevidde ja at det ved hjelp av stadig forbetra teknologi absolutt ville vere mogeleg å nå fram til eit stadium der alle menneskelege behov kunne dekkjast godt for alle og ein kvar men for å få til denne rette fordeling av goda ville det vere heilt nødvendig å gestalte samfunnet sosialistisk eller kommunistisk dei liberale var kritiske til marx sin modell fordi den oppfordra til klassekamp det var ifølgje marx sin modell heilt nødvendig at arbeidarane greip all makt elles ville ein ikkje nå dette målet og framandgjeringa ville berre bli verre nøkkelomgrepet framandgjering fekk brei plass i kapitalen dette er eit konsept som går tilbake til hegel unghegelianarane hadde gripe fatt i det og feuerbach og marx vidareutvikla det marx gjorde det om frå eit reint filosofisk fenomen til ein karakteristikk av ein sosial mekanisme marx nyttar framandgjering entfremdung eller entusserung på grunn av den kapitalistiske produksjonsprosessen og eigedomsstrukturen når arbeidarane ikkje har kontroll med produksjonsmidla og kapitalistane får brorparten av den meirverdien som blir tilført eit produkt ved virket til arbeidarane produktet framstår derfor for arbeidaren som noko framand og som han ikkje har kontroll over den viktigaste politiske hendinga for kommunismen og sosialismen i desse åra blei parisarkommunen i då parisiske borgarar gjorde opprør og klarde å kontrollere byen i to månader marx skreiv i april mai same år ein av sine i ettertida mest kjende tekstar om den blodige undertrykkinga av opprøret borgarkrigen i frankrike der han kom med eit entusiastisk forsvar av kommunen igjen dreier det seg om eit verk som ikkje blei offentleggjort då det blei fyrst kjent i åra i manuskriptet trekte karl marx igjen sin tidlegare konklusjon om at proletariatet ikkje må slå seg til ro med å få grep om maktapparatet til staten det må rykkje det opp med rota marx priste den nye forma for folkestyre som kommunardane etablerte under det siste tiåret av livet sitt gjekk det raskt nedover med marx si helse og han var ikkje lenger i stand til å oppretthalde det trykket på forfattarskapen sin som hadde kjenneteikna han før tida til maratonløpet var forbi men han makta å engasjere seg tungt i einskilde dagsaktuelle spørsmål særleg i tyskland og i russland tidleg i mai skreiv marx med stønad frå engels eit brev til eisenach fraksjonen av den tyske sosialdemokratiske rørsla brevet blei ikkje utgitt før i altså etter døden hans marx og engels hadde lenge stått denne rørsla nær brevet gav kanskje dei mest detaljerte tilvisingane og kommentarane frå marx si hand om programmatiske forhold for revolusjonær strategi her drøfta han diktaturet til proletariatet overgangsfasen mellom kapitalisme og kommunisme proletarisk internasjonalisme og partiet til arbeidarklassa dette brevet blei det siste større verket frå marx si hand utgangspunktet var ein planlagd partidannande kongress i byen gotha to grupper eller parti skulle her tilnærme seg kvarandre etter planen ville eisenacherfraksjonen faktisk slå seg saman med lasallefraksjonen og saman skipe eit sameint parti det som etter endå nokre år blei til det tyske sosialdemokratiske partiet spd eisenacharane namnet kjem frå byen eisenach der dei hadde vedteke det dei meinte var eit strengt marxistisk program i hadde sendt eit programutkast gothaprogrammet til marx for kommentar marx meinte det var negativt påverka av ider frå den avdøde tyske sosialistpolitikaren ferdinand lassalle ein mann som marx hadde sett som ein opportunist som var villig til kompromisse med regjeringa om krava til arbeidarrørsla då kongressen blei halden i gotha seint i mai blei det kritiserte programmet derimot vedteke med berre mindre endringar hans noko mindre intense arbeid med russland avdekte ein interessant ideologisk fleksibilitet det dreiar seg om marx sin korrespondanse med vera ivanovna sassulitsj ei russisk narodnika som var på full fart til å bli marxistisk revolusjonær i det som er blitt kjent som sassulitsj brevet mars drøfta han sjansen for at situasjonen i russland kunne vere slik at dette føydalsamfunnet kunne hoppe over det kapitalistiske utviklingsstadiet og gå rett over til å byggje kommunismen på grunnlag av felleseigetradisjonar i russiske jordbrukslandsbyar ein annan fleksibilitet frå det normalmønsteret han hadde teikna opp med så stor styrke viste han òg på ein annan måte han ville ikkje utelukke at visse land med sterke demokratiske institusjonelle strukturar som storbritannia usa og nederland kunne klare overgangen frå kapitalisme til kommunismebygging ved ein fredeleg veg i land med sterke sentraliserte statsorienterte tradisjonar som frankrike og tyskland derimot såg han ei valdeleg omvelting som heilt uunngåeleg marx levde i fattigdom i dei siste åra av livet sitt heilt avhengig av økonomisk stønad frå vennene og særleg den spesielle vennen og medforfattaren engels som hjelpte familien med dei daglege utgiftene og gjelda sjukdomssvekkinga hans gjorde at framdrifta med økonomiske arbeid heilt stoppa opp han leid blant anna av kronisk bronkitt den desember døydde kona hans jenny marx var for sjuk til å gå i gravferda den mai døydde dottera som òg heitte jenny sjølv døydde karl marx den mars han blei år og var framleis statslaus tapet av kona og sikkert også av dottera jenny hadde ført han inn i ein djup depresjon som sannsynlegvis framskunda døden hans han blei gravlagd tre dagar etter i highgate cemetery i london ni personar var til stades ved gravferda det var engels eleanor svigersønene charles longuet og paul lafargue og fem andre med nære band til dei avdøde wilhelm liebknecht friedrich lessner g lochner carl schorlemmer og ray lankester som òg var overtydde sosialistar innskrifta på gravstøtta eit monument reist i av det britiske kommunistpartiet er workers of all lands unite den opphavlege gravsteinen var i utgangspunktet enkelt utsmykka berre tre av barna til familien voks opp det var døtrene eleanor jenny caroline og laura som liksom foreldra sine engasjerte seg i den sosialistiske rørsla laura gifte seg i med paul lafargue jenny gifte seg i med charles longuet og eleanor levde frå saman med edward aveling alle tre svigersønene var aktive som sosialistiske agitatorar dei to fyrstnemnde i frankrike og den siste i storbritannia ingen gav faren sin nokre barnebarn begge dei to døtrene som overlevde faren laura og eleanor var språkintelligente og engasjerte seg i omsetjingsarbeid eleanor omsette til og med to stykke av ibsen til engelsk fruen fra havet og en folkefiende noko anna dei skulle få til felles var at dei skulle gjere sjølvmord ved begge tilfelle var det i sjølvmordspakter med respektive makar men i laura sitt tilfelle blei ho lurt til det edward hadde aldri tenkt å ta gift sjølv ifølgje eit gjenstridig rykte hadde marx ein son utanfor ekteskapet frederick demuth fødd sonen til hushalderska hans lenchen demuth ho hadde arbeidt hos familien heilt sidan ungkaren engels tok ansvaret for farskapet og spara tilsynelatande marx for ansvaret etter marx døydde flytte ho til engels og blei hushalderska hans dei to i fellesskap tok seg av karl marx sine historiske leivningar ho døydde av kreft i november og etter eit ønske frå jenny blei ho gravlagd i familiegrava til familien marx verka og tenkinga til karl marx blei sterkt gjeldande etter at han døydde blant politikarar som meinte seg påverka av tankane hans finn ein eduard bernstein karl kautsky rosa luxemburg otto bauer julius martov lev trotskij martin tranmæl einar gerhardsen johan nygaardsvold olav oksvik vladimir lenin josef stalin mao zedong pol pot kwame nkrumah fidel castro enver hoxha og kim il sung vladimir iljitsj lenin var grunnleggjaren av den moderne kommunismen og den sovjetiske staten på karl marx si tid og frametter blei omgrepa sosialistisk kommunistisk og sosialdemokratisk ofte bruka om kvarandre men frå og med lenin er kommunisme ei særskild retning i politikken vladimir lenin blei fødd i russland i det eigentlege etternamnet hans er uljanov og lenin er eit pseudonym han bruka fordi sosialistiske rørsler var ulovlege i det gamle russland lenin blei leiaren for bolsjevikane den eine hovudfløya i det russiske sosialdemokratiske partiet den andre hovudfløya blei kalla mensjevikar og der var julius martov ein av leiarane det var bolsjevismen eller leninismen som blei grunnlaget for den moderne kommunismen bolsjevikfløya braut etter kvart med dei andre sosialdemokratane og bruka frå namnet kommunistisk om partiet sitt bolsjevikane tok makta i russland i oktober november lenin stod i brodden for denne maktovertakinga etter at han hadde komme tilbake til russland frå eksil i utlandet statsmakta skulle no byggjast på arbeidarråda sovjeta men i løpet av borgarkrigen som også vestlege land blanda seg inn i mista desse råda mykje av makta si etter at både andre sosialistiske parti og organiserte fløyer i kommunistpartiet blei forbodne låg heile den reelle makta i den nye sovjetstaten i leiinga for kommunistpartiet lenin var likevel tilhengar av eit visst fritt ordskifte innanfor partiet men etter at han døydde i og josef stalin gradvis tok all makt i parti og stat blei det slutt på dette då blei det politiske politiet bruka mot opposisjonen i partiet der lev trotskij var ein leiande figur lenin er eit russisk namn som blei brukt som dekknamn av kommunistleiaren vladimir iljitsj uljanov og var namnet han blei kjend under det er mykje nytta i sovjetisk og sosialistisk samanheng lenin er også blitt brukt som personnamn av andre vladimir iljitsj uljanov tok dekknamnet lenin i namnet blei kjend gjennom ein pamflett sjto delat eller kva må gjerast gjeven ut i og signert n lenin nøyaktig kvifor han valde namnet er ukjend men ein reknar vanlegvis med at han kalla seg opp etter elva lena i sibir namnet kan tyda mannen frå lena og in endinga var vanleg i dekknamn på denne tida sosialdemokraten georgij plekhanov som lenin starta avisa iskra saman med nytta volgin som dekknamn namnet volgin kjem av elva volga elva lena er større og lengre enn volga og renn i motsett retning i april var elva elles åstaden for ein massakre av streikande arbeidarar utført av tsaren sine styrkar lena massakren førte til arbeidaruro mange stader i russland fleire stader i sovjetunionen fekk namn etter lenin men mange blei omdøypte etter at sovjetunionen fall leningrad no st petersburg er det best kjende dømet andre er leninogorsk leninsk leninsk kuznetskij og leninskij i russland lenin i aserbajdsjan lenin i tadsjikistan lenin i turkmenistan leninskij i kasakhstan lenine og leninivka i ukraina og leninpol i kirgistan to byar som tidlegare heitte leninsk i kasakhstan og turkmenistan har endra namna sine til høvesvis bajkonur og akdepe leninfjellet eller pik lenina mellom kirgisistan og tadjikistan blei døypt om til ibn sina fjellet i lenin og avleiingar har vore nytta i litteratur til dømes om den viktige figuren lenina crowne i dystopien brave new world av aldous huxley frå kommunisme av latin communis felles er ein politisk ideologi grunnlagd av karl marx og friedrich engels kommunisme er òg eit omgrep som vert bruka om det kommunistiske samfunnet eit klasselaust statslaust fridomssamfunn og om dei samfunnsformene som skal fremja ein overgang til eit slikt framtidssamfunn innan marxistisk teori er kommunisme namnet på eit samfunnssystem der den private eigedomsretten er oppheva og eigarskapet til produksjonsmidla er overført til fellesskapet sentralt for kommunistane er at samfunnet er klassedelt og at ein i eit kapitalistisk samfunn har ein konflikt klassekamp mellom kapitaleigarar overklassen eller borgarskapet og arbeidarar ein overgang frå kapitalisme til kommunisme vil innebera at arbeidarklassen tek statsmakta og makta over produksjonsmidla kommunistane ser på staten først og fremst som eit middel for ein samfunnsklasse til å undertrykkja ein annan klasse marx meinte at det måtte ein revolusjon i våre dagar vanlegvis kalla ein sosialistisk revolusjon til for å ta makta frå kapitalistane den første tida etter ein slik revolusjon fram til samfunnsklassane var oppheva og staten var overflødig kalla han den første fasen av kommunismen dagens kommunistar kallar vanlegvis denne fasen for sosialisme i mennesket si tidlege historie fanst det ikkje samfunnsklassar og folk levde saman i små grupper og måtte samarbeida for å overleva slike samfunn kallar ein urkommunistiske samfunn eksempel på dette kan vera til dømes indianarstammer som lever av eigne ressursar ordet kommunisme vert i dag ofte assosiert med dei forsøka som har vore på revolusjonar og kommunistiske statar på talet særleg russland seinare sovjetunionen der ein gjennomførte den første sosialistiske revolusjonen oktoberrevolusjonen vladimir lenin vidareutvikla marxismen til det ein i dag kallar marxismen leninismen mellom anna utvikla han den leninistiske partimodellen ein partimodell som har vorte brukt av dei fleste vestlege kommunistparti seinare på byrjinga av det førre århundret kalla begge retningane i den russiske arbeidarrørsla mensjevikane og bolsjevikane seg for sosialdemokratar etter revolusjonen i byrja bolsjevikane å kalla seg kommunistar i og frå då den kommunistiske tredje internasjonalen blei danna har kommunismen eksistert som politisk retning internasjonalt kommunistane understreka i motsetning til sosialdemokratane at eit sosialistisk samfunn berre kunne oppnåast gjennom ein revolusjon der ein overtok statsmakta knuste det gamle statsapparatet og oppretta det såkalla proletariatets diktatur også mao zedong gav viktige bidrag til kommunistisk ideologi ut frå praktisk politiske erfaringar etter at revolusjonen sigra i kina i etter kvart splitta den internasjonale kommunistrørsla seg i to leirar den eine fløya støtta sovjet og den andre støtta kina i noreg støtta akp m l kina og albania medan nkp stod nærmare sovjet i praksis utvikla dette proletariatets diktatur seg i alle land der kommunistane tok makta til ein eittpartistat der den reelle makta låg ligg hjå leiinga i kommunistpartiet under leiarar som josef stalin i sovjetunionen og mao zedong i kina blei diktaturet i stor grad eit personleg herredømme stalinisme og maoisme har historisk vist seg å vera ein anti demokratisk faktor i mange land sjølv om somme hevdar det finst døme på det motsette dei fleste kommunist regima har i dag anten falle som i russland eller er heilt endra i innhald som i kina der ein har endra systemet til ein slags statsstyrt kapitalisme og deretter gradvis innført vanleg kapitalisme den såkalla eurokommunismen eller reformkommunismen som har utvikla seg i ein del vestlege kommunistparti etter stalin sin død kan i praksis seiast å vera sosialdemokratiske retningar kommunisme er i dag ei nemning som blir bruka av svært ulike parti det einaste partiet i noreg som kallar seg kommunistisk er norges kommunistiske parti for tida finst det også to norske kommunistiske grupperingar som heiter ten folket og revolusjonær kommunistisk ungdom det er hevda at også den anti rasistiske organisasjonen sos rasisme er sterkt prega av kommunistar i sentrale tillitsverv kommunismen som ideologi og kommunistiske parti har i dag liten oppslutnad i vesten delar av sør amerika og aust asia er dei stadene der revolusjonære kommunistparti står sterkast dei statane som i dag er styrt av parti som kallar seg kommunistparti er cuba vietnam kina og laos josef vissarionovitsj stalin var den fyrste generalsekretæren i det sovjetiske kommunistpartiet etter vladimir lenin døydde fekk stalin gradvis meir og meir makt i sovjetunionen og var reelt sett øvste leiar i landet frå midten av åra fram til han døydde stalin er kjend som ein av dei mest omsynslause kommunistiske diktatorane i historia pseudonymet stalin russisk tyder stålmannen stalin vart fødd i gori i det russiske imperiet no georgia der han voks opp i fattige kår han fekk utdanninga si på eit presteseminar i tbilisi på mange måtar tilsvarande katedralskular i vest berre eit fåtal gjekk der han ville verta prest medan han studerte var han med i ulovleg politisk arbeid han blei utvist frå skulen i sidan han ikkje møtte fram ved eksamen i eit teologisk emne med ei dekkstilling på det astronomiske fysiske observatoriet i tbilisi byrja han aktiv revolusjonær verksemd med studiesirklar i marxisme med utgjeving av illegale aviser organisering av demonstrasjonar og streikar organisering av paramilitære og pengesamling gjennom bankran kidnappingar og utpressing saman med kliment vorosjilov gjennomførte han ein vellukka streik blant oljearbeidarane i baku i som førte til den første kollektivavtalen i russisk arbeidarhistorie sommaren gifta stalin seg med ekaterina svanidze som seinare fødde det første barnet hans jakov stalin forlét partiet for ei stund fordi det la ned forbod mot bankran han stod bak eit stort pengetransportran som førte til at menneske omkom frå mars til mars levde stalin under jorda med det tsaristiske løyndepolitiet i hælane han vart arrestert og fengsla og så send i forvising til sibir fleire gonger men klarte som oftast å rømma heilt til han etter arrestasjon i st petersburg i vart deportert til turukhansk stalin måtte opphalda seg tre år i ein liten sibirsk landsby kurejka under svært harde klimatiske og materielle vilkår under eit av fengselsopphalda døydde den første kona hans i baku av tuberkulose men sonen overlevde sonen hans igjen står i dag i brodden for ein organisasjon til reinvasking av stalins minne stalin var medlem av det sosialdemokratiske partiet frå og etter splittinga i partiet blei han med bolsjevikane trass i politiforfylging lukkast han å delta på partikongressen i tammerfors tampere stockholm og london han blei vald inn i sentralkomitéen i og stod for partiorganet pravda saman med molotov leidde han eksekutivkomitéen i bolsjevikpartiet i petrograd frå mars til lenin og andre framståande emigrantleiarar var på plass i hovudstaden etter revolusjonen blei stalin kommissær minister for nasjonalitetsspørsmål i regjeringa under borgarkrigen vart han stendig send ut for å rydda opp og leia krigføringa i akutte situasjonar særskilt prekær var stoda i volgabyen tsaritsin kornforsyningane kom ikkje fram til moskva og petrograd det var fraternisering og korrupsjon mellom ulike grupperingar frå kvite til raude stalin som kom til tsaritsin juni gjekk hardt til verks dei kvite vart tukta og kornforsyningane kom fram byen fekk seinare namnet stalingrad stalin var loyal mot lenin som han hadde stor beundring for etter at polakkane pilsudski hadde byrja åtakskrig mot sovjetstaten i og sovjetarane hadde slått dei tilbake ville lenin halda fram mot warszawa for å ha ei bru til rådsrepublikkane som hadde dukka opp i tyskland etter det tyske nederlaget stalin rådde frå dette av di som han sa det er skilnad på å slåst mot polakkar i russland og mot polakkar på deira eiga jord stalin bøygde seg for lenins vilje og røysta for men det gjekk som han trudde dei makta ikkje ta warszawa i vart stalin vald til generalsekretær i kommunistpartiet denne posisjonen bygde han ut til ei sentral maktstilling og knytte til seg folk av den yngre garde som ikkje hadde hatt samband med emigrantmiljøet etter at lenin vart arbeidsudugande han var bl a svekka etter eit attentat fekk stalin meir og meir kontroll over parti og land i førstninga manøvrerte han varleg mellom høgre og venstregrupperingar og synte stor evne til å spela dei ut mot kvarandre samstundes hadde han klare planar for oppbygginga av sovjetstaten anten måtte ein innhenta vesten på ti år eller så ville sovjetunionen gå under ei omfattande industrialisering vart sett i gang ressursane måtte i stor mon hentast i jordbruket slik at kollektiviseringa der gjekk føre seg den første tida utan mange materielle incitament og med sterk motstand frå mange sjølveigande bønder kulakkar men etter kvart med utbygginga av sovkhos og ikkje berre kolkhos vart målet om å gjera bonden til industriarbeidarens likemann i stor mon nådd på den partikongressen i desember var retningslinene for den første femårsplanen trekte opp femårsplanar kom til å verta kjenneteiknet for oppbygginga av sovjetunionen stalin hadde så langt det var råd freista å halda landet utanfor krig med tyskland men var klar over at nazistane hadde på programmet å gå mot aust og bolsjevismen landet vart førebudd på eit oppgjer men det tyske åtaket kom tidlegare enn stalin hadde rekna med og krigen førte til store lidingar for sovjetfolket under andre verdskrigen viste det seg at trass i utreinskingar i offiserskorpset hadde sovjetunionen likevel blitt styrkt som militærmakt og landet stod sentralt i sigeren over hitler tyskland på det europeiske kontinentet sovjetarane var alt rykt inn i polen då britar og usa styrkar invaderte normandie men tapa var store både i menneskeliv og materielt ein reknar med at minst millionar sovjetiske statsborgarar mista livet under andre verdskrigen særleg viktig var forsvaret av leningrad som frå var isolert i månader pga av tysk kringsetting og kampane om stalingrad frå august til stalin hadde enorm prestisje etter sigeren i og kommunistpartia hadde stor framgang også i vest europa sovjetarane hadde militær kontroll over aust europa men sjølv var sovjetsamveldet eit blodtappa land som for ein stor del var ein ruin vest for ural etter krigen heldt stalin seg strengt til avtalane med churchill og roosevelt som i praksis tydde ei oppdeling i interessesfærer sovjetstyrkane vart trekte ut av noreg finland iran og austerrike og sovjetarane intervenerte ikkje til støtte for dei greske partisanane i hellas som slost mot britar og amerikanarar men i aust europa fekk sovjet tru kommunistparti makta og freista å byggja kommunistiske samfunn med sovjetunionen som modell i førstninga gjekk dette lett av di andre grupperingar hadde blamert seg kraftig ved å vera tyskvenlege i minsto under første delen av krigen fasciststrøymingane hadde vore sterke i ungarn romania bulgaria kroatia osb men etter kvart kom sovjetblokka i bakleksa når det galdt velstandsutvikling for mellomklassesjiktet og produksjon av forbruksgode av god kvalitet lev trotskij var ein sovjetisk kommunistisk leiar trotskij rus førenamnet også transkribert som leo leon osb organiserte bolsjevikrevolusjonen i russland i oktober november leidde den raude armeen til siger under borgarkrigen og intervensjonskrigen var den leiande personlegdomen i opposisjonen mot stalin innanfor det sovjetiske kommunistpartiet og danna den fjerde internasjonalen fi i eksil landflykt i trotskij heitte opphavleg bronstein og kom frå ein jødisk familie i ukraina han slutta seg tidleg til det illegale ulovlege russiske sosialdemokratiske partiet som omfatta sosialistar i heile det russiske storriket ikkje berre sjølve russland der han ikkje høyrde til nokon av hovudfløyene heile tida han hadde ei sjølvstendig stilling i partiet og var delvis sterkt usamd med bolsjevikleiaren vladimir lenin pseudonymet løyndenamnet trotskij tok han etter ein medfange han møtte da han sat i fengsel for ulovleg politisk aktivitet som ung mann i slutta trotskij seg til bolsjevikane fordi lenin da etter trotskij si meining gjekk over til hans politiske linje da han kom heim frå eksilet sitt også trotskij kom heim frå eksil same året og frå da av var han og lenin kvarandre sine nærmaste medarbeidarar resten av lenins liv lenin og trotskij var dei tvillaust leiande personane i det tidlege sovjetregimet men da lenin sjukna inn og seinare døydde synte det seg at trotskij ikkje hadde noka sterk stilling i systemet i løynd hadde josef stalin bygd opp eit apparat som var loyalt overfor han og trotskij blei utmanøvrert andre leiarar skjønte ikkje at stalin kunne bli farlege for dei også før det var for seint og var med på å setje trotskij til sides trass i at stillinga hans blei stadig svakare kjempa trotskij ein lang og hard kamp mot stalin og stalinismen først innanfor kommunistpartiet til han blei ekskludert sidan illegalt ulovleg utanfor partiet i blei trotskij landsforvist og levde resten av livet i eksil landflykt i fleire land mellom dei noreg frå juni her vart han utvist offisielt fordi han hadde brote vilkåra for opphaldet ved å drive politisk verksemd men i røynda på grunn av sterkt sovjetisk press deretter fekk han asyl i mexico og her vart han drepen av ein stalinistisk agent i trotskij har skrive fleire viktige politiske skrift mellom dei ei kraftig åtvaring mot hitler og mot at dei tyske stalinistane gjorde sosialdemokratane til hovudfiende mens nazismen truga med å ta makta i tyskland for arbeidareinskapsfront mot fascismen den fjerde internasjonalen er etter trotskij døydde blitt splitta fleire gonger men finst framleis under namnet united secretariat of the fourth international usfi sovjetunionen eller sovjetsamveldet i daglegtale ofte berre kalla sovjet russisk var ein sosialistisk stat i aust europa og asia som eksisterte i perioden til sovjetunionen var eit samvelde av på papiret autonome republikkar med russland som den største og klart dominerande delrepublikken dominansen den russiske sovjetrepublikken gjorde til at sovjetunionen ofte vart omtala som russland eller sovjet russland i vesten sjølv om denne nemninga ikkje var heilt nøyaktig sovjetunionen voks fram i etterkant av den fyrste verdskrigen då det gamle russiske keisarriket gjekk under i den russiske revolusjonen etter ein kaotisk periode som vart kjend som den russiske borgarkrigen fekk bolsjevikane til vladimir lenin makta over mesteparten det gamle russiske riket etter at lenin var død gjekk makta etter kvart til josef stalin som med kommandoøkonomien sin og dei brutale metodane sine fekk landet gjennom ei storstilt industrialisering i gjekk nazi tyskland til åtak på landet men etter fire år med dei mest omfattande krigshandlingane verda til no har sett stod sovjetunionen att som ei av dei to supermaktene i verda etterkrigstida vart prega av den kalde krigen ein ideologisk og politisk maktkamp mellom sovjetunionen ein god del sosialistiske land på den eine sida og usa og mange vestlege land på den andre sida utover på talet vart det klart at sovjetblokka tapte denne kampen og då mikhail gorbatsjov overtok makta i sovjetunionen i var det klart at det var naudsynt med grunnleggjande reformer i samfunnsstrukturen gorbatsjov klarte ikkje lenger å halde landet samla og i løpet av gjekk den tidlegare så mektige sovjetunionen i oppløysing det sovjetiske samfunnssystemet var dominert av kommunistpartiet eit parti som bygde på dei marxist leninistiske prinsippa kommunistpartiet var det statsberande partiet i landet og det einaste tillatne generalsekretæren i partiet var frå midten av åra den mektigaste personen i sovjetunionen og hadde langt meir makt og innverknad enn regjeringa og parlamentet sovjetunionen hadde verdas største planøkonomi der alle aspekt av det økonomiske livet var forsøkt styrt sentralt frå hovudstaden moskva mellom anna gjennom såkalla femårsplanar landet var prega av liten politisk fridom der mellom andre kgb aktivt overvaka store delar av samfunnet landet hadde i glansperioden sin eit vel utbygd sosialt system med eit godt utbygd helsevesen og sosiale stønader det offisielle namnet til sovjetunionen på russisk var sojuz sovetskikh sotsialistitsjeskikh respublik unionen eller samveldet av sosialistiske sovjetrepublikkar ussr eller sssr ordet sovjet tyder råd og viste i sovjetunionen til politiske representantar på alle nivå sovjetunionen blei opphavleg danna av fire sovjetrepublikkar russland ukraina kviterussland og den transkaukasiske føderasjonsrepublikken sovjetunionen var med dei kvadratkilometrane sine den største staten i verda og tekte ein sjettedel av det busette landområdet i verda storleiken på landet kan samanliknast med nord amerika den vestlege delen av sovjetunionen låg i europa han utgjorde om lag av arealet og var det kulturelle og økonomiske tyngdepunktet i landet den asiatiske delen av sovjetunionen strekte seg til stillehavet i aust og til iran og afghanistan i sør og var langt tynnare busett enn den europeiske delen frå kaliningrad i vest til diomedesøyane i aust var det over kilometer og tidssoner og frå nordishavet i nord til kusjka ved den afghanske grensa var det nesten kilometer grenselinene i sovjetunionen målte over kilometer og var dermed lengst i verda landet grensa til nord korea folkerepublikken kina mongolia afghanistan iran og tyrkia i asia medan det i europa grensa til romania ungarn tsjekkoslovakia polen finland og noreg heilt i aust skilde beringsundet på kilometer sovjetunionen frå usa to tredjedelar av grenselinene var kystline der mesteparten låg ved nordishavet dei fleste naturgeografar delte landet inn i fem distinkte klimasoner i nord låg tundraen trelause område med permafrost deretter kom taigaen det sibirske barskogsområdet sør for taigaen låg dei gigantiske steppene skoglaust sletteland der mesteparten av jordbruket vart drive lenger sør låg tørre område med mykje ørken dei sørlegaste områda av sovjetunionen var dominerte av fjell både i kaukasus og i sentral asia den lengste elva i sovjetunionen var irtysj som saman med ob danna det sjuande lengste vassdraget i verda på kilometer deretter kom lena på kilometer og amur delvis langs grensa til folkerepublikken kina på kilometer det høgste fjellet i sovjetunionen var kommunistfjellet det som i dag er ismail samani i tadsjikistan på meter nest høgst var sigerstoppen i kirgisistan på meter med leninfjellet på grensa mellom tadsjikistan og kirgisistan som nummer tre med meter i den europeiske delen av sovjetunionen var elbrus det høgste fjellet med sine meter medan volga på kilometer var den lengste elva sovjetunionen hadde òg fleire av dei største innsjøane i verda den største kaspihavet låg hovudsakleg i sovjetunionen sørkysten grensa mot iran andre store innsjøar var bajkalsjøen som òg er djupast i verda og aralsjøen som var den fjerde største innsjøen i verda i men som sidan nesten er oppturka sovjetunionen hadde omtrent millionar innbyggjarar i og var då den tredje mest folkerike staten i verda etter folkerepublikken kina og india landet hadde ein folketettleik på personar pr kvadratkilometer innbyggjarane var ujamnt fordelt og folkesetnaden gjekk frå personar pr kvadratkilometer i moldova til seks personar pr kvadratkilometer i kasakhstan det var byar med meir enn ein million innbyggjarar i sovjetunionen i den største byen i landet var hovudstaden moskva med ni millionar innbyggjarar medan leningrad no st petersburg var nest størst med fem millionar blant dei andre større byane var delrepublikkhovudstadene minsk kiev baku og tasjkent etniske russarar utgjorde majoriteten av innbyggjarane i sovjetunionen dei utgjorde likevel ein stadig mindre del av det totale innbyggjartalet i landet og i var parten nede i den samla delen slavarar hovudsakleg ukrainarar kviterussarar og russarar var på same tid på dei sentralasiatiske muslimane utgjorde saman med aserbajdsjanarane armenarar og georgiarar til saman moldovarar og dei baltiske folkegruppene til saman av det totale sovjetiske folketalet alle tal frå flesteparten av dei ikkje russiske folkegruppene budde i sine respektive sovjetrepublikkar og i andre autonome område blant dei etniske russarane var det likevel mange som budde utanfor den russiske sovjetrepublikken i ukraina utgjorde russarane i medan delen russarar i latvia og i estland var høvesvis og i kasakhstan utgjorde russarane faktisk ein større del enn kasakhstanarar med høvesvis og sovjetiske forskarar meinte lenge at urbaniseringa i landet ville føre til at dei forskjellige etniske gruppene blei integrert rundt eit felles sett med homogeniserte sosialistiske verdiar der folket ville dele felles urbaniserte opplevingar i tillegg til å ha felles faglege mål kulturelle preferansar og familieverdiar i følgje sovjetisk teori ville derfor etniske motsetnadar bli borte ettersom yrkeskulturen i byane erstatta folkekulturen på landsbygda teorien viste seg å vere ein myte og sovjetstyresmaktene greidde ikkje å gje det multietniske samfunnet ei kjensle av ein felles sovjetisk nasjonalitet det vart ikkje publisert offisielle tal over religiøs tilhøyrsle i sovjetunionen og landet var offisielt ateistisk vestlege kjelder seier likevel at om lag ein tredjedel av innbyggjarane hadde ei aktiv religiøs tilhøyrsle dei viktigaste religionane i landet var kristendommen og islam innanfor kristendommen var det den ortodokse kyrkja som hadde størst oppslutnad men landet hadde også katolikkar og ulike protestantiske trussamfunn flesteparten av muslimane i landet høyrde til sunniislam det var også ein jødisk minoritet i landet det var store skilnader i kor stor grad religionen var ein del av dagleglivet til sovjetborgarane likevel var eit klart fleirtal av innbyggjarane ikkje religiøse dette gjaldt spesielt medlemmer av kommunistpartiet og andre i høge statlege stillingar ateisme vart framheva i skuleverket og staten undertrykte religion i varierande grad gjennom heile levetida til sovjetunionen til dømes var berre av dei kyrkjene i landet frå før revolusjonen opne i russisk var det dominerande språket i sovjetunionen og vart brukt i næringslivet forsvaret partiet og i statsforvaltinga alle hadde likevel ifølgje lova rett til å bruke sitt eige morsmål likevel vart russisk i offisiell språkbruk omtala som språket for venskap og samarbeid for folka i sovjetunionen i uttala brezjnev at under den utvikla sosialismen når økonomien i landet vårt har smelta saman i eit samanhengande økonomisk kompleks når det har oppstått eit nytt historisk omgrep det sovjetiske folket er det ein objektiv vekst i rolla til det russiske språket som språket i internasjonal kommunikasjon når ein byggjer kommunismen i utdanninga av det nye mennesket saman med eige morsmål vil det å snakke flytande russisk noko som av sovjetfolket har vorte frivillig akseptert som ein felles historisk arv bidra til ei vidare stabilisering av den politiske økonomiske og andelege sameininga til det sovjetiske folket i sovjetunionen vart det snakka hundrevis av ulike språk og dialektar frå fleire ulike språkgrupper dei austslaviske språka russisk kviterussisk og ukrainsk dominerte i den europeiske delen av sovjetunionen medan dei baltiske språka litauisk og latvisk og det finsk ugriske språket estisk vart brukt ved sidan av russisk i baltikum i kaukasus vart det tyrkiske språket aserbajdsjansk brukt ved sidan av armensk og georgisk i dei russiske nordområda var det fleire minoritetsgrupper som snakka ulike uralske språk medan dei fleste språka i sentral asia var tyrkiske unntaket i sentral asia var tadsjikisk som er eit iransk språk i vert det sendt ut eit dekret som sa at alle nasjonalitetar i sovjetunionen hadde rett til opplæring på sitt eige språk dette førte til at det også måtte utarbeidast skriftspråk for alle språka som ikkje hadde det det fonemiske prinsippet vart lagt til grunn for alfabetiseringa dei nye ortografiane brukte anten det det kyrilliske det latinske eller det arabiske alfabetet avhengig av den geografiske tilhaldsstaden til språkbrukarane og den kulturelle tilknytinga deira etter gjekk ein over til å bruke det kyrilliske alfabetet for alle språka som hadde fått nytt skriftspråk etter hovudgrunnen til dette var at det skulle verte lettare for dei språklege minoritetane å lære skriftspråket til både russisk og sitt eige morsmål i vart skulelovene endra og opplæringa vart meir dominert av russisk undervisinga på minoritetsspråk gjekk kraftig ned på slutten av sovjetperioden føregjekk nesten all undervising på russisk i heile unionen etter at kommunistane tok over makta gjekk den forventa levealderen markant opp for alle aldersgrupper eit nyfødt barn hadde i ein forventa levealder på år opp frå år tretti år tidlegare i var den forventa levealderen for nyfødde oppe i år denne betringa vart brukt av sovjetstyresmaktene til å bevise at det kommunistiske samfunnssystemet var overlegent det kapitalistiske systemet trenden heldt fram inn på talet då den forventa levealderen i sovjetunionen gjekk forbi den forventa levealderen i usa frå snudde trenden medan levealderen for kvinner heldt seg rimeleg stabil gjekk han dramatisk ned for menn dei fleste vestlege kjeldene la skulda på aukande alkoholmisbruk og eit dårlegare helsevesen og denne teorien vart også implisitt godteken av dei sovjetiske styresmaktene betringa i spedbarnsmortaliteten flata etter kvart også ut og etter ei stund byrja ho til og med å stige etter slutta styresmaktene å publisere statistikkar over dette denne utviklinga kan delvis forklarast med at talet på barnefødslar gjekk drastisk opp i dei asiatiske delane av landet der spedbarnsmortaliteten var høgast medan talet på barnefødslar gjekk markant ned i den meir utvikla europeiske delen av sovjetunionen til dømes gjekk talet på fødslar per innbyggjar i tadsjikistan opp frå til frå til medan talet i latvia var nede i i trass i strenge reglar som skulle hindre emigrasjon var det mange sovjetborgarar som ønskte å søkje lukka andre stader ønsket om å utvandre gjaldt spesielt jødar sidan desse ofte kjende seg framandgjorde av antisemittiske haldningar i samfunnet og tidvis også antisionistiske kampanjar frå styresmaktene i stalin tida og like etterpå var sjansane til å forlate landet små men frå midten av talet opna det seg moglegheiter for å utvandre til israel flesteparten av jødane som emigrerte i denne perioden kom frå dei vestlege områda av sovjetunionen som hadde vorte erobra av nazistane i samband med den andre verdskrigen og desse emigrantane hadde ofte sionistiske motiv etter skjedde det ei markant endring i det jødiske utvandringsmønsteret heretter var det stort sett betre assimilerte jødar frå den russiske delen av sovjetunionen som emigrerte desse hadde ei mindre markant jødisk nasjonalitetskjensle og forlét som regel sovjetunionen av kulturelle eller politiske årsaker fleirtalet av desse drog til usa i toppåret var den jødiske utvandringa på omtrent personar før denne fall kraftig inn på talet til under i under glasnost og perestrojka politikken til gorbatsjov auka kanskje mest av økonomiske grunnar den jødiske emigrasjonen til det gamle nivået att sovjetunionen vert vanlegvis sett på som etterkomar av det russiske imperiet og dei kortliva provisoriske regjeringane til georgij lvov og seinare aleksandr kerenskij den siste tsaren nikolaj ii styrte russland fram til mars då han vart tvinga til å gå av i oktober tok vladimir lenin makta i det som vart kjent som oktoberrevolusjonen frå til var den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken og dei andre sovjetrepublikkane uavhengige land før dei gjekk saman i sovjetunionen i desember moderne revolusjonære tendensar i det russiske riket byrja med dekabrist opprøret i sjølv om liveigenskapen var avskaffa i var det på dårlege vilkår for bøndene noko som gav næring til revolusjonære rørsler i kjølvatnet av revolusjonen vert eit parlament statsdumaen oppretta i men tsaren motstod forsøket på å omdanne landet til eit konstitusjonelt monarki den sosiale uroa heldt fram og problema vart etter kvart forsterka av tapa i den fyrste verdskrigen og matmangelen i dei større byane ein spontan folkeoppstand i petrograd i mars gjorde slutt på tsarstyret i det som vart kjent som februarrevolusjonen det autoritære tsarstyret vart erstatta av ei meir liberal provisorisk regjering men denne trekte ikkje landet ut av verdskrigen samtidig voks det fram arbeidarråd såkalla sovjetar i heile landet der bolsjevikane under leiing av lenin arbeidde for ein ny sosialistisk revolusjon i oktoberrevolusjonen i november tok bolsjevikane makta frå den liberale regjeringa oktoberrevolusjonen vart etterfølgd av den russiske borgarkrigen ein blodig krig som trass i utanlandsk innblanding enda med siger for sovjetstyret i ein krig med polen vart avslutta med riga freden same år noko som fastsette dei nye vestgrensene til landet i slutten av desember gjekk delegasjonar frå den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken og den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken saman og framforhandla ein unionsavtale avtalen vart godkjend av den fyrste sovjetkongressen og endeleg underteikna desember den fyrste framande staten som godkjende sovjetunionen var den irske republikken februar vart sovjetunionen godkjend av det britiske imperiet allereie frå starten av sette bolsjevikene i gang ei massiv omvelting av samfunnssystemet i kom goelro ein plan som mellom anna innebar ei intensiv elektrifisering av landet og ei påfølgjande omstrukturering av økonomien gjennom planen vart det bygd ut ei lang rekkje store vasskraftverk mellom andre dneproges i ukraina og vasskrafta gjorde ei påfølgjande industriutbygging mogleg goelro vart prototypen for dei seinare femårsplanane etter den russiske revolusjonen vart josef stalin vald til generalsekretær i sovjetunionens kommunistiske parti i mot slutten av livet sitt var lenin ofte i konflikt med stalin lenin meinte mellom anna at stalin var ein alt for grov type til å passe som generalsekretær allereie sidan fanst det ei lita gruppe innan sentralkomiteen som fekk det uoffisielle tilnamnet triumviratet dei som var med var stalin kamenev og zinovjev zinovjev var leiar for komintern medan kamenev fungerte som leiar for politbyrået i sjukefråværet til lenin kort tid før oktoberrevolusjonen hadde lenin prøvd å få eit partiutval til å ekskludere zinovjev og kamenev frå partiet fordi dei skulle ha røpa planane til bolsjevikane om revolusjon for den borgarlege regjeringa dette vart avverga av stalin hovudmotstandaren av triumviratet var lev trotskij i eit skriv til sentralkomiteen klaga trotskij triumviratet inn for å vere fjernare frå ideala til arbeidarstaten enn krigskommunismen sitt regime under borgarkrigen han oppfordra den gamle garden til å sleppe fram dei yngre generasjonane dette enda med at trotskij sjølv vart ekskludert frå partiet ved utgangen av han vart fyrst forvist til sovjetrepublikken kasakhstan og seinare landsforvist frå sovjetunionen men om lag samtidig braut også triumviratet saman kamenev og zinovjev kom i opposisjon til stalin som fann nye støttespelarar i nikolaj bukharin jan rudzutak mikhail frunze og feliks dzieryski kamenev og zinovjev vart fjerna frå maktposisjonane sine i under moskva prosessane rundt ti år seinare vart desse dødsdømde og avretta frå hadde stalin fått all makt i sovjetunionen offisielt nøydde han seg med vervet som generalsekretær i kommunistpartiet men alle viktige avgjersler måtte innom stalin etter den såkalla krigskommunismen under borgarkrigen hadde lenin innført nep politikken i åra for å gjenreise økonomien visjonen til stalin var annleis han meinte det på kort tid var naudsynt å byggje opp ein sterk industristat for å førebu sovjetunionen på ein framtidig krig han meinte at utviklinga mot eit sosialistisk samfunn kunne skundast på ved å mobilisere ressursane i landet gjennom sterk statleg styring han fekk partiet til å vedta femårsplanar for industrialisering med hovudvekt på å byggje ut tungindustrien grunnlaget for militær opprusting som del av denne politikken vart jordbruket tvangskollektivisert for å finansiere den kraftige industribygginga skulle den velståande delen av bondeklassen utarmast og jordbruket skulle mekaniserast slik at det vart frigjeve arbeidskraft for industrien store delar av dei rikaste bøndene kulakkar i offisiell sovjetisk språkbruk øydela avlingane og slakta dyra så dei ikkje skulle verte overtekne av staten tvangskollektiviseringa førte til at store delar av kulakkane vart sende i tvangsarbeidsleirar eller drepne industrialiseringa var til ein stor grad vellukka sovjetunionen bygde ut store industriverksemder og kraftverk som forsynte både verksemdene og hushalda med straum frå til auka industriproduksjonen i sovjetunionen kraftig kollektiviseringa av landbruket møtte stor motstand men denne vart slått ned med knallharde verkemiddel i sørgde stalin for å auke eksporten av korn frå ukraina til prosent i eit forsøk på å knekkje motstanden til dei ukrainske bøndene mot kollektiviseringa bøndene vart overvaka av kommunistpartikommisærar nkvd og regulære hærstyrkar som sytte for at bøndene ikkje gøymde unna korn og at den oppsette produksjonskvoten vart møtt i tillegg vart det innført eit internt pass som gjorde det umogleg for bøndene å flytte på seg for å finne mat andre stader som følgje av dette oppstod det hungersnaud overslaga over kor mange som døydde varierer mykje i siste halvdelen av talet starta moskva prosessane under desse prosessane vart ei lang rekkje menneske dømde for meir eller mindre fiktive brotsverk mange vart dømde til døden mellom anna vart mykje av eliten både i partiet hæren og intelligentsiaen utrydda under desse prosessane den sovjetiske utanrikspolitikken hadde hatt som mål å unngå ein ny krig med dei kapitalistiske stormaktene og om mogleg etablere ein buffersone av kommunistiske satellittstatar rundt sovjetunionen etter at forsøket på å inngå avtalar med storbritannia og frankrike hadde mislukkast underteikna landet i august ei ikkje åtakspakt med hitler samtidig med at hitler gjekk til åtak på polen vestfrå okkuperte den raude arméen den austlege delen av landet og innlemma området i sovjetunionen deretter okkuperte landet dei baltiske statane og nord romania moldovia som etter molotov ribbentropavtalen var i interessesfæren til sovjetunionen eit forsøk på å okkupere finland under den finske vinterkrigen var mislukka ikkje åtakspakta med tyskland varte ikkje lenger enn til juni då tyskland invaderte sovjetunionen den sovjetiske hæren var dårleg organisert og ikkje førebudd på åtaket og tyskarane rykte raskt djupt inn på sovjetisk territorium og nådde utkanten av moskva i desember då krigslukka gradvis snudde utover i var dette hovudsakleg grunna ei omorganisering av det sovjetiske offiserskorpset mellom anna ved at arresterte offiserar vart fritekne for straff og sende til fronten verneplikta og tvangsutskriving av fangar sikra den raude arméen stor tilgang på nye rekruttar store leveransar av militært utstyr særleg lastebilar og uniformer frå dei vestlege allierte spela også ei viktig rolle sovjetleiinga tona også ned klassekampretorikken sin og hevda at nasjonen var i fare det var livsviktig at alle samfunnslag forsvarte landet det tyske angrepet gjorde til at sovjetunionen gjekk med i alliansen mellom storbritannia og frankrike i kampen mot tyskland og italia under leiing av dyktige generalar som mellom andre zjukov pressa dei sovjetiske styrkane etter kvart tyskarane tilbake etter at krigslykka hadde snudd etter slaget om stalingrad på toppmøta i teheran og jalta vart det lagt eit avgjerande grunnlag for fleire av dei territorielle erobringane som sovjetunionen skulle gjennomføre i etterkant av krigen sovjetunionen annekterte byen knigsberg med omgjevnader frå tyskland og pressa også vestgrensa vestover dette gjekk ut over polen latvia litauen og estland var også innlemma i sovjetunionen sommaren grenseflyttingane førte med seg ei omfattande etnisk reinsing der millionar av menneske vart deporterte og mange drepne den kalde krigen var rivaliseringa som utvikla seg etter den andre verdskrigen mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologiar og politiske system på den eine sida var sovjetunionen og deira allierte kalla austblokka på den andre sida var usa og deira allierte ofte refererte til som vestblokka konflikten vart kalla den kalde krigen fordi han aldri førte til direkte kampar eller ein varm krig i europa begge partane støtta likevel andre land og organisasjonar både økonomisk og militært som kriga mot den andre parten eller krefter som den andre parten støtta ein seier gjerne at den kalde krigen enda i då berlinmuren fall eller i då sovjetunionen vart oppløyst som resultat av sigrane på slagmarka hadde den raude arméen teke kontrollen over store delar av aust og sentral europa den sovjetiskkontrollerte delen av tyskland vart seinare til den tyske demokratiske republikken aust tyskland medan sovjetvenlege kommunistregime vart installerte i dei andre austeuropeiske landa finland fekk sjølvstyre men stalin sørgde for at landet var politisk isolert frå vestverda og økonomisk avhengig av sovjetunionen i hellas italia og frankrike hadde nasjonale sovjetiskvenlege kommunistparti vind i segla og dei fekk stor som regel fordekt støtte frå sovjetunionen dei vestallierte si samkøyring av okkupasjonssonene i vest tyskland og amerikanarane si støtte til den antikommunistiske sida under den greske borgarkrigen endra tilhøvet mellom styrkane som dei hadde lova vestmaktene så gav ikkje sovjetunionen noka militær støtte til dei kommunistiske styrkane i hellas derimot blokkerte stalin vest berlin som var under britisk fransk og amerikansk okkupasjon håpet var at vestmaktene skulle oppgje byen blokaden slo feil grunna luftbrua til dei allierte i skjøna stalin at han hadde tapt og oppheva blokaden også i asia hadde sovjetunionen utanrikspolitisk framgang etter at krigen mot tyskland var over hadde sovjetunionen erklært krig mot japan og i operasjon auguststorm okkuperte dei den japanske delen av øygruppa kurilane nordvest for hokkaido nederlaget til japan førte også til at dei kinesiske kommunistane med sovjetisk støtte kunne gå på offensiven dei kinesiske kommunistane til mao zedong klarte med sovjetisk støtte i å sigre over det pro vestlege og veststøtta kuomintang styret under den kinesiske borgarkrigen sovjetunionen anerkjende raskt folkerepublikken kina som vart ein tru stalin alliert både i korea og i vietnam fekk den sovjetisk kinesiske alliansen konsekvensar sovjetunionen hadde allereie fylt tomrommet etter den japanske dominansen på den koreanske halvøya og støtta dei nordkoreanske kommunistane si etablering av ein eigen stat sovjetunionen og særleg kina støtta òg nord korea under den etterfølgjande krigen mot det usa støtta sør korea i maktkampen i sovjetunionen etter at stalin døydde i tapte fraksjonen til stalin nikita khrusjtsjov vart den nye leiaren av sovjetunionen og konsoliderte stillinga si i ei tale til den tjuande sovjetkongressen i der han kritiserte brotsverka til stalin dette starta avstaliniseringa og markerte byrjinga på ein periode med eit opnare kultur og samfunnsliv i sovjetunionen khrusjtsjov epoken var prega av store innanrikspolitiske eksperiment mellom anna med omfattande jordbruksreformer slik som jomfrulandplanen utanrikspolitikken til khrusjtsjov er best hugsa for u affæren der eit amerikansk spionfly på veg frå pakistan til bodø i noreg vart skote ned over sovjetisk luftrom og cubakrisa der verda var på randen av atomkrig khrusjtsjov sat fram til då han vart kasta frå makta av leonid brezjnev og nikolaj podgornyj saman med aleksej kosygin danna desse ein ny leiarskap brezjnev vart etter kvart den sterke mannen i sovjetunionen og gjenopptok stalin si linje med fokus på tungindustri han prøvde også å mjuke opp tilhøvet til usa mellom anna gjennom salt avtalane avspenningspolitikken tok slutt om lag ved inngangen til åra då krigen i afghanistan og opprusting førte til ein ny og kaldare periode i tilhøvet til usa brezjnev epoken gav også økonomisk stagnasjon noko som førte til folkeleg misnøye mot statsleiinga parallelt med våpenkappløpet i den kalde krigen var det også eit kappløp mellom usa og sovjet om å kome fyrst til månen romkappløpet var ei uformell rivalisering mellom usa og sovjetunionen som varte frå rundt til stormaktene konkurrerte om å utforske verdsrommet og få fyrste kunstige satellitt og menneske ut i rommet og deretter få menneske til månen bakgrunnen til romkappløpet var spenningane mellom supermaktene etter den andre verdskrigen kappløpet starta då sovjet skaut opp sputnik den oktober romkappløpet vart ein viktig del av den kalde krigen og bidrog mellom anna til å gjere moralen høgare og utvikle ny våpenteknologi sovjetarane tapte kampen om å kome fyrst til månen men var mellom anna fyrst ute med å sende eit menneske ut i verdsrommet jurij gagarin i og fyrst ute med ei romvandring aleksej leonov i fram på talet var det klart at den økonomiske situasjonen i sovjetunionens var dyster og det vart etter kvart sett i gang eit lappeteppe av reformer for å betre situasjonen etter at brezjnev var død var det eit kort mellomspel med jurij andropov og konstantin tsjernenko før mikhail gorbatsjov vart generalsekretær i gorbatsjov sette i gang omfattande økonomiske reformer perestrojka og mjuka også opp systemet med offentleg sensur glasnost på slutten av talet byrja delrepublikkane i sovjetunionen prosessen med å lausrive seg frå unionen då den sovjetiske grunnlova opna for utmelding april vart det nemleg vedteke ei ny lov som gav delrepublikkane lov til å melde seg ut etter folkeavrøystingar med minst to tredjedels fleirtal for sjølvstende mange delrepublikkar heldt også for fyrste gong i historia til unionen frie val til nasjonalforsamlingane same år dei nyvalde nasjonalforsamlingane byrja snart å vedta lover som gjekk imot det sentrale lovverket i vart boris jeltsin vald til leiar i det nyoppretta russiske parlamentet og juni erklærte det russiske parlamentet at russiske lover skulle gå framfor sovjetiske lover den uoversiktlege juridiske situasjonen heldt fram i medan sovjetrepublikkane seint men sikkert vart de facto uavhengige sjølv om åtte av sovjetrepublikkane godtok avtala vart ho øydelagd av kuppforsøket mot gorbatsjov i august dei konservative kuppmakarane ynskte å stoppe reformprosessen til gorbatsjov og var budde på å bruke makt til å halde unionen samla kuppet feila men gorbatsjov var likevel den store taparen grunna jeltsin maktbalansen var no i favør til delrepublikkane og i følgde estland og latvia dømet til litauen frå året før og erklærte sjølvstende dei attverande sovjetrepublikkane heldt fram forhandlingane om ein ny union utan å verte samde gjennom heile levetida til sovjetunionens var sovjetisk politikk dominert av sovjetunionens kommunistiske parti det einaste tillatne politiske partiet partiet såg på seg sjølv seg som marxist leninistisk og basert på lenin sitt prinsipp om demokratisk sentralisme under khrusjtsjov og brezjnev vart dominansen til kommunistpartiet endå sterkare enn han hadde vore under stalin då det i røynda var eit meir personleg diktatur enn eit partidiktatur den nye sovjetiske grunnlova frå definerte partiet som den leiande krafta i sovjetsamfunnet og kjernen i det politiske systemet og sytte for at partiet dominerte i alle stats og samfunnsorganisasjonar det øvste administrative organet i partiet var politbyrået den leiande rolla til partiet gjorde at dette forumet òg vart det øvste statsadministrative maktorganet politbyrået skulle i teorien veljast av sentralkomiteen i partiet men fungerte i praksis som eit sjølvsupplerande organ under politbyrået kom ministerrådet og sekretariatet i partiet det sistnemnde hadde hovudansvaret for å kontrollere at administrasjonen følgde opp politiske vedtak og fungerte som koordinatorar for økonomien og samfunnslivet sekretariatet hadde òg som oppgåve å kome med framlegg til politbyrået sekretariatet vart leidd av generalsekretæren som var den mektigaste personen i landet alle tilsetjingar i høgare stillingar i statsapparatet måtte også godkjennast av sekretariatet ministerrådet var nominelt sett regjeringa i sovjetunionen under brezjnev hadde det over medlemmer og var sett saman av ministrar statsministrane i delrepublikkane og formenn for ulike statlege komitear slik som gosplan i tillegg til eit formannskap som var leidd av statsministeren i unionen ministerrådet skulle leie den daglege administrasjonen av landet med partisekretariatet i ein kontrollerande funksjon ministerrådet kunne også førebu og kome med framlegg til politbyrået den øvste lovgjevande makta i sovjetunionen var det øvste sovjet parlamentet møttest berre to gonger i året og vedtok alltid framlegga til partiet og regjeringa utan å protestere det øvste sovjetet hadde også eit valt presidium der leiaren var presidenten i sovjetunionen og dermed det formelle statsoverhovudet i landet presidiet kunne skrive ut lover når det øvste sovjetet ikkje var samla sovjetunionen var ein av statane som grunnla dei sameinte nasjonane i og landet fekk fast plass i tryggingsrådet med tilhøyrande vetorett ved sidan av sovjetunionen som heilskap fekk også den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken og den kviterussiske sosialistiske sovjetrepublikken plass i hovudforsamlinga bakgrunnen for dette var at stalin opphavleg hadde kravd at alle seksten sovjetrepublikkane skulle få plass i sn men under jaltakonferansen gjorde roosevelt det klart at då måtte alle amerikanske delstatar få plass på tilsvarande vis kompromisset vart dermed at berre ukraina og kviterussland vart med noko som gav sovjetunionen totalt tre stemmer i hovudforsamlinga medlemskapa til ukraina og kviterussland sn gav lita meining frå ein juridisk synsvinkel men sidan stalin fryktet at sn ville verte alt for dominert av vestmaktene valde roosevelt og churchill delvis å imøtekome kravet hans austblokka sitt motstykke til den europeiske økonomiske fellesskapen var comecon comecon vart stifta i etter initiativ frå stalin og skulle roe ned satellittstatane som ikkje fekk ta del i marshallhjelpa organisasjonen voks etter kvart ut over grensene til europa og omfatta millionar menneske i ti land på tre kontinent gjennom comecon fekk medlemslanda koordinert femårsplanane sine med tanke på utanrikshandel dei utveksla forskingsresultat og teknologi dei utveksla arbeidskraft og dei kunne samarbeide om utvinninga av naturressursar i underteikna austblokklanda traktaten for venskap samarbeid og gjensidig assistanse vanlegvis kjend som warszawapakta denne traktaten var meint som eit svar på nato som hadde vorte danna i warszawapakten var fullstendig dominert av sovjetunionen og fungerte i praksis som eit verktøy for å halde dei andre landa i aust europa politisk og militært i sjakk warszawapakta hadde ingen eigen kommandostruktur men var underlagd det sovjetiske forsvarsdepartementet slik bidrog pakta til å danne ein fasade av ein felles prosess for å ta avgjerder i aust medan avtalen i praksis førte til at sovjetunionen fekk full kontroll over dei militære styrkane til dei som var allierte med dei sovjetunionen var formelt ein føderasjon mellom og inneheldt unionen nasjonale sosialistiske sovjetrepublikkar eller unionsrepublikkar som på papiret kunne trekkje seg ut av unionen kvar sovjetrepublikk hadde sin eigen hovudstad medan moskva var hovudstad for heile sovjetunionen den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken hadde i tillegg ein spesiell status kvar av republikkene hadde si eiga forfatning som saman med den sentrale grunnlova i sovjetunionen la opp til maktfordelingsprinsippet i praksis var det likevel regjeringa i moskva som vedtok alle viktige avgjerder og dei regionale styresmaktene hadde svært liten innverknad innanfor desse republikkane fanst det såkalla autonome sosialistiske sovjetrepublikkar til dømes nakhitsjevan autonome regionar til dømes den jødiske autonome oblasten og autonome distrikt alle desse einingane hadde delstatskarakter men med mindre sjølvstyre enn sovjetrepublikkane ulike tolkingar av sovjetunionen si grunnlov av er ein viktig faktor i fleire konfliktar i post sovjetiske statar dette gjeld mellom andre abkhasia som var ein autonom republikk og nagorno karabakh som var ein autonom region i samband med oppløysinga av sovjetunionen i vart alle sovjetrepublikkane sjølvstendige statar av desse har dei baltiske statane seinare vorte med i nato og eu medan resten av etterfølgjarstatane gjekk inn i samveldet av uavhengige statar sus tidlegare sovjetrepublikkar har også gått inn i ei mengde andre mellomstatlege organisasjonar mellom andre guam og shanghai gruppa tabellen under viser dei tidlegare sovjetrepublikkene og dei noverande landa og oppsummerer dei viktigaste mellomstatlege organisasjonane desse er med i forsvaret i sovjetunionen hadde fem greiner dei strategiske rakettstyrkane hæren flyvåpenet luftforsvarsstyrkane og marinen den sovjetiske hæren var kjend som den raude armeen og byrja som styrkane til bolsjevikane under borgarkrigen hæren var våpengreina med mest politisk innverknad og hadde i to millionar mann under våpen fordelte på motoriserte rifledivisjonar og panserdivisjonar den sovjetiske marinen var fram til byrjinga av talet ei relativt lite utbygd forsvarsgrein men etter cubakrisa vart ho kraftig utvida under leiing av sergej gorsjkov sovjetmarinen var spesielt kjend for missilkryssarar og ubåtar og hadde ein mannskapsstyrke på mann dei strategiske rakettstyrkane rådde over meir enn interkontinentale ballistiske missil icbm som var fordelte på basar og kommandosenter størstedelen av styrken var tunge r med nato namn ss og ur n med nato namn ss icbm ar men på slutten av levetida til unionen skifta fokuset til ein viss grad til lettare og meir mobile einingar det sovjetiske luftvåpenet hadde hovudfokus på strategiske bombefly og skulle i ein krigssituasjon slå ut fiendtleg infrastruktur og kjernefysisk kapasitet flyvåpenet hadde også jagarbombarar og taktiske bombefly som skulle støtte hæren i kamp den femte våpengreina var luftforsvarsstyrkane som vart skilde ut som ei eiga våpengrein i desse opererte det mest omfattande nettverket av antiluftskyts og jagarfly i verda og hadde ansvaret for å verne sovjetisk infrastruktur industri og strategiske rakettstyrkar i tilfelle invasjon det øvste forsvarspolitiske organet i sovjetunionen var forsvarsrådet dette var sett saman av ei blanding av fagmilitære og politikarar og vart leidd av generalsekretæren i partiet forsvarsrådet tok seg av koordineringa med forskingsmiljøa og forsvarsindustrien bestemte dei overordna militære doktrinane utforma forsvarsbudsjettet styrte utplasseringa av sovjetiske styrkar i utlandet og var dei som hadde løyve til å gje ordre om bruk av atomvåpen underlagt forsvarsrådet var det tre militære organisasjonar hovudmilitærrådet forsvarsdepartementet og generalstaben i tillegg til den praktiske gjennomføringa av vedtaka til forsvarsrådet hadde desse tre ein rådgjevande funksjon hovudmilitærrådet var samansett av toppleiinga i forsvarsdepartementet og hadde ansvaret for trening og mobilisering av militære styrkar forsvarsdepartementet hadde ansvaret for den daglege oppfølginga av forsvaret i tillegg til ein politisk utpeikt forsvarsminister inneheldt departementsleiinga tre førsteviseministrar der éin av dei var øvstkommanderande for warszawapakta og elleve viseministrar frå ulike delar av forsvarsapparatet både frå den operative biten og frå avdelingar med støttefunksjonar generalstaben var inndelt i fem hovuddirektorat og fire direktorat og stod for strategisk og operativ forsking og planlegging etterretning og analyse dei hadde òg ansvaret for kommunikasjon med pressa og for militærattachéar i utlandet i krigstid fekk generalstaben overansvaret for utføringa av militære planar og koordineringa av forsvarsgreinene sovjethæren var direkte involvert i fleire militære operasjonar utanlands i etterkrigstida mellom desse var oppstandane i aust tyskland ungarn og tsjekkoslovakia sovjetunionen var også med i borgarkrigen i afghanistan i ni år frå og framover sovjetunionen hadde allmenn verneplikt for menn og omtrent av dei militære mannskapa var soldatar i fyrstegongsteneste verneplikta varte til soldatane fylte for offiserar og reservestyrkane inneheldt omtrent millionar mann det var også repetisjonsøvingar med jamne mellomrom kvinnene kunne gjere frivillig teneste men vart ikkje brukte i kamp unntaket frå dette var under borgarkrigen og under den andre verdskrigen då til saman kvinner var innrullerte mange i stridande avdelingar det fanst svært få kvinner i offiserskorpset etter den såkalla krigskommunismen under borgarkrigen hadde lenin innført den såkalla nye økonomiske politikken nep i åra for å gjenreise økonomien visjonen til stalin var annleis han meinte at utviklinga mot eit sosialistisk samfunn kunne pressast fram ved å mobilisere ressursane i landet gjennom sterk statleg styring han fekk partiet til å vedta femårsplanar for industrialisering med hovudvekt på å byggje ut tungindustrien fundamentet for militær opprusting den fyrste femårsplanen vart lansert i under den andre verdskrigen vart mykje sovjetisk industri flytta langt austover for å unngå at han skulle falle i hendene på tyskarane etter krigen vart mykje tysk industri teke som krigsbytte saman med kunnskapsrike tyske ingeniørar og vitskapsmenn etter nep perioden hadde sovjetunionen ein såkalla planøkonomi som var sentralstyrt all økonomisk verksemd fann stad etter planar frå byrået gosplan før kollapsen var den sovjetiske økonomien den største planøkonomien i verda bruttonasjonalproduktet bnp i sovjetunionen var estimert til billionar usd noko som tilsvara usd per innbyggjar den økonomiske veksten justert for inflasjon var på same tid om lag til samanlikning hadde noreg i eit bnp på milliardar usd pr innbyggjar og ein økonomisk vekst på medan usa hadde bnp på billionar usd per innbyggjar og ein økonomisk vekst på det sovjetiske jordbruket var hovudsakleg basert på kollektivbruk og statsbruk desse stod for mesteparten av produksjonen av kveite poteter sukker bomull solsikker og lin private jordstykke var også viktige i matproduksjonen her vart det spesielt produsert kjøt mjølk egg og grønsaker det var stadig underproduksjon av mat og store mengder korn og kjøt måtte importerast sjølv om jordbruket stadig vart prioritert frå staten si side var det mange strukturelle veikskapar i systemet mellom anna for lite gjødsling manglande kjølesystem dårleg lagring og transport samt urealistisk planlegging og styring av landbrukssektoren vidare var det berre av jordbruksarealet som hadde optimale nedbørsmengder noko som gav sterkt varierande kornhaustar store delar av landet låg også for langt nord til å kunne brukast til effektivt jordbruk hovudårsaka til matmangelen var korrupsjon låg arbeidsmoral og svinn éin tredjedel av varene som vart produserte på kollektivbruka og statsbruka forsvann på vegen frå jordet til konsumentane samtidig hadde bøndene liten grunn til å slite seg ut på kollektivbruka ein bonde i fekk av inntekta si frå å jobbe på det vesle private jordstykket sitt på fritida og berre frå fulltidsjobben i stats eller kollektivbruket når dei små små private jordstykka til bøndene i stod for av den samla matproduksjonen i landet er det tydeleg at produktiviteten på fellesjorda var langt lågare enn ho kunne ha vore trass i at khrutstsjov i erklærte at sovjetunionen skulle gå forbi usa i kjøtproduksjon før var det lite som endra seg på byrjinga av talet stod dei prosentane av dei totale dyrka landområda som vart drivne privat for av potetavlingane av frukt og grønsaker og mellom og av produksjonen av kjøt og egg samtidig gjekk talet på kollektivbrukbønder ned frå millionar på midten av talet til millionar i noko som gjorde problema i jordbruket endå større sovjetunionen hadde den største havgåande fiskeflåten i verda som vart etterfølgd av store moderne fiskeforedlingsskip mesteparten av fisket føregjekk i atlanterhavet og i stillehavet berre av fisket vart gjort i innsjøar og i elvar sovjetisk industri voks etter kvart og gjorde landet til det nest største industrilandet i verda graden av industrialisering varierte stort innbyrdes i landet dei mest industrialiserte delane av sovjetunionen var det nordvestlege russland områda rett aust for ural og det austlege ukraina minst industrialisert var sentral asia moldova kviterussland og det vestlege ukraina dei høgast prioriterte industrisektorane var maskinindustrien og metallindustrien i tillegg til produksjonen av forsvarmateriell produksjonen av forbruksvarer vart i liten grad prioritert mesteparten av forskingsressursane vart brukte i forsvarssektoren sovjetunionen var sjølvforsynt med energi og var dessutan ein viktig eksportør av kraft landet var på slutten den største produsenten av olje og naturgass i verda og den nest største produsenten av kol dei viktigaste kjeldene til elektrisk straum var kol petroleum atomenergi og vasskraft det var eit mål for sovjetstyresmaktene å vere sjølvforsynte og utanrikshandelen spela difor ei mindre rolle for næringslivet i landet i var importen og eksporten samla på milliardar usd noko som berre utgjorde av bnp dei viktigaste handelspartnarane var dei andre kommunistiske landa i aust europa handelen med desse utgjorde av utanrikshandelen av den resterande utanrikshandelen var med i land og med u land dei viktigaste eksportvarene var petroleumsprodukt industriutstyr metall tømmer landbruksvarer maskinutstyr og våpen og anna militært utstyr dei viktigaste importvarene var korn og andre jordbruksvarer stål spesielt røyrleidningar industrivarer og forbruksvarer handelen med andre kommunistiske land føregjekk på bilateral basis der importen og eksporten var like stor med vesten var det stadig underskot i handelsbalansen men dette vart utjamna av inntekta ved våpeneksport til den tredje verda kjende sovjetiske eksportvarer var bilmerka lada og moskvitch lastebilane kamaz og ural våpen som automatgeværet ak og stridsvogna t kameramerket zenit og andre veksten støtte på problem frå talet då industrivekst basert på mengd arbeidskraft og tilgjengelege råvarer ikkje lenger var mogleg kvaliteten måtte hevast for å hevde seg på eksportmarknaden noko som viste seg å vere vanskeleg å få til produksjonen av forbruksvarer var alltid mindre enn etterspurnaden noko som førte til ein vedvarande varemangel kvaliteten på mat klede husvære og tenester var også ofte mangelfull for innbyggjarane seint på talet vart det innført økonomiske reformer spesielt under glasnost frå gorbatsjov der sentral styring vart redusert til fordel for auka lokalt sjølvstyre og ei viss marknadstilpassing valutaen i sovjetunionen heitte rubel valutakode sur og var delt inn i kopek det var ikkje lov å omsetje rublar utanfor landegrensene og innanlands vart vekslingskursen avgjort av styresmaktene i samband med valutareforma i vart kursen sett til kopek for éin dollar kursen kunne variere frå år til år til dømes gjekk han gradvis frå rublar for éin dollar i til rublar for éin dollar i sidan vekslingskursen mot andre valutaer var sett urealistisk høgt voks det fram ein stor svartbørsmarknad for handel med utanlandsk valuta i sovjetunionen sovjetunionen hadde om lag flyplassar med permanent dekkje i flyflåten var på om lag sivile fly jernbanenettet var på same tid på totalt kilometer der av dei var elektrifiserte vegnettet var på kilometer der av dei hadde fast dekkje landet hadde kilometer med navigerbare vassvegar ikkje inkludert kaspihavet dei viktigaste hamnebyane i sovjetunionen var leningrad riga tallinn kaliningrad liepja ventspils murmansk og arkhangelsk den sovjetiske handelsflåten var på om lag havgåande fartøy skuleplikta i sovjetunionen byrja då borna var sju år og varte fram til og med vidaregåande skule då elevane var sytten eller atten dei fyrste åtte åra var felles for alle elevar medan det var fire valmoglegheiter for dei siste to åra prosent valde å bruke dei to siste åra på allmennfag noko som gav rett til å ta opptakseksamen til universitet og høgskular det gjekk òg an å ta ei meir spesialisert og teoretisk utdanning på vidaregåande skule nivå og gå ut i jobb utan høgare studium dette tok tre eller fire år det fanst òg yrkesskular med studieløp over to til fire år det siste alternativet var å gå rett ut i ein industrijobb etter åttandeklasse men ein måtte då fullføre skulegangen gjennom kveldskurs eller fjernundervising likevel mislukkast halvparten i den sistnemnde gruppa i å fullføre vidaregåande opplæring læreplanane i skulen var styrde frå sentralt hald det same var lærebøker oppmøtepolitikk og eksamenar det vart stilt høge krav til elevane med hovudvekt på realfag og språk opplæringa i fyrste framandspråk gjekk over seks år dei humanistiske faga var ideologisk baserte med stort fokus på marxisme dei siste to trinna var alle elevar pålagde å ha to veketimar med militær trening grunnlova garanterte alle innbyggjarar skulegang på morsmålet men dette gjaldt ikkje alltid i praksis for brukarar av mindre språk eller for elevar som var busette utanfor eige språkområde for ikkje russarar var det òg obligatorisk undervising i russisk sidan den store majoriteten av høgare utdanning føregjekk på russisk valde òg mange å sende borna sine på russiskspråklege grunnskular høgare utdanning var delt inn i to system universitet og høgskular kalla institutt ei universitetsutdanning varte typisk i fem år og var i hovudsak svært spesialisert likevel var studentane pålagde å ta emne i ideologiske tema marxisme historia til kommunistpartiet ta eitt framandspråk og ha obligatorisk fysisk fostring etter låggradsstudium kunne ein gå vidare til ein kandidat nauk grad noko som omtrent tilsvara hovudfag den høgaste akademiske graden var doktor nauk som omtrent tilsvara ein doktorgrad i det gamle europeiske systemet opptak til universitet skjedde to gonger årleg etter tøffe opptaksprøver ein søkte seg inn på spesifikke studieprogram og opptaksprøvene varierte med studieprogrammet grunna mange søkjarar var det òg vanskelegare å kome seg inn på spesielt prestisjefylte universitet mellom desse utmerkte statsuniversitetet i moskva og statsuniversitetet i leningrad seg som spesielt vanskelege å kome inn på talet på studieplassar innanfor kvart fagområde vart avgjort sentralt av departementet for høgare utdanning i moskva etter dei gjeldande prognosane for dei framtidige behova i industrien søkjarar med minoritetsbakgrunn hadde òg ein eigen kvote ved opptak til universitet all høgare utdanning var finansiert over offentlege budsjett og det vart ikkje betalt skulepengar studentane fekk òg stipend til livsopphald og studentar med gode resultat fekk høgare stipend det var i liten grad overlapping mellom utdanningane som vart tilbodne ved universitet og ved høgskular alle profesjonsutdanningar som medisin og arkitektur høyrde heime i høgskulesystemet høgskulane var alltid spesialiserte og hadde undervising berre på eitt fagområde med unntak av dei obligatoriske emna i ideologi framandspråk og fysisk fostring høgskulane var òg meir praktisk retta enn universiteta høgskuleutdanninga varte i fem eller seks år universiteta og høgskulane jobba tett saman med industrien og uteksaminerte kandidatar vart beordra i jobb av spesielle tilsetjingskommisjonar dei nyutdanna kunne til ein viss grad kome med ynskje til kommisjonen men avgjerda til kommisjonen var alltid absolutt dette gjorde at ektefellar kunne verte beordra til ulike kantar av landet pliktarbeidsperioden varte i to år og etter dette kunne ein hovudsakleg velje kvar ein ville søkje arbeid massemedia i sovjetunionen fungerte som den forlenga armen til kommunistpartiet og hadde som oppgåve både å kontrollere og mobilisere samfunnet allereie frå revolusjonen av var lenin og bolsjevikane avhengige av støtte frå media for å vinne støtte i folket gjennom radio aviser og andre publikasjonar oppfordra styresmaktene folket til å byggje sosialismen samstundes som partilinja vart gjord kjend seinare vart filmar fjernsyn og datamaskiner viktige delar av propagandaen til sovjetstyresmaktene og alle medium vart brukte til å spreie marxistisk leninistiske verdiar til folket den teknologiske utviklinga gjorde det likevel vanskelegare å halde grepet over massekommunikasjonen mellom anna gjorde heimevideosystema på talet det vanskeleg å kontrollere sirkulasjonen av forbodne videokassettar i hadde sovjetunionen meir enn dagsaviser på om lag språk desse hadde eit samla opplagstal på omtrent millionar eksemplar riksdekkjande aviser var alltid på russisk trass i at berre halvparten av folkesetnaden var etniske russarar andre språk stod for omtrent av det samla opplaget alle avisjournalistar og redaktørar var medlemmer av den partikontrollerte fagforeininga for journalistar og var partimedlemmer alle tilsetjingar av redaktørar kom frå partiet journalistutdanninga var òg sterkt politisk styrt og den vanlegaste vegen inn i avisbransjen var gjennom instituttet for journalistikk ved statsuniversitetet i moskva der studentane fekk god opplæring i partilinja av dagsavisene var pravda den største og viktigaste med millionar daglege lesarar pravda hadde hovudfokus på hendingar i kommunistpartiet og innanriks og utanriksnyhende andre viktige aviser var izvestija utgjeven av presidiet i det øvste sovjetet millionar daglege lesarar trud arbeid utgjeven av fagforeiningane millionar daglege lesarar og komsomolskaja pravda utgjeven av komsomol millionar daglege lesarar frå og med talet vart fjernsynet det viktigaste massemediumet i hadde omtrent millionar hushald fjernsynsapparat og eit overslag seier at av folkesetnaden såg på fjernsyn sovjetunionen hadde fire fernsynskanalar som til saman sende eit femtitals timar kvar dag alle kanalane hadde tilhaldsstad i moskva omtrent av sendingane var nyhende med programmet vremja som flaggskipet vremja vart sett av mellom og av hushalda og vart sendt klokka moskva tid hovudfokuset for nyhenda låg innanriks og det var i liten grad meldt om sportsnyhende det viktigaste programmet for utenriksnyhende var vokrug sveta verda rundt som med dei to sendingane sine kvar ettermiddag og kveld kvar dag trekte til seg mellom og millionar sjåarar alle fjernsynsprogram skulle ha ei ideologisk vinkling spesielt var det viktig å oppfordre sjåarane til å arbeide hardare fjernsynsfilmar handla ofte om heltedådar frå den andre verdskrigen eller politiet og tryggingstenesta sin kamp mot imperialistiske truslar barneprogramma var alltid av ikkje valdeleg natur medan underhaldningsprogramma la vekt på riktige sosiale verdiar som med fjernsyn og aviser hadde òg radiosendingane ein ideologisk natur styresmaktene sende til saman timar radio dagleg over heile landet ofte på så mange som ulike språk dei viktigaste radiostasjonane sende frå moskva der åtte stasjonar sende timar om dagen kontrollen til styresmaktene over eteren var likevel ikkje tilnærma absolutt slik han var med fjernsynet i estland fekk delar av landet inn finsk fjernsyn og dei statskontrollerte stasjonane måtte konkurrere med utanlandske stasjonar trass i sovjetstyresmaktene sine forsøk på å blokkere dei viktige utanlandske stasjonar ein kunne ta inn i sovjetunionen var radio free europe voice of america bbc og deutsche welle eit overslag seier at to til tre millionar sovjetborgarar lytta til utanlandsk radio med jamne mellomrom allereie i vart det etablert eit sentralt sovjetisk helsekommissariat i samband med den fyrste verdskrigen og borgarkrigen var ti millionar menneske døydde av epidemiar og i erklærte lenin at anten vil sosialismen knuse lusa eller så vil lusa knuse sosialismen dei ti fyrste åra med sovjetmakt tredobla talet på legar seg og på slutten av talet var epidemitrusselen i hovudsak borte under stalin vart det lagt fokus på helsetjenester ved bedriftene med mål om å auke produktiviteten for å nå dei ambisiøse industrielle produksjonsmåla den samfunnsmedisinske framgangen heldt fram under khrusjtsjov mellom anna var spedbarnsmortaliteten i sovjetunionen lågare på talet enn ho var i vesten det sovjetiske helsesystemet var basert på mange legesenter i bustadstrøk der borgarane kunne få poliklinisk handsaming innbyggjarane kunne velje om dei ville få legetenester der eller i bedriftshelsetenestene det var ikkje brukarbetaling men for medisinar var det ein liten eigenandel det var sjukehus i dei fleste byane men kvaliteten var varierande tannhelsetenester var lite prioriterte og låg i kvalitet langt etter det dei gjorde i vesten som på andre område i sovjetsamfunnet var dei beste sjukehusa reserverte for partifunksjonærar og andre samfunnstoppar legetettleiken var høg i sovjetunionen på slutten av talet hadde landet dobbelt så mange legar per innbyggjar som usa dette talet lyg likevel litt sidan sovjetiske legar ofte hadde arbeidsoppgåver som i andre land vart gjorde av anna helsepersonell slik som fysioterapeutar legeyrket vart sett på som eit kvinneyrke i sovjetunionen allereie frå talet var over prosent av legane kvinner dette talet heldt seg stabilt heilt til talet legar hadde langt lågare status og løn enn i vestlege land på talet var ei gjennomsnittleg legeløn på rublar i månaden noko som var langt lågare enn gjennomsnittleg industriarbeidarløn bustadbygging vart med unntak av i nep perioden sett på som ei offentleg oppgåve under stalin var industriutbygging prioritert framfor nye bustader men frå vart bustadbygging ei sak med høg prioritet fram til vart det bygd millionar bustadeiningar i landet noko som gav nytt husrom til halvparten av innbyggjarane i sovjetunionen ei gjennomsnittleg leilegheit bygd i khrusjtsjov eller brezjnev tida var på kvadratmeter og husa typisk fire til seks personar fokuset låg på kvantitet framfor kvalitet samstundes som vedlikehaldsbudsjetta var ikkje eksisterande noko som har gjeve eit stort vedlikehaldsetterslep som mange av dei tidlegare sovjetrepublikkane endå slit med dei tette buforholda i kombinasjon med utbreidd alkoholisme gav grobotn for familievald og bidrog òg til den høge skilsmissestatistikken meir enn kvart tredje ekteskap gjekk i oppløysing på talet bustader vart tildelte av lokaladministrasjonane det var vanleg med to eller tre år på venteliste for nygifte par før dei vart tildelte den fyrste bustaden sin for ugifte var situasjonen endå meir håplaus og mange måtte bu på sovesalar i tilknyting til arbeidsplassen medan dei venta på å verte tildelt bustad det var likevel mogleg å gå saman i bustadsamarbeid for å byggje eigne bustadblokker sjølv om dette var relativt uvanleg all omsetnad av bustader måtte òg godkjennast av spesielle bustadkommisjonar noko som skulle halde prisane nede og hindre bustadspekulasjon staten såg likevel igjennom fingrane med ein utstrekt svart marknad med bustadbytte så lenge dette skjedde utan økonomisk vinning husleiga i sovjetunionen var fastsett politisk og bustader vart kraftig subsidierte det vanlege politiet i sovjetunionen var kjend som milits det låg under innanriksdepartementet men dei lokale politieiningane var også til ein viss grad ansvarlege overfor dei lokale sovjeta sine i tillegg til vanlege politioppgåver som å handheve alminneleg orden trafikk etterforsking av kriminalsaker og registrering av motorkøyretøy hadde militsen fleire arbeidsoppgåver som skilde dei frå politistyrkane i vesten mellom dei viktigaste var å kontrollere reiseverksemd av utlendingar i sovjetunionen utanlandske statsborgarar i sovjetunionen hadde ikkje løyve til å reise lenger vekk enn kilometer frå den staden dei var registert på militsen hadde difor kontrollpostar utanfor dei større byane der dei sjekka bilar på veg ut for uautoriserte utlendingar reiseverksemd utanfor kilometersgrensa måtte klarerast med militsen på førehand og av landet var stengt for utlendingar reiseverksemda til sovjetiske borgarar var òg underlagd restriksjonar og militsen hadde ansvaret for å skrive ut innanrikspass for innbyggjarar over år militsen heldt òg vakt utanfor ambassadar i moskva for å hindre uautoriserte besøk frå sovjetiske borgarar den sovjetiske tryggingstenesta kgb komitéen for statstryggleiken var på mange måtar ein stat i staten og var den viktigaste reiskapen til styresmaktene for å halde opposisjonen i sjakk kontrollen til partiet over kgb gjekk via avdelinga til sentralkomitéen for administrative organ som måtte godkjenne alle utnemningar til høgare verv i tryggingstenesta kgb fekk ei stadig viktigare rolle i sovjetisk politikk opp gjennom levetida til unionen under brezjnev fekk organisasjonen eit mykje betre omdøme og meir autoritet i tillegg fekk han mange nye ansvarsområde noko som bana vegen for kgb leiaren jurij andropov sitt inntog i sovjetisk toppolitikk dette førte naturleg nok til ei endå sterkare rolle for kgb i sovjetisk politikk kgb hadde opphav i tsjekaen som vart innstifta av lenin seks veker etter oktoberrevolusjonen i med det formålet å hindre kontrarevolusjon og sabotasje under stalin vart tryggingstenesta omdøypt til nkvd og fekk mandatet sitt kraftig utvida og var mellom anna ansvarleg for drifta av gulag systemet på talet var nkvd verktøy for stalin i ein serie utreinskingar etter at han hadde gjeve ordrar om at politiske kriminelle skulle arresterast og stillast for retten så fort som råd var det var inga ankemoglegheit og etter førehandsavgjorde farseaktige rettssaker vart dei dømde gjerne skotne i løpet av timar etter at stalin var død vart tryggingstenesta omorganisert og kgb vart oppretta i organisasjonen voks seg etter kvart svært stor og på talet hadde kgb over hundre tusen tilsette i inn og utland i tillegg til eit stort tal informantar kgb var inndelt i ulike direktorat og mellom dei viktigaste var det tredje og det femte tredje hovuddirektorat var ansvarleg for å overvake og indoktrinere dei væpna styrkane og hadde offiserar i alle militære avdelingar heilt ned på kompaninivå det femte hovuddirektoratet hadde som oppgåve å overvake sovjetiske borgarar dette innebar òg ting som å knuse ulovlege organisasjonar infiltrere kyrkja hindre kontakt mellom sovjetarar og utanlandske statsborgarar og nedkjemping av ulovleg utgjeven litteratur andre viktige avdelingar i kgb var fyrste hovuddirektorat med ansvar for hemmelege operasjonar i utlandet slik som industrispionasje og åttande direktorat som dreiv overvaking i utlandet mesteparten av den militære overvakingen vart likevel utført av den militære etterretningstenesta gru kgb offiserar hadde høg sosial status i sovjetunionen og tilgjenge til mange gode som vanlege borgarar ikkje hadde i tillegg til at løna typisk låg gonger høgare enn i sivile sektorar hadde kgb folk tilgang til eigne butikkar med langt betre varer enn elles i landet i tillegg til spesielle feriestader og andre fritidstilbod kgb hadde òg etter kvart stor politisk innverknad under brezjnev vart det vanleg med ein kgb representant i partikomitéar på alle nivå etter at den tidlegare kgb sjefen andropov vart generalsekretær vart det òg ein trend at kgb offiserar gjekk inn som partisekretærar og eksekutivkomité formenn ute i provinsane rettssystement i sovjetunionen var i utgangspunktet basert på kontinentale europeiske prinsipp eit såkalla civil law system parallelt med det vanlege rettssystemet fanst det også eit eige system for å slå ned på kritikarar av regimet grensene for dei to rettssystema var ofte diffuse og vanlege saker kunne raskt falle utanfor det vanlege rettssystemet dersom dei hadde politisk karakter ifølgje marxistisk teori var kriminalitet eit resultat av klassemotsetnader og under sosialismen ville difor kriminaliteten forsvinne men i den kaotiske situasjonen i etterkant av oktoberrevolusjonen vart lenin likevel nøydd til å setje opp domstolar spesielt for å nedkjempe økonomisk kriminalitet dei fyrste domstolane hadde eit uformelt preg og bar ofte preg av reine folkeforsamlingar under stalin vart systemet meir formelt men samtidig byrja det parallelle systemet for å knekkje den politiske opposisjonen som utvikla seg under justisminister andrej vysjinskij vart det sett opp spesialtribunal med fullmakt til å gje fengselsstraffer på opptil fem år for alle dei meinte var sosialt farlege stalin brukte også rettsvesenet til å kvitte seg med resten av den sovjetiske leiarskapen under dei såkalla moskvaprosessane der andre medlemmer av politbyrået og leiande offiserar vart skulda for høgreavvik og trotskisme og avretta etter at stalin var død vart tilstandane normaliserte og khrusjtsjov innførte ei lang rekkje juridiske reformer tryggingspolitiet kunne ikkje lenger arrestere folk slik det passa dei og påtalemakta si rolle vart styrkt samtidig kunne prinsippa for rettssystemet verte diskuterte meir ope i samfunnslivet khrusjtsjov desentraliserte dessutan rettsvesenet og oppmuntra arbeidsplassar og nabolag til å danne folkedomstoler som kunne ta seg av kvardagskriminalitet men desse mista rolla si etter at brezjnev tok makta påtalemakta var den viktigaste institusjonen i det sovjetiske rettssystemet i den andre halvdelen av levetida til unionen denne var hierarkisk bygd opp med ein riksadvokat på toppen påtalemakta var involvert i alle stadium av etterforskingane og hadde makt til å overstyre politietterforskarar påtalemakta hadde også ansvaret for fengselsvesenet dei kunne avvise ankar både i straffesaker og privatsaker og ansvaret for å sjekke at reglar vart følgde både i offentlege og frivillige organisasjonar påtalemakta var den mest prestisjetunge staden å arbeide for juristar advokatstanden russisk advokatura var delt inn i kollegium med om lag advokatar i kvart og kvart kollegium organiserte advokatkontor i eit visst geografisk område her kunne folk få juridisk hjelp og advokatprisane var kraftig subsidierte av staten grunnlova av garanterte òg fri rettshjelp i straffesaker dommarar vart på papiret valde av folket til periodar på fem år men som med alle andre valde embete i sovjetunionen vart dei i praksis utpeikte av kommunistpartiet alle innbyggjarar over år som hadde røysterett var valbare men i praksis hadde dei aller fleste dommarane juridisk embetseksamen i den fyrste rettsinstansen var fagdommaren supplert av to lekdommarar som deltok på lik linje med fagdommaren både i handsaminga av saker og i straffeutmålingane lekdommarane vart valde på arbeidsplassar kollektivbruk og i burettslag for periodar på to år høgare rettsinstansar hadde ikkje lekdommarordning kriminaliteten var på mange område låg i sovjetunionen all kriminalitetsstatistikk var utarbeidd av staten og er difor upåliteleg men det var truleg mindre drap ran og annan valdskriminalitet enn i vesten mesteparten av slik kriminalitet var alkoholrelatert og unge menn var overrepresenterte men den økonomiske kriminaliteten svært stor i sovjetunionen spesielt var tjuveri frå arbeidsplassen eit stort problem fengselsvesenet omfatta stort sett arbeidskoloniar og det var berre dei forbrytarane som ein såg på som farlegast som vart plasserte i reine fengsel tilbakefallsprosenten var langt lågare enn til dømes i usa straffene var også vanlegvis låge samanlikna med i usa og maksimumsstraffa for fyrstegongsforbrytarar var i utgangspunktet femten år innsette kunne verte prøvelauslatne etter halvvegs sona straff dødsstraff var avgrensa til høgforråding spionasje terrorisme og overlagt drap under særs skjerpande omstende sjølv om det også vart brukt på partifunksjonærar som vart kjend skuldige i tjuveri av offentleg eigedom i større skala partimedlemmer og tilsette i statsadministrasjonen var pliktige til å oppføre seg eksemplarisk og vart svært strengt straffa dersom dei vart tekne for svindel på det offentlege si rekning likevel var korrupsjonen i offentleg sektor stor og frå og med khrusjtsjov tida var sovjetunionen plaga av organisert kriminalitet med samband høgt oppe i det politiske systemet offisiell sovjetisk miljøpolitikk la alltid stor vekt på handling der mennesket aktivt skulle forbetre naturen lenin sitatet kommunisme er sovjetmakt og elektrifiseringa av landet oppsummerer på mange måtar fokuset på modernisering og industriutbygging under den første femårsplanen frå gjekk stalin inn for å industrialisere landet for kvar ein pris verdiar som miljø og naturvern vart totalt ignorerte i kampen for å danne eit moderne industrisamfunn etter at stalin var død vart det noko meir fokus på miljøproblematikk men dei grunnleggjande oppfatningane av verdien av miljøvern var som før sovjetisk media la alltid vekt på den enorme storleiken til landet og at naturressursane var nærast utømmelege dette skapte ei kjensle av at forureining og rovdrift på naturen var uproblematisk sovjetstaten hadde òg stor tru på at vitskaplege og teknologiske framsteg skulle løyse alle problem den offisielle ideologien sa at under sosialismen ville ein enkelt overvinne miljøproblema i motsetnad til i kapitalistiske land der problema visstnok ikkje kunne løysast sovjetiske styresmakter hadde ei nærast botnlaus tru på at mennesket kunne overvinne naturen då styresmaktene på talet likevel måtte innrømme at det òg var økologiske problem i sovjetunionen vart problema forklarte med at sosialismen endå ikkje var fullt utvikla for forureining i eit sosialistisk samfunn var berre ein mellombels anomali som ville verte løyst når sosialismen gjekk framover tsjernobylulukka i sette ein støkk i verdssamfunnet dette var den fyrste større ulykka i eit sivilt atomkraftverk nokon stad i verda der det vart sleppt ut ei større mengd radioaktive isotopar i miljøet likevel var dei radioaktive dosane som vart spreidde langt avgarde relativt små det største helseproblemet etter ulykka har vore nye tilfelle av skjoldkjertelkreft men dette har ført til relativt få dødsfall tal frå who likevel er langtidsverknadene av ulukka usikre etter at sovjetunionen fall kom det fram at miljøproblema var større enn det sovjetiske styresmakter hadde innrømt mellom stadene med klare miljøutfordringar var kolahalvøya ved grensa mot noreg rundt industribyane nikel og montsjegorsk var all skog drepen av forureining samstundes som også norden og andre delar av russland vart ramma av utsleppa i løpet av talet vart ein i vesten òg uroa over strålingsfare frå kjernefysiske installasjonar kasserte atomubåtar og handsaminga av kjernefysisk avfall og brukt kjernebrennstoff tidleg på talet vart det òg kjent at sovjetunionen dumpa radioaktivt material i barentshavet og karahavet noko som seinare vart stadfesta av det russiske parlamentet kursk ulukka i bidrog vidare til uro i vest kulturlivet i sovjetunionen gjekk gjennom fleire fasar i perioden var det relativt frie forhold og artistar eksperimenterte med ulike stilretningar på leit etter ein eigen sovjetisk kunstnarisk stil lenin ynskte at kunst skulle vere tilgjengeleg for massane styresmaktene tolererte fleire trendar så lenge dei ikkje openbert stod i opposisjon til regimet innanfor kunst og litteratur blomstra det opp fleire ulike skular enkelte tradisjonelle andre radikalt eksperimentelle kommunistiske skribentar som maksim gorkij og vladimir majakovskij var aktive i denne tidsperioden frå staten vart det oppmoda om filmproduksjon som vart sett på som eit nyttig propagandaverktøy for å kunne nå det breie laget av folkesetnaden som var analfabetar den sovjetiske montasjefilmen hadde glanstida si i perioden frå til i denne perioden utvikla dei sovjetiske filmskaparane eit nytt nivå med den særeigne interessa si for montasje eller klipping av film mange av dei beste arbeida til filmprodusenten sergej eisenstein er frå denne perioden mellom anna panserkrysseren potemkin sidan fekk eisenstein i likskap med fleire andre problem på grunn av open og skjult kritikk i dei kunstnariske arbeida sine kunsten vart også meir einsretta og hadde som mål å vise kor overlegen kommunismen var over alle andre styringsformer etter den såkalla khrusjtsjov våren på slutten av og tidleg på talet vart sensuren mindre omfattande men aldri fullstendig fjerna større eksperimentering innanfor kunstlivet vart på ny tillate med det resultatet at ein såg produksjon av meir sofistikerte og svakt regimekritiske arbeid regimet losna fokuset på den sovjetiske realismen med det resultatet at til dømes mange hovudpersonar i romanar av forfattaren jurij trifonov tok hand om problem dagleglivet snarare enn å byggje det sosialistiske samfunnet ei undergrunnsrørsle av dissidenter kjend som samizdat voks fram mot slutten av denne tidsperioden det var alltid ein klar samanheng mellom idrett og politikk i sovjetunionen den fyrste større partiresolusjonen om idrett gjorde det klart at idrettsaktivitetar skal ikkje berre sjåast på med synsvinkel frå folkehelse og fysisk trening ikkje berre som som eit aspekt i den kulturelle økonomiske og militære treninga til ungdommen ikkje berre som eit middel i å sosialisere massane men som eit middel i å samle bønder og arbeidarar til ulike parti arbeidarråds og fagforeiningsorganisasjonar slik at dei kan trekkast inn i sosiale og politiske aktivitetar idrettslivet i sovjetunionen var organisert under komiteen for kroppskultur og sport som låg under regjeringa denne komiteen hadde igjen idrettslag under seg der alle unnateke to var knytte til fagforeiningar døme på kjende idrettslag som var knytte til fagforeiningane var lokomotiv jernbanearbeidarar burevestnik studentar og spartak personar som var tilsette i mellom anna helsevesenet handelsnæringa utdanningssektoren og kulturlivet det var også to idrettslag utanfor fagforeiningane sin kontroll dynamo politiet og kgb og arbeidsreserven studentar ved tekniske høgskular utanfor dette rammeverket av organisert idrett stod cska idrettsklubben til hæren jamt over var klubbar i cska og dynamo systemet dei med mest sportsleg suksess innanfor individuelle idrettar fanst det eit system for rangering av idrettsutøvarar masterstvo desse kunne få ulike gradar som gjekk frå sovjetisk sportsmeister internasjonal klasse og sovjetisk sportsmeister på toppen ned til tredjegrads junior sportsmann i aldersklassar på botnen innanfor breiddeidretten fanst det eit anna system massovost der folk kunne få gull og sølvmerke for allsidige eigenskapar i sport i kombinasjon med dokumenterte kunnskapar innanfor hygiene og fyrstehjelp begge desse systema vart innstifta allereie i åra utover i levetida til sovjetunionen vart det også stadig vanlegare med eit system der talentfulle born allereie i ung alder fekk tett oppfølging og intensiv trening gjerne ved eigne idrettsgrunnskular eller ved spesielle kostskular når elevane vart eldre heldt dei ofte fram som idrettsutøvarar på fulltid medan amatørstatusen gjerne vart halden oppe ved at dei fekk nominelle jobbar i forsvaret eller studentstatus slik at dei kunne delta i internasjonale konkurransar som kravde amatørstatus noko mellom anna deltaking i dei olympiske leikane gjorde fram til den andre verdskrigen stod sovjetunionen utanfor den internasjonale idrettsrørsla i vart den olympiske komitéen i sovjetunionen stifta og i i helsingfors og i cortina d ampezzo vart landet med i høvesvis sommar ol og vinter ol for fyrste gong sovjetunionen gjorde raskt internasjonal suksess og vart nest beste nasjon i helsingfors og beste nasjon i cortina på medaljestatistikken fram til og med sommar ol i seoul og vinter ol i calgary i tok sovjetunionen til saman gullmedaljar i sommar ol og gullmedaljar i vinter ol dei mest dominante sovjetiske greinene var turn med gull og friidrett med gull under sommarleikar og langrenn med gull og lengdeløp på skøyter med gull under vinterleikar i var moskva vertsby for sommarleikane men arrangementet vart boikotta av mellom andre usa noreg og andre vestlege land i protest mot den sovjetiske krigføringa i afghanistan som ein reaksjon på dette boikotta sovjetunionen og ein rekkje austblokkland los angeles leikane i mardøla aksjonen er ei viktig symbolhending innan natur og miljøvern sommaren var det aksjonar mot kraftutbygging i eikesdal i nesset kommune i møre og romsdal fylke samla er desse aksjonane kalla mardøla aksjonen i aksjonane vart det teke i bruk sivil ulydnad saka vart særleg symbolsk på grunn av dei høge mardalsfossane leiarane for aksjonen vart fjerna av politiet etter at det vart organisert ein ikkje valdeleg leir der anleggsvegen skulle gå av folk som deltok i aksjonane kan nemnast filosofen arne næss filosofen sigmund kvaløy sætreng og politikaren odd einar dørum samarbeidsgruppene for natur og miljøvern snm vart starta i av ei gruppe filosofar fjellklatrarar og fotturistar snm skulle vera ei motvekt til dei miljøvernorganisasjonane som dreiv skrivebordsarbeid og heller konsentrera seg om konkret arbeid dette skulle ein oppnåsgjennom ein anti organisasjon der saka ikkje organisasjonen i seg sjølv var målet parentesen rundt namnet skulle symbolisera dette den første aksjonen snm tok ansvaret for var aksjonen mot utbygging av mardalsfossen i eikesdal i aksjonen var eineståande fordi han var ein ideologisk grunngjeven direkte aksjon bygdefolka i eikesdal og eresfjord støtta dei aktive i aksjonen men aksjonistane måtte trekkja seg attende etter truslar frå romsdølar det nye med mardøla aksjonen var at sivil ulydnad vart teke i bruk som middel i motstand mot kraftutbygging sivil ulydnad vart seinare nytta i stor målestokk under alta aksjonen protestar mot vasskraftutbygging var mykje av grunnlaget for å byggja opp ei slagkraftig natur og miljøvernrørsle i noreg etter mardøla aksjonen vart det laga ein film kampen om mardøla og skrive fleire bøker kippr eller jom kippr frå hebr jm hakkipprm er den jødiske forsoningsdagen høgtida er ei av dei viktigaste i den jødiske kalenderen og blir gjerne halden også av dei som er mindre religiøse på kippr skal ein gjera opp for synder både som folk og som enkeltperson ved å sona for dei får ein òg tilgjeving høgtidsdagen er ein full sabbat der ein ikkje kan utføra noko arbeid heile dagen er ein fastedag og alle jødar over års alder som har helse til det er pålagde å faste frå solnedgang på kippr aftanen til det er mørkt etter sjølve kippr dagen det vil seie om lag timar i denne perioden et ein ingen ting og drikk ikkje noko anna enn kva som er strengt nødvendig for helsegrunnar ein skal heller ikkje bada bruka sminke ha på seg ting av lr som skor eller ha samleie i denne tida kippr fell på den tiande dagen av månaden tisjré etter den sivile kalenderen havnar kippr ein dag mellom september og oktober i fell kippr på oktober det vil seie frå oktober ved solnedgang til oktober etter solnedgang dei ti dagane før høgtida innleia av nyttårsdagen rosj hasjaná har vore ei tid av anger og bøn kippr står for reinsing frå synd og på grunn av dette ber mange jødar symbolske kvite klede på denne dagen bønneritualet for kippr inneheld fleire karakteristiske element eit pipeorgel er eit tangentinstrument med piper pipene kan vera laga anten av tre eller metall og luft vert pressa gjennom dei for å laga ljod pipeorgelet er best kjent frå kyrkjemusikken men ein finn det òg i nokre synagoger i konsertsalar kinoar og private heimar ein orgelspelar vert ofte kalla organist eller i den norske kyrkja kantor pipene er laga av tre eller ei legering av bly og tinn høgare tinninnhald gjev meir overtonar og ein lysare klang stundom vert òg sink nytta mest i dei lange basspipene pipene er ordna i stemmer eller register som kan koplast inn og ut med registertrekk orgelstemmene er anten leppestemmer som ei blokkfløyte eller tungestemmer som ein fagott toneleiet vert skrive i fot der er vanleg tonehøgd kling éin oktav lågare og éin oktav høgare enn notert stemmer som styrker overtonerekkja t d kvint og tersstemmer vert kalla mutasjonar dette systemet vert nytta av di den lengste pipa i ei open stemme er om lag fot lang orgelstemmene kan vera etterlikningar av orkesterinstrument eller tilpassa særskilt for orgelet etterlikningane høver som regel best som solostemmer og har ofte orkester i namnet nokre stemmer har fleire piper for kvar tone det vil seia fleirkorige desse får oftast eit romartal etter seg som til dømes mikstur iv eller sesuialtera ii den fyrste har fire piper for kvar tone den andre to leppestemmene har anten opne halvvegs dekte eller heilt dekte piper tonen frå ei dekt pipe er om lag éin oktav lågare enn frå ei jamlang ope pipe det finst òg sokalla overblåsande fløyter som lagar ein tone om lag éin oktav høgare breidda på pipa mensuren er avgjerande for tonen ein breid mensur gjev ein fyldig grunntonerik klang prinsipaltone medan ein smal mensur gjev ein tynn overtonerik klang strykartone stemmene er ordna i verk dei vanlegaste verka vert kalla hovudverk svellverk og pedalverk hovudverket er grunnlaget for resten av orgelet med dei bærande prinsipalstemmane svellverket står i ein kasse med veggar som kan opnast og lukkast av organisten noko som gjer det mogleg å variera ljodstyrken andre verk ein kan finna i eit orgel er oververk brystverk ryggpositiv og fjernverk kvart verk er oftast bunde til eit manual tangentrekkje unnateke pedalverket som er bunde til eit sett fotpedalar det vanlege manualomfanget i noreg er c g i usa c c medan fotpedalane går frå c f eller g manual pedal og registertrekk er bygde inn i ein spelepult spelepulten kan vera kopla til orgelet med mekanikk elektrisitet lufttrykk pneumatikk eller med ei sambinding av elektrisitet og lufttrykk elektropneumatikk me veit ikkje sikkert kven som bygde det fyrste pipeorgelet men ktesibios ein gresk ingeniør som arbeidde i alexandria på talet fvt vert ofte gjeven æra for dette instrumentet ktesibios latin ctesibius laga var eit hydraulis eller vassorgel der pipene fekk luft frå ei hydraulisk pumpe vassorgelet vart omtykt i romarriket både som soloinstrument og som bakgrunnsmusikk til idrettsleikar om lag hundre år seinare vart hydraulikken bytt ut med blåsebelgar som enno i dag er den vanlege luftkjelda i eit pipeorgel etter delinga av romarriket rundt år blømde orgeltradisjonen vidare i den austlege delen der bysants var hovudstad medan han etter kvart forsvann i den vestlege delen der roma var hovudstad orgelet kom truleg ikkje attende til vest europa før på talet pipin den yngre fekk eit orgel frå bysants i og vart etter kvart eit viktig kulturinstrument att marxisme er ei nemning som blir nytta om ideane til den sosialistiske tenkjaren karl marx marx skal sjølv ha protestert kraftig mot at tankane og teoriane hans blei gjorde til ein isme eit heilskapleg påstått altomfattande system somme kalla seg marxistar alt i marx si levetid etter den tid var det i nokre år det tyske sosialdemokratiske partiet spd og karl kautsky som liksom ivaretok den marxistiske ortodoksien men særleg i den kommunistiske tradisjonen på talet blei marxismen eller heller marxismen leninismen sjå vladimir lenin og josef stalin gjort til ei samling ufeilbarlege dogme slik dogmatisme kan hevdast å vere ei umarxistisk tilnærming då marx understreka at det viktigaste er å analysere vitskapleg den faktiske situasjonen i samfunnet marxisme som analysereiskap marx har kome med nokre grunnleggjande analysar av historia kapitalismen klassane og klassekampen og føresetnadene for ei sosialistisk samfunnsordning mange sosialistar meiner nokre av desse analysane har vist seg å halde men på andre område har marx teke feil for sosialistar flest er derfor marx eit utgangspunkt for eiga tenking og ikkje ein isme marxisme i vanleg meining er då ei samling av idéar og teoriar som byggjer på karl marx sin analyse og kritikk av kapitalismen grunnelementa i denne økonomiske analysen er utvikla i hovudverket kapitalen das kapital som marx skreiv på til sin død i bind og blei utgjevne i marx sitt namn av friedrich engels dei historiefilosofiske teoriane den historiske materialisme utvikla marx i sine ungdomsskrifter der også religionskritikken og framandgjeringskritikken kom fram forutan dei ovanfornemnde teoretiske elementa blir nemninga marxisme også bruka i ei breiare meining om bestemte politiske forestillingar som er skylde dei som blei lagde fram av marx og engels i det meir programmatiske skriftet det kommunistiske manifest eller i det heile teke slike som til vanleg blir kalla sosialistiske eller kommunistiske marxisme blir då i dag dels bruka om dei teoriane som marx og engels sjølv utvikla og dels om dei teoriane som særleg i det hundreåret er utvikla meir eller mindre på grunnlag av desse det dreiar seg både om vidareutviklingar av kjernesynspunkta i teorien og bruk av teorien innanfor nye felt det gjeld til dømes tekstar av tenkjarar som vladimir lenin rosa luxemburg antonio gramsci karl kautsky lev trotskij theodor w adorno max horchheimer herbert marcuse ernst bloch erich fromm wilhelm reich andré gorz walter benjamin samir amin louis althusser nicos poulantzas ernest mandel joachim israel jean paul sartre maurice merleau ponty pierre bourdieu immanuel wallerstein m fl desse tenkjarane representerer så ulike retningar som strukturalisme freudomarxisme kapitallogikk og frankfurterskolen sin kritiske teori og mange politiske spor som stalinisme trotskisme reformisme venstresosialisme og eurokommunisme marxismen er attmed freudianismen strukturalismen og fenomenologien den teori retninga som har vore mest fruktbar i utviklinga av nye analysemodellar for det tjuande hundreåret sin kulturkritikk marxismen har blitt bruka og misbruka innanfor mange empiriske felt ofte i kombinasjon med nettopp freudianisme strukturalisme eller fenomenologi sjå òg mellom anna artiklane sosialisme kommunisme sosialdemokrati eduard bernstein rosa luxemburg karl kautsky julius martov otto bauer vladimir lenin lev trotskij antonio gramsci eduard bernstein var den første og er kanskje den mest kjende av dei store revisjonistane i den sosialistiske rørsla bernstein var fødd i tyskland i var av jødisk ætt og aktiv i det tyske sosialdemokratiske partiet spd både i eksil og i heimlandet i boka die voraussetzungen des sozialismus und die aufgaben der sozialdemokratie føresetnadene for sosialismen og oppgåvene for sosialdemokratiet som blei utgitt i reviderte han nokre av karl marx sine teoriar som bernstein meinte hadde synt seg å vere feilaktige i lys av utviklinga etter dei blei utforma bernstein meinte blant anna at sosialismen kan innførast på fredeleg vis og i ein gradvis prosess i land med nokolunde demokratisk styresett denne revisjonismen utløyste ein stor debatt i den internasjonale sosialistiske rørsla på den tida som var organisert i andre internasjonalen særleg karl kautsky rosa luxemburg og vladimir lenin gjekk til harde åtak på bernstein sjølv om bernstein tapte debatten er variantar av revisjonismen blitt grunnlaget for den faktiske politikken til dei aller fleste sosialistiske parti i verda i den praktiske utforminga som reformisme men til liks med marx har heller ikkje bernstein synt seg å vere ufeilbarleg så nokre av revisjonane hans er sidan blitt reviderte det gjeld blant anna teorien til bernstein om at kapitalismen var blitt så organisert at han er krisefri blant anna den store verdskrisa frå og frametter motbeviste det bernstein var fødd i berlin og døydde same staden i rosa luxemburg mars el januar var ein leiande marxistisk tenkjar ho var den leiande personlegdomen på venstrefløya i det tyske sosialdemokratiske partiet spd og var med på å grunnleggje det tyske kommunistpartiet kpd før ho blei drepen av høgre orienterte frikorpssoldatar under spartakistopprøret i berlin i luxemburg levde det meste av det vaksne livet sitt i tyskland men var likevel ein av dei viktigaste teoretikarane til dei polske sosialdemokratane ra luksemburg polsk stavemåte blei fødd i ein jødisk familie i det noverande polen i ho kom tidleg med i arbeidarrørsla i form av det forbodne arbeidarpartiet proletariat på grunn av det politiske arbeidet sitt måtte luksemburg flykta frå landet i ho drog til sveits der ho byrja å studera ved universitetet i zrich ho tok filosofi historie politikk økonomi og matematikk samstundes hovudemna hennar var statsvitskap mellomalderen og børskriser ho heldt seg fortsatt aktiv innan arbeidarrørsla i skipa ho saman med julian marchlewski og leo jogiches eit tidsskrift med namnet sprawa robotnicza arbeidarsaka som eit motsvar til den veksande nasjonalismen i det polske sosialistpartiet luksemburg meinte at den polske vegen til sjølvstende gjekk gjennom revolusjonar i russland tyskland og austerrike og ein solidarisk kamp mot kapitalismen seinare danna ho og jogiches det sosialdemokratiske partiet i kongedømet polen i gifta rosa luxemburg seg med gustav lbeck og fekk dermed tysk statsborgarskap dei flytta til berlin der ho blei med i venstrefløya i det tyske sosialdemokratiske partiet spd ho var av dei skarpaste kritikarane av eduard bernstein sin revisjonisme der ho hevda at det ikkje er eit spørsmål om reform eller revolusjon men at kampen for reformene er forma og den sosiale revolusjonen innhaldet i arbeidarrørsla sin kamp ho var heller ikkje samd med russaren vladimir lenin som ho hevda ville gi sentralleiinga i partia altfor stor makt slik at livgivande demokratisk debatt ville komme til å kvelast og resultatet ville komme til å bli eit diktatur over arbeidarklassen ho støtta julius martov i striden om dette i det russiske sosialdemokratiske partiet rosa luxemburg er såleis kjend for både å vere svært radikal og samtidig veldig demokratisk anti autoritært innstilt da fleirtalet i spd si riksdagsgruppe stemte for krigskredittar til regjeringa under første verdskrigen gjekk rosa luxemburg eduard bernstein karl kautsky og fleire andre kjende sosialdemokratar og krigsmotstandarar ut av partiet dei danna eit nytt parti kalla det uavhengige sosialdemokratiske partiet i tyskland uspd rosa luxemburg høyrde til venstrefløya også i det nye partiet ei gruppe som kalla seg spartakusforbundet etter dei russiske revolusjonane i blei det eit stort press frå krigstrøytte soldatar og arbeidarar også i tyskland og den tyske revolusjonen braut ut i november keisaren måtte gå av og det blei danna ei provisorisk regjering med folk frå spd og uspd det blei inngått ein våpenstillstandsavtale med vestmaktene men radikale soldatar og arbeidarar ville gå lenger enn spd i å omdanne samfunnet uspd gjekk ut av regjeringa fordi den under leiing av spd eigentleg ikkje var særleg radikal i praksis og fleirtalet i spartakusforbundet bestemte seg for å danne eit kommunistisk parti som i russland rosa luxemburg var eigentleg skeptisk til dette og enda meir skeptisk da andre spartakistar stilte seg i brodden for eit opprørsforsøk i berlin i januar oppreisten blei da også slått ned og rosa luxemburg var ein av dei som blei drepne da etter å ha blitt teken til fange først det er blitt hevda at sentrale personar i spd regjeringa kjende til og godtok planen om å drepa rosa luxemburg etter ho var teken til fange det at dei tyske kommunistane trudde det var slik er ei av forklaringane på deira uvilje mot å samarbeide med spd seinare jamvel da nazismen trua nokre av dei viktigaste verka til rosa luxemburg er karl kautsky fødd i praha og død i amsterdam var ein av dei fremste sosialistane i europa frå slutten av talet til han døydde i han var rekna som den fremste teoretikaren i den andre internasjonalen og hadde stor innverknad på sosialistisk debatt i ein lang periode karl kautsky blei fødd i ein jødisk familie i praha i men budde mesteparten av livet i wien og berlin og så wien igjen han blei aktiv i sosialdemokratiet og grunnla og var redaktør for det teoretiske tidskriftet die neue zeit ny tid som fekk svært stor innverknad kautsky skreiv det tyske sosialdemokratiske partiet spd sitt erfurtprogram frå han var ein leiande kritikar av eduard bernstein sin revisjonisme og gjekk særleg hardt ut mot sosialdemokratar som såg positivt på kolonialismen kautsky blei i denne tida sedd på som ein ortodoks og dogmatisk marxist da første verdskrigen braut ut vakla han i førstninga fordi han som mange tyske sosialdemokratar sterkt mislikte tsar regimet i russland men frå gjekk han mot krigen og slutta seg i til antikrigspartiet uspd det uavhengige sosialdemokratiske partiet i tyskland kautsky tok sterkt avstand frå bolsjevikrevolusjonen i russland fordi han meinte det tilbakeliggjande landet ikkje var modent for sosialisme og fordi diktatur som det bolsjevikiske etter hans syn aldri kunne føre noko godt med seg kautsky meinte demokrati var ein absolutt føresetnad for sosialisme nokre av dei viktigaste verka til karl kautsky er henry george var ein journalist politisk økonom og sosialfilosof frå usa han gjorde framlegg om ein skatt eller grunnrente på jordeige tankane hans vart formulert i fleire bøker tilhengjarane av teoriane hans vert kalla georgistar og av namnet hans kjem ordet georgisme den norske forfattaren arne garborg var rekna for å stå georgismen nær georgisme er idégrunnlaget for det danske politiske partiet danmarks retsforbund george vart fødd i philadelphia i pennsylvania som åring reiste han ut som sjømann og etter ei tid til sjøs slo han seg ned i california etter nokre mislukka forsøk på gullgraving starta han ei karriere innan i avisverda han starta som trykkar og enda opp som redaktør og aviseigar på ei ferd til new york vart george ovundra over levekåra til dei fattige i storbyen han såg det som eit paradoks at dei fattige i den etablerte storbyen hadde dårlegare levekår enn i det mindre utvikla california tankane om dei fattige sine levekår gav tema og tittel til boka progress and poverty eller framsteg og fattigdom boka kom ut i og vart ein storseljar på kort tid vart det seld over millionar bøker i boka argumenterte george for at nær all rikdom frå sosiale og teknologiske framsteg i ein fri marknadsøkonomi vart tekne av jordeigarar og monopolistar ved hjelp av leigeprisar ein slik konsentrasjon av rikdom som ein ikkje arbeider for var den grunnleggjande årsaka til fattigdom george såg lite rettferd i å hindra menneske i å nytta naturressursar han meinte at slike hindringar var å likna med slaveri i denne samanhengen kom og omgrepet lønsslaveri inn george kunne sjå desse samanhengane mykje på grunn av han hadde vore fattig sjølv på reiser hadde han sett mange forskjellige samfunn og budde i california i ei tid med rask vekst og framgang spesielt hadde han merka seg korleis bygging av jarnvegar i california gjorde at jordverdiar og leiger auka meir enn lønene george utvikla nokre av dei viktigaste delane av sine økonomiske teoriar som ein kritikk av eit døme brukt av bastiat bastiat skulle med dette dømet forklara tilhøvet mellom renter og profitt bastiat hadde bede lesarane sine tenkja på to snikkarar han gav dei namna james og william james hadde bygd ein høvel og hadde lånt ut høvelen til william i eitt år ville james vera nøgd med å få ein like god høvel attende eitt år seinare truleg ville han ha rekna med å få ei trefjøl med som rente kjernen i teorien om rente og leige er å skjøna kvifor bastiat la vekt på at james hadde gjeve william tilgjenge til verktøy for å få auka produktivitet james ville såleis gjerne ha betalt for den auka produktiviteten i løpet av eitt år george aksepterte ikkje forklaringa han skreiv at sjølv om all rikdom var utgjort av slike ting som høvlar og all produksjon var snikkararbeid ville renter bety å stjela frå arbeidarane rente kunne såleis ikkje eksistera på same vis ville det vera om rikdom var universet si materie og produksjon var å få materien til å endra form nokre former for rikdom er fruktbare i seg sjølv her kan nemnast ei ku og ein okse eit anna døme er ei tønne med druesaft som modnast til vin jordarealer i seg sjølv er fruktbar rikdom høvlar og andre typar av treg materie kan ein tena renter på indirekte pengar er og slik ein kan få rikdom ved å låna dei ut rentene eller fortenesta får ein berre ved å vera delar av den same sosiale sirkelen for utveksling sjølv om george var mest kjend for å erstatta andre skattar med skattar på jordeige hadde han i tillegg andre politiske framlegg george var kritisk til strenge patents og opphavsrettsreglar og han gjekk inn for å mjuka opp patentreglane i staden kunne styresmaktene støtta opp om forsking og vitskapleg arbeid såleis ville ein kunna løysa opp monopolsituasjonar naturlege monopol måtte skattleggjast george gjekk inn for ein kombinasjon av fri marknad og godt sosialvesen dei sosiale goda skulle finansierast gjennom skatt på jordeige og på monopolføretak økonomar som nobelprisvinnar milton friedman har gått med på at george sin skatt på jordeige kan vera eit godt system skatt på jordeige påverkar vanlegvis ikkje prisen på forbruksvarer moderne miljøvernarar har hatt tankar om jorda som ein planet menneska eig saman enkelte har gått inn for tanken om skattar og avgifter på forureining på same vis som på jordeige i var george ein av kandidatane i valet på borgarmeister i new york george kom på andre plass betre enn theodore roosevelt han var kandidat igjen i men døydde fire dagar før valdagen om lag menneske var med i gravferda agnes de mille barnebarnet til george meinte at bøkene til george gjorde at han vart den tredje medst kjende mannen i usa berre mark twain og thomas edison var meir kjend george var og populær som talar som talar reiste han til irland og skottland i desse landa var og til dels er jordeige eit viktig politisk tema ideane til george er i noko grad nytta i sør afrika taiwan hong kong og australia styremaktene krev inn ein jordverdiskatt skatten er trass i dette låg og med mange unntak eit forsøk av den britiske regjeringa i til å innføra ein jordverdiskatt utløyste ei politisk krise indirekte førte dette til ei omskiping av overhuset henry george var kjend med karl marx sine verk george meinte at om tankane til marx vart sett i verk ville det føra til eit diktatur populariteten til henry george minka utover på talet trass i dette finst det enno mange georgistiske organisasjonar mange kjende personar vart påverka av george her kan nemnast george bernard shaw leo tolstoj sun yat sen herbert simon og david lloyd george lizzie magie laga i til brettspelet monopol monopolspelet skulle demonstrera teoriane til george i den siste boka til martin luther kingtrekte han fram henry george sine tankar om ei minsteløn eller borgarløn i valkampen i usa gjekk ralph nader inn for skattar på forureining og jordverdiskattar george sine skrifter og teoriar har fått kritikk eit døme på dette er den austerrikske økonomen eugen von bhm bawerk som kom med eit kritisk syn på george si tilnærming til dømet med snikkaren sin høvel for det første skreiv bhm bawerk er det ikkje mogleg å stø dette skiljet mellom to klassar av produksjonstypar i ein av typane er naturkreftene tenkt å skulla vera eit element som fungerer ved sida av arbeid i den andre er ikkje dette slik naturvitskapane har for lenge sidan synt oss at alt i naturen heng saman muskelrørslene til ein person som nyttar høvelen ville vera lite nyttig om det ikkje var for hjelp av naturkrefter og jernet i høvelen den gregorianske kalenderen er ein kalender som vart innført av pave gregor xiii i i dei katolske landa han er den mest brukte kalenderen internasjonalt og vert mellom anna brukt i noreg den gregorianske kalenderen blei innført gjennom ein pavebulle frå februar denne kalenderen erstatta den julianske kalenderen som julius cæsar innførte i år f kr den gregorianske skulle korrigere skeivskapen i den julianske kalenderen som i løpet av åra hadde gjort at ingen av månadane samsvarte med årstidene lenger den julianske kalenderen var døgn lengre enn det tropiske året som årstidene følgjer eller minutt og sekund eit tropisk år varar i røynda døgn den gregorianske kalenderen har derfor dagar pluss skotår kvart år bortsett frå år som er delelege på år som er delelege på er likevel skotår det vil seie at år er skotår er skotår er skotår men er ikkje skotår dette gjev ei årslengd på noko som gjev eit avvik frå det tropiske året på berre dagar per år i danmark og noreg vart den julianske kalenderen brukt fram til søndag februar då hoppa kalenderen til måndag mars som var fyrste dato etter at den gregorianske kalenderen var innført romerkyrkja lét torsdag oktober gå over til fredag oktober på island og færøyane vart den nye kalenderen innført litt seinare med at laurdag november vart følgd av søndag november sverige og derfor finland òg freista ein gradvis overgang planen deira var å utelata skotårsdagen i år deretter dagar i november deretter droppa skotårsdagen i og dei gjennomførte det fyrste draget men så vart det heile gløymt kong karl xii av sverige måtte difor i gjenopptaka arbeidet med å få orden på den svenske kalenderen i gjekk svenskane attende til den julianske kalenderen med å ha dagar i februar fyrst i gjekk dei over til den gregorianske kalenderen med å hoppe frå februar til mars kleppe er administrasjonssenteret i klepp kommune på jæren i rogaland fylke på kleppe bur det om lag menneske men medrekna verdalen er det i tettstaden kleppe verdalen klepp kyrkje frå ligg mellom dei to høgdedraga kleppevarden og haugabakka nedanfor kyrkja ligg kleppekrossen som er sentrum i bygda det ligg rundt krysset mellom hovudvegen over jæren rv og den ytre hovudvegen vidare nordover til sola og stavanger rv rv går i dag i tunnel under kleppevarden nord for klepp kyrkje og vest for det tidlegare vegkrysset i kleppekrossen finst bankar og ymse butikkar i nordaustre delen av kleppe ligg klepp stadion og kleppe skule vidare i austleg retning mot klepp stasjon ligg idretts og symjehall turnhall og ny ungdomsskule bygd i informasjonskompetanse er evna til å finna og behandla informasjon ut frå det ein sjølv kan frå før ein informasjonskompetent person veit kva informasjon han treng og kor han kan finna denne informasjonen vidare bør han kunne vurdera om informasjonen er til å stola på og kan brukast vidare han bør vera kjeldekritisk han bør òg vita korleis ein bruker informasjonen på ein etisk og forsvarleg måte teorien bak informasjonskompetanse er at det ikkje er nok berre å kunne lesa for å kunne finna fram til og nyttiggjera seg av det ein les må ein ha bakgrunnskunnskap og kritisk sans det å ha informasjonskompetanse er blitt viktigare jo meir informasjon som blir tilgjengeleg til dømes på internett og i elektroniske oppslagsverk idéen oppstod i det amerikanske næringslivet presidenten i the information industry association paul zurkowski brukte først omgrepet information literacy i om menneske som hadde lært seg å bruka den mengda av informasjonsverktøy dei hadde tilgang på til å utføra arbeidet sitt bibliotek og undervisingsstader er dei som særleg ønskjer å gje informasjonskompetanse til brukarane eller elevane sine det er mellom anna vanleg å gje nye studentar ved eit universitet kurs i korleis ein finn fram i kartotek og databasar ved biblioteket der folkebibliotek kan òg gje kurs til alminnelege folk om mellom anna korleis dei finn fram til informasjon på internett rettleiingar i informasjonskompetanse retsforbundet tidlegare danmarks retsforbund er eit dansk politisk parti som vart stifta i georgismen er det ideologiske grunnlaget for partiet det politiske partiet danmarks retsforbund vart stifta oktober stiftarane var inspirerte av den amerikanske filosof henry george i tillegg til den danske retts og moralfilosofen severin christensen politikken til partiet byggjer på tre hovudpunkt frihandel avgrensing av statsmakta og full grundskyld eller full grunnrente med full grundskyld vert meint at staten si einaste rettkome kjelde til inntekt er den samfunnsmessige meirverdien av jordrente i staden for skatt på inntekt frå arbeid all inntektsskatt moms og toll skal difor avviklast rettsforbundet er altså eit utprega liberalistisk parti danmarks retsforbund vart første gong vald til folketinget i opp gjennom talet og talet var dei representert med ein eller to representantar dette var før sperrereglane var innført i det danske valsystemet under krigen deltok folketingsmedlemmet og seinare fiskeriminister oluf pedersen som sekretær i det såkalla samarbeidsutvalet etter frigjeringa medverka partiet sin frihandelsideologi til at ein markerte seg sterkt mot etterkrigsrasjoneringa det kom mellom anna til uttrykk ved at regjeringa hans hedtoft måtte gå av i på spørsmålet om oppheving av smørrasjoneringa ein tala den gong om at regjeringa gled i smørret retsforbundet opplevde i dei fylgjande åra ein markant suksess og oppnådde ved valet i ei folketingsgruppe på tolv medlemer etter folketingsvalet i rauk retsforbundet ut av folketinget i samband med avrøystinga om danmark skulle gå inn i ef i markerte retsforbundet seg som det einaste borgarlege motstandarpartiet partiet deltok i stiftinga av den danske folkerørsla mot ef folkebevægelsen mod ef ved valet i fekk ein enno ei gong vald inn folk i folketinget ved valet i fekk partiet ingen inn i folketinget sidan har oppslutnaden gått ned og etter har ikkje partiet stilt liste til folketingsval georgisme er eit filosofisk og økonomisk teorisett oppkalla etter henry george dei økonomiske teoriane kjem ut frå at sjølv om alle eig det dei skapar så høyrer jordareal og alt anna i naturen til alle menneske georgistane argumenterer for at alle renter og leiger som kjem frå jordareal kringkastingskonsesjonar mineralutvinningsrettar fiskekvoter og liknande skal gå til samfunnet i staden for eigaren slike inntekter er det ikkje nokon som har arbeidd for å få av inntektene til naturlege monopol skal mykje gå til fellesskapet til gjengjeld skal det ikkje ileggjast andre skattar eller økonomiske reguleringar i praksis vil dette seia å innføra ein høg jordverdiskatt det vil ikkje verta noko endring i prisar for jordleige grunnane til dette vart først forklarte av adam smith dei fleste tidlege georgistiske gruppene kalla seg for single taxers noko som på norsk vil vera enkeltskatt tilhengjarar george såg på dette som ei rett skildring av gruppene sitt politiske mål målet var å erstatta alle typar skattlegging med ein jordverdiskatt seinare grupper inspirert av henry george finn ein i miljøvern grupper og mellom folk med interesse for økonomi i eit økonomisk klima der skattane er høge og det politiske miljøet er stabilt er det vanskeleg å få innført jordverdiskatt på ein rask måte georgisme har vorte eit meir generelt omgrep som tek opp i seg sjølv små endringar i retning av idealet om ein erstatning av alle typar skattar med ein enkel jordverdiskatt enkelte georgistar er ikkje nøgd med ordet georgisme etter kvart er henry george lite kjend prinsippa var tenkt på før han og ismer oppkalla etter ein enkelt person har mista popularitet enkelte nyttar geoisme omgrepa avspeglar og ulike vinklingar men alle retningane er samde om at jordverdiar skal skattast av fleire har tankar om ei borgarløn der alle statsborgarar av eit land mottek sin del av inntektene staten har for å selja eller leiga vekk naturressursar liknande tankar vart uttrykte føre henry george av mellom anna william ogilvie adam smith john stuart mill john locke william penn benjamin franklin thomas paine og thomas jefferson lev tolstoj sun yat sen david lloyd george winston churchill george grey walter burley griffin clarence darrow mark twain og albert jay nock tempel er ei nemning som blir brukt om heilage bygningar innan mange religionar ordet kjem frå latin templum som tyder heilag stad eit tempel blir som regel rekna som ein stad der ein guddom held til og ein utfører gjerne ei form for tilbeding der det finst ofte reglar for kven som kan koma inn og korleis ein skal oppføra seg i tempel tempel er eit vidt omgrep som kan femna om gudshus innan fleire religionar det blir noko sjeldnare brukt innan dei abrahamittiske religionane der muslimar aldri vil omtala ein moské som eit tempel dei fleste kristne har mange ulike namn på sakralbygg men bruker sjeldan tempel og jødar ofte samlar seg i ein synagoge eller shul ettersom tempelet i jerusalem ikkje finst lenger det finst likevel kristne tempel innan ortodoks kristendom og mormontrua og mange reformjødar brukar ordet tempel om gudshus truande kan gå til tempel for å tilbe guddommar til dømes ved å be utføra offerhandlingar og bli signa av gudebilde eller prestar ein kan òg gå til tempel for å vera saman med andre truande det kan stillast visse krav til dei som vil inn i tempel som at dei skal vera rituelt reine og passande påkledde i visse religionar får berre dei som høyrer til religionen koma inn i tempelet det blir òg venta at ein viser ein viss respekt for guddommen hekhál hebr hxl sefardisk eller aron hakkdesj askenasisk er arka eller torá skåpet i ein synagoge hekhálen er eit stort skåp ofte med fleire dører som står plassert i sjølve synagogerommet midt på den veggen som vender mot jerusalem hekhálen står oftast på ein opphøgd avsats som blir kalla dukhán hovudfunksjonen til hekhálen er oppbevaring av torárullane hekhálen er synagogens parallell til det aller heilagaste i tempelet i jerusalem og blir rekna som det heilagaste punktet i synagogen når dørene til hekhál blir opna reiser alle seg i vesteuropeisk sefardisk tradisjon er det ikkje forheng parkhet framfor hekhál men dette forhenget er i staden plassert innanfor dørene til hekhál dei fleste andre tradisjonar har eit forheng framfor hekhál som skjuler dørene det meste av tida dei fleste askenasiske jødar kallar hekhálen aron hakkdesj dette namnet er òg noko bruka blant mizrahiske jødar ein del sefardiske jødar frå balkan brukar namnet hekhál hakkdesj ein tallét hebr allt klassisk el allt israelsk fleirtal tallett er eit jødisk bønnesjal med ein spesiell dusk sist i kvart av dei fire hjørna skikken for kven som brukar tallét varierer noko alle sefardiske og askenasiske autoritetar reknar talléten som obligatorisk for alle gifte jødiske menn i sefardisk jødedom blir talléten rekna som obligatorisk for alle jødiske gutar over år frå talet av er dette vorte vanleg i mange moderne askenasiske meinigheiter òg i sefardisk jødedom er skikken at alle jødiske gutar som er gamle nok til å handsame talléten med respekt har på seg ein tallét i synagogen i praksis skjer dette frå om lag fem til sjuårsalderen det finst fem hovudsyn på bruk av tallét for kvinner og jenter rabbanittisk jødedom fråråder i utgangspunktet bruk av tallét for ikkje jødar talléten blir bruka under bønn hovudsakleg om morgonen og i nokon grad om ettermiddagen ein brukar stort sett ikkje tallét når sola ikkje er oppe men det finst unntak talléten blir bruka av meinigheita under alle morgongudstenester og dessutan under ettermiddagsgudstenester av dei som er tildelt ein spesiell misvá skikken varierer for den som leier gudstenesta i nokre meinigheiter følgjer leiaren den same skikken som meinigheita og i andre meinigheiter er det skikk at leiaren alltid har på seg tallét ordet tallét er truleg eit lån frå gresk stol jrf latinsk stola men har òg vorte sett i samband med den arameiske rota ll ein torárull hebr sfer tr er ein bokrull med to spindlar som inneheld toráen sjølve dokumentet er handskrive på hebraisk på ein keláf pergament av eit reint dyr og rulla opp på dei to spindlane som kvar blir kalla es hajm livets tre torárullen er innpakka når han ikkje er i bruk samaritanarar romaniotes mizrahiske jødar og nokre sefardiske jødar brukar ein lauo tikrauo når torárullen ikkje er i bruk blir han lagra i hekhálen arka havre avena sativa er den tredje viktigaste kornarten i noreg etter kveite og bygg kring år hadde havre opp mot halve kornarealet i mange europeiske land pga bruken som hestefr sidan traktoren erstatta hesten i landbruket og bilen og toget i transportnæringa har havren hatt ei hundre års nedgangstid på grunn av si gode tilpassing til kjølige tempererte område og mangelen på alternative vekstar har havren halde stand i norden i norge dyrkar vi havre på ein fjerdedel av kornarealet havre har gode eigenskapar både som mat og husdyrfr interessa for havre til mat er aukande på grunn av dei gunstige helseeffektane havreslekta avena høyrer til stamma avenae i grasfamilien ei heilt anna enn dei andre kornartane bygg kveite og rug som tilhøyrer kveitestamma triticeae den opne blomsterstanden kalla risla sjå bilete kjennest lett frå akset i dei andre havre er ein sjølvbefruktar og sortar er reine homozygote liner havreslekta dannar ein såkalla polyploid serie med artar med og kromosom sjølv om alle i slekta har eit grunn genom med kromosom så har dette utvikla seg ulikt i ulike artar vanleg havre avena sativa er heksaploid med kromosom formel n x det same har ugraset floghavre avena fatua begge har opphav i den ville arten avena sterilis men det er uklart om floghavre er ei forvilla form av dyrka havre eller ei særskilt grein kunnskapen om havrens genetikk og genom ligg langt tilbake for dei andre kornartane bare eit fåtal gen er identifiserte havre blir sådd om våren havre er spesielt godt tilpassa kjølige og tempererte klima og til mindre fruktbar jord den er ein låg innsats vekst som toler jord som er vassmetta har lite luft er sur låg ph eller næringsfattig betre enn bygg og kveite den har få sjukdomar felles med dei andre og ved einsidig korndyrking kan den sanere smitte havre har dermed ein uunnverleg plass i vekstskiftet i norsk korndyrking er det godt med nedbør om våren konkurrerer havre effektivt med ugras noko som er spesielt viktig i økologisk dyrking havren utnyttar også gjødsla betre enn dei andre kornartane når havren jamt over har dålegare gjennomsnittsavlingar enn bygg og vårkveite kjem det vel så mykje av lågare innsats den er ofte sådd på dårlegare jordarter på siste plass i vekstskifta og blir mindre gjødsla havren har nemleg lengre strå og går lettare i legde stråforkortande dverggen er lite brukt i havre fordi slike sortar er meir utsette for tørke og smitte av fusarium ein sopp som i fuktige år kan gjere stor skade soppen kan danne soppgifter mykotoksin som kan drepe kornet sette ned spireevna og bli igjen i kornet etter hausting soppgifter har blitt det største problemet i norsk havredyrking dei siste åra og førte til mangel på godkjent såkorn i åra dette er hovudgrunnen til nedgangen i havreareala dei siste åra kvar kornlast levert kornmottak blir i dag kontrollert det er sett ein grenseverdi for soppgift på grunn av havrens minkande rolle internasjonalt er foredlings og forskingsinnsatsen og tilfanget av nye sortar mindre dette gjeld ikkje i norden og nye norske havresortar foredla av graminor as var klart mindre utsett for soppgifter enn år tidlegare sjukdomen kronrust er det store problemet internasjonalt både for avling og for kornkvaliteten det gjeld særleg i midtvesten i usa og i canada der produksjonen mest går til mathavre det gjeld også i australia og brasil der er havre også dyrka som dekkvekst mot erosjon og beite om vinteren eller til produksjon av høy havren har liksom andre gras ikkje eit botanisk frø men ei spesiell frukt ein karyopse der frøskalet er grodd saman med morplantas fruktvegg utanpå frukta er skalet danna av inneragna og til saman blir dei eit korn i havre i nakne havresortar fell skalet av under treskinga dei fleste sortar er dekte dei må bli avskala før bruk til mat eller fr til einmaga dyr havre har etter avskaling høgare næringsverdi enn våre andre kornartar det høge kaloriinnhaldet på kcal g kjem i hovudsak av feittinnhaldet meir enn av feittet er umetta likt fordelt på oljesyre og linolsyre innhaldet av oljesyre aukar i feittrike sortar og i kjølige klima fring med feittrik havre gir meir mjølk og reduserer det metta feittet i mjølka frå kring til utan endring i smak feittrike havresortar er også spesialfr for travhestar havre har protein til vanleg kring proteina inneheld over høgverdige globulin og albumin aminosyrer og er rike på den essensielle aminosyra lysin dette gjer havreproteinet nesten like næringsrikt som soya og morsmjølk i motsetnad til dei andre kornartane er næringsverdien like god også når avlinga aukar likevel går prosenten protein ned og å foredle proteinrike havresortar har ikkje til nå blitt prioritert eit finsk føretak har produsert vegetabilsk kjøtt basert på havre og åkerbønner havre har dei siste åra fått ry som god for helsa det gjeld på ei rekke ulike måtar havre er glutenfri fordi den inneheld lite prolamin den proteintypen som utløyser cøliaki i kontakt med kveite bygg og rug føresett ein eigen produksjonskjede utan desse kornartane er havre derfor tilrådd som glutenfritt for dei fleste som slit med denne sjukdomen havre har eit høgt innhald av kostfiber kring særleg av vassløyselege betaglukanar kring dei siste har påviseleg helsefremjande effektar noko som dei siste åra har auka interessa for havre til mat fiber og spesielt betaglukan gir ein konsistens i tarmen som fører til absorpsjon av gallesyre som så minkar utskiljinga av kolesterol i blodet både i eu og i usa er det tillate å reklamere med at betaglukan g om dagen tilsvarande g havre førebygger hjarte karsjukdomar vidare fører dei til ei saktare nedbryting av stivelse til sukker og med det mindre insulin pasientar med diabetes er tilrådd havredagar for å få opp sensitiviteten for insulin dei feittløyselege vitamina tokoferol e vitamin og avenantramid er gunstige den siste som er spesiell for havre hemmar betennelsar i slimhinner i tarm i blodårer og i huda og hemar vekst av kreftsvulstar at havre reduserer sjansen for tykktarmskreft kan kome av dette og positiv verknad på fordøyinga generelt kostfibrane kan til gjengjeld hindre opptak av sporstoffa jern mangan og sink som havren er rik på desse kan òg lett bli bundne til ufordøyeleg fytinsyre havre er i hovudsak eit frkorn i norsk samanheng til storfe sau og hest til gris fjørfe og mat blir havren avskala på grunn av den ufordøyelege cellulosen i skalet betglukanar fører til lågare fropptak i gris enn den meir lettfordøyelege kveiten forbruket til mat har i noreg auka frå til kg per person sidan dette går i hovudsak til havregryn msli innblanding i brødmjøl m m det er spesielle krav til mathavre korna må vere tunge og jamt store med låg skalprosent etter avskaling blir dei nakne korna varma opp til grader for å inaktivere enzymet lipase elles vil feittet harskne så fort havren blir pressa og valsa til gryn i butikkvaren store havregryn er heile kornet brukt i lettkokte havregryn er korna kutta i mindre stykke før valsing i alle tilfelle inneheld dei heile kornet og er dermed et fullkornprodukt avena sterilis veks vill langs indre middelhavet og i levanten dyrka havre synest mest lik den ville a sterilis i anatolia havren var truleg eit ugras i kveite og bygg då dei breidde seg derifrå den opptrer først som kulturplante i europa særleg i nord då klimaet blei kjøligare i eldre jernalder kring f kr fekk havren eit fortrinn dette blei utnytta fram til talet ved at havre blei dyrka saman med bygg som blandkorn var vilkåra ugunstige for bygget sikra havren avlinga havredyrking spreidde seg til mange land under romarriket pga behovet for hestefr til kavaleriet i kina er havredyrking like gamal som i europa men berre naken havre som lett kan blandast med ris ordet havre eldre svensk hafre tysk hafer kjem frå det latin capra som betyr bukk geit det viser igjen til dyrefr det engelske ordet oat fleirtal oats er truelg omdanning av det latinske avena som er blitt avos og aovs ordet har truleg indoeuropeisk opphav i kaukasus havre er det tradisjonelle hovudkornet kalla corn i skottland dei tradisjonelle brødprodukta er tørre havrekjeks eller ferske lefser den årlege verdsmeisterskapen i havregrautkoking går kvart år av stabelen i invernesshire ordet porridge stammar frå det franske pirot purre og viser til ei kjøtgryte eller lapskaus med rikeleg havre eller byggryn norsk havreforening arrangerer kvart år eit nm i havredyrking som er populært blant korndyrkarar havre utgjer i dag under av verdas kornproduksjon millionar tonn i mot i areala går stadig nedover men avlinga per dekar aukar så produksjonen har auka svakt sidan russland er den største produsenten på verdsbasis sjå tabell følgd av canada polen og finland norden samla er den tredje største på verdsbasis canada finland og sverige er dei største eksportlanda usa er størst på import den norske produksjonen i var på tonn på eit areal på dekar som gir ei gjennomsnittsavling på kg per dekar arealet har gått nedover sidan frå over til under dekar men har auka igjen til over i både fallande kornareal og problema med soppgifter slår mest ut for havre bygg hordeum vulgare er ei kornplante av grasfamilien bygg høyrer til byggslekta og har frø som vert nytta i matlaging for menneske og dyr og til å laga alkoholholdig drikke som øl og whiskey bygg er den eldste og mest dyrka kornarten i noreg han var hovudkornarten i norsk matlaging fram til talet brukt mellom anna til flatbrød graut og øl byggplanten er ein svært hardfør kornart som trivst betre i kaldt vr enn rug og i saltare jordsmonn enn kveite dyrka bygg er ein domestisert avart av den ville byggplanta hordeum spontaneum som enno veks utemd vest i asia og nord aust i afrika bygg er ein eittårig art som tilhøyrer grasfamilien poaceae i kveitestamma triticeae nærskyld kveite og rugarten på tross av slektskapet kan bygg ikkje kryss pollinerast med dei andre byggplanta er lett gjenkjenneleg med sine lange snerp i form av ru tynne hår som veks opp av småaksa byggplanten kjem i to genetiske hovudvariantar desse er torada og seksrada bygg med høvesvis to og seks småaks torada bygg har tre frø i kvar småaks der berre det midterste av frøa fruktbare medan dei to laterale er sterile seksrada bygg har tre mindre fruktbare frø på kvar småaks i modne planter kan ein sjå skilnad mellom dei ved å se om akset har to eller seks rader med korn bygg er ein sjølv pollinerande diploid art med kromosom og vert hovusakleg kultivert med pollen frå si eiga genotype homozygot genotype bygg har stor genetisk variasjon når det gjeld stresspåkjenningar ved utval kan ein utvikle byggsortar som toler salt sur eller vassjuk jord og som er sterke mot sjukdomar den viktigaste sjukdomen i norsk bygg er i dag bladflekksjukdomar og fusarium som kan danne mykotoksin soppgifter alt norsk korn blir kontrollert ved levering til mottaka bygg er dyrka i eit stort spektrum av miljø frå høgproduktive område kring nordsjøen tørrland med ned mot mm nedbør i midt austen og høgfjell til over m o h i etiopia andes og tibet bygg er hos oss vårsådd men kan også bli sådd om hausten vinterbygg er berre herdig nok i danmark og sør sverige men er blitt prøvd lengst sør i østfold og vestfold det mest vinterherdige bygget finst i aust asia der bygg er sådd om hausten etter at ein har haust ris her i landet blir det dyrka seksrada sortar der vekstsesongen er kortast fordi dei blir tidlegast mogne seksradsbygget haddefram til talet nordgrensa for korndyrking på verdsbasis i alta i finnmark grader nord truleg ført dit med den finske innvandringa frå tornedalen i dag er seksradsbygget igjen i sterk ekspansjon i nord skandinavia og på island toradsbygg er tradisjonelt meir varmekjært og blir mest dyrka i sørlege delar av norden bygg stammar frå den ville arten hordeum spontaneum som veks vill frå levanten til afghanistan den er eit torada vinterbygg vårbygg og seksradsbygg er utvikla frå denne kjenneteiknet på dyrka former er at aksstilken er seig så ikkje småakset frøet fell av seksradsbygg og nake bygg utan fastsitjande agner er også kulturplanteeigenskapar bygg kom til norden kring f kr og har sidan vore ein hovudkornart her i bronsealderen dyrka ein nake bygg utan fastsitjande agner men i den kjøligare jernalderen blei dekt seksradsbygg det vanlege bygg er på verdsbasis brukt til fr mat og malt for øl og whiskyproduksjon kvalitetskriteria til fr er i første rekke eit høgt innhald av karbohydrat stivelse og protein til malt må kornet ha ei høg tusenkornvekt spire raskt og ha eit lågt innhald av protein bygg blir brukt i høg grad til mat i ganske få land som etiopia og tibet bygg inneheld av løyselege kostfiber betaglukan fordi dei reduserer innhaldet av kolesterol i blodet og elles på blodsukker tarmfunksjon og tarmkreft er det i europa og usa tillate å reklamere med at bygg er sunt for helsa bygg er ikkje glutenfritt dei siste åra har nye byggprodukt til mat blitt marknadsført her i landet til frukostblanding graut knekkebrød middagsgryn og brød av bygg det norrøne namnet bygg tyder det som ein dyrkar jfr å bygge tysk bauen å dyrke det gamle namnet konn er universelt for det viktigaste kornet i eit land jfr at bygg heiter korn i sverige og mais corn i usa tradisjonane knytt til ølbrygging er svært omfattande med ein rikhaldig litteratur bygg er verdas fjerde største kornart i produksjon kring mill tonn russland er det største enkeltlandet men eu har kring mill tonn dei er og størst som eksportør mill tonn følgd av russland og australia kvar mill tonn forbruket av øl og dermed prisen på malt har stige sterkt dei seinare åra og det er i visse år knapp tilgang på verdsmarknaden av ei årsavling på mill tonn går mill tonn til fr mill tonn til malt mill tonn til såkorn og mill tonn til mat av mill tonn ferdig malt blei brukt til øl i tyskland noreg og sverige er det berre lov til å bruke byggmalt til øl i andre land blir stivelse frå mais ris m m brukt sørlandsbanen er jarnbanestrekninga frå oslo via kristiansand til stavanger sørlandsbanen vart sluttført i regi av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdskrigen frå mai vart sørlandsbanen opna for normal drift i lange strekningar går jarnbanen inni landet i staden for langs den tettare folkesette kystlina ein grunn til dette var at jarnbanelina skulle vernast mot invaderande styrkar i tillegg skulle det ikkje vera mogleg å skyte mot jarnbanelina frå krigsskip jarnbanen var ei viktig transportåre for transport av soldatar såvel som krigsmateriell stasjonen i kristiansand er bygd som ein endestasjon slik at toga som skal fortsetja mot stavanger eller oslo må snu der sørlandsbanen kan delast opp i ei rekke understrekningar og sidebanar sjå elles stasjonsoversynet nedanfor synagogen i malm malm synagoga vart teikna av den lokale arkitekten john smedberg og oppført og innvigd i synagogen som er den einaste i malm er ein av dei få attståande synagogane i europa som er bygd i maurisk stil ettersom dei fleste av desse vart øydelagde under krystallnatta i ytterveggene i synagogen er pryda av lotusblomstrar og talet åtte ved innvigjinga av synagogen i malm var malms første ikkje kristne gudstenestelokale krav frå meinigheita når synagogen skulle byggjast var rom for personar bustad for vaktmeistaren og ein mikvé rituelt bad sluttsummen for oppføringa vart kring kroner i datidas pengeverdi som svarar til om lag millionar kroner i dag da synagogen fylte år vart ei jubileumsbok utgjeven templets sten fll på freningsgatan malm synagoga år skriven av jan mark og claes frstenberg og med bilete av merja diaz synagogen er open for studievitjing etter avtale jærbanen er namnet på jarnbanelina stavanger egersund jærbanen kan sjåast på som byrjinga til eller slutten på sørlandsbanen stavanger kristiansand oslo strekninga går over det flate kystlandskapet jæren jærbanen vart opna i som ein smalsporbane mm i vart bana omgjort til ei normalsporbane mm i vart linja elektrifisert på grunn av høg lokaltrafikk vart linja utvida med dobbeltspor frå stavanger til sandnes stasjon anleggsarbeidet starta i oktober offisiell opning fann stad på den nye paradis haldeplass måndag desember med samferdsleminister magnhild meltveit kleppa til stades jærbanen har eit sidespor ålgårdbanen som går frå ganddal til ålgård ein avstand på kilometer ålgårdbanen hadde passasjertrafikk frå opninga i og fram til men vanleg godstrafikk heldt fram til i dag kan du i sommarhalvåret leiga dresin på den nedlagde figgjo stasjon som er eit museum afrika sør for sahara viser til den delen av afrika som ligg sør for saharaørkenen til forskjell frå nord afrika i motsetting til landa nord for sahara har ikkje landa sør for sahara ein like einsarta arabisk og muslimsk prega kultur religiøst sett finn vi over heile denne delen av kontinentet både muslimsk kristent og animistisk prega kulturar på talet fordelte kolonimaktene afrika sør for sahara seg i mellom grensene mellom dei landa var eit resultat av politiske overeinskomstar og vart trekte uavhengig av etniske grupperingar og territorium landa omfattar i dag rundt etniske grupper som til saman snakkar over språk så i kjølvatnet av den europeiske kolonialiseringa har det oppstått mange etniske konfliktar jan mayen er ei km stor arktisk øy med kyst mot grønlandshavet i nord og norskehavet i sør øya er delvis dekt av ein isbre øya ligg på n v her ligg òg den nordlegaste aktive vulkanen i verda beerenberg som med sine meter òg er eit av dei høgaste fjella i noreg andre norske vulkanar er bouvetøya og peter s øy fiskerisona ved jan mayen er km i vart den økonomiske sona utvida til nautiske mil rundt øya til protestar frå naboøyane island og grønland jan mayen er ein del av kongeriket noreg er ikkje eit biland og er ikkje omfatta av svalbardtraktaten øya vert administrert av fylkesmannen i nordland men er ikkje ein del av nordland fylke dei fyrste mogelege haldepunkta for kunnskap om jan mayen skriv seg frå talet og det er grunn til å rekne med at jan mayen var kjend i vikingtida henry hudson gjenoppdaga øya i og kalla ho hudson s tutches etter det vart øya observert fleire gonger av navigatørar og kvalfangarar som gjorde krav på ho eller endra namn på ho kvalfangarar frå hull i england kom til øya i og gav øya namnet trinity island i kom den franske kvalfangararen jean vrolic til øya og gav ho namnet ein le de richelieu i gav den engelske kapteinen john clarke øya namnet isabella same år som jan mayen fekk namnet øya har i dag joris carolus gav øya namnet etter ein av kapteinane sine jan jacobs may van schellinkhout som hadde kome til øya tre år tidlegare på byrjinga av talet skipa nederlandske kvalfangarar fleire kvaloljekokeri på øya slik at dei kunne utvinne olje frå kvalspekket på det meste var mann i aktivitet på øya i sumarmånadene og fleire mindre festningsverk vart bygde for å hindre plyndring intensiv fangst førte nesten til utrydding av grønlandskvalen og kvalfangsten rundt jan mayen vart stogga mellom og øya vart forlaten og i laupet av dei neste åra vitja berre få skip øya det er framleis nokre restar av spekk kokeria og nokre kvalfangargraver og for nokre år sidan vart to større skytevåpen funne nær hovudfangststasjonen etter kvalfangstperioden på talet var det ingen aktivitet på øya før mot slutten av talet ein austerriksk ungarsk vitskapeleg ekspedisjon gjennomførte kartlegging og utforsking av øya i karta deira var i vanleg bruk fram til åra på byrjinga av talet byrja nordmenn med fangst av fjellrev revejakta vart avslutta i slutten av åra då intensiv fangst hadde ført til ein sterk nedgang i reveflokken av dei fyrste fangsthyttene står fem framleis att den fyrste meteorologiske stasjonen vart oppretta i av hagbart ekerold og med unnatak av vinteren har det vore kontinuerlege meteorologiske observasjonar på jan mayen av den fyrste meteorologiske stasjonen finst det berre tuftene og lause restar igjen delar av øya vart okkupert av meteorologisk institutt på vegner av noreg i og heile øya i øya vart underlagd norsk suverenitet ved kongeleg resolusjon mai og vart ein del av kongeriket februar jf jan mayen lova sin jan mayen var administrert frå oslo gjennom sysselmannen på svalbard fram til januar so vart jan mayen lagt under fylkesmannen i nordland at jan mayen er ein del av riket i motsetnad til dei antarktiske rådvelda som er gjort til biland gjer at konvensjonar som noreg er forplikta av òg gjeld på jan mayen viss det ikkje er teke unna i ratifikasjonen bortsett frå vinteren har det vore kontinuerlege meteorologiske observasjonar på jan mayen i frykt for tyske åtak vart det i avgjort å brenne stasjonen og evakuere mannskapet til england men vurderingar av den strategiske verdien til vrobservasjonane mellom anna for konvoitransporten til murmansk gjorde at ein ynskte å starte opp verksemda igjen året etter i returnerte mannskapet saman med norske soldatar på det meste talde styrken mann det vart ikkje gjort freistnader frå tysk side på å setje i land troppar på øya men tyske fly og ubåtar vitja jan mayen fleire gonger for å rekognosere og skaffe seg vrobservasjonar unnataksvis skaut tyske fly mot menn og anlegg på bakken men skadane vart ikkje store slik at mannskapet kunne levere meteorologiske data gjennom heile krigen to tyske fly styrta på jan mayen under den andre verdskrigen og mannskapet på totalt omkom det fyrste flykrasjet skjedde juli ved flykollen men var ukjend inntil restane av eit tysk junkers ju d vart oppdaga august med fire omkomne besetningsmedlemer det andre flykrasjet skjedde august ved danielsenkrateret flyet var av typen focke wulf fw og alle ni i mannskapet omkom området var dekt av tjukk skodde denne dagen so bombing var ikkje mogeleg av same årsak vart ikkje flyet skote på frå bakken sidan dei norske styrkane ikkje kunne avgjere om flyet var ven eller fiende på grunn av skodda i vart leivningane av mannskapa på dei to flya gravlagde på krigskyrkjegarden i narvik hausten gav den norske regjeringa amerikanarane lov til å skipe ein radiolyttestasjon på midt jan for å kunne peile inn den hemmelege tyske radio og meteorologiske stasjonen på grønland den amerikanske basen gjekk under namnet atlantic city eit vilkår var at amerikanarane skulle fjerne stasjonen og forlate øya straks etter at krigen var ferdig amerikanarane vart ståande på jan mayen til februar den norske regjeringa var sterkt opptatt av amerikansk tilbaketrekking for å hindre at sovjetunionen skulle få eit påskot for å krevje liknande eller større militære anlegg på svalbard jan mayen var den einaste delen av kongeriket noreg som fullt ut var under den lovlege norske regjeringa sin kontroll i vart den økonomiske sona utvida til nautiske mil rundt øya til protestar frå naboøyane island og grønland andsynes island godtok noreg ved avtaler med island mai og oktober ei innsnevring av jan mayen sona ved at den økonomiske sona til jan mayen vert avgrensa av den islandske milssona og ikkje ved midtlina tvisten med avgrensinga mot grønland si økonomiske sone vart avgjort i jan mayen saka mellom danmark og noreg av den internasjonale domstolen i haag i avtalene med danmark og island vart fremja av kongen i statsråd februar og vedteken av stortinget april ekspedisjonen på kystradiostasjonen jan mayen radio vart i nedlagd og overført til bodø radio der han vert styrt via satellitt loran c stasjonane i noreg vart i avgjort nedlagde innan januar inkludert stasjonen på jan mayen regjeringa kunngjorde desember at dei ynskte å kome med eit framlegg for vidare drift av stasjonane og juni kunngjorde fiskeri og kystdepartementet at drifta ved dei fire norske loran c stasjonane vert lengd til ut årsaka til lenginga av drifta er knytt til auka interesse for det bakkebaserte navigasjonssystemet i europa departementet har fått oppmoding frå mellom anna eu storbritannia og frankrike om vidare drift av stasjonane direktoratet for naturforvaltning skulle hausten sende ut eit høyringsframlegg til verneplan for jan mayen ifylgje framlegget vil to område verte verna eit lengst sør på sør jan og eit anna lengst nord på nord jan området på midt jan med forsvaret og meteorologisk institutt sine stasjonar vert fleirbruksområde verneområdet vil gå ut til n m men ein vil gje unnatak for fiskeria og det vert ei minstehøgd for overflyging og minsteavstand til fuglefjell fylkesmannen i nordland vert forvaltningsstyresmakt for verneområdet verneplanen vart sett i verk i øya er km stor og ligg km nordaust for island og km aust for grønland øya ligg om lag km frå både norskekysten og svalbard ho strekkjer seg km i retning sørvest til nordaust mellom og n og mellom og v km brei på det smalaste og km på det breiaste øya vert delt inn i tre delar det smale og låge midtpartiet midt jan og dei berglendte nord jan og sør jan jan mayen er ein del av den midtatlantiske ryggen denne undervasskjeda strekkjer seg heilt sør til bouvetøya og er av vulkansk fjell danna for inntil ein million år sidan i sprekksona mellom kontinentalplatene til amerika og europa afrika jan mayen er den synlege toppen på eit av desse vulkanske fjella der fjellfoten er om lag meter under havet jan mayen sitt kjenneteikn er den meter høge vulkanen beerenberg som for ein stor del er dekt av isbrear og utgjer heile den nordlege delen av øya nord jan beerenberg som framleis er ein aktiv vulkan hadde sitt siste utbrot i heile øya er av vulkansk opphav men om sumaren gjev mose gras og hardføre blomar farge til det elles svarte landskapet berggrunnen liknar mykje på store delar av island jan mayen er det einaste området i noreg som har aktive vulkansystem og vulkanske bergartar avsett etter istida den snødekte vulkanen beerenberg er framleis aktiv og er den nordlegaste aktive vulkanen i verda beerenberg er ein stratovulkan og har hatt seks utbrot sidan der det siste utbrotet var i framleis stig det damp både frå hovudkrateret og somme andre stader på øya ved den smalaste delen av øya ligg dei to einaste innsjøane på øya nordlaguna og sørlaguna nordlaguna er meter på det djupaste og var ei viktig ferskvasskjelde men i dei siste tiåra har området som skil lagunen frå sjøen vorte smalare slik at høge bylgjer slår over og gjer vatnet brakt sørlaguna er mykje større men so grunn at ho kan turke ut om sumaren øya ligg i overgangen mellom arktisk og temperert klima med relativt milde vintrar og kalde sumrar med ein månadleg middeltemperatur på midt jan som ymsar mellom c og c øya ligg i lågtrykksbana på den nordlege halvkula som ofte fører mild luft sørfrå årsnedbøren ymsar med dei topografiske tilhøva men er om lag mm på midt jan øya er ofte dekt av skodde og dei omkringliggjande havområda er islagde frå februar til april vegetasjonen er dominert av småvaksne urter lav og mose det veks ikkje buskar og tre på jan mayen somme artar er endemiske avstand frå andre landområde gjer at artsrikdomen er avgrensa på jan mayen men øya er likevel ein viktig hekkestad for fleire sjøfuglartar og fugleartar hekkar fast på øya dei store koloniane med havhest alkekonge og polarlomvi vert rekna for å ha både nasjonal og internasjonal verneverdi andre store førekomstar av fugleartar er krykkje og lunde totalt er det observert ulike fugleartar som vitjar øya frå tid til anna fjellrev var tidlegare det einaste talrike pattedyret på øya men intensiv fangst i byrjinga på talet førte til at fjellreven nesten vart utrydda klappmyss og grønlandssel har yngleplassar på den nordvestlege delen av jan mayen isbjørn kan kome innom når iskanten ligg opp mot jan mayen vinterstid dei to mest kommersielt verdfulle marine ressursane rundt øya er reke og haneskjel nordlaguna på midt jan er det einaste ferskvassøkosystemet som ikkje turkar inn i turre periodar og har ein førekomst av ferskvassrøye som ein meiner har vore isolert frå omverda mellom og år jan mayen vart okkupert i og er regulert ved lov av februar nr det heiter her at øya jan mayen er en del av kongeriket noreg dvs same formulering som i svalbardlova grunngjevinga ligg i å knyte desse to områda fast til riket slik at grunnlova sitt krav om udeleligt og uafhændeligt rige skal gjelde men lova seier ikkje noko om administrasjonen bortsett frå rettsvesenet det er gjeve ei rekkje føresegner til lova og i føresegn om administrasjonen av november er det fastsett at sysselmannen på svalbard inntil vidare arbeider som som sysselmann på jan mayen med same forretningsområde som i svalbardlova bortsett frå forretningane som politimeister notarius publicus og hjelpedomar denne ordninga vart endra hausten slik at arbeidsoppgåvene frå januar ligg til fylkesmannen i nordland men utan at jan mayen er del av noko fylke eller sjølv er gjort til noko fylke dei einaste innbyggjarane på øya er personell frå forsvaret og meteorologisk institutt i alt personar av desse er personar tilsett i forsvaret medan dei hine er tilsett av meteorologisk institutt talet på innbyggjarar aukar i sumarhalvåret då vedlikehald vert utført på installasjonane på øya tenestetida er seks månader eller eitt år og personellbyte skjer i april og oktober forsvaret sitt personell driftar ein loran c stasjon både den meteorologiske stasjonen og loran c stasjonen ligg få kilometer frå olonkinbyen der alt personell bur det finst ingen utnyttbare naturressursar på jan mayen bortsett frå fisk i havet den økonomiske aktiviteten er avgrensa til drift av den norske radio og vrstasjonen som ligg på øya og loran c stasjonen til forsvaret forsvarets logistikkorganisasjon ikt jan mayen radio var ein norsk kystradiostasjon på jan mayen som vart bygd i i september vart stasjonen øydelagd av norske styrkar og mannskapet sendt til island i vart ein ny stasjon bygd etter krigen vart denne flytt til ein ny stad stasjonen vert i dag kontrollert frå bodø radio via satellitt men ein kan ta lokal kontroll over radioen ved sambandsbrot mot eik jordstasjon tilgjenge til jan mayen er avgrensa enklaste måten å kome seg dit er med fly der ein landar på den meter lange flystripa på øya jan mayen flyplass er vrutsett og vert hovudsakleg nytta av forsvaret sitt c hercules som kjem med forsytingar kvar andre eller tredje månad byggjinga av jan mayen flyplass starta i august og det fyrste flyet eit catalinafly frå luftforsvaret landa september for å hente ein person som var akutt sjuk med bukhinnebetennelse det fyrste sivile flyet landa oktober og var ein douglas dc frå braathens safe før flyplassen vart bygd fekk jan mayen post på vinterstid ved flyslepp frå catalinafly øya har inga naturleg hamn og det kan vere farleg å lende frå båt men det er mogeleg både på nord og sørsida under ein tur til jan mayen bjørnøya og spitsbergen i kom postflyet ut for ei ulukke på bjørnøya jan mayen sitt postnummer er og amatørradiokoden er jx internettdomenet sj er tildelt svalbard og jan mayen men er ikkje teke i bruk the rolling stones er eit engelsk rockeband som vart danna i i london då multiinstrumentalisten brian jones og pianisten ian stewart slo seg saman med vokalist mick jagger og gitarist keith richards bassisten bill wyman og trommeslagaren charlie watts var dei andre medlemmane i den første utgåva av gruppa stewart som ikkje vart rekna som passande som tenåringsidol vart offisielt fjerna frå bandet i men heldt fram å jobbe for bandet som turnemanager og keyboardist fram til han døydde i dei tidlege innspelingane til bandet var hovudsakleg amerikanske blues og rb songar dei oppnådde tidleg suksess i storbritannia og vart så populære i usa under den britiske invasjonen tidleg i åra jagger og richards danna tidleg eit låtskrivarpartnarskap og tok gradvis over leiinga i bandet frå den stadig meir urolege og ureknelege jones singelen deira i can t get no satisfaction i etablerte the rolling stones som eit av dei fremste rock and roll gruppene i verda frå og med albumet aftermath frå starta jagger og richards med hjelp av dei instrumentale eksperimenta til jones å skape meir varierte songar innanfor fleire stilartar jones døydde i kort tid etter han vart sparka frå bandet og vart erstatta av mick taylor taylor spelte inn fem studioalbum med the rolling stones før han gav seg i tidlegare faces gitarist ronnie wood kom så inn i bandet og har vore med sidan wyman forlét the rolling stones i og bassisten darryl jones som ikkje er eit offisielt medlem av gruppa har teke over for han sidan the rolling stones har gjeve ut studioalbum i storbritannia i usa åtte konsertalbum og mange samlingar totalt har dei seld over millionar plater over heile verda det siste albumet deira a bigger bang kom i sticky fingers starta ei rekkje på åtte påfølgjande album som nådde toppen av albumlista i usa i vart the rolling stones innlemma i rock and roll hall of fame og i plasserte musikkmagasinet rolling stone dei på plass på lista deira over dei største artistane gjennom tidene det lurvete og ungdommelege imaget deira er noko mange musikarar framleis prøve å ta etter tidleg i åra var keith richards og mick jagger klassekameratar ved wentworth primary school i dartford i kent dei møtte kvarandre igjen i medan richards gjekk på sidcup art college richard minnest dette eg var framleis på skulen og han skulle gå på london school of economics så eg tok eit tog ein morgon og der var jagger under armen sin hadde han fire eller fem album han hadde chuck berry og muddy waters med den felles venen deira dick taylor seinare i pretty things danna dei bandet little boy blue and the blue boys samstundes var brian jones og pianist ian stewart aktive i rb miljøet i london og spelte med cyril davies og alexis korner jagger og richards møtte jones då han spelte slidegitar i korner bandet blues incorporated korner leigde stundom òg jagger og den framtidige stones trommisen charlie watts den første øvinga deira vart organisert av jones og inkluderte stewart jagger og richards richards hadde vorte invitert av jagger i juni var bandmedlemmane jagger richards stewart jones taylor og trommeslagar tony chapman taylor forlet gruppa jones kalla bandet the rollin stones etter songen rollin stone av muddy waters den juli spelte gruppa sin første formelle konsert ved maruee club og stod oppført på plakaten som the rollin stones bandmedlmemmane var jagger richards jones stewart på piano taylor på bass og tony chapman på trommer jones ønskte av bandet hovudsakleg skulle spele chicagoblues men jagger og richards førte rock roll stilen til chuck berry og bo diddley inn i bandet bassist bill wyman kom inn i desember og trommeslagar charlie watts månaden etter denne rytmeseksjonen skulle vare om lag tretti år den første manageren til the rolling stones var giorgio gomelsky og han ordna ein konsert for bandet på hans eigen crawdaddy club der bandet vart verande dei neste åtte månadane ein ung og tidlegare publisist for the beatles andrew loog oldham signerte bandet til eit managerpartnarskap mellom han og eric easton tidleg i mai gomelsky som ikkje hadde skriftlege avtalar med bandet vart ikkje konferert george harrison anbefalte samstundes dick rowe i decca records som er mest kjend for å ha avvist the beatles at han burde gje the rolling stones ein platekontrakt bandet la ut på den første turneen deira i storbritannia i juli og spelte dei første konsertane utanfor london den juli på outlook club i middlesbrough etter å ha signert the rolling stones til ein avtale om å leige lydband hos decca fekk oldham og easton bandet ut på deira første større britiske turne hausten dei stod på programmet som oppvarmarar for amerikanske stjerner som bo diddley little richard og the everly brothers høvet til å studere desse artistane var ein viktig læreprosess for korleis det unge bandet tedde seg på scenen før denne turneen i juli gav bandet ut den første singelen sin ei utgåve av chuck berry songen come on som nådde plass i storbritannia i november fekk the rolling stones ein større hit med ei utgåve av lennon mccartney songen i wanna be your man som gjekk til plass på den britiske salslista oldham skapte imaget til bandet som langhåra bråkmakarar for å vere det motsette av det the beatles gjorde bandet turnerte kontinuerleg storbritannia og hadde fleire framsyningar på tv den neste singelen deira ei oppjaga utgåve av buddy holly songen not fade away nådde tredjeplassen i storbritannia det første albumet deira the rolling stones i usa gjeve ut som england s newest hit makers bestod hovudsakleg av songar frå andre artistar som dei brukte å spele på konsertane på denne tida lp en inneheldt òg jagger richards songen tell me you re coming back og to songar tilskriven nanker phelge namnet dei nytta for songar laga av heile gruppa den første amerikanske turneen til the rolling stones i juni var i følgje bill wyman ei katastrofe sidan dei ikkje hadde gjeve ut musikk i landet enno då dei spelte på tv showet til dean martin the hollywood palace gjorde martin narr av både håret og framføringa deira under turneen fekk dei tid til ei to dagar lang innspeling i chess studios i chicago der mange av dei musikalske heltane deira spelte inn musikken sin her spelte dei inn det som skulle verte den første songen til the rolling stones på toppen av den britiske salslista utgåva deira av bobby og shirley womack sin it s all over now på den andre amerikanske turneen deira hausten spelte bandet like etter james brown på the tami show som vart filma og vist på kino her var fleire band som medverka i den britiske invasjonen den oktober spelte bandet òg på the ed sullivan show sullivan reagerte på kaoset the stones skapte og lovde å aldri la dei spele på showet igjen men hadde dei likevel med på showet fleire gonger seinare det andre albumet deira som berre kom ut i usa x vart gjeve ut under denne turneen dette albumet inneheldt òg hovudsakleg coverversjonar samt eit par songar av jagger richards og nanker phelge den femte singelen til the rolling stones i heimlandet ei utgåve av willie dixon sin little red rooster med off the hook nanker phelge på baksida kom ut i november og vart den andre førsteplassen deira i storbritannia noko som var ei bragd for ein bluessong det amerikanske distribusjonsselskapet til bandet london records nekta å gje ut little red rooster som singel der truleg på grunn av dei seksuelle overtonane i songen i desember gav london records ut den første singelen med jagger richards songar på begge sidene heart of stone med what a shame som b side singelen gjekk til plass i usa det andre albumet til bandet i storbritannia the rolling stones no kom ut i januar og gjekk til toppen av albumlista den amerikanske utgåva som kom i februar vart kalla the rolling stones now og gjekk til femteplass her det meste av innhaldet på albuma vart spelt inn i chess studios i chicago og rca studios i los angeles i januar februar turnerte bandet i australia og new zealand for første gong i alt konsertar for om lag tilhengjarar den første jagger richards songen som nådde førsteplassen i heimlandet var the last time februar singelen gjekk til niandeplass i usa og var den første singelen av tre som nådde førsteplassen på vg lista i noreg den første internasjonale hitten deira som nådde førsteplassen i fleire land mellom anna noreg var i can t get no satisfaction han var spelt inn i mai under den tredje nordamerikanske turneen til bandet singelen kom ut i juni og etablerte the stones som eit verdskjend band den amerikanske utgåva av albumet out of our heads juli nådde òg førsteplassen han inneheldt sju originale songar tre av jagger richards og fire tilskriven nanker phelge den andre internasjonale hitten deira get off of my cloud kom ut hausten etterfølgd av eit album som berre kom ut i usa december s children aftermath salet av singlar nådde eit høgdepunkt for the stones i th nervous breakdown februar i september kom singelen have you seen your mother baby standing in the shadow i januar kom between the buttons jagger richards og jones starta no å verte forfølgd av styresmaktene på grunn av narkotikabruken deira tidleg i trykte news of the world ein artikkel i tre delar som heitte pop stars and drugs facts that will shock you det dei kom med påstandar om lsd festar organisert av the moody blues med stjerner som pete townshend frå the who og ginger baker frå cream og at alle dei leiande popstjernene nytta narkotika den første artikkelen anklagde donovan som like etter vart utsett for razzia og sikta medan den andre var retta mot the rolling stones ein reporter som medverka til artikkelen hadde ein kveld vore på den eksklusive london klubben blaise s der fleire medlemmar av the stones visstnok tok fleire fenedrin piller viste fram hasj og inviterte vener tilbake til heimen sin for ein røyk artikkelen hevda at dette var mick jagger men det viste seg at det i staden for hadde vore brian jones kvelden då artikkelen kom ut var jagger på prateprogrammet til eammon andrews og annonserte at han var i ferd med å saksøke avisa for ærekrenking ei veke seinare søndag februar utførte politiet i sussex tipsa av news of the world ein razzia mot heimen til keith richards i redlands ingen vart arresterte men jagger richards og venen deira kunsthandlaren robert fraser vart sikta for narkotikamisbruk richards sa i då me vart tekne i redlands skjønte med at dette var eit heilt anna spel og det var då moroa stoppa fram til då hadde london vore ein vakker stad der du kunne gjere kva du ville i mars medan dei venta på konsekvensane etter politirazziaen valde jagger richards og jones å dra ein kort tur til marokko i lag med marianne faithfull anita pallenberg som var kjærasten til jones og andre vener på turen vart det stormfulle forholdet mellom jones og pallenberg så dårleg at pallenberg forlét marokko i lag med richards richards sa seinare det var spikaren i kista for meg og brian han kunne aldri tilgje meg for dette og eg klandrar han ikkje men men shit happens richards og pallenberg vart verande eit par i tolv år trass i komplikasjonane drog the rolling stones på turne i europa i mars og april på turneen spelte dei mellom anna i polen hellas og italia for første gong medan dei venta på ankesaka spelte bandet no inn ein ny singel we love you som ein takk til dei lojale tilhengjarane deira han startar med lyden av fengselsdører som lukkar seg og videoen som følgde viser antydingar til rettssaka til oscar wilde i juli omgjorde ankedomstolen dommen til richards medan jagger fekk straffa si redusert til betinga fengsel rettssaka til brian jones fann stad i november som òg vart dømd til fengsel men etter ankesaka i desember vart han i staden dømd til å betale med tre års prøvetid i tillegg vart han dømd til å søke profesjonell hjelp i desember kom albumet their satanic majesties reuest satanic majesties vart derfor det første albumet the rolling stones produserte på eiga hand det var òg det første albumet deira som hadde identiske versjonar på begge sider av atlanteren det psykedeliske lydbilete stod i stil med plateomslaget som viste eit tredimensjonalt bilete teken av michael cooper som òg hadde teke bilete på omslaget til sgt pepper bill wyman skreiv og song eit spor på albumet in another land som vart gjeven ut som den første rolling stones singelen utan jagger på vokal bandet brukte dei første månadane av på det neste albumet sitt denne perioden resulterte i songen jumpin jack flash som kom ut som singel i mai songen og det påfølgjande albumet beggars banuet mot slutten av vart the rolling stones rock and roll circus filma filmen inneheldt john lennon yoko ono the dirty mac the who jethro tull marianne faithfull og taj mahal opptaka vart skrinlagde i år sidan rolling stones visstnok var misnøgde med framføringa si men vart til slutt gjevne ut i då beggars banuet kom ut var brian jones uroleg og medverka berre sporadisk til bandet jagger sa at jones ikkje passa psykologisk til denne levemåten narkotikabruken hans hadde vorte ei hindring og han fekk ikkje visum til usa i juni hadde jagger richards og watts eit møte heime hos jones der jones innrømde at han ikkje ville klare å dra ut på turne igjen i følgje richards let alle jones få sei at han forlét bandet og at han kunne kome tilbake kor tid han ville erstatninga hans var den år gamle mick taylor frå john mayall s bluesbreakers og han vart raskt med på innspelingane til bandet juli mindre enn ein månad seinare vart jones funne drukna i bassenget sitt i heimen sin på cotchford farm i sussex the rolling stones hadde planlagt ein gratiskonsert i hyde park i london to dagar etter brian jones omkom og dei valde å gjennomføre konserten som ei hyllest til jones den første konserten med mick taylor vart spelt føre om lag tilhengjarar framføringa vart filma av granada television for eit program på britisk fjernsyn kalla stones in the park jagger las eit utdrag frå percy bysshe shelley sin elegi adonais og sleppte ut tusenvis av sommarfuglar til minne om jones på konserten vart songen honky tonk women spelt for første gong manageren deira sam cutler introduserte dei som det største rock and roll bandet i verda ei skildring han heldt fram med gjennom den amerikanske turneen deira i og som har halde ved dei heilt fram til i dag let it bleed in gjekk kontraktane med både allen klein og decca records ut og under ein kontraktstrid med klein oppretta dei sitt eige plateselskap rolling stones records sticky fingers etter sticky fingers fekk the rolling stones råd frå dei økonomiske rådgjevarane sine om å forlate england bandet flytta til det sørlege frankrike der richards leigde villa nellcte og vidare leigde ut rom til bandmedlemmane og følgjet deira med rolling stones mobile studio spelte dei inn songar i kjellaren som dei gjorde ferdige i sunset studios i los angeles resultatet vart dobbeltalbumet exile on main st i november spelte bandet inn songar i kingston på jamaica for det som skulle verte goats head soup innspelinga av albumet vart forstyrra av ei annan strid om narkotika som starta under opphaldet deira i frankrike ein arrestordre for richards kom ut og dei andre bandmedlemmane måtte tilbake til frankrike for avhøyr dette i lag med narkotikadommane til jagger frå og gjorde planane deira om ein stillehavsturne i kompliserte dei vart nekta innreise til japan og vart nesten bannlyste frå australia etter dette reiste stones på turne i europa der dei unngjekk frankrike i september oktober før richards igjen vart arrestert for narkotikamisbruk denne gongen i england bandet drog til musicland studio i mnchen for å spele inn det neste albumet sitt it s only rock n roll frå nær slutten av starta taylor å verte utolmodig situasjonen til bandet gjorde det vanskeleg å fungere som band dei forskjellige bandmedlemmane budde i forskjellige land i tillegg til at dei hadde forskjellige restriksjonar for innreise til fleire land slik at det vart vanskeleg å turnere samstundes gjekk narkotikabruken til richards ut over kreativiteten og produktiviteten hans medan taylor følte at hans eigne kreative bidrag vart oversett mot slutten av forlet taylor the rolling stones the stones nytta innspelingane i mnchen til å finne ein erstatning for taylor gitaristar så varierte som peter frampton frå humble pie og virtuosen jeff beck frå tidlegare yardbirds var og prøvespelte rory gallagher og shuggie otis var òg på prøvespeling dei amerikanske studiomusikarane wayne perkins og harvey mandel var medverkande på albumet men richards og jagger ønskte å halde the stones reint britisk då ron wood kom inn i studio og jamma med bandet visste richards og alle medlemmane at han var den rette han hadde alt spelt på og vore med skrive songen it s only rock n roll i lag med richards albumet black and blue i la rolling stones ut på turne i amerika som starta med at bandet spelte bakpå ein trailer som køyrte nedover broadway i new york city jagger fekk bandet inn på el mocambo i toronto for å spele inn eit konsertalbum i love you live narkotikasaken varte over eit år før richards fekk betinga dom og ordre om å halde to gratis konsertar for cnib i oshawa i ontario begge konsertane vart haldne av the rolling stones og the new barbarians ei gruppe wood hadde sett saman for å reklamere for det nyaste soloalbumet sitt richards var òg med i dette bandet episoden motiverte richards til å kvitte seg med narkotikaproblemet sitt dette skjedde samstundes med at forholdet til pallenberg tok slutt forholdet hadde særleg vorte dårleg etter det tredje barnet deira ei lita jente som heitte tara døydde som spedbarn og pallenberg framleis ikkje synte vilje til å kvitte seg med heroinproblemet sitt medan richards var i ferd med å løyse dei rettslege og personlege problema sine heldt jagger fram jet set livet han var ofte å sjå på studio ein discoklubb i new york i lag med modellen jerry hall ekteskapet hans til bianca jagger enda i sjølv om the rolling stones framleis var populære på første halvdel av åra fekk musikken deira stadig dårlegare kritikk og etter kvart gjekk det òg nedover med platesalet seint i åra hadde punkrock kome til overflata og the stones vart kritiserte for å vere dekadente aldrande millionærar og musikken deira vart av mange rekna som stilleståande eller irrelevant dette endra seg i då bandet gav ut some girls bandet gjekk inn i åra med ny kommersiell suksess og gav ut det neste albumet sitt emotional rescue tidleg i tredde gruppa saman igjen og valde å turnere usa dette året slik at dei ikkje fekk mykje tid til å spele inn eit nytt album dette året kom albumet tattoo you i midten av hadde rolling stones årsjubileum og stones tok det amerikanske sceneshowet til europa dette var den første europeiske turneen deira på seks år og han var i hovudsak ein kopi av den amerikanske turneen året før med på turneen var tidlegare pianist i allman brothers band chuck leavell som framleis spelar med the stones mot slutten av året signerte bandet ein ny platekontrakt på fire album verdt millionar dollar med selskapet cbs records før dei forlét plateselskapet atlantic gav stones ut undercover på denne tida vart forholdet mellom jagger og richards stadig dårlegare jagger hadde signert ein soloavtale med cbs noko som sette ein støkk i richards jagger nytta det meste av til å skrive songar til det første soloalbumet sitt i brukte jagger meir tid på solomaterialet sitt så det meste av innhaldet på dirty work frå i desember omkom ian stewart som var med å starte bandet spelte piano og var turnemanager av hjarteattakk the rolling stones spelte ein privat hyllestkonsert for han på club i london i februar to dagar før dei fekk grammy lifetime achievement award dirty work kom ut i mars og fekk blanda kritikk jagger nekta å turnere for å reklamere for albumet og har seinare sagt at fleire bandmedlemmar ikkje var i stand til å turnere richards vart rasande då jagger i staden la ut på sin eigen soloturne og han har kalla denne perioden i forholdet til jagger som den tredje verdskrigen soloplatene til jagger she s the boss og primitive cool oppnådde moderat suksess med the rolling stones inaktiv gav richards ut det første soloalbumet sitt i talk is cheap det vart godt teken imot av både kritikarar og tilhengjarar og selde til gull i usa tidleg i vart the rolling stones inkludert mick taylor ronnie wood og ian stewart posthumt innlemma i det amerikanske rock and roll hall of fame jagger og richards såg ut til å ha lagt striden bak seg og the rolling stones sette i gang arbeidet med albumet steel wheels etter albumet la the rolling stones ut på den første turneen sin på sju år som omfatta nord amerika japan og europa og sceneshowet var det største dei hadde produsert så langt oppvarmingsband var living colour og guns n roses med seg på scenen hadde dei blåsarar og korsongarar innspelingar frå turneen resulterte i konsertalbumet flashpoint i albumet inneheldt òg to studiospor spelt inn i singelen highwire og sex drive dette var den siste rolling stones turneen for bill wyman som forlét bandet etter å ha gått og tenkt på dette i fleire år avgjersla vart ikkje gjort offisiell før i han gav så ut stone alone ein sjølvbiografi basert på memoarar han hadde skrive sidan dei første dagane i london eit par år seinare danna han bill wyman s rhythm kings og starta å spele inn plater og turnere igjen etter suksessen med turneen tok bandet ein pause charlie watts gav ut to jazzalbum ronnie wood lagde sitt femte soloalbum keith richards gav ut sitt andre soloalbum seint i main offender og gjorde ein liten turne med store konsertar i spania og argentina mick jagger fekk gode kritikk og salstal for det tredje soloalbumet wandering spirit etter at wyman forlét bandet nymastra det nye plateselskapet virgin records heile katalogen til bandet frå sticky fingers til steel wheels bortsett frå tre konsertalbum samstundes kom det eit samlealbum i kalla jump back the best of the rolling stones i starta the stones arbeidet med det neste studioalbumet darryl jones som tidlegare hadde spelt med miles davis og sting vart vald av charlie watts som erstatning for wyman på voodoo lounge i starta òg voodoo lounge turneen som varte inn i fleire songar frå konsertane og øvingane hovudsakleg akustiske kom ut på albumet stripped som inneheldt ei utgåve av bob dylan sin like a rolling stone the rolling stones enda åra med albumet bridges to babylon seint i gav mick jagger ut det fjerde soloalbumet sitt goddess in the doorway som vart møtt med blanda kritikk jagger og richards tok del i the concert for new york city støttekonserte etter terriåtaket i new york september og spelte salt of the earth og miss you med eit støtteband i gav bandet ut samleplata forty licks i kom det doble konsertalbumet live licks som selde til gull i usa sommaren annonserte bandet at det var eit nytt album på veg a bigger bang turneen som følgde albumet starta i august først i nord amerika sør amerika og aust asia før dei tok ein pause våren og heldt fram turneen i europa den europeiske delen av turneen vart utsett seks veker etter at keith richards på ferie fall ned frå eit tre på fiji og måtte operere kraniet fleire konsertar vart haldne i nord amerika i september og i europa sommaren i november hadde bigger bang turneen vorte den mest innbringande turneen i verda gjennom tidene og hadde til då tent inn millionar sommaren la bandet ut på ein turne i europa kalla bigger bang den siste konserten på turneen vart halde i august the rolling stones er kjende for å ha vandra over i forskjellige musikksjangrar gjennom karrieren sin og til slutt gjort desse stilane til sine eigne gjennom heile karrieren har bandet referert til musikkstilar som amerikansk blues country folkemusikk reggae dansemusikk verdsmusikk samt engelske stilar som nyttar strengeinstrument som harpe bandet starta karrieren med å spele tidlege rock and roll og bluessongar av andre artistar og har aldri stoppa å spele andre sine songar verken på konsertar eller på plate jagger og richards delte ei interesse for amerikanske bluesartistar som jimmy reed muddy waters og little walter som igjen påverka brian jones som meir eller mindre leia bandet i starten i følgje richards var jones meir inn i t bone walker og jazzblues men dei fekk han interessert i musikken til chuck berry charlie watts var òg ein tradisjonell jazztrommeslagar men vart leia inn mot blues etter å ha vorte med i the stones trass i stones godt likte å spele blues og rb songar på konsertane sine dei førte åra var dei første songane dei skreiv sjølve av ei langt breiare musikalsk interesse den første jagger richards singelen tell me you re coming back er av kritikar richie unterberger kalla ein pop rock ballade og han seier vidare at dei første songane dei skreiv sjølve ikkje var så sterkt prega av blues men var ofte saktegåande merseybeat aktige popsongar as tears go by balladen som vart skriven for marianne faithfull var ein av dei første songane skriven av jagger og richards og ein av mange dei skulle skrive for andre artistar om denne første tida sa richards det som er utruleg er at sjølv om mick og eg tenkte på desse songane som verkeleg barnslege og barnehageaktige gjorde alle det godt på listene dette gav oss særs god tiltru på å halde fram å lage songar fordi i starten var låtskrivinga vår berre noko me gjorde for å kunne sei til andrew loog oldham at jaja i det minste så gjorde me eit forsøk jagger sa at dei var veldig poporienterte og at dei ikkje berre høyrte på muddy waters men alt mogeleg singelen the last time som vart den første store singelen til the stones vart eit vendepunkt i følgje richards gav dette dei stor tiltru på sine eigne låtskrivartalent og synte dei korleis dei skulle gjere det songen vart bygd rundt eit riff spelt av brian jones og var elles basert på ein tradisjonell gospelsong som the staples singers gjorde populær songen vart eit symbol på den særs gitarbaserte stilen som skulle kome sjå diskografien til the rolling stones månad er ei tidseining mellom veke og år i dei fleste kalendersystema varer ein månad om lag så lenge som ein månesyklus derav namnet i samaritansk religion karaisme og islam blir kvar månad primært rekna frå første dag av observert nymåne i vanleg rabbanittisk jødedom følgjer månadene månefasen men med mindre justeringar for å unngå uheldige kombinasjonar av sjabbát og heilagdagar månadslengda er eller dagar kalenderen er utrekna på grunnlag av astronomiske data i dei julianske og gregorianske kalendrane er månadene ikkje direkte grunna på månefasar men på ei fast inndeling av solåret i tolv om lag jamlange månader som kvar varar i til dagar bahaikalenderen deler året inn i månader som kvar inneheld dagar med fire til fem skotdagar på slutten av kvart år tida mellom to påfølgjande passasjar av månen gjennom perigeum til månen som er det punktet då månen er nærast jorda denne lengda er dagar timar minutt og sekund syner til passasje gjennom den oppstigande knuten til månebanen denne tida er dagar timar minutt og sekund ein siderisk månad er tida det tar for passasjen til månen gjennom timesirkelen til ei stjerne som er eit fast punkt på himmelen denne tida tar dagar timar minutt og sekund ein synodisk månad er tida for fasevekslinga til månen eller omlaupstida til månen i forhold til timesirkelen gjennom sola denne tida er dagar timar minutt og sekund ein tropisk månad er tida mellom to påfølgjande passasjar av månen gjennom timesirkelen til vårjamdøgnspunktet denne tida er dagar timar minutt og sekund walter walt elias disney var ein amerikansk teiknefilmskapar og ein av dei mest betydingsfulle personar i moderne underhaldningsbransje disney vart fødd i chicago i illinois i løpet av karrieren si mottok han meir enn utmerkingar frå heile verda mellom anna oscar statuettar og emmy prisar det starta for alvor i med stumfilmen plane crazy og sidan lydfilmen steamboat willie begge handla om mikke mus som altså var den første av dei kjende figurane som disney skapte den første langfilmen hans var snehvit og de syv dverger som kom ut desember verksemda som walt disney grunnla the walt disney company produserer teiknefilmar teikneseriar og andre underhaldningsprodukt han grunnla fornøyelsesparkane disneyland og disneyworld temaparkar som har fått utspring i japan og frankrike i noreg er den definitivt mest kjente teikneseriefiguren hans donald duck selskapet hans har stått bak nokon av verdas mest populære teiknefilmar askepott bambi dumbo og ikkje minst snøkvit og dei sju dvergane walt disney har fått to stjerner på hollywood walk of fame og figurane donald duck og mikke mus har fått kvar si stjerne i vart han tildelt presidentens fridomsmedalje av president lyndon b johnson matematikk kan lettfatteleg seiast å vera læra om generaliseringar kring tal og rom aritmetikk algebra geometri topologi og så vidare med ein moderne definisjon er matematikk læra om strukturar på mengder med ein struktur meiner ein då eit system av samband mellom element i ei mengd definert ut frå binære operasjonar og ein del aksiom i matematikk skil me ofte mellom teoretisk matematikk og praktisk matematikk førstnemnde tek for seg matematikken i seg sjølv medan sistnemnde tek for seg bruk av matematikk innanfor fleire andre fagfelt mellom anna fysikk økonomi samfunnsvitskap og biologi matematikk har sitt eige symbolspråk matematisk språk som er rimeleg likt og forståeleg for matematikarar i alle land tradisjonelt vert matematikkemna delt inn i tre greiner geometri algebra og analyse denne inndelinga er svært skjematisk i forhold til moderne matematikk der dei tre kategoriane har smelta saman mellom anna gjennom analytisk geometri likevel vil me her stort sett følgja den klassiske inndelinga diskret matematikk er eit samlenamn for alle matematiske emne som handlar om endelege prosessar særleg innanfor heiltala desse matematiske emna er spesielt relevante innanfor informasjonsteknologi analyse er den delen av matematikk som handlar om uendelege prosessar det vil seia prosessar som gjer nytte av grenseverdisetningar geometri topologi matematisk statistikk aristoteles gresk aristotéls f kr f kr var ein gresk filosof og naturforskar saman med platon vert han ofte sett på som ein av dei to største filosofane i den antikke verda skolastikken som spelte ei stor rolle innanfor mellomalderkristendommen har røter i aristotelisk tenking aristoteles er særleg kjent for å ha utvikla læra om syllogistiske slutningar for si årsaks og forandringslære og for si lære om praktisk skjønn og den gylne middelvegen som son av ein lækjar vart aristoteles fødd i f kr i stagira i det nordlege hellas då han var fr han i f kr til aten for å studera ved akademiet platon sin skule der blei han dei neste to tiåra frå til f kr studerte aristoteles marinbiologi på lésvos deretter hadde han jobb som privatlærar for den komande aleksander den store frå f kr til f kr og seinare grunnla han ein skole i aten lyceum og eit bibliotek om aristoteles er det dessutan kjent at han stamma syllogismelæra handlar om korrekte og ukorrekte sluttingsfigurar og blir sett på som byrjinga på logikken som vitskap sjå syllogisme i forhold til moderne logikk har læra eit svært avgrensa bruksområde ho blir fortsatt brukt innan til dømes muslimske og katolske tradisjonar aristoteles sitt fysikkomgrep var mykje vidare enn den moderne forståinga av faget og han såg til dømes på rørsle som alle former for forandring også vekst og aldring han såg på universet som bygd opp av fem element og fire av dei fann ein på jorda eld luft jord og vatn av dette kjem det moderne uttrykket kvintessens av latin uint fem og essentia essens element aristoteles kom fram til at jorda var ein klode han la merke til at når ho skugga for sola under måneformørkingar var ho alltid rund same kor månen stod på himmelen hadde jorda hatt ei anna form ville dette ha påverka utsjånaden til skuggen aristoteles vert rekna som grunnleggaren av biologi som vitskap det er to ting som er spesielt verdt å nemna vektlegginga av samanhengen mellom final og formal årsak og ei systematisk ordning av alle gjenstandane i naturen i eit hierarkisk system for levande skapningar kan final årsak seiast å vera økologisk nisje eller naturleg plass den formale årsaka er tilsvarande anatomien til den levande skapningen å uttrykka ein samanheng mellom final og formal årsak vil for aristoteles til dømes vera å seia at føtene våre er forma slik at me skal kunna gå rundt på jorda dette står delvis i kontrast med evolusjonsteorien til darwin men sjølve ideen at det er viktig å skildra ein samanheng mellom funksjon og struktur er viktig i dag også aristoteles ordna alle gjenstandane i eit hierarkisk system med grunnlina menneske organisk liv dyr og planter uorganiske ting bruksting og naturlege ting kvart nivå har sine karakteristiske vesentlege eigenskapar som ikkje kan reduserast til eit lågare nivå plantene har ei vegetativ sjel dei kan ta opp næring dyr har i tillegg ei sensorisk og motorisk sjel dei kan sansa og røra på seg medan menneska i tillegg har ei fornuftig sjel med sjel meiner ein då den formale årsaka til ein levande organisme mosjøen sørsamisk mussere er ein by i vefsn kommune i nordland byen vart til på talet og har vakse sidan men staden som ligg i enden av vefsnfjorden er i alle tider vore ein møtestad for folk i landsdelen byen er den eldste på helgeland og den nest eldste i nordland frå gammalt var mosjøen sjøplass altså plass for naust og bryggjer for garden mo i vefsn og etterkvart også for andre gardar lenger inn i landet grunneigarane på mo åtte også landet ved mosjøen dei første innbyggarane som budde i mosjøen er nemnt i manntalet for då var det to familiar frå jemtland som hadde tilhald her frå finn dei første regulære husmannsplassane ved mosjøen folketalet vaks ut over talet slik at det ved folketeljinga i var komme opp i knapt hundre år seinare i var folketalet oppe i byen fekk sin første industri på midten av talet det var for det meste skoghogst tømmerfløyting og dampdrive sagbruk då meir moderne industrialisering kom hundre år etterpå fekk byen meir industri aluminiumsverk og veveri utanom industri og handel som er den viktigaste næringsvegen er der vasskraft og forholdsvis lite jordbruk skogbruk og fiske industrialiseringa og handelen førte med seg direkte kontakt med utlandet spesielt frå england sidan sagbruket på halsøya hadde engelske eigarar engelskmenner bringa både språk kultur og ikkje minst kles og byggestil til byen der finst framleis restar etter engelsktida i tillegg kom samar svenskar og austlendingar byen vart eit slags klondyke byen har mange lemningar frå gammal tid og mange hus og bygningar har halde seg godt byen har den eldste trehusbusetnaden i nord noreg i sjøgata ligg trehus og bryggjer frå talet langs elva vefsna resten av byplata har ein planmessig kvadratur særprega er dolstad kyrkje ei åttekanta trekyrkje frå og fru hagans hotel med røter frå det eldste hotellet i nord noreg elles finst der andre typar bygningar mellom anna hus i hellensk stil med søyler funkishus og såkalla moderne arkitektur ladestaden mosjøen fekk grensene fastsett ved kongeleg resolusjon november i vest grensa byen mot vefsna i aust og nord mot skjerva mens sørgrensa følgde noverande mathias bruns gate byområdet omfatta km i vart halve dolstad prestegard med jernbanestasjonen kaiet og det som seinare vart kalla åsbyen overført frå vefsn kommune til bykommunen slik at han kom til å omfatte eit areal på km etter at mosjøen gjekk inn i vefsn kommune frå januar har dei gamle grensene vore utan formell betydning nye bustadfelt er bygde i kulstadlia på breimoen på halsøya og i halsåsen nord for byen på nyrud kippermoen og olderskog sør i byen og på skjervengan aust for byen den nyaste utbygginga har funne stad på andås i lia søraust for mosjøen byen er eit kommunikasjonsknutepunkt med fly tog buss og ferje i tillegg til e byen har mellom anna ei større vidaregående skole med tre studiestader ei folkehøgskole og dessutan eit folkeuniversitet kommunalt bibliotek med mykje lokallitteratur mosjøen har eit rikt kulturliv særleg innanfor musikk og kunsthandverk der er mange kafear og restaurantar av ymse slag flaum er ei naturleg men ofte uventa hending som skjer når vatn skòlar over landområde det kan koma flaum når mykje vatn samlar seg ein stad til dømes på grunn av store nedbørsmengder vind som bles i ein viss retning stor snøsmelting orkanar springflod eller når fleire av desse verkar saman flaum skjer gjerne ved at elvar går over breddane sine men havet kan gjera det same og mykje nedbør utan avløp kan òg føra til flaum flaum kan òg skje når ei hindring til dømes ei demning brest og vatnet får eit nytt utløp jøkulhlaup frå isbresjøar er døme på dette menneske prøver å hindra flaumar ved å byggja diker og demningar dei kan òg auka flaumfaren ved å hogga skogar slik at vatn flyt friare eller drenera elvesletter slik at ekstra vatn ikkje har nokon stad å gå dersom det kjem ein flaum er det likevel lite menneske kan gjera for å hindra dei store vassmengdene dei kan bygga mellombels hindringar med til dømes sandsekkar for å leia vatnet ein veg som gjer mindre skade men elles må dei berre håpa at vatnet snart søkk flaumar kan gjera stor skade enten ved at store mengder vatn fossar gjennom landet og riv med seg laust og fast eller ved at vatnet blir liggjande og fører til vasskader på bygningar men dei kan òg gjera nytte ved å tilføra vatn til eit uttørka område eller næring til eit dyrkingsområde ein årsflaum er rekna som den største flaumen ein kan vente i snitt kvart år dette tyder i praksis at ein reknar det som truleg at ein så stor flaum kan skje i løpet av eit år på same måte er ein årsflaum storleiken på ein flaum som statistisk sett berre oppstår kvart år eller at det er truleg at han oppstår i løpet av eit år desse tala vert ofte brukt i samband med byggingsløyve miljøregulering og forsikringssaker ein årsflaum førte i løpet av ei veke til store øydeleggingar i europa i storflaumar er ofte uventa hendingar som kan føra til store dødstal det finst mange mytologiske forteljingar om flaumar som utslettar verda til dømes syndfloda i bibelen noreg offisielt kongeriket noreg bokmål kongeriket norge nordsamisk norgga gonagasriika er eit nordisk land vest på den skandinaviske halvøya til lands grensar noreg mot sverige i aust finland og russland i nordaust og til havs mot danmark i sør og storbritannia i sørvest nord for trøndelag er noreg langt og smalt og kysten strekkjer seg langsmed nordatlanteren med havområda skagerrak nordsjøen norskehavet og barentshavet den arktiske øygruppa svalbard er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i svalbardtraktaten men svalbard er til liks med øya jan mayen ein del av kongeriket bouvetøya i søratlanteren er derimot eit norsk biland noreg gjer òg krav på peter s øy i det sørlege stillehavet og territoriet dronning maud land i antarktis men båe desse er omfatta av antarktistraktaten som legg territoriale krav i antarktis på antarkt is namnet noreg har norrønt opphav med formene norrvegr og seinare noregr dette kjem truleg frå gøtene og danene som omtalte den lange norskekysten som vegen mot nord så tidleg som rundt tida kongeriket vart grunnlagt kalla ottar frå hålogaland noreg for normannaland nordmann landet medan alfred kongen av england brukte forma norweg som var føregangaren til det moderne engelske norway det offisielle namnet på nynorsk er kongeriket noreg på bokmål kongeriket norge på nordsamisk heiter landet norgga gonagasriika på lulesamisk vuona gånågisrijkka og på sørsamisk nøørjen gånkarijhke i vikingtida frå talet til talet vart områda som no utgjer noreg gradvis samla til eitt rike kong harald hårfagre vann slaget i hafrsfjord i år og grunnla det fyrste norske kongssetet på avaldsnes på karmøy skipsleia mellom karmøy og fastlandet den såkalla nordvegen gav namnet til noreg norske vikingar var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring nordsjøen og busette seg òg på dei britiske og nordatlantiske øyane og på grønland det er usemje om noreg vart samla med utgangspunkt i vestfold og austlandet det tradisjonelle synet er at harald hårfagre ervde rike i vestfold og delar av austlandet og derifrå la under seg det indre austlandet trøndelag og hærtok vestlandet gradvis sørover kysten det går klårt fram or sogene at ei anna mektig ætt med sete i trøndelag ladejarlane hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen det verkar likevel som om hårfagre ætta vann denne maktkampen med kong olav den heilage si maktovertaking om lag etter dette var lade ætta slegen attende i grunnla kong olav trygvason den fyrste kyrkja på moster på bømlo og byrja kristninga av landet i sette kong olav seinare kalla olav den heilage og bisp grimkjell kristenretten på mostratinget same staden ein reknar heile riket som kristna ved slaget på stiklestad i der olav fall etter ei lang tid med borgarkrigar borgarkrigstida vart den arvelege kongsmakta trygd under sverreætta den norske kongsslekta døydde ut i og landet gjekk inn i ei unionstid i kalmarunionen med danmark og sverige etter heldt kongsfellesskapet fram med danmark åleine tida vert i noreg kalla årsnatta av di noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden københavn etter at danmark noreg vart tvinga til å alliere seg med napoleon og dimed kom i hop med taparane i napoleonskrigane førte kiel traktaten i til at noreg vart avstått til sverige men det lukkast å gje landet ei grunnlov mai og å tryggje norsk sjølvstende òg etter at ein kort krig med sverige tvinga noreg inn i personalunion med sverige aukande norsk misnøye med unionen gjennom talet førte til oppløysing av den norsk svenske unionen i stadfest ved ei folkerøysting den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins carl og etter ei ny folkerøysting kåra stortinget han til konge han tok namnet haakon vii etter dei gamle norske kongane den norske kongefamilien liksom den danske høyrer til det nordtyske fyrstehuset schleswig holstein sonderburg glcksburg ei grein av huset oldenburg noreg var nøytralt under verdskrigen men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under verdskrigen vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggingsavtale for landet noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av nato i og var mellom landa som grunnla dei sameinte nasjonane i det norske folket har to gonger røysta imot å verta med i eu nemleg i då eec og i då ef noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske indre marknaden gjennom eøs avtala noreg er eit konstitusjonelt monarki med eit parlamentarisk regjeringssystem etter grunnlova frå er kongen statsoverhovud og vel sjølv rådet sitt men etter riksrettsdomen i må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i stortinget mot seg grunnlova gjev kongen personleg vidtfemnande rettar men desse vert ikkje praktiserte i dag og funksjonen hans er fyrst og fremst vorten seremoniell statsrådet eller regjeringa er sett saman av ein statsminister og minst sju statsrådar utnemnde av kongen kongen kan i teorien utnemne kven han vil men vel alltid den regjeringa statsministeren legg fram det norske parlamentet stortinget har medlemer som er valde frå fylke for ein fire årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon stortinget sine saker vert handsama i plenum etter saksførebuingar i ulike fagkomitear justiskomiteen finanskomiteen landbrukskomiteen osb dei regulære rettsinstansane omfattar høgsterett permanente domarar per og ein justitiarius lagmannsrettane borgarting eidsivating agder gulating frostating og hålogaland tingrettane tidlegare by og heradsrettane og forliksråda handsamar sivile tvistesaker i tillegg kjem særdomstolar som arbeidsretten domarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane vert utnemnde av regjeringa den særskilde riksretten vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i stortinget regjeringa eller høgsterett som slik noreg er oppdelt i fylke og kommunar noreg har tettstader dei med høgast innbyggjartal er nær personar av innbyggjarane i noreg bur i tettstader sjå artikkelen om omgrepet tettstad for definisjonar noreg har eit opprive og fjellrikt landskap kystlina på meir enn kilometer er broten av steile fjordar og eit mangfald av øyar og holmar noreg er òg kjend som midnattssolas land av di det ligg delvis nord for polarsirkelen her går sola ikkje under horisonten ei tid om sumaren og om vinteren er desse områda utan sollys ei tilsvarande lang tid heile lengda av noreg fylgjer nordatlanteren tre havområde utgjer kystlina nordsjøen og avstikkaren skagerrak i sørvest og sør norskehavet i vest og barentshavet i nordaust det høgaste punktet i noreg er galdhøpiggen med sine meter det norske klimaet er temperert særleg langs kysten som er påverka av golfstraumen heilt nord til barentshavet noreg ligg i ei sone der polarfronten skaper ein vestleg luftstraum og dette dominerer vr og klima i stor grad klimaet i innlandet er noko kaldare om vinteren og i den nordlegaste delen herskar meir arktiske tilhøve den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk velferdssamfunn med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering regjeringa kontrollerer vitale område som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap landet er rikt på naturressursar petroleum vasskraft fisk skog og mineral dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale råvareprisar særleg oljeprisane i utgjorde oljeeksporten av eksportinntektene saudi arabia og russland er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn noreg den økonomiske veksten var i i og i det vart igangsett privatiseringar i der regjeringa selde av det statseigde oljeselskapet statoil noreg står utanfor eu etter folkerøystingar i og landet er saman med island og liechtenstein ein del av den indre marknaden i eu gjennom eøs avtala i noreg i tusenar data frå ssb folketalet i noreg er etnisk sett er størstedelen av folket i noreg nordisk nord germansk medan eit lite mindretal er samisk eller finsk kvensk samar har status som urfolk medan skogfinnar kvenar romanifolk reisande taterar romfolk og jødar har status som nasjonale minoritetar dei siste par åra har innvandring utgjort meir enn halvparten av folkeveksten og ein aukande del av folket er innvandrarar per januar dei største innvandrargruppene er polakkar svenskar og litauarar kring av innbyggjarane er medlemer i den evangelisk lutherske norske kyrkja januar andre kristne trussamfunn utgjer cirka den evangelisk lutherske frikyrkja den katolske kyrkja pinserørsla metodistkyrkja med fleire blant dei ikkje kristne religionane er islam sterkast representert i noreg med om lag og andre religionar knappe human etisk forbund har om lag oppslutnad per januar var rundt av innbyggjarane ikkje medlemer i noko trussamfunn eller nokon livssynsorganisasjon som mottek statsstøtte i var éi av tre kvinner og éin av fire menn i aldersgruppa år i høgare utdanning tal frå statistisk sentralbyrå kvinneprosenten har auka mykje sidan då berre éin av ti kvinner i denne aldersgruppa var i høgare utdanning frå prosent i har den delen av studentane i naturvitskaplege fag handverksfag og tekniske fag som er kvinner vakse til om lag prosent i innanfor samfunnsfag og juss har kvinneprosenten stige endå meir frå prosent i til over prosent i hausten var det studentar på norske universitet og høgskular det norske språket har i dag to offisielle skriftformer bokmål og nynorsk desse er normerte av norsk språkråd i tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene samnorsk høgnorsk og riksmål samnorsk tek opp i seg former frå begge hovudmålformene men er meir eller mindre gått ut av bruk samnorsktanken dominerte norsk språkpolitikk ca majoriteten av det norske folket skriv anten bokmål eller riksmål grensene mellom desse er i dag svært flytande den delen av folket som brukar nynorsk som hovudmål nådde ein topp på i men har i etterkrigstida gått jamnt tilbake og har i dag falle til nynorsk er eit alternativt skriftspråk som vart konstruert systematisert og etter kvart etablert som skriftspråk på talet av ivar aasen grunna på norske dialektar aasen kalla språket sitt landsmål dette vart endra til nynorsk i aasen freista å distansere dette språket frå det danskpåverka språket som var i bruk på austlandet og i borgarskapet utover talet har nynorsken fjerna seg meir og meir frå det opphavlege landsmålet i retning bokmålet medan bokmålet har gått meir vekk frå dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar framfor alt bymåla høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk som motset seg tilnærmingstanken den høgnorske rettskrivinga byggjer på aasen normalen som ofte vert assosiert med vestlandet og telemark høgnorsk vert nytta av ein liten minoritet av språkleg engasjerte personar nokre av desse har tilknyting til ivar aasen sambandet eller miljøet kring bladet målmannen som har til føremål å fremja høgnorsk riksmål er den største av dei uoffisielle formene og vert mellom anna brukt av store aviser som aftenposten denne målforma ligg nærare dansk og tradisjonelt moderat bokmål enn det offisielle bokmålet bokmålet vert truleg nytta som hovudmålform av mellom og av alle nordmenn og står sterkast i dei folkerikaste delane av noreg som på austlandet og i storbyane bokmålet dominerer i dei fleste samfunnslaga riksmålet vert fremja av riksmålsforbundet riksmålet er representert i norsk språkråd og har eit eige normeringsorgan det norske akademi for sprog og litteratur som mellom anna utgjev eigne ordlister og norsk riksmålsordbok alle dei skandinaviske språka utvikla seg frå tidleg norrønt av historiske grunnar kom dansk til å verte det offisielle språket i noreg gjennom seinmellomalderen dansk var sidan mellomalderen fyrst og fremst påverka av lågtysk der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem frå det skriftspråket som var i bruk i noreg fram til byrjinga av talet var reint dansk men har gjennom det fylgjande hundreåret vorten tilpassa noko i høve til det danske slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftspråk ulike samiske språk er i bruk i den samiske minoriteten i landet tre samiske språk vert snakka i noreg nord sør og lulesamisk nordsamisk har ei dominerande stilling det vert snakka av over av dei samiskspråklege samane eit intensivt bergingsarbeid er igangsett for å få den yngre generasjonen til å taka i bruk dei to andre språka som er brukte frå tysfjord i nordland og sørover til engerdal i østerdalen oslo er den kommunen i noreg med flest samisktalande innbyggjarar i tillegg til skriftspråket er samisk sjølvsagt òg eit språk med mange dialektar pite ume og skoltesamisk er utdøydde som språk i noreg sjølv om det finst personar som definerer seg i dei tre gruppene òg finsk finn vi i to avgrensa område i noreg til den søraustlege delen av hedmark finnskogen kom det på talet innvandrarar frå savolaks i finland dei hadde vorte lokka til vrmland av svenskekongen med lovnad om skattefritak og dei utgjorde ein språkleg minoritet i bortimot år som ein del av den finske ekspansjonen nordover kom det i fleire bylgjer innvandrarar frå tornedalen og finland til noreg og dei vart kalla kvener språket deira skilde seg etter kvart frå finsk i finland ikkje minst på grunn av finsk språkrøkt dei siste åra og mange ser på kvensk som eit eige språk i bergen var det frå mellomalderen av eit lite plattysk språkleg samfunn i samband med hansahandelen denne gruppa som seinare gjekk over til å bruke høgtysk sokna til mariakirken det tyske samfunnet i bergen vart stort sett fullt assimilert mot slutten av talet dei nasjonale minoritetane romanifolk reisande tatrar og roma sigøynarar talar tradisjonelt språk av indisk opphav sigøynarane talar det hovudsakleg indoiranske språket romanés meden romanifolket tradisjonelt brukar skandinavisk indiske blandingsspråk som romani og rodi språk tilknytte den nasjonale minoriteten jødar i noreg inkluderer fyrst og fremst det hovudsakleg vestgermanske språket jiddisch blant askenasiske jødar og det semittiske språket hebraisk dei viktigaste innvandrarspråka i noreg i dag målt etter talet morsmålselevar i grunnskulen er albansk arabisk persisk serbokroatiske språk serbisk kroatisk og bosnisk kurdisk tamil urdu med dei nærskylde språka hindi og panjabi og vietnamesisk kjende nordmenn omfattar mellom andre forfattaren ludvig holberg som skreiv på reint dansk riksmålsforfattarane henrik ibsen knut hamsun og sigrid undset nynorskforfattarane tarjei vesaas og jon fosse eventyraren roald amundsen den ekspresjonistiske målaren edvard munch og den nasjonalromantiske komponisten edvard grieg frédéric franois chopin var ein polsk komponist og pianist han vart fødd som fryderyk franciszek chopin men tok det franske namnet som han er mest kjend under då han i ung alder drog tilbake til farens heimland frankrike og slo seg ned i paris der han verka det meste av livet sitt etternamnet vert nokre gonger skrive szopen på polsk chopin komponerte mesta utelukkande for piano med fransk far og polsk mor vart han fødd i elazowa woa nær warszawa i polen og starta den musikalske utdanninga si i han komponerte sitt første verk i og heldt sin første offentlege konsert i han studerte musikk først hos joseph elsner og etter ved musikkakademiet i warszawa han var først og fremst klassisk utdanna med vekt på bach mozart og haydn på grunn av dei svært begrensa tilhøva i warszawa drog han som tjueåring til wien for å skape seg ei karriere men den austerrikske hovudstaden hadde nok av talentfulle pianistar og han vart ikkje lagt særleg merke til deretter drog han til paris der han vart verande resten av livet blant frédéric chopins venner var franz liszt vincenzo bellini som han er gravlagd ved sida av pre lachaise og eugne delacroix han var også ein venn av komponistane hector berlioz og robert schumann chopin var ikkje tilhengar av deira musikk men dediserte nokre av sine komposisjonar til dei for å minnast frédéric chopin vert det kvart fjerde år heldt ein internasjonal pianokonkurranse i warszawa chopins kanskje mest kjende vennskap var med forfattarinna george sand eit forhold som varte i ti år til dei vart samde om å skilje lag da chopins sjukdom vart verre ein nemneverdig episode i deira liv saman var ein turbulent og miserabel vinter på mallorca kor dei var det meste av tida i uoppvarma hytter desperasjonen frå denne tida kan sporast i dei preludia op som chopin skreiv mesteparten av tida på mallorca klimaet fekk ein så alvorleg innverknad på chopins helse han leid av ein kronisk lungesjukdom at han og george sand var nøydde til å dra attende til paris for å berge livet hans han overlevde men vart aldri heilt frisk att etter dette opphaldet chopins dødsårsak var offisielt tuberkulose sjølv om det vert spekulert i om han eigentleg døydde av andre lungesjukdomar som cystisk fibrose eller lungeemfysem han hadde ønskte at mozarts rekviem skulle framførast i gravferda hans som skulle haldast i madeleinekyrkja rekviemet inneheld større delar kvinneleg koring men madeleinekyrkja hadde aldri tillate kvinnelege songarar i koret sitt gravferda vart utsett mesta to veker mens debatten raste til slutt gav kyrkja etter og oppfylte chopins ønskje han vart gravlagd i paris men som chopin hadde bede om vart hjarta hans frakta til polen og murt inn i den heilage krosskyrkja i warszawa musikken hans høyrer heilt klart til i romantikken i den klassiske musikken men chopin likte ikkje omgrepet og ville ikkje assosierast med det alle stykka hans utan unntak inkluderer piano dei fleste av desse er skrivne for solo piano men det er også eit mindre tal verk for andre instrument og song sør varanger er ein kommune som ligg nordaust i troms og finnmark fylke kommunen grensar i vest til nesseby kommune i aust til petsjenga i russland og i sør til enare i finland klimaet er subarktisk eit tørt innlandsklima prega av kalde vintrar og relativt varme somrar kommunesenteret ligg på kirkenes der det bur om lag ibuarar kirkenes er ein av dei største byane i finnmark og er vendepunkt for hurtigruta og e i kommunen er det òg mellomriksveg til russland og finland med tollstader på storskog russland og neiden finland kommunen har eigen flyplass med direkteflygingar til oslo gardermoen og elles til flyplassar i finnmark og troms andre stader i sør varanger er bugøyfjord bugøynes hesseng jarfjord neiden sandnes skogfoss og svanvik sør varanger var den største kommunen i finnmark i folketal fram til då alta kommune vart større folketalsutvikling for sør varanger kommune frå kommunen vart bygd opp kring gruveselskapet sydvaranger as som dreiv jernmalmgruvene i bjørnevatn i perioden kirkenes ligg strategisk plassert sentralt i barentsregionen og er i dag eit viktig knutepunkt i utviklinga av næringssamarbeid med nordvest russland dei viktigaste næringane på kirkenes er hamnerelaterte verksemder skipsreparasjon service og ulike verksemder retta mot nordvest russland andre viktige næringar i sør varanger er handel reiseliv sjukehusdrift jordbruk reindrift og kommunal verksemd før gruvene i bjørnevatn vart starta var sør varanger fyrst og fremst eit samfunn basert på reindrift og fiske med i hovudsak aust og nordsamisk og finsk folkesetnad etter at gruvene vart opna vart det auka norsk busetnad og som ei fylgje av den norske bureisingspolitikken vart pasvikdalen forvandla frå eit område dominert av tradisjonell samisk og finsk næringsverksemd til eit jordbruksområde der norske bønder vart prioriterte av det statlege jordsalsstyret russland har eit generalkonsulat på kirkenes og fleire land har honorære konsular i byen ordføraren i er rune rafaelsen sør varanger har tre venskapskommunar enare finland petsjenga russland og severomorsk russland samarbeidet med petsjenga har vart i over år og er særleg utvikla på kultursektoren den fyrste versjonen av teksten skreiv bjørnson under ei vitjing hjå michael krohn i heimen hans på wernersholm i bergen i denne versjonen vart trykt i aftenbladet oktober same året den endelege versjonen som har åtte strofer vart trykt i bjørnsons digte og sange frå musikken er av rikard nordraak som år gamal skreiv ein mannskorsong denne vart framførd offentleg fyrste gongen på eidsvoll i av mannssongarar frå den norske studentersangforening frå handelsstandens sangforening og frå kristiania haandverker sangforening i høve års jubileet for grunnlova seinare same dag vart songen framførd i kristiania frå aulatrappa hovudtrappa framfor universitetet i sentrum eit mannskor på vel songarar gledde ved dette høvet fleire tusen tilhøyrarar med det var tradisjonen med korsong frå aulatrappa på mai innleidd oftast syng ein den fyrste og dei to siste strofene men somme stader er det god tradisjon å syngje alle åtte songen er blitt kalla ei identitetsskapande historiebok i miniatyr stavanger er den fjerde største bykommunen i noreg og ligg sørvest i landet midt mellom nord og sør rogaland han er det administrerande økonomiske og kulturelle senteret i fylket stavanger sentrum er lite og kompakt vågen der ein tidlegare lasta og lossa skip er no det sosiale samlingspunktet i byen med torg ei rekke serveringsstader og kai for fritidsbåtar stavanger domkyrkje har utsikt over vågen på ei side og breiavatnet på den andre på andre sida av vatnet ligg rogaland teater og fleire museum smale brusteinsgater og kvite trehus pregar det som er igjen av den gamle byen men det finst òg bygningar av betong og glas som fortel om ei ny tid namnet til byen kjem frå norrønt stafr stav i tydinga bratt fjell og angr fjord det har budd folk i området sidan den siste istida men stavanger blei først ein by under sigurd jorsalfar då kyrkja oppretta eit nytt bispedøme med sete der stavanger blei ein kjøpstad i og utvikla seg gradvis som eit handelssenter for sild laks hummar og trevyrke statusen som bispesete var likevel det viktigaste grunnlaget for byen noko som førte til nedgangstider etter reformasjonen kristian iv ville helst leggja ned heile byen etter at han hadde flytta bispesetet til kristiansand men stavanger overlevde og bygde seg opp innan sildeindustri og skipsfart i åra fekk stavanger eit oppsving då ein byrja å leite etter olje i nordsjøen utanlandske oljeselskap og arbeidarar etablerte seg i byen som snart fekk eit meir fleirkulturelt preg om lag kvar tiande siddis er i dag opphavleg frå utlandet dei opphavlege kommunegrensene frå er uklåre utbreiinga av kommunen strekte seg i hovudsak rundt vågen austover over valberget og holmen til østervåg og vidare litt austover men inkluderte ikkje verket kanskje var øyane grasholmen og sjølyst med området utanfor grensene låg i stavanger prestegjelds landdistrikt seinare nemnt hetland herad fleire utvidingar med overføring av areal frå hetland herad til bykommunen følgde mellom og i verket møllehaugen og noko av ladegård kom utviding mot vest eiganes frå kalhammervika til mosvatnet og mot våland i og mot aust buøya engøya delar av våland storhaug og i heile hetlandshalvøya resten av våland og delar av tjensvoll ved den store kommuneutvidinga i vart tidlegare madla kommune og hetland herad tatt inn i stavanger kommune grensene på fastlandet som blei fastlagde då held fram som gjeldande grenser også etter siste kommunereforma med verknad frå år i perioden til var øya åmøy delt mellom rennesøy kommune og stavanger kommune frå og med er dei to tidlegare kommunane rennesøy og finnøy og den delen av øya ombo som låg i hjelmeland ein del av nye stavanger kommune etter gjennomføringa av kommunereforma i noreg frå er det øyane i ryfylke som gjer ut for det meste av arealet til stavanger kommune mindre enn km av totalarealet på km ligg på fastlandet på nord jæren på fastlandet grensar stavanger i sør til sandnes kommune i vest mot sola kommune og mot hafrsfjorden i nord mot randaberg kommune og åmøyfjorden i aust mot horgefjorden dei næraste kommunane til øyane i ryfylkebassenget over sjø er hjelmeland og strand kommune frå går riksveg gjennom stavanger kommune frå øya hundvåg og til solbakk i strand kommune gjennom solbakktunellen i ryfast det høgste fjellet i kommunen er bandåsen på ombo moh den største innsjøen i kommunen er stora stokkavatnet moh på nord jæren med eit areal på km kommunen er delt inn i ni kommunedelar dette er eiganes og våland finnøy hillevåg hinna hundvåg madla og kvernavik rennesøy storhaug og tasta forfattaren alexander kielland diktaren sigbjørn obstfelder målaren lars hertervig og komponisten fartein valen voks alle opp i stavanger john downland fødd i london eller dublin gravlagd februar i london var ein engelsk songar luttspelar og komponist han er i dag best kjent for dei melankolske songane sine som til dømes flow my tears come heavy sleep i saw my lady weepe og in darkness let me dwell utover talet vart instrumentalmusikken hans gjenstand for fornya interesse og finst no i repertoara til mange klassiske gitaristar frå til var dowland i teneste hos den engelske ambassadøren ved det franske hoffet sir henry cobham og etterfølgjaren edward stafford hertug av buckingham på denne tida konverterte han til katolisismen noko han hevda førte til at han ikkje fekk ein post ved det protestantiske hoffet til elisabeth i av england påstanden er noko tvilsam sidan han ikkje hadde gjort trusskiftet kjend og det fanst dessutan viktige katolske musikarar som gjorde karriere ved hoffet til elisabeth i som til dømes william byrd etter at han ikkje lukkast i å få stillinga som kongeleg luttenist etter john johnson gav han seg i ut på ein eitt år lang utanlandsreise først heldt han seg ved hoffet til hertugen av braunschweig i wolfenbttel og hos landgreve moritz von hessen i kassel så reiste han til firenze der han fekk kjennskap til at ei gruppe engelskmenn i eksil planla eit attentat på den engelske dronninga han skreiv eit brev tilbake til england om dette og reiste derfrå først til nrnberg og tilslutt tilbake til london rundt årsskiftet framleis med håp om å få stilling som hoffluttenist forhåpningane vart raskt knust då velgjeraren hans henry noel døydde kort tid etter at han hadde skrive eit brev til dowland og bede han kome attende til england det neste utanlandsopphaldet til dowland førte han til danmark der han frå til var luttenist hos kong kristian kvart som hadde eit av dei beste og mest moderne musikkmiljøa i europa på denne tida dowland heva ei stor løn på daler men treivst likevel ikkje og under ei reise til england i nytta han høvet til å overvintre der hoffreknskapa til danskekongen gjev at han vart borte en langsommeleg tid længer end kongeleg majestæt han nådigst havde forløvet til slutt vart han tilsynelatande sparka på grunn av upassende oppførsel det finst dokument som kan tyde på at han har hatt i oppdrag å spionere på den danske politikken overfor england på ei tid forholdet mellom landa var særs dårleg tilbake i england var han nokre år tilsett hos hoffmannen theophilus howard lord walden men oktober fekk han endeleg den etterlengta posten som musician for the lute ved det kongelege hoffet til jakob i av england ironisk nok skreiv han nesten ingen fleire komposisjonar truleg fordi musikken hans var i ferd med å bli umoderne etter kvart som den nye barokkmusikken utvikla seg det musikalske opuset til dowland omfattar songar med luttakkompagnement verk for luttsolo og verk for gambeconsort med luttakkompagnement songane hans omhandlar ganske ulike tema musikalsk dreier det seg om strofiske songar sjeldnare om gjennomkomponerte stykke akkompagnementet er hovudsakleg homofont med talrike forsiringar nokre av songane som til dømes den kjende flow my tears eller oh sweet woods inneheld òg polyfone gjennomkomponerte passasjer der polyfonien er på grensa til det som er spelteknisk mogeleg på ein lutt den tekstlege uttalen er stort sett tydeleg instrumentalmusikken til dowland er særleg viktig komposisjonane hans for gambeconsort med luttakkompagnement markerer ein av dei første høgdepunkta i utviklinga av ein sjølvstendig instrumentalmusikk innan europeisk musikkhistorie i denne samanhengen kan alle sju variasjonar over temaet frå lachrimae pavanen opphevleg ein luttsolo seinare omarbeidd til songen flow my tears nemnast samt consort utgåva av luttsoloen semper dowland semper dolens i begge stykka er den melankolske stemninga som er så vanleg i stykka til dowland spesielt tydeleg musikalsk understreka av ein forholdsvis farge og dissonansrik harmonikk om lag av komposisjonane til dowland for luttsolo er bevart dei høyrer til dei mest krevjande og modne verk for instrumentet og finst i det faste repertoaret til nesten alle luttenistar og klassiske gitaristar orgel er ei samnemning for ymse musikkinstrument i eit pipeorgel er ljodkjelda piper av tre eller metall pipeorgelet vert stundom kalla kyrkjeorgel av di ein oftast finn det i kyrkjer men det vert òg nytta i enkelte synagoger og i verdslege bygg til dømes konserthus kinoar og pizzastover eit trøorgel og kalla pumpeorgel og harmonium har ikkje piper men frie tunger som i eit trekkspel trøorgelet var særs vanleg i bedehusa og i skulane før pianoet overtok på talet hammond orgelet vart opphavleg utvikla som ei erstatning for pipeorgelet men er i dag mest nytta i populærmusikken den sovjetiske rakettutskytingsbilen katyusha var under den andre verdskrigen kjend som stalinorgel av dei tyske soldatane torálesing hebraisk r at tr el irjat tr er ein term for offentleg resitasjon av toráen mosebøkene i synagogen ein del av toráen ein parasjá blir lesen kvar veke det er ulike parasjijt eintal parasjá éin for kvar av dei vekene i jødiske skotår i kortare år som berre har veker slår ein saman nokre av dei kortare parasjijt det å bli kalla opp for lesinga av eit avsnitt frå toráen blir kalla ein alijjá dette ærerike oppdraget blir delt mellom fleire menneske på vanlege kvardagar med torálesing det vil seie måndagar eller evt tysdagar i spesielle fall og torsdagar har ein tre alijjt det første alijjáen blir alltid gjeven til ein kohén om nokon slik er til stades den andre blir gjeven til ein levitt og den tredje blir alltid gjeven til ein jisraél det vil seie ein jøde som verken er kohén eller levitt på høgtidsdagar er det fleire alijjt og på sjabbát er det heile sju av dei alle alijjt etter dei tre første blir normalt gjevne til jisraél dei som feirar ei stor hending i livet sitt som bryllaup eller barnefødsel blir gjerne kalla opp for ein alijjá i riktig gammal tid var det skikken dei fleste stader at alle som vart kalla opp til ein alijjá las bolken sjølv denne skikken finst framleis i nokre tradisjonar men dei fleste stader er det no slik at det finst ein eigen ba al koré som les alle bolkane medan dei som har alijjá følgjer med i teksten og les signingane føre og etter i egalitære synagogar er det òg vanleg å ha ei ba alat koré mdash ein kvinneleg lesar den første lesinga frå toráen er ei viktig hending i livet til ein jødisk gut og blir feira som bar misvá i egalitær jødedom t d konservativ jødedom rekonstruksjonistisk jødedom og reformjødedom blir bat misvá feiringa for jenter oftast markert på same vis på festdagen simhat torá les ein den siste delen av toráen og fortset vidare til det første avsnittet av byrjinga for å vise at toráen er ein slutta sirkel som ikkje tek slutt denne dagen fell på den tisjré om lag tre veker etter den jødiske nyårsfeiringa rosj hasjaná ragnar er eit gammalt nordisk mannsnamn det er sett saman av ragn ei ordlekk som er skyld regin eller gamalgermansk reiks landsstyrar eller rådar ofte nytta om gudar og ar ei samantrekking av harjar som kan tyda hærførar eller krigar den fulle tydinga av namnet er då gudekjempe eller gudekrigar den kvinnelege forma av ragnar er ragna ragne er ei kortform ragnar har namnedag mai ragnar var i bruk i kongsætta i vikingtida men var ikkje i bruk igjen før på talet sjå nasjonalromantikken var middels populær i første halvdel av talet men vert lite brukt i namngjeving no i var det menn som heitte ragnar i noreg i sdermanland søraust i sverige på steinen står det rakna raisti stain ansi at suin buta sit auk sifa auk r knburk at sit faur ku hil b i at hat s uit iak et uar sui uestr mi kuti ragna reiste denne steinen etter sveinn mannen sin og sæfa og ragnbjørg etter far sin gud hjelpe sjela hans eg veit at sveinn var i vest med gautr kntr ragna er eit kvinnenamn kjend frå norrøn tid det kan enten vera den kvinnelege forma av det gamle nordiske mannsnamnet ragnar eller ei kortform av lengre kvinnenamn som byrjar på ragn det har difor truleg tydinga råd eller guderåd ragna har namnedag mai i noreg og oktober i sverige mellom og blei over av nyfødde jenter gjevne dette namnet men bruken gjekk kraftig ned deretter og er blitt lite vanleg ved byrjinga av var det norske kvinner som heitte ragna mot i og i islandsk islandsk slenska høyrer til den vestnordiske greina av dei germanske språka skrive islandsk språk har endra seg særs lite frå det norrøne skriftspråket på talet og islendingar kan utan større problem lesa dei gamle sogene som verka åt snorre sturlason derimot har islandsk uttale endra seg så mykje at ein islending frå talet og ein frå talet truleg ville ha hatt store problem med å forstå einannan den rike og innfløkte grammatikken er jamt over uendra frå norrøn tid i alle fall når vi ser bort bort frå vokalane i språket islandsk har til liks med norrønt mellom anna fire kasus for substantiv konjunktiv modus for verb bøying av verb etter personar bøying av talord etter kasus og tal opptil og med fire og så bortetter island fører dessutan ein aggressiv og særs konservativ språkpolitikk islandsk er såleis eitt av dei mest konservative språka i heile europa islandsk har ingen store dialektskilnader men einskilde variasjonar i uttale finst éin skilnad er at nokre dialektar uttalar hv som hv medan dei fleste uttalar konsonantsambandet som kv utanfor island er språket berre nytta sporadisk bortsett frå eit område i manitoba i canada dit utvandra ei større gruppe islendingar på slutten av talet på island blir desse referert til som vesturslendingar vestislendingar islendingar og færøyingar kan til ein viss grad forstå einannan med litt trening det islandske alfabetet er som fylgjer det er ikkje lett for nordmenn å uttale islandsk med ein gong men her kjem eit utval av hovudreglane skrivne for det meste med vanlege bokstavar á diftongen ao i der vi har å jfr det norske sognamaolet é je islandsk mér vert uttala mjr ikkje mer th eller klangfør stemd slik som i engelsk the th eller klanglaus ustemd slik som i engelsk thing f klanglaus ustemd f nokre stader men elles klangfør v gjerne i ord der vi på norsk òg har v døme norsk sova islandsk sofa vi får klangfør v i båe språka ljoden er helst klangfør mellom vokalar klanglaus elles g klanglaus k i framljod men elles ein frikativ spirant ljoden g finst ikkje på islandsk k k d klanglaus t ljoden d er ikkje til på islandsk t t b klanglaus p ljoden b finst ikkje på islandsk p p i anten lang eller stutt avhengig av stavinga i i anten lang eller stutt avhengig av stavinga o å som sova eller over på norsk diftongen ou som engelsk lang o t d go o som i nummer eller to u stutt trykklaus u som i maur vert uttala om lag y i vokalane y og i har falle saman dei er lange eller stutte avhengig av stavinga æ ei eller ai som austlandsk ei ø anten lang eller stutt avhengig av stavinga ljoden dukkar gjerne opp der vi har a eller ø på norsk au øy ei ey trøndsk eller nordnorsk ei ey ei diftongane var opphavleg ulike men dei har falle saman i nyislandsk ll tl som jærsk fjedl eller adle men med klanglaus d t ofte òg med klanglaus l l altså tl fl pl ofte òg med klanglaus l l altså pl fn pn som jærsk nabn men med klanglaus b p ofte òg med klanglaus n altså pn rn rtn ofte berre dn som jærsk badn men med klanglaus d t ofte òg med klanglaus n altså rtn eller tn hv kv i dei aller fleste dialektane har gamalt hv gått over til kv slik som i nynorsk og nyfærøysk h før andre konsonantar skal ikkje uttalast men bokstaven gjer fylgjande konsonant klanglaus hr r hl l hn n dette kan vera særs vandt for norskspråklege på gamalislandsk var uttala hr hl hn h ane i desse orda forsvann allereie i gamalnorsk døme islandsk hrafn norsk ramn dette er eit viktig skiljemerke mellom gamalislandsk og gamalnorsk k før ein vokal skal uttalast k i islandsk står hj for den norske kj lyden hjl hjálp hjalti kk hk med såkalla preaspirert h pp hp med såkalla preaspirert h konsonantar vert gjerne klanglause når dei kjem i slutten av ei staving jamfør dømet mér mjr ovanfor i dette dømet med klanglaus r slike klanglause konsonantar har ei sann uttale og dei lagar ein sann ljod men desse sanne ljodane kan framstå som nesten umerkande for utlendingar dei er vande for nordmenn å uttala reint islandsk har nesten alltid trykk på fyrste staving nokre låneord utgjer unnatak til denne regelen sjå nedanfor om islandsk purisme lengda på vokalar fungerer i regelen etter akkurat same reglar som vi finn i norsk det vil seia trykksterke stavingar må ha anten ein lang vokal eller anten ein lang konsonant eller eit konsonantsamband om ei trykksterk staving manglar lang konsonant og konsonantsamband må vokalen i stavinga vera lang vokalen er då lang uavhengig av om vokalen var lang på norrønt såleis er vokalen i ordet ig lang sjølv om vi ikkje skriv g jamfør vg og vk som alltid har hatt lange vokalar g en i ordet vert dessutan uttala som ein klanglaus spirant altså i eller ix avhengig av korleis ein ser på det keflavk utt keplavik reykjavk reykjavik hfn høpn ingvellir thingvetlir eyjafjallajkull eyja fjatla jøkutl mrdalsjkull mirdalsjøkutl krkjubæjarklaustur kirkju beijar kløystur eldgjá eld kjao gullfoss kutlfoss hverageri kvera kerthi hvtá kvit ao jrsá thjours ao jkulhlaup jøkul løyp den islandske språknemnda foreslår i samråd med fagekspertar nyord nyri islendingar aksepterer vanlegvis nyskapnadene på heile talet har ein difor funne opp mange ord for nye omgrep basert på det urnordiske ordstammeutvalet ei viss språkleg isolering blir balansert av at termar og omgrep blir sjølvforklarande og gjennomskinlege ofte òg for andre nordbuarar døme ei spesielt puristisk form av islandsk kallar vi høgislandsk eller háfrnska polsk er eit vestslavisk språk som er brukt i polen der det er det offisielle språket og i tillegg i grannelanda litauen kviterussland slovakia og tsjekkia og i land folkesette av polske innvandrarar forskarar reknar med at det finst mellom og millionar menneske som snakkar polsk i dag polsk er det største vestslaviske språket både ut frå talet på talarar og bruksområde det høyrer til den lechitiske greina av språkgruppa saman med pommerske talemål og den utdøydde polabisken og dannar eit dialektkontinuum med slovakisk og tsjekkisk i tillegg har polsk påverka dei austslaviske språka kviterussisk og ukrainsk sjølv om einskilde slaviske språk utvikla seg annleis er det framleis ei viss grad av gjensidig forståing mellom dei grunna tidlegare politisk etniske tilhøve nokre forskarar meiner at schlesisk og kasjubisk er dialektar av polsk andre hevdar at desse to er forskjellige språk det polske dialektlandskapet er ikkje variert lenger sidan åra har ein observert tendensen til å vende seg mot standardspråket i alle regionar det finst fleire grunnar til denne prosessen politiske endringar etter den andre verdskrigen migrasjon frå landet til byane og frå gamle austlege delar av polen til dei nyfåtte teritoria mot vest popularisering av allmenn utdanning og den auka rolla til massemedia ein skil mellom seks sju eller åtte polske dialektar talet avheng av forskarar si meining om kasjubisk og schlesisk begge dei grenselandske dialektar vert ni snakka utanfor polen av dei polske minoritetane i litauen kviterussland og ukraina nyare blanda dialektar er eit omgrep som vert brukt for å vise til dei nye dialektane som vert danna på tidlegare tyske territorium polen fekk etter den andre verdskrigen polsk står nærast i skyld med andre lechitiske språk kasjubisken og den utdøydde polabisken men det dannar eit dialektkontinuum med slovakisk nærast i skyld bortsett frå lechitiske språk og tsjekkisk sjølv om dialektkontinuumet mellom polsk og sorbiske språk vart brote er forholdet mellom dei framleis klårt synleg nedersorbisk viser fleire særdrag til felles med polsk medan oversorbisk har same tilhøvet med tsjekkisk kviterussisk og ukrainsk som høyrer til den austslaviske gruppa er påverka på polsk russisken er ogso slektningen til polsk men leksikalsk avstand er litt større enn i forhold til kviterussisk og ukrainsk frå sørslaviske språk står slovensk nærmast den vestslaviske greina medan makedonsk og bulgarsk viser det store talet på innovative særdrag som ikkje kan verte kjende att i andre slaviske språk ifylgje siste folketeljinga frå er det menneske i polen med polsk som fyrstemål som svarer til om lag av befolkninga polsk vert snakka og i grannelanda litauen av polakkar busette der snakkar altso polsk kviterussland berre rundt polsktalande sjølv om talet på polakkar er mykje høgare og ukraina av polakkar den polske befolkninga i den tsjekkiske delen av schlesien snakkar ein overgangsdialekt med særdrag av både polsk og tsjekkisk denne dialekten har stor prestisje i området polsk vert ogso tala i usa australia og fleire land i vest europa på grunn av utvandring frå polen i laupet av og talet forskarar vurderer at det felles urslaviske språket byrja å brytast ned i mindre dialektgrupper rundt talet medan polsk utvikla seg frå den vestlege gruppa på talet vanlegvis vert polsk språkhistorie delt inn i fire periodar gamalpolsk til talet mellompolsk frå til tidlegare nypolsk og moderne polsk frå i gamalpolsk periode viser språket svært mykje fellesutvikling med grannespråka pommersk og polabisk men ogso med tsjekkisk og slovakisk mellom dei viktigaste endringane finst den lechitiske omljoden utvikling av nye former for preteritum presumptiv og imperativ tap av separate former for aorist og imperfektum og fleire omlagingar på bøyingssystemet i nominalgruppa i tillegg kan det observerast ulike ljodvekslingar til dømes utvikling av lange vokalar blanding av nasale vokalar og bortfall av konsonantiske sonantar i mellompolsk periode vert leivningar av aorist og imperfektum heilt borte slike former opptrer ikkje lenger i nyare tekstar i staden dukkar den nye forenkla preteritumbøyinga opp då tok ogso fleire ljodvekslingar plass palatalisering av k og g føre utvikling frå r til r tap av kvantitativ differensiering i vokalar på grunn av kvalitativ skifte og synkope i nokre bøyingsformer bøyinga sjølv utviklar seg ganske dynamisk størstedelen av former ein brukar i moderne polsk stammar frå mellompolske utviklingar etterpå vert opposisjonen mellom harde og mjuke konsonantar styrkt medan trykket flyttar frå fyrste til nestsiste staving i eit ord i tidlegare nypolsk vert skilnaden mellom r og borte og grafema og rz byrjar å tyde på den same ljoden talet på vokalkvalitetar vert ogso redusert medan nasale vokalar fekk asynkronisk uttale som gjorde at dei fonetisk sett eigentleg er diftongar eller ljodkombinasjonar polske stad folke og personnamn opptrer so tidleg som i talet i tekstar skrivne på latin den bayerske geografen frå talet nemner dei slaviske folkegruppene mellom anna desse som seinare sameina seg for å skape polen dagome iudex som stadfesta at polen var eit kriste land var truleg skrive seint på talet fyrste setninga på polsk finst i boka frå henrykw day ut ia pobrusa a ti poziwai la meg male og du kvil dei fyrste tekstane skrivne heilt på polsk kjem frå og talet ein kan nemne mellom anna bogurodzica ein religiøs lovsong og preikene frå wity krzy i denne perioden får polsk mange lånord frå latin tysk og tsjekkisk og seinare ogso italiensk og fransk oppfinning av trykking reformasjonen og den sokalla gylne fridomen førte til framheving av polsken som språket til hoffet administrasjonen og byråkratiet polen sitt tap av sjølvstende i markerer byrjinga av den nypolske perioden som held fram til denne tida er prega av sterk germanisering og russifisering av den polsktalande befolkninga inntil slutten på den fyrste verdskrigen og etterpå i laupet av den andre polsk utvikla seg litt forskjellig i dei ulike delane av det førre polen medan polakkar i galizia som var kontrollert av austerrike og seinare av austerrike ungarn oppnådde stor grad av autonomi og fekk rett til å bruke sitt eige språk vart folket i delane som høyrde til preussen og seinare tyskland germanisert gjennom ulike rettsakter som til dømes skuleplikt med tysk som einaste undervisingsspråk i russland tilhøyrande delar pågjekk det russifisering på valdeleg vis trass i dette kan ein observere ei kraftig utvikling av polsk litteratur henryk sienkiewicz ein polsk forfattar kjend hovudsakleg for sine historiske romanar fekk nobelprisen i polen gjenoppnådde sjølvstende i då byrja ulike sosiolektar å utvikle seg då vart det ogso innført ein ortografisk reform som framleis gjeld i dag etter den andre verdskrigen på grunn av store migrasjonar frå aust til vest grunna i grenseskifte vart polsk eit ganske einsarta språk det hadde lita dialektal differensiering bortsett frå einskilde behaldne særdrag tabellen ovanfor viser konsonantiske fonem og allofonane deira i moderne polsk som alle slaviske språk har polsk ganske rikt konsonantinventar og for kvar vokalar er det konsonantar i ein polsk tekst opposisjonen mellom harde og mjuke konsonantar er viktig i polsk og kan føre til tydingskifte i einskilde ord til dømes may liten miay dei hokjønn hadde statusen av mjuke konsonantar dvs om dei er allofonar av dei harde eller er kvart og eit eit separat fonem er vanskeleg å fastslå bortsett frå postalveolarar kan dei opptre berre i avgrensa tilfelle fonema og høyrer ikkje til det nåtidige polske foneminventaret men kan dukke opp i austlege dialektar og i sceneuttale i polsk finst det seks orale vokalfonem og dei svarer til ti grafem lt i lt u og og lt a vanleg uttalemåte for i er i for for u u for for medan for a allofonisk variasjon er ikkje stor grafema og markerer i skrift som oftast ulike kombinasjonar av vokalar med nasalert element annan vokal eller konsonant og uttalen deira avheng av posisjonen deira i ordet uttalen av vokalar nasale vokalar inkludert kan variere litt i ulike regionar og er knytt til kvalitative endringar av gamle lange vokalar i mange dialektar har til dømes den gamle lange a en utvikla seg til i staden for schlesisk og særleg kasjubisk har kvar for seg sine eigne særskilde trekk i vokalsystemet i polsk er som oftast den nest siste stavinga i ordet trykktung denne regelen gjeld for slavisk arveleksikon og størstedelen av lånord frå ulike språk unntaket er fleire verbalbøyingsformer presumptiv og fleirtal i preteritum chcielibymy me ville robilimy me gjorde latinske og greske lånord som sluttar på ika yka matematyka matematikk logika logikk nokre samansetningar rzeczpospolita republikk czterysta fire hundre og ein del andre ord som tradisjonelt får uregelmessig trykk på grunn av ulike faktorar analogi lån osv unntaka dannar ikkje tydelege kategoriar verken morfologisk eller semantisk sett difor opptrer det ofte forskjellige feil i trykkleggjing mange særleg yngre språkbrukarar flyttar trykket alltid til den regelmessige nest siste stavinga polsk er eit flekterande språk med fem ordklasser som kan bøyast substantiv adjektiv pronomen personlege eigedoms demonstrative relative spørje talord og verb i tillegg kan visse adjektiv og adverb ha gradbøying orda i nominalgruppe bøyer i sju kasus nominativ genitiv akkusativ dativ lokativ instrumental og vokativ to tal eintal og fleirtal og tre kjønn maskulinum femininum nøytrum bortsett frå substantiv som har ibuande genus verba bøyer i person nios eg ber ndash niesiesz du ber numerus nios eg ber ndash niesiemy vi ber tempus niesiesz du ber ndash niose du bar aspekt nie å bere ein gong ndash nosi å bere fleire gonger ndash zanie å ha bore ndash zanosi å bere akkurat no og modus nios eg ber ndash zanisbym eg ville ha bore i visse former får verba ogso genusbøying niosem eg bar maskulinum ndash niosam eg bar femininum infinitiv nie å bere og ei rekkje partisippformer er ogso medtekne i paradigmaa for verbalbøying presens adverbial partisipp niosc berande adverb presens adjektival partisipp nioscy berande adjektiv aktivpartisipp for preteritum nisszy havande bore og perfektum partisipp niesiony boren det finst ogso ei verbalform for preteritum som svarer til norske konstruksjonar med ubestemte pronomen ein og man niesiono ein bar når det gjeld orddanning er avleiing veldig vanleg med mange produktive morfem samansetting førekjem derimot ikkje so ofte i mange samanheng der germanske språk ville helst ha eit samansett substantiv har polsk anten eit uttrykk med adjektiv eller med eit anna substantiv i genitiv i polsk er svo umarkert ordstilling men rik morfologi tillt å bruke ogso andre ordstillingar for å understreke det snakkaren meiner er viktigast i setninga dette gjer at polsk syntaks er nokso lausare i samanlikning med til dømes germanske eller romanske språk dette særdraget har polsken til felles med størstedelen av slaviske språk makedonsk bulgarsk og kyrkjeslavisk er oppsiktvekkjande unntak plasseringa av ulike ledd i setninga spelar lik rolle i polsn som bruk av bunden og ubunden artikkel i språka der binding er ein levande grammatisk kategori alle fire setningar tyder om lag det same ein katt sit på bordet og alle er korrekte det er fokus som er annleis i dei i er den viktigaste informasjonen at det er katten som sit på bordet i mdash at det er på bordet der han sit i mdash at han sit medan i mdash at han sit på bordet medan nokon annan gjer noko anna til dømes står ligg eller sit ein annan stad polsk er eit pro drop språk som tyder at pronomena som fungerer som subjektet i setninga kan vere utelatne om dei ikkje er trykktunge den morfologiske strukturen av eit polsk verb inneheld allereie informasjon om person og ofte ogso kjønn difor er pronomena redundante og kan fjernast polsk har alltid vore skrive med latinske bokstavar dei fyrste dokumenta brukte ulike skrivemåtar som oftast delvis inspirerte av tysk og tsjekkisk skriftspråk på talet forsøkte jakub parkoszowic å innføre ortografiske reglar men forslaget hans vart aldri populært særdrag av moderne ortografi opptrer i mellompolsk periode og viser ein stadig evolusjon der radikale reformer vart avviste til fordel for dei som baserte på nokso kaotisk men allereie godt etablert skriftleg tradisjon den siste store reforma av rettskriving fann stad i endringane innførte etterpå er små og som oftast gjeld skrivemåten av eigennamn store bokstavar teiknsetjing osv og vert vedtekne og utgjevne av det polske språkrådet det moderne polske alfabetet består av bokstavar a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u w y z a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u w y z bokstavane med diakritiske teikn er rekna som sjølvstendige og vert brukte ved alfabetisk sortering ordet abd svane opptrer difor i oppslagsverk etter ordet liczba nummer i tillegg opptrer sju digrafar ch cz dz d d rz og sz medan bokstavar v og x ikkje dukkar opp i polske ord unnateke nokre nyare lånord sverd i fjell er ein bronseskulptur sett opp til minne om slaget i hafrsfjord som samla noreg til eitt rike han er laga av tre store sverd som står opp frå svaberget i møllebukta inst i hafrsfjord i stavanger kommune skulpturen vart laga av fritz røed frå bryne frå til han vart avduka av kong olav mai eit større sverd står for kongen som sigra medan dei to mindre er bilete på dei tapande småkongane minnesmerket er også meint som eit symbol for fred sverda er sett ned i fjellet for at dei aldri meir skal brukast slik ein kunne stikka sverd i jorda som ei fredshandling i norrøn tid åland finsk ahvenanmaa åborlandet er eit semi autonomt avmilitarisert øyrike og eit tidlegare len i finland det finske landskapet har over øyar som ligg inst i austersjøen mellom sverige og finland dei om lag innbyggjarane er svenskspråklege hovudstaden og den einaste byen på åland heiter mariehamn og ligg på den største øya fasta åland sjølv om åland ligg nærare sverige både språkleg og geografisk vart øyriket sett på som finsk då finland sa seg sjølvstendig i medan finsk nasjonalisme voks på fastlandet vart ålendingane meir stolte av å vera svenske dei aksjonerte for å bli ein del av sverige og finland svara med å byda dei autonom status i republikken konflikten er ein av dei få som vart løyste av folkesambandet som sa at åland skulle verta ein autonom region i finland men at kulturen og språket deira måtte vernast for å halda åland ålandsk har øyane til dømes strenge reglar om kven som kan kjøpa og eiga land der samtidig gjorde ein internasjonal avtale øyriket til eit nøytralt og demilitarisert område wangari muta maathai var ein kenyansk miljøvernar og politikar ho mottok nobels fredspris for maathai vart fødd i nyeri i kenya ho var den første kenyanske kvinna som tok doktorgraden i dette kunne skje fordi ho fekk stipend til å studera biologi i usa og tyskland etter at ho la merke til den raske forørkninga i kenya starta ho grønt belte rørsla i i løpet av fjorten år planta rørsla millionar tre som opposisjonspolitikar med sterkt engasjement for miljøvern og kvinnerettar blei maathai sett på som farleg for regimet til daniel arap moi og blei fengsla fleire gonger i blei maathai likevel velt inn i det kenyanske parlamentet og i blei ho utnemnd til visemiljøvernminister ho har fått ei rekke prisar for arbeidet sitt til dømes petra kelly preis frå heinrich bll stiftung og den norske sofieprisen i oktober det same året annonserte nobelkomitéen at ho hadde vunne nobels fredspris maathai vart diagnostisert for kreft i juli ho døydde i nairobi der ho fekk behandling for sjukdommen rogaland er eit fylke i noreg det grensar i nord til vestland og i aust til vestfold og telemark og agder i vest har fylket kystline mot nordsjøen fylket svarar til det tidlegare stavanger amt og har sitt nåverande namn frå namnet stammar frå folkegruppa rygene der fyrste ledd er genitiv av det norrøne ordet rygir landskapet i fylket femner det meste av norsk natur og rogaland vert med dette ofte kalla eit noreg i miniatyr her kan ein nemne høgfjell med snø og is som aldri smeltar mektig fjordlandskap frodig jordbruksland og berr kyst største by og administrerande senter i fylket er stavanger fylkesvåpenet er teikna av hallvard trætteberg og vart godkjent ved kongeleg resolusjon januar motivet er ein utskrådd kross med spiss fot og er forma etter minnesteinen over erling skjalgsson som vart reist år fylkesblomsteren til rogaland er klokkelyng fylkesfuglen er vipa og fylkessteinen er anortositt stavanger er sete for fylkesmannen og administrasjonen i fylkeskommunen av statsadministrasjon har ein oljedirektoratet i stavanger rogaland har kommunar det svarar til stavanger bispedømme femner åtte prosti med prestegjeld og sokn fylket er delt i to politidistrikt sju tingrettsdistrikt og lensmanns og politistasjonsdistrikt fylket ligg i den sørlege utkanten av eit klimabelte med sterkt maritimt vestorientert preg og der høge fjell djupe fjordar og dalar skaper store kontrastar innan rogaland skjer det ein gradvis overgang til dei meir einsarta tilhøva som pregar dei sørorienterte agder fylka kyststraumen frå skagerrak er ein vesentleg klimafaktor om vinteren bles det oftast frå søraust og om sommaren frå nordvest sommarvinden har ofte ein market dagleg variasjon på grunn av solgangsbrisen noko som fører til at vindstyrken ofte kjem opp i liten kuling eller meir årsmiddelet av kuling ved kysten er kring medan liten storm eller meir skjer ca av tida februar er som regel den kaldaste månaden med ein middeltemperatur på kring c ved kysten og frå til c i indre strøk og i fjellet dei lågaste temperaturane som er målte er frå desember til februar og er frå til c og ned til ca c i indre strøk den varmaste tida er juli eller august med ein middeltemperatur på c dei høgaste temperaturane er målte i juni august og er c nedbørsfordelinga er forholdsvis einsarta og både ved kysten og i fjellet er årssummane mm i enkelte maksimalområde km frå kysten går dei opp i kring mm lågare fjell mindre vinternedbør og høgare sommartemperatur enn i hordaland og sogn og fjordane gjer at det ikkje er større isbrear i fylket det er langt meir tåke i rogaland enn på resten av vestlandet noko som delvis skuldast vårtåke over den kalde kyststraumen og at området er meir utsett mot fuktige luftstraumar frå sør ved kysten er det tåke av året med opp mot i april hordaland fylke er eit tidlegare fylke i noreg fylket låg mellom sogn og fjordane i nord og rogaland i sør i aust grensa fylket til telemark og buskerud i vart fylket slått saman med sogn og fjordane til vestland fylke hordaland fylke vart ofte delt inn i innlandsdistrikt og kystdistrikt innlandsdistrikta var hardanger og voss kystdistrikta var sunnhordland nordhordland og midhordland desse distrikta er samanfallande med dei tidlegare fogderia og noverande prostia om lag to tredelar av arealet i hordaland fylke var fjellområde som ligg høgre enn meter over havet hordaland var det einaste norske fylket utanom oslo der alle kommunane hadde grenser til hav bergen var den største byen i fylket og var sete for administrasjonen til fylkeskommunen i byen ligg bryggen i bergen som i vart skriven inn på unesco si liste over verdas kultur og naturarvstader dei to andre byane i fylket var leirvik og odda kysten av hordaland var i norrøn tid kjend som hraflki før var namnet på hordaland fylke søndre bergenhus amt namnet hordaland kjem av folkenamnet hrar hrar er ei avleiing av av det germanske ordet for skog harud harudane tyder altså skogfolket det norske namnet var hordane namn som hordnes hordvik og hordamuseet kjem av folket hordane fylkesvåpenet til hordaland fylke var to krosslagde øksar med ei krone over på raud bakgrunn våpenet vart laga etter eit segl funne etter olavsgildet på onarheim på tysnes fylkesblomen til hordaland er kusymre fylkessteinen er koronitt og fylkesfuglen er kvitryggspett hordaland har opphavleg vore namnet på dei ytre delane av det seinare fylket hardanger og voss låg såleis utanfor hordaland i den fyrste amtsinndelinga frå tidleg i åra utgjorde halsnøy kloster og hardanger eit eige amt i den sørlege delen av det noverande hordaland medan resten av fylket saman med sogn og fjordane høyrde til bergen stiftsamt dagens grenser fekk hordaland i då amta søndre bergenhus og nordre bergenhus som svarar til dei noverande fylka hordaland og sogn og fjordane vart oppretta sørgrensa til hordaland vart endra i då ølen kommune vart ført over til rogaland bergen by gjekk inn i hordaland fylke i samband med store kommunesamanslutningar i dei tidlegare kommunane bergen arna fana laksevåg og åsane vart slått saman til nye bergen kommune frå same tid vart det slutt på at bergen var eige fylke med rådande vind frå vest eller sørvest vert det ført inn mykje mild og fuktig luft over fylket noko som gjev eit temperert kystklima med mykje nedbør særleg i kystnære strøk dei høge fjella skjermar dei indre områda mot påverknad frå havet medan fjordar med temperert vatn hindrar vinterkulden sjølv langt borte frå kysten vindforholda er prega av terrenget særleg i låglandet medan vestavinden dominerer i høgfjellet året rundt om vinteren bles det ofte utfallsvind gjennom dalar og fjordar medan det ved kysten ofte bles mellom sør og aust liten kuling eller meir ved kysten har ein kring av tida i finvr om sommaren kan solgangsbrisen gje ettermiddagsvind frå nordvest eller nord januar og februar er dei kaldaste månadane med kring c ved kysten men sjølv dei indre fjordstrøka har ikkje særleg under c innlandet har kring c medan høgfjellet i aust har ned mot kring c kulderekordane er frå c til c ved kysten til c til c i dalstrøka og i høgfjellet middeltemperaturane for juli er c men temperaturen fell med høgda til kring c i m o h varmerekorden i låglandet er kring c medan ein i høgfjellet har hatt opp mot c hordaland et er eit av fylka i landet som får mest nedbør med ein årsnedbør kring mm ved kysten og over mm i ei maksimalsone kring km frå kysten vidare austover minkar så nedbøren til kring mm lengst aust hausten er typisk den våtaste tida av året medan mai er den tørraste det er vanleg med lokale ettermiddagsbyer om sommaren i indre strøk men det meste av nedbøren kjem i samband med frontar og byevr frå vest årsmiddelet for tåke ved kysten er og mest tåke er det om våren og sommaren i dalstrøka kan ein få lokal strålingståke og frostrøyk om hausten og vinteren i høgfjellet har ein tåke kring av tida og mest om hausten og vinteren time kommune ligg på midt jæren i rogaland fylke og grensar i nord til sandnes i nord i aust til gjesdal og bjerkreim i vest til klepp og i sør til hå kommunen har stort sett hatt dei same grensene sidan i og vart to mindre område overførte til gjesdal administrasjonssenter i time er bryne lokalavisa er jærbladet som òg dekkjer kommunane hå og klepp time har i aust og vest to ulike landskapsformer jærsk flatt landskap pregar dei vestlege områda med store jordbruksareal i aust hevar landskapet seg og går over til meir kupert heilandskap det høgste punktet i time er bruskanuten på moh busetnaden i time er konsentrert kring tettstadene kommunesenteret bryne har av andre tettstader kan nemnast lyefjell med undheim med og kvernaland med der over halvparten av innbyggjarane bur i nabokommunen klepp av kommunearealet på km er km ferskvatn og km jordbruksareal landbruket og husdyrhaldet er viktig i time med mellom anna hønse saue storfe og svinehald industrien sysselset trass i dette kring dobbelt så mange sørlandsbanen går gjennom time og det er eit fabrikksidespor til kvernaland rv går vest for frøylandsvatnet til sandnes og stavanger aust for frøylandsvatnet går fv mellemstrand undheim kvernaland ganddal fv går frå bryne austover til ålgård og fv til bue der han går inn i e kommunen og soknet er kalla opp etter garden time der time kyrkje ligg kommunen kom til i samband med formannskapslovene i på undheim ligg time bygdemuseum med mellom anna fotland kraftstasjon som no er vasskraftmuseum og husmannsplassen træe i tillegg har kverneland fabrikker bedriftsmuseum på lyngaland er det ein gard frå jarnalderen arne garborg var fødd i time både barndomsheimen hans garborgheimen og diktarstova og sommarhuset knudaheio er begge karakteristiske jærhus og er tilgjengelege for publikum som ei avdeling av time bygdemuseum i opna nasjonalt garborgsenter på bryne ein nasjonal formidlingsarena for å fremja interessa for arne og hulda garborg og deira tankar og visjonar det vil vera eit levande senter for demokrati kunnskap og skaparkraft tusenårsstaden til kommunen er bryne mølle mølla er saman med kulturhuset storstova det regionale kulturhuset i jæren tusenårstreet vart planta ved kyrkjegarden ved time kyrkje namnet time stammar frå norrønt min fyrste leddet kan ha samanheng med angelsaksisk nan bli våt eller norrønt ir isfri og siktar til myrlendt terreng sisteleddet tyder vin eng ein person frå time blir kalla timebu kommunevåpenet vart godkjent ved kongeleg resolusjon i motivet er på raud botn ei sølv vipa med utslådde venger vipa står som symbol for optimisme og førehandstru bryne er ein by og tettstad i time kommune i rogaland fylke bryne ligg om lag minutt med tog langs jærbanen sørover frå stavanger bryne har ein del av det tilgrensande tettbygde arealet i klepp kommune kåsen vert rekna med til tettstaden bryne namnet bryne kjem frå norrønt brn kant skrent og vin eng bryne voks opp som ein stasjonsby rundt time station langs jærbanen som vart opna i staden vart eit senter for handel industri økonomi og etter kvart utdanning av ulike institusjonar vart bedehuset saron opna her i jæderen meieri og jæderens uldvarefabrik i meieriskule i og rogaland landsgymnas i i vart det ved folkeavstemming bestemt at time station skulle endre namn til bryne bryne voks fort til å verta den største tettstaden på jæren den lokale fotballklubben bryne fk rykka ned frå divisjon i og vil i spela i divisjon rosseland ballklubb speler i divisjon kinobygget på bryne er storstova i opna nasjonalt garborgsenter på bryne det skal vera ein nasjonal formidlingsarena for å fremja interessa for arne garborg og hulda garborg sine tankar og visjonar målet er å inspirera til samfunnsengasjement til å lesa og til å skapa og senteret skal vera ein sosial møteplass i opna mellombels ølstove ein utestad som fungerer både som konsertscene og pub sogn og fjordane er eit tidlegare fylke i noreg som låg mellom møre og romsdal i nord og hordaland i sør i aust grensa fylket til oppland og i søraust til buskerud i vart fylket slått saman med hordaland til vestland fylke fylket svara til det tidlegare nordre bergenhus amt og har sitt noverande namn frå det var samansett av tre hovuddelar dei gamle futedøma sogn sunnfjord og nordfjord der dei to siste utgjer fjordane sogn og fjordane var særmerkt av fleire fjordar og omfatta sognefjorden som er den lengste og djupaste fjorden i noreg jostedalsbreen den største isbreen på det europeiske fastlandet ligg mellom dei inste armane av nordfjorden og sognefjorden på grensa mellom kommunane luster og årdal ligg store skagastølstind som med sine moh er den høgaste fjelltoppen på vestlandet og den tredje høgaste i noreg fylket var svært fjellrikt og omfatta fleire gode lakseelvar fylket hadde også mange frodige jordbruksbygder og mykje fruktdyrking husdyrhald skogbruk og fiskeoppdrett er også utbreidd andre viktige næringar er industri handel turisme privat og offentleg tenesteyting og administrasjon nærøyfjorden og urnes stavkyrkje står oppført på unesco si verdsarvsliste førde var den største tettstaden i fylket og hermansverk i leikanger kommune var sete for administrasjonen i fylkeskommunen florø som ligg på vestkysten er den vestlegaste byen i noreg sogn og fjordane var vennskapsprovins med den kinesiske provinsen ningxia hui fylkesvåpenet vart godkjent ved kongeleg resolusjon september motivet er på sølv grunn tre blå spissar mot venstre der spissane står for dei tre fjordane i fylket og viser til fylkesdelane sogn sunnfjord og nordfjord fylkesblomsteren til sogn og fjordane er revebjølle og fylkessteinen er eklogitt terrengtilhøva i sogn og fjordane i dag er i hovudsak ei følgja av den tertiære landhevinga og følgjande erosjon først av rennande vatn langs sprekkar og veikare soner i berggrunnen seinare av ein omfattande iserosjon resultata av dette er synlege i dei djupe fjordane og i dei u forma dalane der fjordane går vidare innanfor fjordbotnen sogn og fjordane kan delast inn i tre geografiske område sogn utgjer den sørlege delen av fylket kring sognefjorden og armane derfrå den austre delen av vest jotunheimen ligg i området og i nordaust størstedelen av breheimen utanfor dei ytste delane av sognefjorden nord for utvær fyrstasjon ligg holmebåen som er noregs vestlegaste punkt sognefjorden er den lengste og djupaste fjorden i noreg og er den nest lengst fjorden i verda landskapet i sogn er berglendt og frå sognefjorden går tronge fjordarmar til begge sidene frå botnen av fjordarmane fører djupe tronge og nokså bratte dalar inn mellom fjella som er samansett av harde og gabbroide bergartar i dei ytre stroka når fjella på øyane sjeldan over moh og ytst på fastlandet ligg dei på moh i indre strok når hurrungane moh dei ytre stroka er nesten berre for skog medan dei indre har frodig vegetasjon langs fjordsidene og i dei lågareliggjande dalane sunnfjord utgjer den sørlege delen av fjordane i fylket og femner områda kring dei kortare fjordane som skjer seg inn mellom sognefjorden og nordfjord i nord sunnfjord er kløyvd opp av ei rekkje vest aust gåande tronge og ofte krokete fjordar som er kortare enn i sogn og i nordfjord i aust når sunnfjord til jostedalsbreen både her og på myklebustbreen lenger vest når fjella over moh utanfor fastlandet ligg ei rekkje øyar den største av desse er bremangerlandet i nord dei største tettstadene i fylket ligg i sunnfjord florø på kysten og førde ved botnen av førdefjorden nordfjord er landet i den nordlegaste delen av fylket kring fjorden nordfjord i tillegg til stadlandet og strekkjer seg austover til ryggen av jostedalsbreen og strynefjell her ligg fjorden nordfjord på km den sjette største fjorden i noreg i hornindal inst i nordfjord ligg den djupaste innsjøen i europa hornindalsvatnet jostedalsbreen ligg mellom dei inste armane av nordfjord og sognefjorden sogn og fjordane har eit større breareal enn noko anna fylke i sør noreg og i dei ytre fjordstroka finn ein grunna den store nedbøren brear som ligg lågare enn nokon annan stad i landsdelen skoggrensa søkk frå toppen moh i dei indre stroka til m i dei ytre det ligg to nasjonalparkar i fylket jotunheimen og jostedalsbreen nasjonalpark elles er det fleire verneområde av landskap som bleia storebotnen og den tilstøytande nærøyfjorden i tillegg til stølsheimen på sørsida av sognefjorden og ålfoten på sørsida av den ytste delen av nordfjord nærøyfjorden er innskrive på lista til unesco over verdas kultur og naturarv som fjordlandskap dei dominerande luftstraumane saman med mesteparten av dei vandrande lågtrykka og nedbørsområda kjem frå vest og sørvest vintertid blæs bakkevinden oftast frå austleg kant ut fjordar og dalar medan det blæs frå søraust ved kysten sommarstid blæs det oftast frå nordvest ved kysten medan luftstraumane følgjer fjordar og dalar lenger inn i landet frå vest mot aust i ytre og mellomliggjande strok er det mykje nedbør om lag mm årleg toppnivåa finst som regel km frå kysten i dei meir skjerma indre fjordstroka me a i delar av lærdal og luster er det nokre periodar med årsnedbør på under mm indre fjordstrok har stort sett reint innlandsklima i desse stroka og i nærliggjande dalar er dei kaldaste middeltemperaturane i januar frå til c og dei varmaste i juli med c attmed kysten er februar den kaldaste månaden med middeltemperatur på c og august den varmaste med middeltemperatur på kring c på den nordlegaste delen av kysten særleg ved stad blæs det relativt ofte opp til kuling og storm det eldste vitnesbyrdet vi har om fruktdyrking i landet er frå sverresoga der aldinshaugr i vik i dag aldenhaug blir nemnt dette er eit klyngjeprosjekt som går over tre år og omfattar alle bedriftene som jobbar opp mot frukt og bærnæringa i sogn og fjordane visjonen er at sogn og fjordane skal verta eit nasjonalt senter for innovasjon i frukt og bær fire hovudsamband fører sørover til hordaland i vest fv frå rutledal i gulen til knarvik i lindås e frå oppedal i gulen til knarvik og bergen rv frå vangsnes vik til voss og e gjennom fylket til voss til sunnmøre i nord går det tre hovudsamband alle med endepunkt i ålesund fv frå bryggja i vågsøy over me a øyane gurskøya og hareidlandet e frå nordfjordeid via volda og ørsta og fv frå hornindal via stranda og sykkylven frå austlandet går det fem heilårs vegsamband til fylket fire av desse går frå sogn e over filefjell og rv over hemsedal til lærdal fv over tyin til årdal fv hol aurland ein går til nordfjord rv over strynefjell til stryn elles er det samband til austlandet over sognefjell frå skjolden til sogndal via rv ferjesambandet over sognefjorden på rv fodnes mannheller gjev kommunane aurland lærdal og årdal samband med nordsida av sognefjorden med opninga av den lengste biltunnelen i verda lærdalstunnelen mellom lærdal og aurland på km er det vorte etablert eit ferjefritt og vintersikkert stamvegsamband mellom bergen og oslo via e i sør går bergensbanen på ei kort strekning innan fylket frå myrdal går flåmsbanen til flåm ved botnen av aurlandsfjorden den brattaste og mest kjente turistbanen i noreg til lillehammer og oslo er det ekspressbussamband flyplassar i fylket ligg i florø førde sandane og sogndal hermansverk i leikanger kommune er sete for fylkesmannen og administrasjonen i fylkeskommunen sogn og fjordane utgjer kommunar alle med nynorsk som administrasjonsspråk fylket har fire prosti med prestegjeld og sokn og eitt politidistrikt som svarar til fire tingrettsdistrikt og lensmanns og politistasjonsdistrikt valresultatet i fylkestingsval i ulike delar av fylket kolonnen som heiter del angir del av dei totale stemmene i fylket kjelde fylkestinget har representantar åshild kjelsnes ap er fylkesordførar og jenny følling sp er fylkesvaraordførar i perioden ved stortingsvalet vart følgjande fem representantar for sogn og fjordane valde inn på stortinget for perioden erling sande var fast møtande vararepresentant for statsråd liv signe navarsete ved stortingsvalet vart følgjande fem representantar for sogn og fjordane valde inn på stortinget for perioden telemark er eit tidlegare fylke i noreg som grensa til vestfold i søraust buskerud i nordaust aust agder i sørvest og rogaland og hordaland i nordvest i blei fylket slått saman med vestfold til nye vestfold og telemark fylke fylket danna på fleire måtar ein overgang frå austlandet til sør og vestlandet både geografisk topografisk kulturhistorisk og språkleg telemark kunne delast inn i fire regionar kragerøregionen vestmar vest telemark aust telemark og grenland skien og porsgrunnregionen skien var administrasjonssenter og den største av sju andre byar i fylket fylkesvåpenet blei godkjent i og har på gull botn ei oppveksande svart bondestridsøks dette skal symbolisere vern og vørdnad fylkesblomen til telemark er systermarihand fylkessteinen er brynestein og fylkesfuglen er linerle i telemark var vassdraga den viktigaste ferdselsåra rundt vassdraget frå skien til notodden blei kanalisert i og til dalen i dette følgde til vegbygging mellom anløpsstadene til kanalbåtane og dei nærliggjande bygdene no til dags har vassdraga og kanalane berre nytte for turisttrafikken sommarstid e er hovudvegsambandet for dei sørlege delane av fylket i grenlandsområdet e er det viktigaste vegsambandet i dei indre delane av fylket over notodden seljord vinje og haukelifjell riksveg som går frå eidanger til seljord bind e og e saman og fungerer som hovudveg frå nordlege delar av telemark til grenlandsområdet viktige vegar elles er riksveg frå kongsberg over rjukan til vinje riksveg frå kragerø gjennom drangedal og vrådal til dalen og riksveg frå brunkeberg i kviteseid gjennom nissedal til arendal om sommaren er det samband frå e i høydalsmo gjennom dalen vestover om setesdal og sirdal til stavanger til saman har telemark km offentlege vegar første jernbane i telemark blei opna i på vegstykket larvik eidanger skien sørlandsbanen som blei bygd går gjennom telemark frå meheia gjennom sauherad bø lunde og drangedal til aust agder ei sidelinje går nordover til notodden og tinnoset og sørover til skien skien og porsgrunn har sitt hovudsamband med oslo om vestfoldbanen lokaltogsambandet går porsgrunn skien nordagutu notodden telemark har flyplassar i skien notodden og fyresdal telemark har ei kort kystripe og her og i låglandet kring langesundsfjorden strøymer det ofte inn havluft mot områda kring nedre del av skiensvassdraget dei indre lågare områda vert ikkje like påverka av denne lufta men dei store innsjøane her medverkar til å dempe og forseinke vinterkulda den kaldaste månaden er januar og temperaturen varierer då frå kring c ved kysten til kring c i indre strøk gaustatoppen har c den lågaste målte minimumstemperaturen er kring c ved kysten og under c i enkelte indre strøk middel for juli er c i låglandet og i dalane og søkk til kring med kring grader per meter oppover i høgda den høgaste målte temperaturen er kring c ved kysten og opp til kring c i indre strøk årsnedbøren er jamnt over mm litt mindre i indre lågare strøk og til dels ein god del meir i fjellområda i innlandet kjem det mest nedbør om sommaren medan det ved kysten kjem mest om hausten retninga til dalføra og skjerminga til fjella gjer at det forholdsvis lite vind sterke vestlege luftstraumar kan derimot slå ned innimellom og verte forsterka av innsnevringar i dalane ved tinnsjøen har tog blåst av sporet i samband med stormbyer gjennom vestfjorddalen ved kysten bles det oftast frå sørvest om sommaren og frå nordaust om vinteren ein sjeldan gong kan pålandsvind av storm styrke føre til store skadar på grunn av opprørt hav og høg vasstand det er forholdsvis ofte tåke og tåkedis i grenlandsområdet om lag av året den store vassføringa i elva vinterstid fører til at det vert danna is på sjøen frå langesundfjorden og vestover namnet telemark elamørk var opphavleg berre knytt til om lag dei områda ein dag kallar aust telemark og vest telemark i dansketida blei namnet skrive i bunden form telemarken men då namnet blei teke i bruk som fylkesnamn blei den ubundne forma telemark etablert bygdene nedanfor elamørk heitte grenland mens bygdene nærmast kysten nemndest grenmar og vestmar grenland femna såleis opphavleg ikkje om kyststripa slik det gjør i moderne språkbruk og det er uvisst om det nokosinne har gjort det i historisk tid elamørk sokna ikkje til noko særleg lagdøme til skilnad frå mesteparten av noreg mens grenland grenmar og vestmar høyrde til borgartingslagen elamørk hadde også ei anna form av skattbetaling enn dei sørlegare bygdene og på slutten av mellomalderen bruktest derfor òg nemningane skattlandet i nord og tiendtaket i sør frå og med talet har noverande telemark vore samla i ei eining fyrst skiensyssel seinare bratsberg len frå bratsberg amt og frå det noverande namnet telemark fylke grenland omfatta opphavleg lindheim skipreide og volufors ulefoss skipreide eller etter noverande kommuneindeling bø sauherad notodden unnateke lisleherad og gransherad sokn nome unnatake gamle flåbygd sokn drangedal unnateke tørdal sokn og vestre delen av skien då sorenskrivarembetet blei innført i norge i blei grenland ein embetskrins men krinsen fekk det då nykonstruerte namnet nedre telemarken sjølv om det var historisk misvisande namnet grenland gjekk innan eit århundre i gløymeboka samstundes som nemninga telemarken såleis fekk ei utvida tyding nedre telemarken blei i også namn på eit fogderi nedlagt i og eit prosti nedlagt i tilsvarande omtrent det same området i byrjinga av talet gjennomgjekk stadnamna i noreg ei fornorsking dei gamle amta skulle skiftast ut med fylke og helst få meir historisk forankra namn bratsbergs amt fekk det noverande namnet telemark fylke namnforslaget telemark og grenland fylke blei vraka dobbeltnamn var ikkje ønskelege med det nye fylkesnamnet fekk telemarks namnet sin noverande og endå meir utvida tyding domssoknet til sorenskrivaren på gvarv beheldt namnet frå seinare med den ubundne forma nedre telemark sjølv om grensene blei justerte nokre gonger til domstolen blei nedlagd i domssoknet blei oppløyst og lagt til nabodomstolane i seljord vest telemark tingrett notodden aust telemark tingrett og skien sistnemnde domstol fekk arve namnet nedre telemark tingrett sjølv om det berre var nome kommune som følgde med frå det gamle domssoknet med same namn seint på talet har omgrepet midt telemark blitt etablert på kommunane bø sauherad og nome som ligg nokolunde midt i telemark fylke det er såleis å merke seg at omtrent det same område på same tid har vore kalla både nedre telemark og midt telemark skien er sete for fylkesmannen og administrasjonen i fylkeskommunen telemark har kommunar og femner fem prosti med prestegjeld og sokn vidare fem tingrettsdistrikt og eitt politidistrikt med lensmanns og politistasjonsdistrikt finnmark nordsamisk finnmárku kvensk finmarkku er eit tidlegare norsk fylke det var det nordlegaste og største fylket i flatevidd men det minste i folketal det grensa til troms fylke i vest til lappland kommunane utsjoki inari og enonteki i finland i sør og til murmansk oblast i russland i aust fylket var heile større enn danmark finnmarksvidda dekte av flatevidda frå januar blei finnmark del av det nye troms og finnmark fylke namnet finnmark tyder samelandet samane sin hovudstad og sete for sametinget er i karasjok i finnmark finnmark vart etter måten seint ein del av danmark noreg sjølv om vardøhus festning vart bygd som ei markering av dansk kontroll vart samane i området lenge skattlagt frå tre land på grunn av grensetvistar med sverige og russland har politikken andsynes samane alltid vore ein viktig del av norsk utanrikspolitikk i nord området vart fyrst erklært som ein norsk kronkoloni og var i til skilnad frå resten av riket direkte underlagd kongen i københavn etter oppløysinga av personalunionen med danmark på byrjinga av talet vart det oppgradert til amt og ein integrert del av kongeriket noreg frå hadde finnmark telegrafisamband med resten av noreg fylket vart hardt råka av den andre verdskrigen tyske styrkar erobra noreg i tyske okkupasjonsstyrkar vart jaga frå grensa til russland i oktober og kirkenes vart erobra av sovjetiske styrkar oktober tyskarane vedtok at innbyggjarane i finnmark skulle dra sørover og tvinga dei som ikkje ville til å dra då dei tyske styrkane trekte seg tilbake bruka dei brentjordtaktikken som gjekk ut på å hindra alle ressursar i å tilfalla den raude arméen dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen vart brend og øydelagd folkesetnaden på nær vart tvangsflytt sørover den oktober kom ordren om tvangsflyttinga eller evakueringa av folkesetnaden i finnmark og nord troms ein tredel av folkesetnaden rømte unna tvangsflyttinga norske styrkar kom til kirkenes frå storbritannia november det blei gjeninnført eit sivilt norsk styre og starta hjelpearbeid for folka som var att kort etter krigen sette stortinget i gang eit omfattande arbeid med å gjenreise finnmark det meste av dette blei gjort i løpet av år finnmark fekk sitt første gymnas i noverande alta videregående skole tenestytande sektor er den viktigaste fiske er framleis svært viktig men ved utbygginga av snøhvitfeltet utanfor hammerfest tek finnmark òg spranget ut i oljealderen somme har stor von om oljefunn i barentshavet berre ein får bore der det er lenge sidan reindrift var den fremste næringa i fylket etter nedgangen i folketalet og fiskeria har olje og turisme vorte nye satsingsområde sidan vardøhus festning som framleis høyrer til sjøforsvaret vart bygd for år sidan har finnmark vore ein del av noreg vardø kommune kan vise fram fleire kulturskattar i fugleværet på hornøya og lille moskva kiberg vegen ut mot hamningberg i båtsfjord kommune liknar eit månelandskap nordkapp er likevel målet for dei fleste turistane som gjestar finnmark nordkapp har vorte enklare å vitje etter opninga av ny tunnel til honningsvåg i vestfylket ligg hammerfest som reknar seg som den nordlegaste byen i noreg og som er den nest største byen i fylket i denne delen ligg òg alta som mellom anna er kjend for helleristningane som er på unesco si liste over verdas kulturarv finnmarksvidda i søraust har to tettstader kautokeino i vest og karasjok i aust sistnemnde er sete for sametinget nrk sameradio sender òg derifrå trass skattefrådrag og rabatt på studiegjelda vil mange likevel sørover for ein del er eit opphald i finnmark einstydande med eit springbrett har ein ei bra utdanning kan ein snøgt få ei god stilling finnmark er ikkje berre eit tospråkleg samfunn men eit firespråkleg attåt norsk og samisk vert det òg snakka kvensk og russisk kvensk eller finsk vart i snakka av om lag ein firedel av innbyggjarane i alta og vadsø og det var òg mange kvenar i porsanger og hammerfest særleg sterkt stod kvensk i vadsø som vart kalla kvenbyen i dag står kvensk sterkast i børselv i porsanger m a med eit kvensk institutt og i bugøynes i sør varanger porsanger kommune er offisielt trespråkleg men kvensk har ikkje den same støtta frå staten som det samisk har russisk har vorte eit nytt innvandrarspråk i aust finnmark i kirkenes er mange gater skilta både på norsk og russisk i grenseområdet mot russland finn ein vegskilt på russisk sidan har folketalet i fylket gått ned med kring vardø er einaste bykommune i noreg som ligg i den arktiske klimasona det vil seie at snitttemperaturen i den varmaste månaden i året ligg under c resten av kysten vert heller ikkje stort varmare om sumaren men så syter golfstraumen for at det ikkje vert så mykje kaldare om vinteren heller på finnmarksvidda derimot kan ein oppleve både og ned mot c på det kaldaste noregsrekorden for kulde har karasjok med grader målt januar på kysten er vinterstormane dei verste og stengjer dei fleste vegovergangane i laupet av sesongen på vidda er temperaturen om sumaren ofte godt over c myggen er om sumaren kjend blant dei som ferierer der som den største plaga særleg på vidda e går gjennom heile fylket frå alta i vest til kirkenes i aust der den lengste norske europavegtraseen endar strekket heilt frå svinesund i sør ut frå innbyggjartalet har finnmark eit svært godt vegnett blant fylkesvegane er fylkesveg mellom hammerfest og tana bru det fins kortbaneflyplassar båtsfjord berlevåg hammerfest vadsø hasvik honningsvåg mehamn og vardø større flyplassar fins i kirkenes lakselv og alta kommunane i indre finnmark karasjok og kautokeino har ikkje flyplassar hurtigruta går langs heile finnmarkskysten og snur i kirkenes det er representantar i fylkestinget partifordeling etter valet i finn erling kydland er ein norsk økonom og nobelprisvinnar busett i usa hovudområda hans er makroøkonomi og politisk økonomi kydland vart tildelt sveriges riksbanks økonomipris til minne om alfred nobel for saman med edward c prescott det han og prescott samarbeida om var å laga ein økonomisk modell for makroteorien med utgangspunkt i mikroteori medan makroteori handlar om samfunnet generelt det vil seie utvikling av inflasjon eller brutto nasjonalprodukt handlar mikroteori om korleis enkeltpersonar og verksemder ter seg modellen deira løyste problem frå talet med høg inflasjon og høg arbeidsløyse som dei eldre økonomiske modellane til john maynard keynes ikkje kunne hanskast med den nye modellen gjekk ut på å binda økonomipolitikken slik at alle visste kva som kom til å skje seinare kydland kjem opphavleg frå gjesdal han skal ha fått interessa for økonomi då han byrja å føra rekneskapa for ein venn som alte opp mink han studerte seinare faget ved nhh og tok doktorgrada ved carnegie mellon university i pittsburgh der han òg er professor han har den same stillinga ved university of california i tillegg til den djupe interessa si for økonomien liker kydland òg bluesmusikk han er ein ihuga idrettsmann som har sprunge maratonløp fire gonger og både speler og ser fotball ragnar anton kittil frisch var ein nyskapande norsk økonom frisch vart fødd i oslo og kom frå ei gamal slekt av gull og sølvsmedar og såg ingen grunn til å bryta familietradisjonen han gjekk i lære i gullsmedforretninga david andersen men i samråd med mora tok han også opp eit studium i økonomi ved universitetet i oslo fordi dette faget var det kortaste og lettaste i følgje frisch studiet gav meirsmak etter eksamen i drog frisch ut i europa og usa for å verkeleg læra seg økonomi og matematikk han tok doktorgrada i matematisk statistikk i vart universitetslektor dosent og til slutt professor ved universitetet i oslo finansiert av rockefeller grunnla han institutt for økonomi i og blei den første forskingsdirektøren der frisch fekk fleire æresdoktorat og prisar dei to største var den italienske antonio feltrinelli prisen og nobelprisen i økonomi som han fekk i og han bidrog med mange nye tankar og termar innan økonomifaget mellom anna ordet økonometri av fransk économétrie som han brukte første gong i artikkelen sur un problme d économie pure frisch var sein av grunnleggjarane av economic society og redaktør av econometrica i meir enn år ragnar frisch gifta seg to gonger med marie smedal i og astrid johannesen i han var morfaren til nadia hasnaoui finn er eit mannsnamn og ein namnedel som kan ha norrønt eller irsk opphav det har namnedag den oktober i noreg og sverige og den september i finland det norrøne finnr viser til dei ein tidlegare kalde finnar nemleg samar det har kanskje vore gitt som klengenamn til folk som ætta på desse finn kan brukast åleine men ein finn det i talrike samansetjingar av namn i mannsnamn er det som regel ei ending som i arnfinn og torfinn finn finst òg i nokre få kvinnenamn som finnlaug namnet finn ein òg i stadnamn som finnøy finnås finnsnes og fylket finnmark det tradisjonelle irske namnet finn tyder kvit det blir i dag skrive fionn og har gjeve dei avleidde namna finnén og skotsk fiona også dette namnet finst i samansette namn som fiontan fionnuala og fionnlagh anglisert som finley finn er brukt som namn på troll i fleire soger mellom anna jtten finn i lund i sverige phineas finn er det eponyme namnet på ein roman av anthony trollope huckleberry finn er namnet på hovudpersonen i boka adventures of huckleberry finn skriven av mark twain finn var mykje brukt i noreg på talet med ein topp rundt då over av nyfødde gutar fekk namnet i var det norske menn som heitte finn irske sogeheltar og kongar hafrsfjord er ein fjord i rogaland som ligg på grensa mellom kommunane sola og stavanger sør for sjølve stavanger fjorden er kjend for slaget i hafrsfjord som i følgje sogene samla noreg til eitt rike på hestnes i den smale delen av fjorden ligg fluberget som er det største helleristingsfeltet i sør rogaland slaget i hafrsfjord som stod i eller litt seinare då harald hårfagre samla noreg til eitt rike det er reist eit monument for slaget og samlinga av noreg kalla sverd i fjell monumentet står heilt nord i den indre delen av fjorden fjorden har innløp mellom smiodden ved kvernavik i nord og fjørnesholmane i sør og strekker seg km sørvestover den første halvdelen av fjorden er smal og ligg mellom kvernavik og madla i nord og aust og tananger i sør og vest mellom kvernavik og tananger går hafrsfjord bru over fjorden brua er om lag meter lang men går over prestaskjær som ligg midt i fjorden etter at fjorden har passert madla sandnes i nord og hagøya i sør opnar fjorden seg opp og strekker seg her km sørover til stavanger lufthamn sola og km nordvestover til madlamark og madlamoen denne indre delen av hafrsfjord er om lag km frå nord til sør på austsida av denne indre delen ligg forus jåttå og sørnes i sørenden av fjorden ligg sjølve sola og flyplassen hafrsfjord er òg eit delområde i madla bydel i stavanger kommune området har eit areal på km i hadde det innbyggjarar hafrsfjord er igjen inndelt i grunnkretsar hafrsfjord kan vere det stadnamnet i det norske språket som har flest konsonantar etter kvarandre frsfj egersund er ein by på det norske sørvestlandet i rogaland fylke med egersund vart ladestad og frå er han sentralstad i eigersund kommune byen var før kjend for fajansefabrikken egersunds fayancefabrik som vart etablert i og lagd ned byen ligg ved sjøen og har mykje verksemd knytt til hamna mellom anna fiskeri og dei siste tiåra har verksemd knytt til oljeutvinninga i nordsjøen vorte ein viktig del av næringslivet egersund har ein jarnvegsstasjon slik er byen knytt til jærbanen og sørlandsbanen på folkemunne vert egersund kalla okka by nemninga kjem av at det lokale talemålet merkjer seg ut med at ein seier okka i staden for vår okka by tyder altså vår by kommunen brukar nokre gonger slagordet okka by e dokka by namna eigersund og egersund har utgangspunkt i det norrøne gamalnorske namnet eikundarsund egersund ligg i dalane regionen sør i rogaland sør for jæren på mange vis er egersund by ein slags hovudstad i dalane dalane omfattar kommunane bjerkreim eigersund lund og sokndal avisa dalane tidende har hovudkontoret sitt i egersund dalane folkemuseum har to avdelingar i egersund ei avdeling er egersund fayancemuseum medan hovudutstillinga er eit folkemuseum eigersund kommune ligg i dalane i rogaland fylke og grensar i vest til hå i aust til sokndal og lund og i nord til bjerkreim og til sirdal i vest agder kommunen har sine noverande grenser frå ved samanslåing av dei tidlegare kommunane egersund eigersund helleland og delar av heskestad administrerande senter i kommunen er byen egersund lokalavisa er dalane tidende som òg dekkjer tre dei andre kommunane i regionen eigersund utgjer fastlandet og den busette øya eigerøy ved kysten er det lågland med snaue og avrunda berg med lite vegetasjon utanom kring kommunesenteret egersund og tettstadene hellvik og helleland der egersund treplantingsselskap har drive og planta tre i over år lenger inn i landet er det meir frodig med ein del skog i dalane her er landskapet bratt og i nordaust finst det høgder på ndash moh i sørvest er toppane lågare og ligg på kring ndash moh det høgste fjellet i kommunen er store skykula m nord for gyadalen i området nært egersund ligg høgdene på rundt moh sørvest for egersund utanfor eigerøy ligg det eit såkalla amfidromisk punkt dvs eit nullpunkt i havet i høve tidvatnet tidvatn frå to ulike retningar den engelske kanalen og nord for skottland treffes her og nøytraliserer kvarandre resultatet er at det ikkje er forskjell på flo og fjære i egersund langs kysten av vestlandet og sørlandet er det på grunn av dette nullpunktet heller ikkje store forskjellar i tidvatnet egersund er eit viktig trafikknutepunkt her møtest fleire viktige riksvegar fv stavanger flekkefjord og fv arendal egersund rv til eigerøya e passerer eigersund km nordvest for kommunesenteret sørlandsbanen går gjennom kommunen egersund stasjon ligg like nord for bysenteret anløp av kystruteskip og ferjesamband til danmark namnet eigersund kjem av norrønt språk eikundarsund sundet mellom eiketre ein person frå eigersund vert kalla for eigersundar kommunevåpenet vart godkjent ved kongeleg resolusjon i motivet er på grøn botn eit opprett eikeblad og står som symbol for utbreiinga eika har i kommunen hå er ein kommune sørvest i rogaland fylke kommunen grensar i nord til klepp og time i aust til bjerkreim og i sør til eigersund han femner den sørlege parten av jæren i tillegg til enkelte nordlege delar av dalane hå vart oppretta i ved samanslåing av dei tidlegare kommunane nærbø varhaug og ogna til kvar av dei gamle kommunane er det knytt ikkje så lite lokalpatriotisme difor er kommunalpolitikken særkjenna av ymse bygdelister i ogna er det tydeleg kupert heilandskap med avgrensa jordsmonn som elles i dalane landskapet endrar seg nord for brusand der det går over i det særeigne slettelandet med frodig morenejord som kjenneteiknar jæren mot aust lyftar landskapet seg og går over i høg jæren her finst dei høgste områda i kommunen med bruseknuten på moh på grensa til time kysten har få skjergardar og det meste av kyststrekninga i kommunen ligg innanfor jærstrendene landskapsvernområde busetnaden i kommunen er konsentrert til slettelanda nordover frå brusand og om lag av folkesetnaden i kommunen bur på av arealet frå sør ligg tettstadene sirevåg med brusand med vigrestad med kommunesenteret varhaug med og nærbø med hå er ein viktig landbrukskommune og om lag halvparten av arealet i kommunen er nytta til jordbruk kommunen har størst jordbruksareal i rogaland og arealet aukar stort grunna nydyrking av tidlegare unytta område hovudvekta i jordbruket er lagt på produksjon av husdyr med grasdyrking og kommunen er den med flest storfe og størst svinehald i landet industrien i kommunen byggjer i hovudsak på jordbruket med meieri slakteri og næringsmiddelfabrikkar på nærbø og produksjon av ferdigmat på varhaug på vigrestad er det møbelindustri kommunen er den viktigaste arbeidsgjevaren i lokalsamfunnet med om lag årsverk gjennom hå går jærbanen og alle tettstadene i kommunen ligg langsetter der jarnbanen har hatt haldeplassar og stasjonar fv går gjennom kommunen frå nord til sør aust for jarnbanen går fv frå varhaug og nord til kvernaland og sandnes frå varhaug er det samband med e via fv frå søyland vest for nærbø går fv nordover langsmed kysten over jærens rev den største turistattraksjonen i kommunen er strandsona med rikt fugle og planteliv strender og havbølgjer som bryt høg himmel og eit skiftande lys det er opparbeidd gangsti som fylgjer den gamle kongevegen langs sjøen ved varhaug låg det på talet ei kyrkje som no er borte kyrkjegarden ligg der enno ved utløpet av håelva er det fleire graver frå jarnalderen og der ligg også hå gamle prestegard som i dag blir brukt til utstillingar på nærbø ligg jærmuseet det er ei rekkje fortidsminne i hå særleg gravfeltet ved hå gamle prestegard har minne frå jarnalder og folkevandringstida hå bygdemuseum har samlingar av kulturhistoriske bygningar og saker frå grødeland bygdetun frå talet forfattarane tor obrestad og helge torvund vart fødde i hå kommune på obrestad ligg obrestad fyr og obrestad hamn namnet hå er knytt til prestegarden hå og håelva prestegarden er gjort om til kultursenteret hå gamle prestegard ein person frå hå blir kalla håbu kommunevåpenet vart godkjent ved kongeleg resolusjon juli motivet er ein stubbrytar eller steinbukk som ein seier på jærsk reiskapen vart mykje nytta på jæren for å rydda stein før gravemaskinane si tid dei tre føtene til steinbukken kan symbolisera dei tre tidlegare kommunane sandnes kommune er ein kommune på nord jæren og sørlege ryfylke i rogaland fylke på jæren grensar sandnes kommune mot stavanger og sola i nordvest og mot klepp time og gjesdal i sør i ryfylke grensar sandnes mot sirdal og bykle i aust og mot strand og hjelmeland kommune i nord kommunen er med sine innbyggjarar den ellevte mest folkerike kommunen i noreg gjennom dei siste tjue åra fram til år har innbyggjartalet i kommunen årleg auka med eit gjennomsnitt på byen sandnes saman med stavanger gjer ut for tettstaden stavanger sandnes den tredje mest folkerike tettstaden i noreg sandnes si historie kan sporast attende heile år frå av er det registrert busetnad i fekk sandnes status som kommune ladestad og feirar med det års jubileum i i vart sandnes kommune utvida med delar av gamle hetland kommune dette galdt riska sogn og dale krins resten av hetland kommune gjekk inn i stavanger heile gamle høyland og høle kommunar gjekk òg inn i sandnes i samband med kommunereforma blei sandnes kommune slått saman med tidlegare forsand i ryfylke med det fekk kommunen utvida flatevidda frå til kmsup og fekk ei grense mot nabofylket agder sandnes var lenge mest kjend for teglverk og pottemakarindustri byen ligg inst i gandsfjorden og leirgrunn finst mest alle stader i byen på austsida av byen er det mest leirgrunn føretak som har drive med teglstein og pottemakeri heilt opp til nyare tid er gann graveren og simonsen familien i den seinare tid har produksjon av tekstiler og syklar vore viktigare føretak som øglænd og pioneer sette sitt preg på byen cubus vart og starta i sandnes i dag er det olje forsking data og eit godt forretningsmiljø som pregar byen i kommunevåpenet eller byvåpenet finn ein sandnesgauken ein sandnesgauk er ein leirgauk som kan nyttast som eit leiketøy til å spela på ved å blåsa i ein sandnesgauk kan ein laga tre forskjellige tonar og gaukegalen er særskilt lett å få til leirgauken minner òg om ein fugl som står med hovudet under vengen det er sagt at slike gaukar vart delte ut for å skapa blæst om leirprodukt frå sandnes ein person som er frå sandnes kan kalla seg sandnesar sandnesbu eller sandnesgauk i sandnes kommune finn ein store kjøpesenter både i sentrum og utanfor vågen amfi ligg i ein gamal fabrikk ved kaia i sandnes medan steen strøm kvadrat ligg på lura i sandnes nord her er det mange slike store butikkar og fleire føretak nordland er ein norsk fylkeskommune fylket er inndelt i distrikta helgeland salten ofoten lofoten og vesterålen administrasjonssenteret ligg i bodø nordland grensar til troms fylke i nord til trøndelag fylke i sør og til dei svenske fylka norrbottens ln og vesterbottens ln i høvesvis nordaust og søraust fylket er parlamentarisk styrt fylkesrådet er leia av tomas norvoll frå arbeidarpartiet medan sonja alice steen frå ap er fylkesordførar trass i at nordland har ei stor utstrekning frå nord til sør er klimaet langs kysten forholdsvis einsarta nord til lofoten og vesterålen som i mange situasjonar markerer eit vrskilje fylket ligg særskild utsett til for lågtrykk som vert danna i island og jan mayen området og går raskt mot aust den vanlegaste vindretninga er hovudsakleg frå sørvest men det er store variasjonar kald utfallsvind frå søraust og aust særskild sterk ved fjordmunningane er vanleg om vinteren og kan nå kuling styrke og ein sjeldan gong storm når eit kraftig lågtrykk kjem frå vest i roleg sommarvr bles det gjerne frå nord eller nordvest ved kysten og innover dei større fjordane det er liten kuling eller meir kring av tida medan det er storm under av året nærleiken til havet gjer at februar som regel er den kaldaste månaden middeltemperaturen er kring c på kysten og øygruppene ingen andre stader på same breiddegrader har eit så mildt vinterklima som lofoten dei skjerma innlandsområda nær svenskegrensa er kaldast i januar med temperaturar kring til c middeltemperaturen for juli varierer mellom c ytst i lofoten til c i indre strøk årsnedbøren varierer med terrenget frå mm på dei ytste øyane til over mm i kystnære fjellområde i lofoten og vesterålen kan ein særskild sjå store skilnader i nedbørsveridane over korte distansar noko som hovudsakleg kjem av at sjølv moderate høgder kan utløyse og forsterke byenedbør i dalstrøka lengst aust er årsnedbøren kring mm her kjem det mest nedbør om sommaren medan kysten får mest nedbør på hausten det er representantar i fylkestinget partifordeling etter valet i indoeuropeiske språk er ein språkfamilie som består av ulike språkgreiner til saman ca språk etter sil og som tradisjonelt har vorte snakka i eit område frå india tidlegare også kina til europa etter den europeiske koloniseringa frå talet og framover blir indoeuropeiske språk snakka i alle verdsdelar av meir enn milliardar morsmålstalarar dei indoeuropeiske språka blir delt inn i ulike språkgreiner i tillegg til ein del utdøydde indoeuropeiske språk som vi har relativt lite kunnskap om forsøka på å gruppere desse ti underfamiliane inn i større grupper har ikkje ført fram kanskje med unntak av samlefamilien slavisk baltisk jf liste over indoeuropeiske språk karakteristiske drag ved dei indoeuropeiske språka det har vorte gjort mange forsøk på å vise at dei indoeuropeiske språka er i slekt med andre språk men ingen av desse framlegga har vorte allment aksepterte stril er ei mykje brukt nemning på folket som bur på strilelandet det vil seie dei nordvestlege kyststroka av hordaland fylke historieverket strilesoga definerer området til å omfatta nordhordland og midhordland utanom det gamle bysenteret i bergen kommune strilesoga tek for seg desse kommunane etter kommuneinndelinga pr austevoll sund fjell øygarden fedje austrheim radøy meland askøy bergen os fusa samnanger osterøy vaksdal lindås masfjorden og modalen ordet stril kan ha samanheng med landskapet der strilen budde strelete tyder stripete og kan visa til dei lange smale dalane som går nordvest søraust i nordhordland stril kan og komme av stridig strilebøndene nekta m a å betale ekstraskatt til futen i og sto då bak opprøret som seinare fekk namnet strilekrigen omgrepet stril er gamalt den første vi kjenner med dette tilnamnet er steingrim stryl ein av dei aller fremste stormennene som gjorde år gamle håkon håkonsson til konge på gulatinget på bergenhus i etter dette reiste ein mann seg opp som heitte steingrim stryl ein veltalande og klok mann han gav håkon kongsnamn og dei aller fleste tingmennene takka han for det verket sidan sa kongen fram ein eid der han slo fast at han skulle halda lovene i landet johan welhaven skreiv i nemninga stril blei i langt tid brukt i negativ og til dels nedsetjande meining til å skildra bønder og fiskarar i det nære opplandet til bergen by byfolket og landsfolket var gjensidig avhengige av kvarandre men særleg tenestefolk og barn i byen kunne bruka mykje krefter på å håna strilen ein del strilar var likevel stolte over bygdene og folket og det følgande sitatet kan tyda på at det føregjekk ei betring på dette området under den nasjonale vekkingstida på slutten av talet her fyre jol var det einkvan som vasla og snakka um at dei inne i hovudstaden hadde teket paa med eit nytt blad paa bondemaal eg fekk slik ein brennande hug paa aa hava fat i detta bladet at jamen foor eg mest eins ærend til byen til aa spyrja etter og kor det no gjekk helder inkje so var eg so heppen at ein kjellarmann styrde meg inn til ein dei kalla maalstrævaren og han gav meg baade fedraheimen og fleire blad og dei er paa strilemaal mest alle ihop ein måte å avgrensa strilane på har vore dei som kan ro inn til bergen i løpet av ein dag strilane rodde inn til fisketorget i bergen for å selja fisk og andre varer slik skaffa dei seg pengar til å kjøpa nødvendige varer i byen strilane var rekna for å vera annleis enn byfolk ein typisk stril kunne peikast ut på kleda og på talemålet strilamål som klart skilde og skil seg frå bergensk urtypen av stril var sagt å vera liten av vekst tettvaksen og med svært lange armar armlengda kom av all roinga av strilar fanst typar som havstril søtmjølkestril bygningsstril og fjordstril kategoriseringa kom av kva strilane dreiv med og kvar dei budde skjellsordet slostril er eit seinare påfunn strilane er framleis eit folk som bur ved kysten men nemninga stril blir stadig sjeldnare brukt til å verkeleg håna nokon dette sjølv om strilamålet framleis har svært låg status blant ungdom i og rundt bergen no er stril mest ein nøytral måte å omtala dei som bur på strilelandet dei har begynt å bruka namnet om seg sjølve og for nokre har også ordet fått ein ekstra positiv klang eit eksempel er reiarlaget simon møkster shipping i stavanger som har døpt ei heil rekke supplybåtar med namn som begynner med stril møkster fortalde at for han har nemninga stril alltid stått for kvalitet og hardt arbeid lokalavisa strilen starta opp i og leverer nyhende frå mykje av strilelandet særleg nordhordland frå til samarbeida bergensartisten ove thue med ivar medaas om å laga musikk og underhaldning for både byfolk og strilar musikken og tekstane blei lagt merke til mykje vidare enn berre strilelandet og ein ny toleranse breidde seg blant den vaksne delen av byfolket i dag har strilane fått selskap av mange nye naboar og dette har også endra noko på identiteten forfattaren jan spurkeland seier det slik kjende strilar som brukar eller har brukt strilamålet andre kjende strilar meland er ein tidlegare kommune i nordhordland som eksisterte frå til området ligg i vestland fylke tidlegare i hordaland fylke meland kommune var ein kyst og øykommune nord for bergen kommunesenteret var frekhaug sør på øya holsnøy øya holsnøy utgjorde hovuddelen av kommunen i tillegg kom flatøy ypsøy og fleire små øyar mot sørvest var askøy kommune nordhordlandsbrua frå bergen kommune kjem i land på flatøy europaveg e går vidare nordover gjennom tidlegare lindås kommune nord for meland ligg òg radøy kommune mellom meland og radøy går mangersfjorden og radfjorden mellom askøy og meland går herdlefjorden meland kommune hadde namn etter garden meland på holsnøy her er det òg kyrkje meland kyrkje meland sokn var frå ein del av alversund prestegjeld og kommune meland vart eigen kommune i ein del av holsnøya og litt av askøya fekk namnet meland kommune ved kommuneendringer i overtok meland flatøy frå gamle hamre kommune gamle herdla kommune sine område nord på holsnøy vart og overteke områda på askøy vart overført til askøy kommune siste ordførar var øyvind helland oddekalv frå arbeiderpartiet siste varaordførar var nils marton aadland frå høgre kommunevåpenet til meland er på raud grunn ein sølv navar spiss som vender nedover navarsmiing har lange tradisjonar i meland ein navar er eit trebor lokalavisene er strilen og nordhordland medan regionavisene er bergens tidende og bergensavisen strilen er ei avis som har hovudkontor i lindås avisa kjem ut i nordhordlandskommunane samt i gulen kommune i tidlegare sogn og fjordane ho kjem ut gonger i veka sjefsredaktør er stig erik elliot avisa strilen er i konkurranse med avisa nordhordland namnet strilen kjem av stril eit namn på folket i nordhordland og midhordland utanom bergen desse regionane vert ofte til saman kalla strilelandet strilen blad for den vestlandske bonde fisker og arbeiderbefolkning kom ut frå oktober til slutten av året redaktør var olav hauge frå strandvik strilen fungerte som regionavis for midthordland og litt til og inneheldt mykje stoff frå fusa dei første åra kom avisa ut i bergen kvar laurdag i satsa hauge friskt og starta eige trykkeri i os frå og med mai kom avisa ut onsdag og laurdag det skulle visa seg å bli for tøft økonomisk og strilen sovna inn på slutten av ei bortimot komplett samling strilen aviser er i etterkomarane si eige denne avisa blei gitt ut på bokmål nordhordland er eit distrikt nord i hordaland fylke som ikkje har nokre klart definerte grenser kommunane lindås meland radøy austrheim fedje og masfjorden nord for bergen vert alltid medrekna desse kommunane kan reknast som eit kjerneområde med knarvik som kommersielt sentrum og mongstad som industrielt sentrum som oftast vert også modalen kommune medrekna og i større eller mindre grad også osterøy vaksdal øygarden og gulen sistnemnde i nabofylket sogn og fjordane dei eldste grensene til nordhordland er ikkje kjende men frå talet vart dei nokså faste den opphavelege nemninga var nordhordlen som seinare vart til nordhordland futedøme fogderi under søndre bergenhus amt etter den noverande kommuninndelinga femna nordhordland då om i vart eivindvik flytt frå nordhordland og lagt til sogn og i vart vikafjorden bolstadfjorden flytt frå voss til nordhordland midt på talet vart midhordland oppretta som domssokn og prosti ved frådeling av søre delen av nordhordland og nordre delen av sunnhordland det innsnevra nordhordland femna då om samstundes vart nordhordland futedøme utvida til å omfatte også heile det nye midhordland det er likevel mest den innsnevra definisjonen av distriktet som har halde fram inn til våre dagar futedømet vart nedlagt på byrjynga av talet men nordhordland domssokn held fram den dag i dag og vart i utvida att då domstolane i midhordland og voss vart nedlagde nordhordland prosti vart i delt og den austre delen danna osterøy prosti som i vart nedlagt ivar medaas og åslaug låstad lygre er to viktige kulturpersonlegdomar frå nordhordland i kjerneområdet finst to konkurrerande aviser nordhordland og strilen dei dekker også gulen kommune og i tillegg dekker avisa strilen også modalen kommune herdlefjorden er ein km lang fjordarm av hjeltefjorden langs grensa mellom kommunane askøy og meland i hordaland fylke fjorden er kalla opp etter øya herdla som han har innløp ved på gamle kart er namnet herløfjorden i samsvar med stavinga av øynamnet herdlefjorden går frå herdla i nord til byfjorden ved bergen og salhusfjorden i sør herdlafjorden går på nordaustsida av askøy og på sørvestsida av holsnøy fjorden har innløp nord for herdla og sør for agnøyane på nordvestsida av holsnøy og går hovudsakleg søraustover litt søraust for herdla ligg den avlange øya ypso og her går rosslandspollen km innover på holsnøysida ein like lang poll ligg litt lenger sør på askøysida fauskangspollen inn til fauskanger fleire bygder og grender ligg langs fjorden på begge sider på askøy finn ein hapoldo abbedisso hegernes skjelviki og kyrkjevik på melandssida ligg io fløksand og holmeknappen herdlefjorden er ei av seglingsleiene inn til bergen men hjeltefjorden er meir brukt seglingshøgda gjennom hjeltefjorden og under askøybrua er meter i samband med at askøybrua opna i vart det gjeve politiske lovnader om ei alternativ seglingslei inn til bergen tanken er at høge cruiseskip og oljeinstallasjonar skal kunna koma heilt inn i bergen hamn flaskehalsen for innsegling i herdlefjorden er ved herdla det er planar om å utvida leia ved å sprengja ut i skjelangersundet og det naue saka har vore til utgreiing i fleire år og naturvernarar protesterer mot planane sola er ein kommune i rogaland fylke med innbyggjarar pr januar av desse bur i tettstaden solakrossen andre tettstadar er tananger hålandsmarka og stenebyen ved inngangen til var folkemengda i kommunen sola kommune tilsvarar det som frå heitte sola sokn i håland herad det er sju valkrinsar i sola kommune tananger sola håland dysjaland stangeland røyneberg og grannes stavanger lufthamn sola hovudredningssentralen for sør noreg og sola flystasjon ligg i sola kommune i risavika ligg eit stort hamneanlegg sola kommune ligg nord på jæren ved hafrsfjord kommunen grensar til klepp kommune i sør sandnes kommune i aust og stavanger kommune i aust og nord i vest grensar kommunen til nordsjøen i sola finst mange fine sandstrender mellom anna solastranda høgaste punkt i kommunen er kjerrberget moh arealet er km størstedelen er fruktbart sletteland jordbruksarealet er km øya rott er kjend for sitt fugleliv her ligg det sørlegaste fugleværet i noreg sola kommune er rik på spor etter menneskeleg verksemd frå steinalderen via bronsealderen vikingtida og fram til i dag rike gravfunn mange fornminne og spor etter store gardar fortel om ei stordomstid heilt attende til bronsealderen rægehaugane er det rikaste gravfunnet i noreg frå bronsealderen kjende namn frå vikingtida er harald hårfagre om lag om lag og erling skjalgsson fødd om lag begge er viktige i noregssoga erling skjalgsson er kalla rygekongen eller rygane sin konge ein kald ettermiddag før jul i vart han hoggen ned av aslak fitjaskalle si stridsøks samlinga av noreg til eitt rike skjedde truleg rett ved ytraberget i sola kommune slaget i hafrsfjord stod i eller nokre år etter det ein bautastein med kong olav v sin signatur vart reist nær toppen av ytraberget ved års jubiléet i monumentet sverd i fjell av kunstnaren fritz røed vart avduka i det ligg i møllebukta ved den delen av hafrsfjord som høyrer til stavanger kommune sola ruinkyrkje frå er restaurert og vart gjenopna i alt på talet var sola delt i tre sokn med kvar si kyrkje ei på håland ei på sola og ei på tjora det var desse tre sokna som i vart slegne saman til eitt det fyrste heradsstyret i håland då skrive haaland vart kalla saman i og valde losoldermann gabriel monsen til sin fyrste ordførar den tidlegare kommunen håland herad vart i delt mellom sola og dåverande madla kommune madla vart i slegen saman med stavanger solabladet er lokalavis for sola regionavisa stavanger aftenblad har òg nyhende frå kommunen hjeltefjorden er ein km lang fjord i hordaland fylke og ei viktig seglingslei inn til bergen han strekkjer seg frå fedjeosen sør for fedje i nord til byfjorden i sør i vest er fjorden avgrensa av øygarden i nord og fjell kommune i sør på sotra i aust er fjorden avgrensa av mellom anna radøy holsnøy herdla og askøy namnet hjeltefjorden har samanheng med det gamle norske namnet på shetland hjaltland sjøvegen til hjaltland gjekk gjennom hjeltefjorden fjorden har innløp i nord mellom holmane og øyane rett nord for hellesøy i øygarden i vest og holmane lengst nord i radøy i aust frå her går fjorden generelt søraustover litt over km inn i fjorden ligg stureterminalen ved stura på alvøyna her går fleire røyrleidningar frå oljefelt i nordsjøen mellom anna frå osebergfeltet tvers over fjorden frå stureterminalen ligg innløpet til mangerfjorden på nordsida av holsnøy han går inn til manger og held fram søraustover som radfjorden berre nokre kilometer lenger sør ligg herdla i askøy kommune på austsida på nordsida av herdla og søraustover går herdlefjorden hjeltefjorden held fram søraustover og på vestsida går mange sund mellom øyane i øygarden frå hjeltefjorden og vestover til utsida av kysten kvernhusosen og hattesundet ligg mellom seløyna i nord og alvøyna tjeldsøsundet nordra straumsundet og søra straumsundet ligg mellom alvøyna og ona heliosen og osundet ligg mellom ona og blomøyna ulvsundet mellom blomøyna og rongøyna rongesundet mellom rongøyna og toftøyna svelgen mellom toftøyna og misje og solsviksundet mellom misje og sotra på austsida langs askøy går fleire djupe vågar austover frå hjeltefjorden av desse finn ein kjerrgardsosen ved kjerrgarden davangsvågen inn mot davanger hauglandsosen inn til haugland sør for hauglandsosen deler hjeltefjorden ligg litlesotra der hjeltefjorden endar fleire sund går vidare sørover på vestsida av øya medan hjeltefjorden møter byfjorden på austsida av øya fedje uttale feie er ein kommune vestland fylke heilt nordvest i nordhordland kommunen vert utgjort av ei hovudøy fedje og om lag småøyar og holmar fedje ligg ytst mot havet og er ein vindfull stad det flate landskapet her ute er derfor kjenneteikna av lite skog hovudnæringa har historisk sett vore fiskeri kommunen er ikkje landfast og ein er avhengig av ferje for å koma seg dit fedje ligg om lag halvannan times biltur nord for bergen km vest for sævrøy i austrheim det meste av busetnaden på fedje ligg rundt lune bukter på nordsida av øya som kyrkjevågen og rognsvågen men det finst òg spreidd busetnad andre stader på øya vestsida er derimot tynt folkesett på ei høgd på vestsida ligg fedje trafikksentral som er vestlandets sjøtrafikkavdeling sitt administrasjonssenter under kystverket distrikt frå her vert skipstrafikken langs kysten av vestlandet overvaka inkludert trafikk inn og ut frå bergen og mongstad trafikksentralen er bygd på tuftene etter eit tysk radartårn som vart bygd under den andre verdskrigen då om lag tyskarar var utstasjonert her namnet på fedje heng saman med det norrøne faa gjerde som tidlegare har vorte tolka som gjerdeøya i dag trur forskarar at namnet i staden tyder fiskestengsle medan botanikarar peiker på at namnet kan kome av feøya sidan fedje har vorte nytta som beiteland i lang tid og vart rydda for skog gjennom sviing fedje er den vestlegaste kommunen i landet og ligg ytst i havgapet mellom fedje og fastlandet ligg den breie fedjefjorden i sør ligg fedjeosen mot øygarden i nord ligg holmengrå fyr ved grensa til sogn og fjordane og gulen like sør for utløpet til sognefjorden landskapet på fedje er hovudsakleg flatt og det høgaste punktet på øya fedjebjørnen ligg berre meter over havet i grensa mellom sjø og land er det snaue svaberg dei fleste stader og på stadane som er mest ope mot havet stader strekkjer svaberga seg meter innover land med eit areal på berre km er han den minste kommunen i hordaland og av dei minste i landet fedje kommune består av omkring øyar hovudøya fedje er den klårt største og inneheld nesten all folkesetnad to små øyar moldnøyane og kræmmarholmen i kyrkjevågen som begge ligg like nordom hovudøya er landfaste og har òg nokre bustadhus tidlegare var det òg bustad på hellisøy og holmengrå i samband med fyrstasjonane her men desse er fråflytta av dei andre øyane i kommunen ligg så godt som samtlege nord for hovudøya i tre små grupper medan det ikkje ligg nokon i aust og berre eit fåtal sør og vest for hovudøya den nest største øya i kommunen er lyngmågøyna og ligg i gruppa nærast sjølve fedje nord for denne gruppa ligg sundet nordre ålen og innarsøyane nord for her igjen dei fleste av innarsøyane er ein del av eit fuglereservat nord for innarsøyane ligg nordosen og lengst nord holmengrå og nokre småskjer det nordlegaste skjeret i kommunen er dubleskjeret kommunegrensa går eit stykke nord for holmengrå og her ligg fleire grunner som bølgjene bryt på mesteparten av innbyggjarane på fedje bur nord på øya der ein finn fleire lune viker tettast er busetjinga rundt kyrkjevågen som er skjerma i alle retningar i nord av moldøyna midt i denne vågen ligg kræmmarholmen like vest for kyrkejvågen ligg rognsvågen som er mest like verna rett sør for hovudbusetnaden på fedje ligg husavatnet som trass namnet ikkje er eit vatn men ein djup våg det er lite busetnad rundt denne vågen truleg fordi munningen til vågen er særs smal og vender ut mot det opne havet sildevågen er ein lang og smal våg på nordaustsida av fedje sør for husavatnet ligg den store og aude utmarka på fedje ho er særs myrlendt med mange torvmyrer denne utmarka utgjer mesteparten av øya og er i stor grad folketom lengst sør på fedje ligg grenda stormark her var eigen skule og butikk i eldre tider like utanfor hamna i stormark ligg æskjeret på folkemunne vert stormark stort sett kalla æskjeret og folket her for æskjeringar det finst mange tjørner på fedje særleg i utmarka dei største er storevatnet langevatnet kloken og brurevatnet storevatnet er drikkevasskjelde på fedje husavatnet er ikkje eit ferskvatn men har eit smalt utløp ut til sjøen utløpet er derimot så smalt at vatnet er brakt det meste av busetnaden på fedje ligg nord på øya medan resten bur heilt sør på øya i sentrale område er det hovudsakleg utmark husa og kopper er dei to eldste gardane på fedje desse hadde den beste jorda og låg ved dei lunaste vågane nord på fedje mellom kyrkjevågen bruvågen og rognsvågen både husa og kopper høyrte til matrikkelgarden fedje med gardsnummer resten av denne garden vert kalla nederlandet og omfattar opphaugen eide brotet grenda muren stuberg uthaugen berge byttestykket børen tangane vika og steinborg nedrelandet ligg mellom kyrkjevågen og rognsvågen nord for husa og kopper vest for husa kopper og nederlandet det vil sei vest for kyrkjevågen og ut mot storhavet ligg området vestkanten som har sitt eige gardnummer nr på midten av talet omfatta kremmarholmen heile vestkanten i dag er vestkanten innedelt i holmen kremmarholmen smineset sulen hesteneset hesthøyen mulen og muleide kongestølen og smineset lengst sør på vestkanten ligg garden træsneset som har gardsnummer nord for nederlandet ligg to små øyar moldøyna og skotholmen som har gardsnummer rognsvågen er ein matrikkelgard som ligg på austsida av vågen med same namn og har gardnummer ein annan del av matrikkelgarden fedje er svena og husøyna aust på fedje som ligg med rognsvågen i nord husavatnet i vest sildevågen i sør og fedjefjorden i aust dette området var frå gamalt av ein del av utmarka til gardane rognsvågen fedje og moldøyna og vart nytta som beitemark for husdyra fram til åra vart det drive stølsdrift her og ein hadde eigne sommarfjøs til å mjølke kyrna under andre verdskrigen vart det skild ut tomtar her og særleg frå åra vart det bygd mange bustader her etter at kommunen regulerte eit byggefelt i husøyna som ikkje er ei øy sør for husøyna ligg vågane og nygård som omfattar den nordaustlege delen av stormarka dei grensar i nord mot husavatnet husøyna og sildevågen området var utmark fram til det vart lagt ut for sal av fedje torvbruk under første verdskrigen den første frådelinga i vågane og nygård følgde etter i jorda vart oppdyrka og det vart drive husdyrhald men fiske var hovudnæringa som elles på fedje lengst sør på fedje ligg grenda stormark som òg vert kalla æskjeret busetnad her kom først om lag i samband med torvbruket i den store utmarka mest heile øya er dekt av myr og lyngheilandskap små vatn og tjørner tidlegare vart det drive omfattande torvdrift på øya og det vart til og med bygd ei toglinje som tok torva til hamna i stormark torvdrifta tok slutt omkring men framleis er landskapet og vegetasjonen prega av denne drifta i dag som det meste av beitedrifta er borte har småskog hovudsakleg gran og kratt starta å vekse til særleg dei lunare stadane på øya myrlandskapet har gjeve fedje eit særpreg og sjølv oppe på åsryggane finn ein fleire stader opp til to meter tjukke myrlag dette terrengdekkande myrlandskapet er mest vanleg i irland wales og vestlege delar av skottland myrlandskapet har oppstått som følgje av at steinalderbøndene rydda bort skogen eit særmerke for fedje er villkaninane desse kom opphavleg frå shetland og vart sett ut på fedje i den gong berre stykk dette var ikkje tamme kaninar som rømde eller vart sett ut og heller ikkje dei liknande jærharane men ekte villkaninar som berre har eksistert eit fåtal stader i noreg tidlegare var kaninane talrike og eit vanleg syn på øya men etter at det voks opp ein større minkebestand i og åra har talet på villkaninane gått sterkt attende og er i dag kanskje heilt forsvunne sidan kaninane held til på grasmark og opne skogområde som det etter beitinga tok slutt er lite av på fedje i dag kan dette òg ha vore ei medverkande årsak til at dei er borte minken har òg teke over oteren sine jaktmarker som i dag er i fåtal i vart det først gong sett hjort øya som har sømd den lange vegen over fjorden og sidan den gong har ei lita stamme halde til her fedje har eit rikt fugleliv og sørvest i kommunen ligg to sjølfulgreservat i alt er det observert over fuglegartar på øyane dei fleste av dei trekkfuglar som flyg langs kysten men nokre trekkfuglar overvintrar òg på grunn av dei milde vintrane dei fleste fuglane er sjø og vadefuglar men ein finn òg nokre spurvefuglar som trostar songarar og finkar i tillegg finn ein enkelte rovfuglar og ugler mellom anna havørn om lag fugleartar hekkar på fedje fuglar som hekkar på fedje er smålom grågås stokkand krikkand ærfugl siland orrfugl tjeld vipe kalla siri på fedje steinvendar raudstilk storspove småspove enkeltbekkasin tjuvjo hettemåse sildemåse gråmåse kalla storemåse på fedje svartbak òg kalla storemåse på fedje fiskemåse kalla sengsmåse på fedje makrellterne raudnebbterne tyrkardue gauk låvesvale songlerke heipiplerke skjerpiplerke gulerle linerle star skjor kråke ramn steinskvett kalla steindulp på fedje gråtrost svarttrost kjøttmeis gråsporv og bergirisk i dag er det eit par hundre sauer som beiter på fedje men tidlegare var husdyrhaldet langt rikare dei fleste gardane hadde sine eigne dyr og før den andre verdskrigen var fedje sjølvforsynt med mjølk i var det registrert kyr på øya men i dag er det ingen att fedje vart ein eigen kommune i og før den tid hadde han vore ein del av austrheim og lindås før då den siste istida gjekk mot slutten auka havnivået på jorda og på fedje låg havet meter høgare enn i dag for om lag år sidan som vil seie at om lag av dagens fedje var under vatn for år sidan førte landhevinga til at havnivået vart meter lågare enn i dag før havnivået igjen auka om lag meter då innlandsisen i amerika smelta etter kvart tok landhevinga igjen over og ein har fått det havnivået ein har i dag ved hjelp av sedimentprøvar frå tjørnene på fedje har ein fått ein viss oversikt over korleis vegetasjonen har variert sidan den siste istida fram til om lag år sidan var austlege område av fedje dekte av open lauvskog hovudsakleg har dette vore bjørk men det er òg funne spor etter ein del svartor hassel alm eik og selje dei neste to tusen åra vart skogen tynnare og det vart større flater med lyngheier for år sidan og fram til i dag har fedje vore dominert av lyngheilandskap den vrutsette vestsida av fedje var den gong som i dag trelause det er gjort særs få arkeologiske funn på fedje ein del av årsaka til det er at overflata som steinalderfolket levde på i dag ligg under eit to meter tjukt myrlag på talet vart det likevel funne ein år gammal flintdolk frå yngre steinalder som viste at det var folk her alt den gong sedimentfunn frå tjørner på fedje viser ein høg frekvens av trekolstøv som starta for om lag år sidan mengda av støv tyder på at dette mest kjem av bålbrenning frå bustader ved desse tjørna i denne perioden etter kvart har ein funne at mengda av trekolstøv har auka kraftig større mengder enn ein ville hatt ved vanlege skogbrannar dette tyder på at steinalderbøndene har svidd av området for å nytte det til beitemarker fedje må ha vore eit gunstig område å ha husdyr på beite for dyra kunne ikkje rømme frå øya og ho ligg så pass langt til havs at rovdyra held seg borte i tillegg var og er klimaet mildt om vinteren slik at dyra klarte seg fint heile året dei første skriftlege kjeldene som nemner fedje går tilbake til talet då det truleg var fast busetnad her av dei tidlege innbyggjarane på fedje finn ein folk frå shetland som følgje av det nære sambandet over nordsjøen på denne tida folket på fedje livnærte seg hovudsakleg av fiske og jordbruk i åra byrja fiskarane å få kontantinntekter frå vårsildefisket og dette markerte byrjinga på ei omlegging frå naturalhushald til moderne pengehushald det dukka då opp fleire spesialiserte yrkesgrupper og fleire starta med fiske som eineyrke i tillegg gav havet andre arbeidsplassar som losing fyrteneste og sjøfart fiskarane på fedje hadde kort veg til fiskefelta og hadde lune hamner i vågane som verna båtane mot uvr etter kvart som fiskarane fekk motorbåtar var det mogeleg å drive heilårsfiske som òg var naudsynt for å finansiere dei dyre båtane fedje fekk først telegraf og telefon kring dette gjorde mellom anna arbeidet til fiskarane lettare som no kunne få melding kor tid silda var på veg inn og om marknadstilhøva det regelmessige dampskipsambandet til bergen sikra fiskarane ein sikker avsetnad på fisken og ein god pris under den første verdskrigen vart det faktisk gode tider for fiskarane på fedje etterspurnaden etter fisk var stor både hos engelskmennene og tyskarane som begge tevla om silda england ville ikkje at silda skulle hamne hos tyskarane og betalte derfor ein særs god pris til fiskarane då krigen var over forsvann etterspurnaden og frå og utover var det lite å hente på sildefiske ei god binæring under krigen var losverksemd mange handelsskip kryssa over nordsjøen til england i konvoiar verna av engelske krigsfartøy og ofte vart handelsskipa samla i nærleiken av fedje før dei kryssa havet i denne tida var det ikkje så mange losar i området så mange fiskarar tok på seg oppgåva med å lose dei forskjellige båtane i farvatnet mellom sognefjorden og bergen nokre veker etter at krigen braut ut i noreg dukka tyskarane opp på fedje dei sette i gang eit omfattande anleggsarbeid det vart sprengt ut bunkersar og nokre bustadhus vart okkuperte det vart bygt veg fram til vinappen på vestsida av fedje der det vart sett opp kanonstillingar huset til eine losen vart rive ned og her vart det bygt eit meter høgt radartårn radartårnet hjelpte tyske fly til å finne flyplassen på herdla i askøy kommune frå vinappen er det fritt utsyn frå nord til sørvest og tyskarane hadde her god kontroll over skipsfaren i området området vart strengt avstengd med gjerde og minefelt dei som hadde beiteområde innanfor gjerda måtte ha passersetel for å kom gjennom porten til området det vart bygt administrajonsbygg matsal bustadbrakker badstove sjukestove vegar damanlegg skytebane og ein jernbane som frakta stein opp til der radartårnet vart bygt kring tyskarar var stasjonerte på fedje den første tyske sjefen på fedje var truleg nervøs og gav ut portforbod etter mørket for alle innbyggjarane noko som var vanskeleg då dei fleste hadde utedo innbyggjarane klaga til overkommandoen i bergen og raskt etter vart ein ny sjef sett inn og innbyggjarane kunne ferdast fritt etter krigen vart dei fleste tyske bygningane på fedje selde på auksjon og det meste rive ned nokre vart nytta som bustadhus i dag er det framleis mange spor etter tyskarane på fedje trafikksentralen for vestlandet er bygt på tuftene etter radartårnet og matsalen til tyskarane har sidan krigen vorte nytta som ungdomshus for bygdelaget det tok si tid før det kom elektrisk straum til fedje utbygginga av kraftanlegga i indre område av vestlandet starta i åra men det var dyrt og teknisk særs vanskeleg å leggje straumnett utover øyane i austrheim og ikkje minst over den djupe og breie fedjefjorden på grunn av den store utryggleiken om det var mogeleg å leggje kabel til fedje vart dei ikkje medlem av nordhordland kommunale kraftlag nkk for å unngå å vere med å betale utbygginga til andre kommunar medan dei sjølv ikkje fekk straum då tyskarane oppretta radaranlegg med elektrisk aggregat på fedje under den andre verdskrigen vart dette notert av feingane og to aggregat det eine frå ubåtstasjonen på laksevåg i bergen vart montert i straumen var dyr og motorane til aggregatet vart berre halde i drift frå til i fekk fedje endeleg straum via kabel frå fastlandet sidan fedje ikkje var medlem av nkk risikerte dei stundom å verte straumlause i periodar med lite nedbør i utmarka på fedje finst store mengder torvmyrer som er meter djupe dei fleste stader den djupaste delen av torva er den beste av di han er så tettpakka og derfor brenn lengre dette vart kalla koltorv fordi han var svart som kol sidan det er lite trevirke på fedje tok ein til å vinne ut torva for å nytte ho som brensel i snitt nytta kvart husbruk om lag hektoliter torv i året mai var som regel den tørraste månaden av året og høgsesong for torvopptaking ungane fekk då to vekers torvferie for å delta i opptakinga kring vart fedje torvkompanie oppretta og mykje torv vart sendt til bergen særleg under den første verdskrigen var det stor drift og det vart til og med oppretta jernbanelinje frå torvmarkene og ned til hamna i stormark på sørsida av fedje i mellomkrigstida vart det stilt spørsmål til denne rovdrifta og rundt var det slutt på den kommersielle drifta feiingane heldt fram med torvtakinga til kring åra då fedje fekk elektrisk straum i dag er det framleis tydelege spor etter torvdrifta med mange myrhol og bert berg der ein har grave seg ned frå talet gjekk all handel på vestlandet føre seg i bergen bøndene og fiskarane måtte derfor reise hit for å få selje varene sine og kjøpe det dei sjølv trengde frå fekk kjøpmennene i bergen lov å opprette handelsstader såkalla kremmer leier på landet det var viktige å finne lune hamner som låg lagleg til eigarane måtte ha bergensk borgarskap og handelsstaden vart styrt av ein gesell på denne måten fekk byane økonomisk kontroll over distrikta kræmmerholmen på fedje er først gong nemnt i i følgje segna var det ein handelsmann som bygde dei første husa her som takk for at han berga seg i land her etter eit forlis kræmmerholmen låg midt i skipsleia og vart den naturlege handels og gjestgjevarstaden i ytre nordhordland ein viktig faktor for byborgarane var naturlegvis sal og eksport av fisk den gamle hovudbygningen på kræmmerholmen vart bygd på talet på slutten av talet var kræmmerholmen på fedje av dei største handelsstadene i nordhordland og fedje var eit viktig fiskevær på kysten her var både skjenkestad og herberge christopher karhs ein av dei rikaste kjøpmennene i bergen kjøpte kræmmerholmen av jockum dankertsen i og eigde i tillegg heile fedje inkludert alle oppsitjarar og hus i tillegg fekk han garden kvalvåg i lindås gjestgjevarstaden kilstraumen i austrheim og kyrkja på fedje med alt inventar for alt dette betalte han riksdalar som var ein stor sum i dei dagar då grossisten eriksen frå stavanger tok over etter kahrs familien vart kræmmerholmen eit landhandleri her vart det seld brød tobakk og brennevin medan fiskarane salta fisken sin i naustet han gav så mykje kreditt at han rundt måtte leggje ned kræmmerholmen og det var slutten for staden som handelsstad fram til vart husa nytta som privat bustad men i med støtte frå norsk kulturråd starta ein oppussing av husa i eit prosjekt for verne dei gamle handelsstadane i landet i overtok fedje kommune staden og i vart kræmmerholmen opna som gjestgjevarstad igjen med utleige av nybygde rorbuer i tillegg er det i dag restaurant og museum på staden fedje har hatt kyrkje sidan og før den tid eit korhus som vart nemnt første gong i fedje fekk først kyrkjegard i og før den tid vart dei døde frakta over fedjefjorden til austrheim kyrkje ein praksis som ofte kunne vere farefull i vart den gamle kyrkja rive ned og erstatta av ei ny i tre med sitjeplassar denne vart fort for lita og stod ikkje særleg lenge for alt i vart den noverande kyrkja på fedje innvigd ho er i stein og har sitjeplassar kyrkja står på stenborg like oppfor ferjekaien og er godt synleg frå mange stader nord på fedje òg frå sjøen då tyskarane forlet fedje i stod det att over brakker og småhus etter dei den største brakka vart kjøpt av bygdelaget på fedje og omgjort til ungdomshus her var det òg bygdekino ein periode i tillegg til ungdomshuset vart den større gymnastikksalen òg nytta som samfunnshus i september fekk fedje ein ny fleirbrukshall bygget er ein kombinert idrettshall og samlingsstad og her er mellom anna treningssenter og bowlinghall med fire banar fedje har eigen kino fotballbanen på fedje ligg mellom husøyna og rognsvågen og vart opna august banen har har grusdekke det er ikkje løpebane rundt fotballbanen men her finst lengdegrop og kulestøyt diskosring skateboardrampe og sandvolleyballbane fotballaget til fedje har i alle år høyrt til dei nedre divisjonane i speler a laget til fedje i divisjon for tiande sesongen på rad divisjon er det nest lågaste nivået i hordaland fotballkrets og det har vist seg å vera svært vanskeleg å rykka ned til divisjon fiske har til alle tider vore ei hovudnæring på fedje først til eige bruk og seinare som ei inntektskjelde det vart fiska på fleire fiskeslag feingane deltok i sildefisket til det tok brått slutt i åra då silda var nær utrydda silda sømde derimot stort sett forbi fedje så ein måtte som regel dra eit stykke avstad for å få tak i ho og dei gongane fangsten var god vart det som regel overskot på sild og prisane fall difor la fiskarane på fedje om fisket tidleg i åra og satsa meir på sei og torsk fangsten vart frakta til torget i bergen og seld fersk der i tillegg vart det fiska etter makrell størje og laks laksen vandrar forbi fedje på veg inn til gyteelvane på land i åra vart det sett i gang eit større fiske etter makrellstørje men utover talet vart lite å få så truleg har det vore overfiske på denne bestanden òg linefiske etter lange brosme hyse og kveite har òg vore vanleg på fedje stundom vitjar sjeldne fiskeartar fedje og november vart det fanga ein månefisk i rognsvågen på fedje han vart kjøpt av bergen museum og er framleis utstilt ved naturhistorisk museum i bergen fisken er om lag m lang og m høg i tillegg til fisk har det vorte fanga ein del raudkrabbe på fedje i seinare tid har det òg vore ein del fangst av akkar fedje hadde tidlegare fleire kvalbåtar som dreiv kvalfangst i nordsjøen og vestover til shetland og island i seinare stort sett i barentshavet det vart stort sett drive fangst på vågekval men òg på brugde som er ein haiart på heile talet var det losar stasjonert på fedje og sidan fedje ligg midt i skipsleia for innseglinga til bergen frå nord var det mange skip som trong loshjelp då dei kom hit losyrket var derfor ei viktig næring på fedje både som hovudnæring og attåtnæring for fiskarane etter kvart gjekk talet på losar ned og rundt var det berre ein los att på fedje under den første verdskrigen hadde engelskmennene stor trong for losar til konvoiane sine som gjekk forbi fedje og etter kvart hadde dei fast stasjon på fedje for skifte av konvoi med utgåande og innkomande skip det vart derfor flytta fleire losar til fedje samt at mange lokale fiskarar vart nytta som losar i krigsåra då krigen var over gjekk talet ned att til ein los men i vart dei to eit vilkår for å verte los var at ein var busett slik at ein hadde godt utsyn over havet frå heimen sin losane sat då heime og heldt utkikk etter innkomande skip dei heldt sjølv sine eigne losbåtar i åra hadde ein los på fedje om lag oppdrag i året som gav ei årsløn på kr som var ei særs god løn på denne tida under den andre verdskrigen bygde tyskarane radartårn på nordvestsida av fedje og i vart det bygd ei loshytte på tuftene etter tårnet og i fekk losvesenet her ei skikkeleg losskøyte trafikken auka år for år og etter at oljeraffineriet på mongstad opna i åra vart det i bygt ein større og moderne losstasjon på same stad då oljeraffineriet på sture sør for fedje vart bygt avgjorde stortinget at trafikksentralen for vestlandet skulle byggast på fedje bygningen vart ført opp på same stad som den tidlegare losstasjonen og stod ferdig til bruk september rundt dei to gode vågane kirkvågen og rognsvågen nord på fedje vart det oppretta fleire verksemder på talet i mellomkrigstida bygde feie tranfabrikk a s ein kvalstasjon i rognsvågen verksemda heldt fram til åra då dei la ned på grunn av råstoffmangel og i tok s l hordafisk over tomta og tok til med produksjon av frmjøl og fiskeolje dei nytta skitfisk frå trålflåten i nordsjøen og avskjer frå fryseriet og hermetikkfabrikken på fedje som råstoff i slutten av åra tok storfr a s over drifta og produserte fr til oppdrettsanlegg og husdyr verksemda la ned på byringa av talet i vart det bygt ein sardinfabrikk på fedje han vart raskt den største arbeidsplassen i kommunen og hadde særleg mange kvinner tilsett i gjekk alle hermetikkfabrikkegiarane i landet saman og skipa norway foods i vart fabrikken på fedje nedlagt på grunn av bedriftsøkonomien utan å ta omsyn til kva dette hadde å seie for lokalsamfunnet i dag selde riber foods asa egedomen til havstad tinn as som etablerte tinnproduksjon i lokala produksjonen omfatta opp til ansatte men vart avslutta gradvis da den største kunda hadeland lys og tinnstøperi as flytta produksjonen til thailand i ein mellomfase dreiv havstad kræmmerholmen galleri sardin utlege av fyra på fedje og turistkontoret på øya så vart produksjonen flytta tilbake til blylaget på nesodden i dei gamle lokala der i i vart fabrikken solgt til land strand eiendom as ved tore frugård det vert no dreven kafe og resten av fabrikken vert leiligheter det vart lagt planar om eit fryseri på fedje alt i mellomkrigstida men det var først ein realitet i som fedje fyrseri a s mange førte fisken sin hit for vidareforedling og frå åra har særleg fiskeoppdrettarane vore ein viktig kunde her vert fisken både slakta og pakka fryseriet førte med seg andre verksemder som røykeriverksemda fedje havprodukter a s i etter kvart har desse slått seg saman til feie røykeri det meste av fisken vert eksportert til utlandet i den seinare tid har det blitt etablert ølbryggeri og i vart butikken på fedje flytta ned i fryseriet mot slutten av åra starta planane om å skipe ei mekanisk verksemd retta mot fiskeflåten ved rognsvågen på fedje i starta kleppe stål a s verksemda si men gjekk raskt konkurs og i overtok fedje mekaniske verkstad a s verksemda samstundes med at dei tradisjonelle næringane på fedje som kvalfangst og hermetikk stort sett er i ferd med å forsvinne er tenesteytande næringar forankra i sjøfart på veg fram fedje treningssenter gjev tryggleiksopplæring for fiskarar reiarlaget bugser og beredskap gjev arbeid for dei mange tankbåtane som trafikkerer rundt fedje på veg til og frå mongstad og sture i tillegg har turismen vorte ei viktig næring på fedje dei siste åra kræmmerholmen er ein gammal handelsstad der det i dag er fiskerestaurant og utleige av båtar og rorbuer samt eit lite kystkulturmuseum fedje kommune vart den første kommunen i landet som vart sertifisert som miljøfyrtårn i og heile kommunenverksemda er miljøsertifisert sjøvegen har alltid vore den viktigaste transportåra for folket på fedje og i lange tider var årer og segl naudsynt for å ta seg over fjorden noko ein ikkje gjorde med mindre ein hadde gode grunnar til det det første dampskipet som vitja fedje var d s horden i dette var ei stor hending for feingane som heiv seg i båtane og rodde ut til skipet som låg i moldøyosen like nordom sjølve fedje fordi det ikkje var kai å leggje til ved alle ville om bord for å sjå denne nyskapinga og kaptein andersen på horden skreiv til styret i lindås masfjorden dampskipsselskap etter hendinga jeg har oppdaget en ø med ville hvite mennesker i vart det bygd kai ved stenborg og i ved holmen det dukka då opp butikkar ved kaiane og det vart oppretta postkontor på stenborg etter kvart som bilen gjorde sitt inntog gjekk d s prektig frå rossnes på radøy til fedje skipet tok stundom med seg nokre bilar på dekk når det var fint vr i fekk fedje si eiga bilferje mf fedje òg denne gjekk frå rossnes og hadde ei mellomlanding på hoplandsjøen turen gjekk då heile fedjefjorden på langs frå rossnes i sør til nordsida av fedje ein tur som tok vel ein time den første tida var ferja òg innom rongevær på vegen i vart det lagt ny veg og ferjekai på sævrøyna i austrheim og fedjefjorden vart i staden kryssa på tvers den kortaste vegen og reisetida vart om lag halvvert m f fedje var ein god båt og låg mest aldri vrfast sjølv i den vrharde fedjefjorden men etter kvart som trafikken auka så vart det gjort krav om større båt og i vart m f fedjefjord sett inn i sambandet det finst ikkje landbaserte kollektivtilbod på fedje fylkesveg går frå dei nordvestlegaste områda av fedje via ferjekaien og sørover på austsida av øya til stormark og hellisøy fyr ferja og ferjekaien vert rekna som ein del av riksveg det ligg to fyrstasjonar i fedje kommune hellisøy fyrstasjon på ein holme på sørvestsida av sjølve fedje og holmengrå fyrstasjon som ligg nokre kilometer nord for fedje ytst i havgapet hellisøy fyr kom i drift i medan holmengrå vart tent i begge fyra lyser framleis men er i dag avbemanna hellisøy fyr hadde tidlegare ein vrstasjon men denne vart tidleg i åra flytta til trafikksentralen på fedje i dag vert det drive utleige av fyrvaktarbustadane på begge fyr øygarden er ein øykommune utanfor bergen i vestland fylke øygarden er ein kystkommune med ca innbyggjarar kommunen vart oppretta i av gamle hjelme kommune og delar av herdla herad den januar slo fjell sund og øygarden kommunar seg saman og heldt på namnet øygarden om lag øyar holmar og skjer utgjer kommunen dei største bebudde øyane er frå sør til nord toftøy rongøy blomøy oøy oen alvøy og hellesøy på ei av desse øyane oøy også kalla one ligg kollsnes og bygdene oen og breivik saman med askøy toppar øygarden statistikken over dei raskast veksande kommunane i hordaland innbyggjartalet auka med prosent i kystmuseet i øygarden og nordsjøfartmuseet i tælavåg i sund gjev saman ut tidskriftet havstrilen øygarden fotballklubb spelar fotball i divisjon obos ligaen sotra er ei øy vest for bergen i hordaland fylke ho er km stor og har om lag innbyggjarar den nordlege delen av øya høyrer til fjell kommune medan den sørlege halvdelen av øya høyrer til sund kommune på folkemunne femner ofte nemninga sotra også om øyane bildøy og litlesotra i nord grensar sotra til øyane turøy og misje rett sørom kommunegrensa mot øygarden kommune den nordlege halvdelen av øya høyrer til fjell kommune ei dansk omskriving sartor har tidlegare vore i bruk dette namnet vert i dag berre brukt av enkelte firma på sotra sartor storsenter sartor maskin as og sartor skytterlag liatårnet er det høgaste fjellet på sotra med ei høgd på meter over havet eit anna fjell er gardafjellet sotra sportsklubb sitt herrelag spelar i divisjon avdeling fjell kommune er ein tilegare norsk kommune i hordaland fylke øykommunen låg utanfor bergen i vestland fylke og omfatta fleire øyar mellom desse kan nemnast alvøy bildøy bjorøy litlesotra misje turøy i tillegg til nordre del av sotra sørparten av sotra høyrer til sund kommune nabokommuna i nord er øygarden over hjeltefjorden i nordaust låg askøy som eigen kommune januar vart fjell slegen saman med sund og øygarden kommunar til nye øygarden kommune fjell kommune var ein kommune i vekst etter at sotrabrua stod ferdig i vaks innbyggjartalet frå under til godt over på talet administrasjonen heldt til på straume på litlesotra like ved kjøpesenteret sartor senter lokalavis for fjell sund og øygarden er vestnytt folketalsutvikling for fjell kommune frå bjerkreim kommune ligg sør aust i rogaland fylke og grensar i nord til gjesdal i sør til eigersund i vest til hå og time og i aust til sirdal i vest agder fylke delar av kommunen er rekna å vera ein del av høg jæren men kommunen vert mest sett på som ein del av regionen dalane kommunesenteret vikeså ligg ved e hovudvegen mellom stavanger kristiansand og oslo gloppedalsura den største steinura i nord europa ligg i bjerkreim då tyskarane rykte fram våren under den andre verdskrigen møtte dei sterk motstand frå norske styrkar i gloppedalsura hendinga vert omtala som kampane i gloppedalsura bjerkreimselva som renn gjennom mest heile kommunen er eit vassdrag med mykje laks bjerkreim kommune ligg mellom det flate jæren i sør og setesdal vesthei og ryfylkeheiane i nord i sør er heiane låge og jorda godt eigna til landbruksdrift reiser ein nordover møter ein fjell og dalar og lengst i nord strekker toppane seg over meter dei høgaste toppane er vinjakula på meter og skykula på meter bjerkreim ligg såleis vel plassert i ein region som ber namnet sitt med rette dalane i dei sørlege og lågare liggande delane av kommunen finn ein store areal som vert dyrka og kulturlandskapet set sitt vakre preg mot nord finn ein urørte heier med mange idylliske plasser for dei som likar seg i heia både sommar haust vinter og vår dalføra ligg i nordaustleg retning dei største dalføra er ørsdalen og austrumdalen desse dalane er prega av store vatn og steile høge fjell vestlandsfjordane i miniatyr det største vatnet er ørsdalsvatnet km langt dette vatnet og naturen omkring kan du oppleva ved å ta båten ørsdølen ein søndag om sommaren i nordvest finn ein gloppedalsura ei av dei største steinurene i nordeuropa ein sentral del av landskapet i bjerkreim er bjerkreimsvassdraget dei fleste av dei vatn bekkar og elvar som finst i kommunen høyrer til dette vassdraget som endar si ferd mot havet ved egersund dei siste åra har laksefisket teke seg opp og elva er blant dei beste fiskeelvane i noreg det har vore busetnad i bjerkreim så langt tilbake som ndash år funn frå steinalderen dokumenterer så tidleg busetnad uadalsområdet på storrsheia ndash km nord for vikeså sentrum ved e er døme på gamal gardsdrift og busetnad her har budd folk frå og fram til svartedauden i området er svært særprega og i fylkessamanheng det mest intakte anlegget i same beltet ligg og auglend med tydelege merke etter langhus som var reiste her desse anlegga viser at folk var bønder som dyrka korn og levde av jakt fiske og enkelt jordbruk på talet var bygda busett på bruk som blei fråflytta og nedlagt på slutten av talet og første del av talet berre langs ørsdalsvatnet var det busett folk på fleire bruk likeeins i austre del av kommunen t d på gardane brattebø og kvitlen alle desse bruka er nå fråflytta i krigsåra ndash var bjerkreim arena for fleire krigshendingar slaget i gloppedalsura i aprildagane i står som symbol på den norske motstandkrafta fleire tyskarar miste livet i desse kampane fleire bjerkreimbuar engasjerte seg i motstansarbeid og hausten gjekk tyskararane til åtak på gjedrem der fleire norske flyktningar var i skjul seinare er denne hendinga blitt kalla slaget på gjedreim om lag bjerkreimbuar vart sett i tysk krigsfangenskap men alle kom heim att hadde krigen vart nokre dagar lenger var det nok mange som aldri hadde sett bygda att næringsvegen i bjerkreim har alltid vore prega av jordbrukarar og særskilt har sauehald vore ei sentral næring dei store fesjåa for sau var storhendingar på nivå med mai feiringa på talet stilna sjåa av og vart avløyst av bjerkreimsmarken som er blitt ein årleg folkefest med eit breitt engasjement bygda har endra seg mykje særleg dei siste åra sentera vikeså og bjerkreim har utvikla seg til små bygdebyar med eigne bustadområde folketalet har auka frå vel nsbp innbyggjarar til i dag nær nsbp i denne perioden har skular barnehagar sjukeheim og heradshus blitt reist og bygda har fått eit heilt anna tenestetilbod enn før det har i tillegg til dei arbeidsplassane som blei skapt av offentleg sektor og blitt skapt mange nye arbeidsplassar innan industri og service jordbruket har og hatt ei svært positiv utvikling og framstår i dag som ei moderne næring på høgde med andre distrikt i rogaland bjerkreim er ikkje lenger ei bygd med einsidig næringsliv knytt til jordbruket sjølv om denne næringa framleis betyr mykje for mange bjerkreim har som politisk organisatorisk eining vore om lag uendra sidan formannskapslovene vart innført i i åra var det ei grenseregulering og maudal blei overført frå bjerkreim til gjesdal bygda har hatt eit levande folkestyre og ordførarar som har markert kommunen og bygda godt så langt ein kjenner til er det berre tollef gjedrem som er blitt vald direkte inn på stortinget han sat på tinget i perioden ndash kulturen har også hatt ei positiv utvikling i siste halvdelen av talet med nye bygg og stor aktivitet i frivillige lag og organisasjonar bygda har fått eiga storstove med bjerkreimshallen gode kommunikasjonar som blei bygde for ndash år sidan med e som livsnerven gjennom bygda har gjort det lettare for folket både når det gjeld arbeid utdanning og fritid kommunen har vald ein plass i bjerkreim sentrum til tusenårsstad for kommunen denne staden ligg ved avkøyringa til skulen og kyrkja vis vis gamle bjerkreim varesenter no er det ein fiskebutikk der det er lagt opp ein fin steinmur lagt belegningsstein planta pent og plassen har benker til å sitja på i bjerkreim er det tre kyrkjer kapell bjerkreimskyrkja blei reist i og er ei linstovkyrkje seinare blei det reist kapell på ivesdal og for vel år sidan kombinert skule og kapell i ørsdalen likevel blei ikkje bjerkreim eige prestegjeld før for om lag år sidan i mange år var bjerkreim og helleland felles prestegjeld og soknepresten var busett på helleland i bygda har det vore sterke religiøse og kristne tradisjonar far til dei sterktruande knud spødervold var fødd i bygda og levde lenge her salmediktaren trygve bjerkrheim var og fødd i bygda men familien flytte til austlandet når han var berre ndash år fleire misjonærar har og denne bygda som heimstad bokn kommune ligg i rogaland fylke i regionen haugalandet og grensar i sør til kvitsøy og stavanger kommune i nord og aust til tysvær og i vest til karmøy kommunen vert utgjort av tre øyar der det bur folk og i tillegg småøyar og holmar på øya vestre bokn bur det mest folk og nokre mindre på øyane austre bokn og ognøy kommunesenteret er føresvik av næringsvegar har kommunen ein del jordbruk men har òg viktige føretak som bokn plast og fiskemottak bokn har eige bibliotek og matvarebutikkar kommunen har éin skule bokn skule som er både barne og ungdomsskule med om lag elevar tilknytt skulen finn ein òg bokn barnehage bokn har brusamband mot resten av haugalandet og nord rogaland og ferjesamband mot sør over boknafjorden sambandet er ein del av europaveg ein del av hovudvegen mellom bergen og stavanger høgaste punkt er boknafjellet moh på vestre bokn fjelltoppen har vore lett å kjenna att og orientera seg etter på sjøen namnet bokn skal tyda seglingsmerke kommuneblomen til bokn er kusymra som lokalt gjerne blir kalla kusom blomen vart kåra i ei avstemming kommunevåpenet vert skildra som varde i sølv på blå botn blåfargen symboliserer at kommunen er ein øykommune med hav kring sølvfargen symboliserer rikdomane i havet varden symboliserer øyane slik ein kan sjå dei på litt avstand gjesdal er ein kommune i rogaland fylke gjesdal er rekna å vera ein del av høg jæren kommunen grensar i nordvest mot sandnes i nord mot forsand i aust mot sirdal i sør mot bjerkreim og i vest mot time gjesdal kommune er ei fjell og innlandsbygd som ligg i overgangen mellom jæren og dalane om lag km søraust for stavanger arealfordeling jordbruk produktiv skog ferskvatn anna areal kommunesenteret ålgård ligg ved e km frå sandnes om lag av innbyggjarane i kommunen bur på ålgård lokalavisa for gjesdal er gjesdalbuen gjesdalbu er ei nemning på ein som kjem frå gjesdal kommune gjesdalbuen finn e kydland vart i tildelt nobelprisen i økonomi kydland voks opp på søyland medan mora seinare flytte til kommunesenteret ålgård den største fossen i rogaland månafossen finst her inst i frafjord landbruk er eit omgrep som omfattar næringane jordbruk hagebruk og skogbruk og omfattar ei rekkje næringsgreiner der dyrking av jord er grunnleggjande for produksjonen agrikultur er eit omgrep på fleire språk for det same det har latinsk opphav og tyder jorddyrking landbruk er i all hovudsak å produsera mat fr næring og fiber ved å dyrka visse planter i tillegg gjeld det oppdrett av husdyr hagebruk skogbruk og meieribruk er greiner av landbruk ein person som driv landbruk kan verta kalla landbrukar medan jordbrukar eller bonde viser til ein som driv jordbruk ved mindre driftseiningar blir den som driv garden gjerne kalla småbrukar ein person som driv skogbruk vert kalla skogbrukar i noreg har mange gardsbruk òg skog og det er vanleg å driva jordbruk om sumaren og skogbruk om vinteren slike bruk vert kalla kombinertbruk og drifta kombinertdrift ved kysten har det vore vanleg å kombinera jordbruk og fiske ein person som driv med ein slik kombinasjon vert ofte kalla fiskebonde landbruk kan klassifiserast på ulike måtar om ein klassifiserer etter det som vert produsert kan ein nytta fyljande klassifisering landbruk jordbruk hagebruk og skogbruk venceslaus ulricus hammershaimb òg kjend som v u hammershaimb eller venzel hammershaimb var ein færøysk prest og filolog hammershaimb vert rekna som grunnleggjar av det noverande færøyske skriftspråket slik kan han liknast med ivar aasen hammershaimb er av tysk ætt på farssida men voks opp på færøyane og kjende seg som færøying han vart utdanna som teolog i københavn der han vart kjend med den danske presten og filosofen grundtvig men busette seg på færøyane i der han var prest på streymoy heile tida interesserta han seg for og studerte dei ulike dialektane av morsmålet sitt færøysk han vart prost på færøyane i og var på lagtinget i tre periodar han budde med kona i danmark frå til han døydde i københavn i i gav hammershaimb ut ei bok om færøisk ortographie eller rettskriving denne boka har vore gjeldande for færøysk språkføring opp til vår tid skriftspråket la han sterkt opp til det norrøne utgangspunktet til slutt vart det eit kompromiss som er akseptabelt for alle dei færøyske dialektane i tillegg ligg ikkje skriftspråket alt for fjernt frå gamle tekstar og andre nordiske språk færøysk færøysk føroyskt er del av den vestnordiske målgreina som rommar måla islendsk færøysk nynorsk norske dialektar og det no utdøydde målet norn den norrøne målgreina høyrer til dei germanske greinene av dei indoeuropeiske måla færøysk vert tala av menneske i fyrste rekke på færøyane der det har vore offisielt språk sidan som islandsk har færøysk utvikla seg or dei gamalnorske målføra nybyggjarane i vikingtida hadde med seg frå det vestlege noreg færøyingar og islendingar kan til ein viss grad forstå kvarandre men ikkje utan problem færøysk har korte vokalar alle desse har lange motpartar nokre av dei er diftongerte i tillegg har færøysk også diftongar færøysk har konsonantar fordelt på fire artikulasjonsstader og fire artikulasjonsmåtar færøysk er saman med islandsk og nokre svenske målføre einaste nordiske målet som enno har dei fire nordgermanske kasus nominativ hovudfall akkusativ underfall dativ sidefall og genitiv eigefall i talmålet og dermed og i skrift er genitiv mest ute av bruk setningane vert snudde på så eigeforma kjem fram med preposisjonar i dativ genitiv vert derimot nytta i faste vendingar og i fyrste leden i samansette ord substantiv og personfornamn vert bøygde i fall som hugseregel nyttar ein spørjeordet som på færøysk er ein del av fallnamnet færøysk har ei konservativ rettskriving noko som gjer færøysk lett å lesa for ein islending færøysk nyttar det latinske alfabetet med bokstavar dei er a á b d e f g h i j k l m n o p r s t u v y æ ø c w x z vert ikkje nytta men finst i somme låneord òg og å i etternamn men skikken er å byta desse bokstavane om med færøyske bokstavar med same uttale færøysk har ei ytre språksoge som minnar mykje om den norske skriftspråket var meir eller mindre likt det i noreg og på island fram til talet etter reformasjonen tok dei danske styresmaktene i bruk dansk i staden på same måten som i noreg med nasjonalromantikk og nasjonalisme ut over talet voks interessa for færøysk språk og venceslaus hammershaimb utarbeidde omtrent samtidig med og på same måten som ivar aasen i noreg eit nytt skriftspråk for dei færøyske dialektane færøysk står på mange vis midt mellom vestnorsk og islandsk av kasusa er genitiv meir eller mindre ute av bruk men skilnaden mellom nominativ akkusativ og dativ står fast verba blir bøygde i tal og i presens eintal også i person fonologisk har færøysk gått gjennom mange nydanningar lange vokalar har vorte diftongisert og ein del konsonantsamband har vorte forsterka benedictus de spinoza kalla baruch spinoza i synagogeprotokollane og kjend som bento de spinoza eller bento d espioza i samfunnet han voks opp i blir saman med rené descartes og gottfried wilhelm freiherr von leibniz rekna som ein av dei store rasjonalistane i filosofien på talet han er rekna som grunnleggjaren av moderne bibelkritikk baruch de spinoza vart fødd i amsterdam i ein spansk portugisisk sefardisk familie og vart kjend for syna sine på panteisme og nøytral monisme og dessutan av di etikken hans er skriven i form av postulat og definisjonar som om det var ei geometriutgreiing sommaren vart han bannlyst av det jødiske samfunnet for påstandane sine om at gud er mekanismen av naturen og universet og at bibelen er eit metaforisk og allegorisk verk som blir bruka til å undervise om guds natur begge desse påstandane er baserte på ei form for kartesianisme etter bannlysinga tok han i bruk førenamnet benedictus den latinske forma av det hebraiske namnet baruch og det spansk portugisiske namnet bento ettersom publikumsreaksjonane spinoza fekk på teologisk politisk utgreiing ikkje fall heldige ut for spinoza og hans variant av kartesianismen avstod han frå å gjeva ut verka sine etikken vart utgjeven etter at han døydde som del av opera postuma redigert av venene hans spinoza som mellom anna er vorten kalla den største kristne og den største ateisten hevda at gud og naturen er to namn for den same verkelegheita nemleg den usamansette substansen som ligg under universet og som alle mindre entitetar berre er modus eller modifikasjonar av han hevda at deus sive natura gud eller naturen er eit vesen med uendeleg mange eigenskapar og at utbreiing og tanke var to av desse hans skildring av eksistensen sin natur kan seiast å handsame dei fysiske og mentale universa som to ulike og parallelle underunivers som verken overlappar eller samhandlar med kvarandre denne formuleringa er ei historisk signifikant panpsykisk løysing på kropp og sjel problemet som er kjend som nøytral monisme spinoza var ein gjennomgåande determinist som meinte at absolutt alt som hender skjer som resultat av nødvendigheit for han er menneskeleg framferd heilt ut regelbunden og fridom er å forstå at vi er regelbundne og å forstå kvifor vi fer fram som vi gjer fridom er altså ikkje moglegheita til å seie lauonei til det som skjer med oss men moglegheita til å seie ja og å fullt ut forstå kvifor ting lyt skje på det viset filosofien åt spinoza har mykje til felles med stoisismen men han skilde seg skarpt ut frå stoikarane i ein ting han nekta plent på synet deira at fornuft kunne vinne over kjensler tvert imot hevda han kan ei kjensle berre overvinnast av ei sterkare kjensle for han stod det avgjerande skiljet mellom aktive og passive kjensler der dei aktive kjenslene er dei ein rasjonelt sett forstår og dei passive kjenslene dei ein ikkje rasjonelt forstår eit portrett av spinoza fanst på den gamle gylden seddelen som var gyldig valuta i nederland fram til euroen vart innført i odda er ein tidlegare norsk kommune i hordaland fylke administrasjonsstad og sentrum i odda kommune var byen odda som ligg inst i sørfjorden i hardanger kommunen grensa i nord mot ullensvang i aust mot vinje i sør mot suldal og sauda og i vest mot etne og kvinnherad tettstader i odda kommune var mellom anna odda tyssedal røldal og skare av andre stadnamn i odda kan ein nemna buer mannsåker ragde reinsnòs seljestad og vetrhus januar vart odda slegen saman med jondal kommune og ullensvang herad til nye ullensvang kommune riksveg med folgefonntunnelen bind frå odda saman med kvinnherad europaveg haukelivegen går forbi røldal haukelivegen går over haukelifjell i mange tunnelar heilårsvegen bind saman austlandet og vestlandet avisa hardanger folkeblad kjem ut i odda i vart odda eigen kommune skilt ut frå ullensvang herad i vart odda slegen saman med røldal kommune odda er og kjent som ein viktig stad for turisme med fossar som låtefossen og mykje natur hardangervidda og folgefonna med brearmen buarbreen er naturområde ikkje langt frå odda sentrum frå talet og fram til industriutbygginga starta i var odda først og fremst ein turiststad keisar wilhelm ii av tyskland var årviss gjest frå til før industrialiseringa var odda eit av dei viktigaste turistmåla i verda på grunn av naturattraksjonar som isbre foss og fjord på eit konsentrert og lett tilgjengeleg område reiselivet skaut for alvor fart då skipsruta mellom newcastle upon tyne og bergen opna i her var hotell sist på talet eit nytt hotel hardanger vart opna i etter at det gamle brann ned hotellet var ein av dei største tre bygningane i noreg og dominerte hamna i odda hotellet var prydd med treskurd av lars kinsarvik og veggmåleri av nils bergslien i kom noko nær halvparten av alle utanlandske besøkjande til noreg innom odda det kunne liggja fleire cruiseskip på hamna på ein gong i oddapollen turismen avtok etter som industriutbygginga tok til opninga av bergensbana i var ei anna årsak til at dei reisande tok vegen utanom odda utbrotet av første verdskrig i jaga utlendingane heim frå ferie odda er kjend som ein industrikommune med føretak som odda smelteverk boliden odda as norzink og tizir titanium iron as tti industrien er særkjenna som kraftkrevjande industri som får elektrisitet frå vasskraftverk i området kraftverket tysso i vart bygd opp i tyssedal for å gje kraft til industrien i odda og smelteverket opna i smelteverket la grunnlag for sterk utviding av tettstaden odda ved smelteverket vart industriprosessen oddaprosessen utvikla på talet og talet vart odda rekna som ein rik kommune på talet vart verksemda ved smelteverket gradvis trappa ned samstundes har folketalet i kommunen vore på veg ned på talet budde det over menneske i kommunen i hadde dette sokke til litt over våren gjekk odda smelteverk konkurs og kommunen er inne i ei omstillingsperiode for å skapa ny sysselsetting mellom anna har det vore forsøk på å satsa på kultur for å skapa ny vekst folketalsutvikling for noverande odda kommune frå mange forfattarar kjem frå odda mellom anna frode grytten tek utgangspunkt i livet i odda i forteljingane sine til dømes tek romanen bikubesong utgangspunkt i livet kring smelteverket og bustadblokka murboligen i odda norsk vasskraft og industristadmuseum har hovudsete i tyssedal men har òg ei avdeling med arbeidarbustader i odda sentrum museet dokumenterer historie knytt til vasskraft og industri kommunen sin tusenårsstad er tysso i kraftstasjon som òg vart århundrets byggverk i hordaland og sogn og fjordane stasjonen vart oppført mellom og og er i dag freda kraftstasjonen vert nytta både til utstillingar og konsertar musikkmiljøet i odda er variert odda musikklag odda skolekorps tyssedalkoret og odda songlag er fire hovudpunkt i musikklivet blueslaget lokst utøve er det største blueslaget i noreg dei skipar til både helgefestivalar og enkeltkonsertar av høg kvalitet solistar og musikkgrupper er det mange av og dette er med på å skapa eit variert og livleg lokalsamfunn vasskraft og industrihistoria til området vart synt fram i framsyninga av tyssedalkoret og dvd en arven hausten odda dramatiske selskap syner årlege teater framsyningar i formannshuset vert kalla oddingar vefsn er ein kommune på helgeland i nordland fylke administrasjonssentrum ligg i mosjøen kommunen grensar i nordvest mot leirfjord kommune i nord og aust mot hemnes i søraust mot hattfjelldal i sør mot grane kommune og i vest mot brønnøy vevelstad og alstahaug kommune vefsn er frå gammalt namnet på landområdet som har vassføring til vefsnfjorden som på norrønt hadde namnet vefsnir fjordnamnet er truleg henta frå det gamle namnet på elva vefsna namnet er truleg ei avleiing norrønt vefja vikle omkring veffsne sokn er omtalt i veffzenn fierding i vefsn fjerding omfatta den gongen også hattfjelldal kommune grane kommune og store delar av det som sidan vart leirfjord kommune vefsn kommune vart etablert med formannskapslovene av kommunen omfatta den gangen et landareal på km og hadde innbyggarar i vart hattfjelldal utskilt som eigen kommune i vart mosjøen utskilt som eigen bykommune og i vart grane og drevja utskilt som eigne kommunar januar vart vefsn drevja mosjøen og elsfjord kommunar slått saman til éin landkommune og i vart kommunen utvida vestover då fastlandsdelen av tjøtta sokn i alstahaug kommune vart overført til vefsn kommunen omfattar etter dei siste grensereguleringane eit areal på km og har vel innbyggarar kommunesenteret er mosjøen som blir rekna som ein by det gamle vefsnsamfunnet var eit jordbrukssamfunn med fiske som viktigaste kjelda til pengeinntekt etter utvikla skognæringa seg som den viktigaste næringsvegen ved sida av bergverk småindustri forsvar og handel laksefisket i elva tiltrekte seg pengesterke turistar frå utlandet mosjøen fekk ladestadrettar i året etter vart mosjøen flata mellom elvane vefsna og skjerva skild ut som ein eigen bykommune med innbyggarar byen utvikla seg raskt til eit velorganisert bysamfunn den eldste bydelen sjøgata er i nyare tid verna ovanfor sjøgata er gatene ordna i eit planmessig kvadratur byparken i mosjøen vart etablert like etter parken vart freda som kulturminne i vefsnsamfunnet opplevde ved slutten av talet også ein kulturell vokster området fekk eit sterkt foreningsliv som engasjerte store deler av folket eit viktig kulturelt kraftsenter var vefsn folkehøgskole som vart etablert i og som etterkvart vart lokalisert på toppen på halsøya i vedtok skulestyret å innføre lærebøker på nynorsk mål ved undervisninga i vefsnskulen etter kommunesamanslåinga i har bokmålet overtatt som det dominerande språket både i undervisning og administrasjon i var vegsambandet mellom mosjøen og trøndelag ferdig i vart nordlandsbanen ført fram til mosjøen og byen vart eit trafikknutepunkt mosjøen lufthamn på kjerstad vart opna i industrireisinga på talet førte til ny vekst i mosjøen og mange flytta inn til sentrum for å arbeide på veveriet eller aluminiumsverket rundt byen kom det opp villaer einebustader og rekkjehus først i åsbyen og på olderskog sidan på hals og i kulstadlia det nyaste bustadfeltet ligg på andås rett aust for byen det eldste offentlege bygget i vefsn er dolstad kyrkje vigsla i dolstad har vore kyrkjestad for vefsn sidan høgmiddelalderen sør for kyrkja ligg vefsn bygdesamling som er driven av helgeland museum museet har andre utstillingslokalar og hovudkontor i sjøgata i mosjøen vefsn er ein industrikommune det største verket er elkem aluminium som saman med ein anodefabrikk og iss industrielt vedlikehold utgjer tyngdepunktet i industrimiljøet i mosjøen mosjøen er eit viktig handelssentrum på helgeland kvart år i september frå gammalt ved mikkelsmesse vert det arrangert tiendbyte ein marknad med røter langt att i tida store enkeltverksemder er helgeland sparebank og helgelandskraft av statlege verksemder har byen hovudsete for politimeisteren på helgeland heimevernet hr og delar av fylkesmannens landbruksavdeling vefsn sjukehus er ein del av helgelandssykehuset jord og skogbruk er enno viktige næringar som tryggjar busettinga i vefsnbygdene kultur er òg eit viktig næringsgrunnlag i vefsn mosjøen vidaregåande skole har ei populær musikkline som saman med distrikstmusikarane og mange amatørkor og orkester gjev grunnlag for eit rikt musikkliv nordlandsbunaden for kvinner er utvikla i vefsn husflid og kunsthandverk er både kultur og næring i vefsn statskyrkja har tre sokn i vefsn med dolstad elsfjord og drevja kyrkjer elles har den katolske kyrkja pinsevennane adventkyrkja jehovas vitner frelsesarmeen og misjonskirken eigne kyrkjebygg i mosjøen frå gamalt var vefsna den viktigaste transport og ferdselsåra tømmerfløytinga hadde stort omfang frå talet og år framover elva var òg ei viktig lakseelv til ho vart øydelagd av lakseparasitten gyrodactylus salaris elva vart behandla med rotenon i og med håp om å utrydde lakseparasitten vassdraga til elvane vefsna fusta og drevja er alle freda dei vestre delane av kommunen er freda som lomsdal visten nasjonalpark det høgste fjellet i vefsn er geittinden andre markerte fjell er brurskanken og lukttinden sjukdom er nedsett helsetilstand som kan koma på grunn av ytre påverking indre ubalanse eller ein inntrengjar i kroppen sjukdommar kan vera alt frå mildt plagsomme til smertefulle og dødelege dei kan koma til enkeltindivid eller smitta i store epidemiar dei aller fleste organismar kan utsetjast for sjukdom menneske og dyr har brukt ulike middel for å prøva å motverka sjukdom dels ved prøving og feiling dels ved meir systematiske studie trass i dette er me ikkje blitt kvitt sjukdom det kjem stadig nye typar somme ufarlege andre livstruande i denne artikkelen ser me hovudsakleg på sjukdommar hjå menneske negative påverkingar som feilernæring eller stress kan leia til sjukdom anten direkte ved at ein til dømes får ein mangelsjukdom eller blir deprimert eller indirekte ved at immunforsvaret blir svekka og ein inntrengjar får overtaket i kroppen inntrengjaren er gjerne ein bakterie eit virus eller ein parasittisk organisme sjukdommar kan òg koma som følgje av hormonell ubalanse på grunn av arvestoff som er svekka ved fødselen eller seinare eller rett og slett fordi kroppen blir eldre ein som er sjuk kan ha feber minska krefter og matlyst verka i kroppen eller merka at kroppsfunksjonar er i ulage ein lege prøver å finna så mange symptom han kan og stiller så ein diagnose om kva sjukdom pasienten lir av ofte er symptoma på sjukdommen eit teikn på at immunforsvaret er i ferd med å reinska kroppen ellers kan det vera at inntrengjaren har teke over så mykje at eitt eller fleire organ sluttar å verka sjukdommar vert klassifisert etter det internasjonale klassifikasjonssystemet icd blant kategoriane er infeksjonssjukdommar psykiske lidingar hormonelle sjukdommar nervesjukdommar og hudsjukdommar nokre namn er korta ned i tillegg vert sjukdommar klassifiserte etter til dømes symptom etter varigheit og etter alvorsgrad det er til dømes viktig å skilja mellom akutte og kroniske sjukdommar sjukdommar kan finnast konstant i eit folk som lærer seg til å leva med dei eller koma i voldsame epidemiar som kan påverka samfunnet dramatisk kor alvorleg ein sjukdom er i eit område avheng av kor godt verna ein er mot sjukdomen til dømes har europearane klart seg forholdsvis godt mot forkjøling og influensa medan andre folkegrupper har slite sterkt med desse blant store epidemiar er svartedauden og spanskesjuka i forsøk på å finna bøtemiddel mot sjukdom har menneske tydd til omsorg og stell av den sjuke legande urter og moderne legemiddel men også offer bøner og magiske formlar i nyare tid er vestleg medisin blitt ein vitskap der ein veit mykje men slett ikkje alt om korleis ein skal takla inntrengjarane sjå for ei oversikt over ulike sjukdommar firkantfolket er eit folk donald duck og ole dole og doffen møter på ein ekspedisjon til andesfjella i historia eggemysteriet av carl barks firkantfolket dukkar opp i historia eggemysteriet som carl barks var opphavsmannen til originaltittel lost in the andes donald duck four color no april i andeby museum fell ein firkanta stein i golvet medan assisterande vaktmeister donald tørkar støv det syner seg at det ikkje er ein stein men eit år gamalt firkanta egg etter det ein veit om kom steinen frå andesfjella donald og onkelungane ole dole og doffen dreg på ekspedisjon til dei inste avsidesliggjande andesfjella i ein djup dal legg dei merke til at det meste er firkanta brått kjem det ein merkjeleg person som syng han har firkanta hovud og firkanta nase i den norske omsetjinga syng han på vossevangen der vil eg bu der veks det kløver yver heia i den amerikanske versjonen syng han på sørstatshymna dixie oh ah wish ah was in dixie hooray hooray i starten skjønar ikkje donald co kva firkantmannen syng men etter kvart skjønar dei at målforma er nynorsk med preg av vossamaol det syner seg at professor tron dreyerdal budde i dalen frå til han kom opphavleg frå voss i noreg og lærde firkantfolket å tala nynorsk med vossasvip i originalen heiter han rhutt betler og kjem frå bumminham alabama i tillegg lærde han dei å setja pris på alt som har med voss å gjera firkantfolket bur i den firkanta byen gufseplassen engelsk plain awful noko som kan omsetjast med beintfram grufullt teikneserien vart utgjeven i noreg våren og vart mykje omtala grunna bruk av nynorsk i omsetjinga bladet donald duck vert i noreg utgjeve på bokmål slik at innslaget av nynorsk vekte merksemd på eit vis gjekk firkantfolket og eggemysteriet inn i den norske språkstriden av enkelte nynorskfolk vart det teke ille opp at nynorsk vart skildra som knapt skjønleg og i tillegg knytt til eit merkverdig folk i avsidesliggjande strok slik kan ein seia at nynorsk vart låtteleggjort i ettertid har eggemysteriet vorte ein teikneserieklassikar som av lesarane vart kåra til den beste donald historia i norsk samanheng i alle høve er det den mest omtala donald historia i noreg keno don rosa skreiv seinare ein oppfølgjar til soga som fortel korleis donald gutane og onkel skrue reiser attende til gufseplassen for å attføre to firkanta hanar som lengtar heim i mellomtida har folket på gufseplassen skift både klesdrakt og dialekt og ber same klede som donald blå matrosdress dei ter seg og som han dette tyder berre at indianarane i området møter andre folk så sjeldan at ein einaste framand fører til store sosiologiske omskifte etter møtet med skrue skiftar dei klesdrakt og stil nok ein gong etter mønster av skrue gulbrand gråstein er og med i soga og mange av dei innfødde tek opp klesdrakta hans med enden på visa blir at gutane let eit eksemplar av hakkespettboka til dei yngre indianarane for å vera på den sikre sida etymologi frå gresk læra om den sanne tydinga til ord ifølgje avleiinga dana av étymos verkeleg sann den sanne verkelege tydinga til eit ord ifølgje avleiinga og lære av lgos ord tale eller ordsoge er læra om eller studiet av opphavet til orda og korleis dei har utvikla seg gjennom tidene både når det gjeld form og tyding etymologien til eit ord vil difor i praksis ofte anten seie oss kva form og tyding vi trur den opphavlege ordstammen hadde eller kva framandspråk ordet er lånt inn frå for norsk og mange andre språk finst det spesielle etymologiske ordbøker som kan gi slike opplysningar for studiet av etymologi og for historisk og samanliknande språkvitskap meir allment er skiljet mellom arveord og lånord heilt grunnleggjande eit arveord er eit ord som har vore ein del av ordtilfanget i eit språk frå dei eldste tidene medan eit lånord på eitt eller anna tidspunkt har kome inn frå eit anna språk døme på arveord i norsk er bror dotter far og mor som er nedarva frå det indoeuropeiske grunnspråk i motsetnad til lånorda sjarm sjekk og sykkel som har blitt overtekne frå andre språk det norske arveordet dotter er etymologisk skyldt med mellom anna det persiske arveordet doxtar dotter fordi begge orda er nedarva frå dhughtér dotter i det indoeuropeiske grunnspråket etymologisk slektskap mellom eit arveord x i språk a og eit arveord y i språk b føreset at språk a og b høyrer til den same språkfamilien slik at arveorda x og y er nedarva frå eit ord z i det grunnspråket som språk a og b har utvikla seg frå norsk er eit germansk språk og persisk eit indoiransk språk og germansk og indoiransk er to av greinene i den indoeuropeiske språkfamilien i den historiske utviklinga frå z til x og y kan det ha skjedd ei lang rekkje fonologiske og semantiske endringar slik at det ikkje utan vidare er lett å sjå at x og y har noko med kvarandre å gjere likskapen er med andre svært ofte mykje mindre enn mellom norsk dotter og persisk doxtar dotter for å slå fast at eit ord x i språk a og eit ord y i språk b faktisk er etymologisk skyldt må ein kunne vise at både x og y står i eit regelrett fonologisk tilhøve til ord z i grunnspråket dersom ein ikkje fylgjer dette prinsippet strengt kan ein lett kople i hop ord i to ulike språk som ikkje har noko med kvarandre å gjere etymologisk det er nærliggjande å tru at det latinske verbet habre ha og det tyske verbet haben ha er etymologisk skylde sidan både uttale og tyding er påfallande lik men det er dei ikkje tysk er eit germansk språk og latin eit italisk språk og germansk og italisk er to greiner av den indoeuropeiske språkfamilien men dei regelrette fonologiske korrespondansane mellom tysk og latin er mellom anna slik at ein tysk h og ein latinsk h ikkje kan ha same etymologiske opphav tysk h har utvikla seg frå indoeuropeisk k medan latinsk h kjem av indoeuropeisk gh går vi haben og habre nærmare etter i saumane viser det seg at tysk haben er etymologisk skyldt med latin capere gripe ta begge kjem av indoeuropeisk khp medan latin habre er etymologisk skyldt med tysk geben gje begge kjem av indoeuropeisk ghebh for den historisk komparative språkvitskapen er arveord mykje viktigare enn lånord arveorda er det materiale ein nyttar for å påvise slektskap mellom språk medan lånorda konsekvent må haldast utanfor dei nordsamiske orda gussa kussa ku gáica kaaj htsa geit og sávza saav tsa sau og dei tilsvarande sørsamiske govse ku gaajhtse geit og saavhtse sau liknar dei tilsvarande norske orda men dei samiske orda er lånord frå urnordisk dei har kome så tidleg inn i samisk at ein kan rekonstruere ursamisk kus ku og sa v sau lånte frå urnordisk k ku og saui sau den mest omfattande etymologiske ordboka på eit nordisk språk er våre arveord etymologisk ordbok sider som harald bjorvand professor i germansk filologi ved universitetet i oslo og fredrik otto lindeman professor emeritus i samanliknande indoeuropeisk språkforsking ved universitetet i oslo fyrste gongen gav ut i med ei utvida og omvølt utgåve i frå før hadde vi etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog av hjalmar falk og alf torp som no er forelda sámegielaid etymologala diehtovuou er ei nordsamisk etymologisk ordbok på internett her finn ein etymologiske motsvar i alle samiske språk og alle uralske språk samt ei rekkje rekonstruksjonar frå ursamisk til ur uralsk av eldre litteratur kan nemnast ordlista i itkonen som inneheld mykje nyttig etymologisk informasjon for nordsamisk er nyttig for alle uralske språk har ursamiske rekonstruksjonar og former frå ni samiske språk for finsk er det nyaste verket nykysuomen etymologinen sanakirja eit verk på sider frå før finst sjubandsverket suomen kielen etymologinen sanakirja the romany language in norway inneheld mykje etymologisk informasjon om ordtilfanget i romani både om arveord og lånord barentshavet er ein del av nordishavet det er eit havområde mellom noreg og russland nord for polarsirkelen som er kalla opp etter den nederlandske oppdagaren willem barents i vest møter barentshavet norskehavet medan det grensar mot franz josefs land og novaja semlja i aust svalbard ligg mot nordvest på grunn av golfstraumen held den sørlege delen av barentshavet seg isfri året rundt dei svært nordlege hamnene i murmansk og vardø nyt godt av det golfstraumen fører òg til eit rikt biologisk liv frå planteplankton og kril til torsk sel kval og sjøfugl noreg og russland er framleis ikkje blitt einige om territorialgrensene i barentshavet og derfor finst det eit område i havet som blir kalla gråsona dette området er regulert gjennom gråsoneavtalen havområdet smottholet ligg utanfor både den norske og den russiske økonomiske sonen det vert førebudd mykje petroleumsverksemd i området på russisk side vert utbygging av shtokmanfeltet førebudd barentsregionen er ei nemning på landområda kring barentshavet norsk sektor det er bora leitebrønnar i barentshavet og tromsøflaket per februar det vart i gjort funn i seks av åtte leitebrønnar og nærare oljeselskap har søkt konsesjon for oljeboring i den konsesjonsrunda det er til saman i barentshavet og tromsøflaket konstatert millionar sm olje og milliardar m gass i felt som det kan vere aktuelt å byggje ut det vil seie om lag av rassursane i nordsjøen miljørisiko frå miljøvernorganisasjonar og miljøvernsmyndigheiter har det vore uttrykt stor motstand og skepsis til oljeverksemd i barentshavet dei meiner at sjølv ordinære driftsutslepp kan skade den sårbare økologiske balansen og at eit uhell kan vere katastrofalt under dei rådande temperatur og vrforholda miljøvernorganisasjonane har krevja at det vert skipa petroliumsfrie område i barentshavet og det nordlege norskehavet april la den norske regjeringa fram ein forvaltningsplan for barentshavet noreg erklærte suverenitet og har drive havoppsyn sidan elisabet elisabeth og elizabeth er bibelske kvinnenamn som er utbreidd i heile den kristne verda namnet finst i fleire variantar tilpassa dei fleste språka i europa elisabet er ein gresk variant av det hebraiske elisjeba som tyder gud elohim er fullkomen elisabet h vart svært populært i noreg i andre halvdel av det tjuande hundreåret det nådde ein topp som babynamn rundt men har sidan mista popularitet elisabeth har namnedag november i alle dei skandinaviske landa elisabeth er mest kjend som mora til johannes døyparen som isak var han eit mirakelbarn mora fekk på sine eldre dagar etter å ha gjeve opp håpet om barn i det gamle testamentet finn me òg ei elisabeth ho var kona til aron bibelen fortel at den yngre elisabeth var av aron si slekt innan seinare kristendom blei også den heilage elisabeth av thringen ein viktig helgen namnet blei etter kvart mykje brukt av kongelege noko som gjorde mykje til at det blei spreidd den heilage elisabeth som levde på ellevehundretalet var ei ungarsk kongsdotter som blei fransiskanarnonne og levde resten av livet sitt i from armod elizabeth i av england isabella ii av spania og jelizaveta av russland gjorde nok òg sitt for å få namnet på moten det finst kvinner som heiter elisabeth i noreg og som heiter elizabeth tal frå statistisk sentralbyrå frå januar nokre vanlege norske former av namnet er elise elsa lisa liss lisbet og betty andre utbreidde kortformer ella elli lisa sisi jørgen løvland var ein norsk politikar som vart statsminister elles var han ein lærarutdanna redaktør løvland var sentral under unionsoppløysinga i og vart noreg sin fyrste utanriksminister politisk høyrde han til partiet venstre og var statsminister i noreg frå oktober til mars han var òg oppteken av norskdom og av målsak jørgen gunnarson løvland eller lauvland var bondeson fødd på garden lauvland i evje som ligg i setesdal i aust agder fylke ole gunnarsson lauvland var ein eldre bror løvland utdanna seg ved holt seminarium lærarskulen christianssands stifts seminarium på holt i aust agder der han tok avgangseksamen i frå til verka han som lærar og redaktør i kristiansand løvland gjekk inn i rikspolitikken var stortingsrepresentant frå til frå til og frå til han var odelstingspresident frå til i leia han dei radikale som ville ta opp konsulatsaka i blei jørgen løvland statsråd i johannes steen og seinare otto albert blehr si regjering frå februar til oktober var løvland arbeidsminister leiar for departementet for de offentlige arbeider frå mars til juni var han ved statsrådsavdelinga i stockholm i regjeringa michelsen var løvland norsk statsminister i stockholm han leia den norske statsrådsdelegasjonen i stockholm frå mars til juni frå juni til november var han fungerande utanriksminister og deretter utanriksminister minister for de udenrigske anliggender frå oktober leia han regjeringa løvland eit samarbeid mellom venstre og moderate venstre som statsminister og utanriksminister regjeringa gjekk av mars frå til leia løvland ein kommisjon som skulle greia ut spørsmål om revisjon av matrikkellovgjevinga og ein særskild skatt for verdistiging av grunn han var stortingspresident frå til løvland blei deretter kyrkje og undervisingsminister i regjeringa knudsen ii frå oktober til juni løvland hadde også vervet som formann i den norske nobelkomitéen frå til han var leiar i noregs mållag frå til løvland fekk ei rekkje utmerkingar for verksemda si november vart han utnemnd til ridder av klasse av st olavs orden den januar vart han forfremja til kommandør med stjerne og fekk storkrossen for fortenestefull embetsverksemd den oktober løvland døydde i kristiania i juni vart ei byste av løvland avduka i æreslunden på vår frelsers gravlund i oslo noregs mållag og vener sette opp dette minnet den norske grunnlova er ei grunnlov som stammar frå ho er den høgste rettskjelda i noreg og legg grunnlaget for statsforma i landet grunnlova naturretten konstitusjonell sedvanerett menneskerettane og internasjonal rett utgjer dei viktigaste fundamenta for norsk statsform rettsforståing og lovverk grunnlova byggjer på folkesuvereniteten som reknar med ein viss samfunnskontrakt mellom folket og dei som styrer og på maktfordelingsprinsippet mellom dei ulike maktorgana i landet ho slår fast at folket legitimerer makta gjennom å utnemna den lovgjevande makta stortinget lova tek også for seg tilhøvet mellom denne lovgjevande makta den utøvande makta regjeringa og den dømmande makta domstolane den norske grunnlova blei vedteken mai og er blant dei eldste grunnlovane i verda som framleis er i bruk ved stortingsvedtak mai vart språket i grunnlova omsett frå tals dansk slik at det no er to offisielle utgåver av lovteksten éin på tidsmessig bokmål og éin på moderne nynorsk kongeriget norges grundlov blei vedteken av riksforsamlinga på eidsvoll den mai av menn og underskriven den mai lova blei sanksjonert av den valde kongen kristian frederik kronprinsen av danmark to dagar seinare etter ein kortvarig krig med sverige vart noreg tvinga inn i personalunion med sverige og måtte revidere grunnlova i høve til dette november til den såkalla novembergrunnlova desse endringane blei omgjorde ved oppløysinga av den vel årige unionen juni ndash byrjinga på sjølvstendet til det moderne noreg grunnlova var inspirert av den amerikanske sjølvstendeerklæringa i og menneskerettserklæringa frå den franske revolusjonen i og dei påfølgjande amerikanske og franske konstitusjonane då ho blei til var den norske grunnlova blant dei mest radikale grunnlovene i europa grunnlova var opphavleg skriven på dansk og seinare grunnlovsendringar fekk same språkdrakt språket blei først modernisert til bokmål og nynorsk i ei nynorsk omsetjing av grunnlova vart skriven av nikolaus gjelsvik på oppdrag frå justisdepartementet i denne vart fremja som grunnlovsforslag av sju stortingsrepresentantar juni dette forslaget vart avvist før årsjubileet for grunnlova hadde eit utval leidd av hans petter graver utarbeidd framlegg til ny bokmålstekst og nynorsktekst desse framlegga vart forkasta av stortinget med mot røyster i staden vart ei framlegg på riksmål utarbeidd av finn erik vinje vedtatt med mot røyster samtidig som nynorskteksten frå graver utvalet vart vedtatt med mot éi røyst alta kommune nordsamisk álttá suohkan kvensk alattion komuuni er ein kommune som ligg vest i finnmark området i troms og finnmark fylke byen alta er den største i finnmark bystatus sidan med i heile kommunen bur det byen er opphavleg samansett av dei tre gardane bossekop med samisk tilknyting altagård med sete for amtmannen i finnmark og elvebakken som har finsk eller kvensk tilknyting i vart alta slått saman med den mindre kommunen talvik alta er vidkjend for helleristingane som vart oppdaga i og står på unesco si verdsarvliste alta har vore den største kommunen i finnmark sidan då han passerte sør varanger i folketal folketalsutvikling for noverande alta kommune frå båtsfjord nordsamisk báhcavuona gielda kvensk båtsfjord komuuni er ein kommune som ligg nordaust i finnmark området i troms og finnmark fylke formannskapsdistriktet vardø by og landdistrikt blei oppretta i og omfatta dei seinare kommunane vardø og båtsfjord for å etterleva skiljet mellom by og landdistrikt i formannskapslovene blei vardø i formelt delt i vardø kjøpstad og vardø landdistrikt men på grunn av liten folkesetnad ble dei i kommunal forstand først skilde ved kgl resolusjon av mai med verknad frå januar kommunen blei heitande vardø landsogn fram til januar vart ein del av kommunen med innbyggjarar eller om lag av folkesetnaden i kommunen overført til vardø kommune gamvik nordsamisk gágaviikka gielda kvensk gamvik komuuni er ein kommune som ligg nordaust i finnmark området i troms og finnmark fylke kommunen ligg på austdelen av nordkinnhalvøya han grensar mot nabokommunane lebesby i vest og tana i sør medan han har kyst mot tanafjorden i aust administrasjonssenteret i kommunen er mehamn der ein også finn mehamn lufthamn kommunen blei danna i då dåverande tana herad blei delt i tre det høgaste fjellet er duolbagáisá på moh spor etter tidlegare busetjingar viser at område i kommunen har vore folkesette for over år sidan fiske og jordbruk har i lang tid vore livsgrunnlaget for både fastbuande og sesongarbeidarar spesielt var god hamn og den korte avstanden til fiskefelta viktig pomorhandelen som varte fram til bestod stort sett av bytehandel med russarane og karelarane fisk blei bytt mot mjøl tømmer og andre varer frå til bygde og dreiv kvalfangarpioneren og harpunoppfinnaren svend foyn her frå var tanen hvalfangerselskab i drift fabrikken var den største i sitt slag i finnmark då fisket slo feil på slutten av talet la fiskarane skulda på kvalfangsten den juni gjekk fiskarar til åtak på fabrikken og reiv han ned dette opprøret blir kalla mehamn opprøret for fyrste og einaste gong i nyare tid sette norske styresmakter inn regulære militære styrkar for å halda oppe lov og orden fabrikken blei aldri bygd opp igjen men mehamn fekk ein sentral plass i kvalfangsthistoria mot slutten av andre verdskrigen mai blei seks sivile uvæpna fiskarar torturerte og skotne av tyske soldatar den første flystripa i kommunen var i fiskeværet gamvik denne blei etablert i samarbeid mellom røde kors hjelpekorps og a s varangfly seinere norving som ambulanse og taxiflystripe i gamvik lufthamn er no nedlagt andre tettastader er skjånes langfjordnes nervei og gamvik folketalsutvikling for gamvik kommune frå karmøy kommune er ein kommune i rogaland fylke kommunen grensar i nord til haugesund aust for førdesfjorden er tysvær kommune i sørvest er øykommunen bokn i sør kvitsøy og vest til havs utsira kommune karmøy kommune vart til i ved at kommunane skudenes åkra kopervik stangaland torvastad skudeneshavn og delar av avaldsnes vart slegne saman karmøy har tre tettstadar som vert rekna som byar kopervik skudeneshavn og åkra karmøy har ein flyplass kalla haugesund lufthamn ved avaldsnes låg noregs første kongesete her hadde harald hårfagre sin hovudkongsgard avaldsnes er omtalt fleire stader i snorres kongesagaer særleg kjent er historia om asbjørn selsbane i olav han heilagast saga det vart eit dramatisk møte mellom kongen og solahøvdingen erling skjalgson på avaldsnes står i dag avaldsnes kyrkje som kong håkon iv av noreg lét byggje i like inntil kyrkjeveggen mot nord og hellande inn mot veggen står noregs høgaste bautasteinen kjent som jomfru marias synål segna fortel at den dagen toppen av steinen rører kyrkjeveggen inntreffar dommedag kanskje er det eit snev av sanning i påstanden om at munkane i seinmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen hjelmeland er ein kommune i ryfylke i rogaland fylke kommunen fekk sine noverande grenser på fastlandet ved kommunesamanslåinga januar då hjelmeland vart slegen saman med mesteparten av kommunane årdal og fister øya ombo blei overført til stavanger kommune frå januar hjelmeland var opphavleg namnet på hjelmeland prestegard som i dag går under namnet prestagarden etter kvart vart hjelmeland også namnet på skipreidet og prestegjeldet og no i nyare tid er hjelmeland blitt namnet på heile kommunen namnet hjelmeland kjem av den karakteristiske hjelmforma åsen hjelmen som ligg midt i kommunesenteret hjelmeland kommune grensar i nord mot suldal i aust mot bykle i sør mot sandnes og strand og i vest mot dei austlegaste øyane i stavanger kommune ombo halsnøy og fogn bygder i hjelmeland kommune er randøy ombo jøsneset jøsenfjorden vormedalen fjellet hjelmeland fister hetlandsbygda nessa og årdal tradisjonelt har landbruk og fruktdyrking vore dei viktigaste næringane i hjelmeland men i kommunen blir det også drive med ein del anna næringsverksemd i årdal driver firmaet norstone store sandtak med eksport til fleire land sanden blir henta frå fleire stader i bygda og den blir sortert og reinsa ved eit eige anlegg på industriområdet mælsøyrane før den blir lasta opp og frakta vidare med skip sandtak av mindre dimensjonar er det også i tøtlandsvik og bygda jøsenfjorden marine harvest driv fleire oppdrettsanlegg i kommunen og på hundsnes driv den same verksemda lakseslakteriet ryfisk der det dagleg blir eksportert fersk laks med ei rekkje trailerar til marknadane i europa marine harvest har gjennom selskapet sterling white halibut lukkast med kommersielt kveiteoppdrett ved kjeaura utanfor tøtlandsvik i jøsenfjorden og på jøsneset produserer king mikal salmon røykjelaks dei tradisjonelle jærstolane kjem også frå hjelmeland og dei to einaste produsentane av desse stolane slåke trevarefabrikk og aksel hansson har fabrikklokale sentralt i sentrumsområdet på hjelmeland på randøy var det tidlegare skiferhellebrot og frå eitt av desse brota blir det framleis teke ut noko byggjestein i noko mindre omfang kommunen fekk òg sitt første kjøpesenter sandetorjå i den viktigaste samferdselsåra er riksveg som går gjennom storparten av kommunen frå kommunegrensa til strand i sør og til suldal i nord vegen gjev samband sørover til stavanger gjennom ferjesambandet frå tau og det er planar om at tau sambandet skal erstattast med ei kilometer lang tunell ryfast riksveg kryssar jøsenfjorden med ferja mf hjelmeland og det er samstundes planar om eitt fastlandssamband her også jøsenfast men dette prosjektet ligg endå fleire år fram i tid ei rekkje av dei gamle rutebåtkaiane er framleis i bruk til passasjertrafikk med hurtigbåtar til og frå stavanger via judaberg på finnøy elles er nokre daglege bussavgangar mellom hjelmelandsvågen og tau det einaste kollektivtilbodet frå er strandbuen lokalavis for kommunane hjelmeland strand og forsand frå til var bygdaposten for hjelmeland lokalavis for kommunen men hausten vart bygdaposten kjøpt opp av og slått saman med strandbuen i vart lokalmagasinet mitt hjelmeland gjeve ut for første gong hetland media terøy media safi media og staurland skribleverk står bak utgjevinga utsira er ei øy eit sokn og ein kommune lengst vest i rogaland fylke utsira er den minste kommunen i noreg målt i innbyggjartal og den nest minste målt i flatevidd utsira sokn er gammalt men det er uvisst om her fanst kyrkje allereie i mellomalderen soknet var ein del av torvastad kommune heilt fram til sommaren då det vart utskifta til ein kommune for seg sjølv med innbyggjarar på gamalnorsk heitte øya utsira berre sri nominativ og sra genitiv fyrste stavinga ut som kan samanliknast med out skerries på shetland vart lagt til på talet innbyggjarane kallar framleis øya for sira og ein innbyggjar vert sjølv kalla sirabu opphavet til namnet sira er ein ikkje sikre på men det kan tyda sterk straum sira er au namnet på åna som skil rogaland og vest agder kommunevåpenet i blått og sylv står for fyrlyset frå utsira fyr slik det lyste tidlegare det blei utforma av john digernes i kommunen har km land nesten alt på sjølve øya utsira der òg all folkesetnad finst øya ligg km vest for karmøy og turen til og frå øya tek minutt med ferje frå haugesund øya har to ferjeleie nordvikvågen i nord og sørevågen i sør og den førstnemnde er mest brukt ved utsira kommune no askøy er ein kommune og ei øy i vestland fylke i tillegg til sjølve øya askøy ligg øyane herdla ramsøy og horsøy i kommunen og dessutan ymse mindre øyar ved grensereguleringar i fekk askøy kommune overført delar av gamle herdla herad i tillegg til dei delane av meland kommune som låg på askøy frå til var laksevåg ein del av askøy kommunesentrum er kleppestø i opna askøybrua som no er hovudsambandet til bergen frå kleppestø går det snøggbåt som tek minutt inn til bergen sentrum lokalavisa askøyværingen har hovudkontoret sitt i kleppestø namnet askøy kjem av garden ask på austsida av øya i sin tur har garden namn frå treslaget ask eit gamalt namn på askøy er fenring eit namn som går igjen i sagalitteraturen kommunevåpenet syner på ein bakgrunn av sylv eit grønt asketre september vart det godkjend av askøy kommunestyre våpenet er teikna av magnus hardeland motivet er eit asketre som står på ei øy eller kolle med sjø foran ullensvang herad er ein tidlegare kommune i hardanger i tidlegare hordaland fylke ullensvang var ein av dei kommunane i landet som nyttar nemninga herad i staden for kommune januar vart kommunen slegen saman med odda kommune og jondal kommune til ullensvang kommune heradet grensa i nord mot granvin herad og ulvik herad i nord og aust mot eidfjord kommune i aust mot vinje kommune i telemark fylke i sør mot odda kommune og i vest mot jondal kommune vest for hardangerfjorden ligg kvam herad lokalavisa hardanger folkeblad folkablae som kjem ut i odda dekte ullensvang herad heradet låg på båe sidene av sørfjorden i hardanger på sør og nordsida av utnefjorden på vestsida av indre samlafjorden på vest og austsida av den sørlege delen av eidfjorden langs samlafjorden ligg gardane litlås og storås kvalvik alsåker vines lote og hesthamar på sørsida av utnefjorden ligg utne på nordsida tjoflot og ulgenes på vestsida av eidfjorden ligg kaland og djønno på austsida ytre bu og ringøy nordaust for innlaupet til sørfjorden ligg kinsarvik på austsida av sørfjorden ligg urheim lutro lofthus opedal børve sekse hovland espe og fresvik på vestsida av sørfjorden nordover frå odda mot utne ligg kvitno eikhamrane måge bleie reidsete vikebygd nå rogdo aga velure jåstad haustveit hauso grimo langasete og trones nordre snutten av folgefonna ligg i heradet mykje av vestsida av hardangervidda utgjorde størstedelen av arealet til heradet og over av arealet i ullensvang låg meter eller meir over havet det høgaste punktet i ullensvang var hårteigen meter over havet kommunen heitte fram til kinsarvik då skifta kommunen namn til ullensvang i vart så ullensvang delt i tre odda ullensvang og kinsarvik i vart ullensvang slege saman med åsgrenda frå kvam herad eidfjord kommune og kinsarvik herad med unntak av kvanndalsområdet på nordvestsida av hardangerfjorden eidfjord vart skild ut att som eigen kommune i i tiårsperioden gjekk folkemengda i ullensvang tilbake med mot i hardanger som heilskap folketalsutvikling for noverande ullensvang kommune frå heradet var kjend for jordbruk og fruktdyrking og for fruktbløminga om våren mange av gardbrukarane dreiv med ein kombinasjon av fruktdyrking og sauehald det meste av jordbruks og skogbruksarealet er brattlendt ofte svært brattlendt turisme var den andre viktige næringsvegen i ullensvang låg barne og ungdomsskular kinsarvik skule opedal skule sekse oppvekstsenter vikebygd skule vines skule og hauso skule det fanst ikkje vidaregåande skule i ullensvang dei næraste ligg i odda kvam og voss heradsstyret gjorde vedtak om fleire tusenårsstader i ullensvang men éin hovudstad som er utne sentrum sentrum og kaiområdet vart opprusta og markeringa av tusenårsstaden ein skulptur vart reist skulpturen er utforma av kunstnaren ingunn van etten og står på kaia han vart avduka sommaren ullensvang har dei siste åra fått fleire årlege festivalar kvam herad er ein kommune i hardanger i vestland fylke kommunen grensar i nord mot vaksdal i nord og aust mot voss i sør mot kvinnherad og i vest mot bjørnafjorden og samnanger i aust ligg hardangerfjorden og på austsida av fjorden ligg ullensvang kvam ligg om lag ein times køyring frå bergen kommunen har tre tettstadar norheimsund øystese og ålvik og mange mindre bygder mellom anna strandebarm fykse innstranda mundheim omastrand steinsdalen tørvikbygd og vikøy fjellplatået mot bergen vert kalla kvamskogen og er ein populær utfartsstad for bergensarar og andre hordalendingar på kvamskogen er det kring hytter skitrekk og km langrennsløyper kvam er ein av dei få kommunane i landet som nyttar nemninga herad i staden for kommune ein person som kjem frå kvam herad vert gjerne kalla ein kvemming namnet kvam kjem av gamalnorsk hvammr som tyder liten dal truleg gjeld dette steinsdalen som strekkjer seg vestover frå norheimsund vikøy kyrkjesogn vart til vigør herred januar omdøypt til kvam herad i januar vart garden kjepso flytt til kvam frå ullensvang og delar av strandebarm vart lagt til januar tusenårsstaden i hordaland kunsthuset kabuso ligg i øystese kommunestyret har representantar i perioden er åtte parti representerte torgeir næss ap er ordførar i perioden dei største arbeidsplassane i kvam er smelteverket elkem bjølvefossen og skipsverftet fjellstrand dernest fins ei lang rekkje av mekaniske verkstadar transport anlegg og bygningsverksemder møbelindustri og reiseliv jordbruk skogbruk og fruktdyrking fiske og fiskeoppdrett er og framleis viktige næringsvegar i kvam sjå granvin herad er ein tidlegare norsk kommune i hardanger i hordaland fylke granvin var ein av dei kommunane i landet som nytta nemninga herad i staden for kommune våpenet til kommunen er ei hardingfele heradskommunen vart oppretta i januar vart granvin slegen saman med voss kommune til voss herad granvin er ein av dei sju hardangerkommunane granvin er lett å koma til med båt eller bil granvinsfjorden går heilt inn til sentrum til det gamle trafikk knutepunktet eide riksveg går mellom voss og granvin fylkesveg går til bergen langs hardangerfjorden det tek minutt til voss og ca timar til bergen eller til flesland flyplass med bil det går òg buss til bergen og voss frå kvanndal går det ferje til kinsarvik og utne i ullensvang herad hardangerbana som var ein sidebane til bergensbanen og førte frå granvin til voss vart lagt ned i bygda har tradisjonelt vore tufta på skog og jordbruk som næringsveg dette er òg grunnlaget for seinare års industriutvikling med granvin bruk granvin vart eigen heradskommune i då heradet vart utskilt frå ulvik heradskommune det første namnet var graven heradskommune men i vart dette endra til granvin i april var det kamphandlingar ved skjervefossen i kommunen etter at tyske troppar hadde blitt sett i land inst i granvinsfjorden og heldt fram over land mot voss folketalsutvikling for granvin kommune frå det første listevalet i granvin vart halde i a fellesliste venstre kristeleg folkeparti granvin er eitt delområde som er deld inn i åtte grunnkrinsar fusa er ein tidlegare norsk kommune som låg i hordaland fylke fram til han januar vart del av bjørnafjorden kommune kommunen grensa på land til samnanger kvam kvinnherad tysnes og i sjø til os kommunen hadde om lag husstandar kommunesenteret var eikelandsosen lokalavisa for området er os og fusaposten fusa var i perioden frå til del av ous herad saman med samnanger og os fusa vart skild frå ous som eigen kommune og eige prestegjeld frå i vart fusa igjen delt i tre kommunar etter kyrkjesoknegrensene fusa strandvik og hålandsdal var eigne kommunar i tidsrommet frå til i vart dei tre kommunane samla att i vart han slått saman med os til bjørnafjorden kommune i vart kongedømet fusa utropt som eit kunstprosjekt med ei kroning av kunstnaren morten holmefjord som visekonge folketalet auka med prosent i leigland bygg er ein fjerde generasjons byggmeister leigland bygg as har om lag tilsette og driv blant anna med ferdighus elementproduksjon hovudenterpriser og andre byggmeister ingeniør og arkitekturtenester frank mohn framo produsent avpumperforoffshoreogshipping er ein stor arbeidsgivar eide fjordbruk er ei tredje generasjons familiebedrift som driv med matproduksjon av fisk eide familien har tradisjonar frå talet innan matproduksjon folketalsutvikling for noverande fusa kommune frå buskerud er eit tidlegare fylke i noreg det grensa til vestfold og telemark i sør til hordaland i vest til sogn og fjordane i nordvest til oppland i nord og til oslo og akershus i aust fylket blei administrert frå drammen i blei buskerud ein del av nye viken fylke namnet buskerud kom frå garden biskopsrud i modum fylkesvåpenet til buskerud viser ein ståande blå bjørn på ein sølvfarga bakgrunn området hadde tidlegare fleire bjørnestammar sidan slutten av åra har ingen bjørn budd fast i buskerud men det hender ein omstreifar kjem innom bjørnen er blå for å minna om blaafarveværket i modum og bakgrunnen sølv kjem frå dei gamle sølvgruvene på kongsberg fylkesblomen til buskerud er stor nøkkerose og fylkessteinen er drammensgranitt fylket strekkjer seg frå hemsedalsfjella og hardangervidda i nordvest til hurumlandet ved oslofjorden i søraust store parallelle dalføre med elver går gjennom fylket frå sørvest numedal med numedalslågen sigdal med simoa hallingdal med hallingdalselve og snarumselva og ådal med begna og ådalselva det er svært variert natur i fylket veldyrka lågland høgfjell og store skogar av fylket ligg under moh ligg moh eller høgare i søraust ved drammens og oslofjorden er det kyststrøk med skog og landbruksområde landskapet hevar seg så gradvis mot vasskiljet i vest og nordvest dei fire markerte dalføra fører nordvestover opp mot høgfjellet nokre fjellområde er meir enn moh delar av hardangervidda nasjonalpark oppretta ligg i buskerud fylke i hol og nore og uvdal kommunar klimaet er for det meste innlandsprega sidan fylket har kort kystlinje og er godt skjerma frå fjella i sørvest og i nord oslofjorden påverkar berre dei lågare strøka frå lågendalen til tyrifjorden om sommaren bles det typisk frå mellom sør og vest medan det om vinteren som regel bles frå nordaust men vindstyrken er generelt låg på grunn av terrenget bles det som regel opp dalane om sommaren medan dreneringsvinden strøymer nedover dalane om vinteren i januar er middeltemperatur frå c til c lågast i dei øvre dalføra i juli er middeltemperaturen kring c i låglandet til kring c i moh nær oslofjorden vert det noko mildare både om vinteren og sommaren kulderekorden i området er frå c til c i indre strøk lågast på nesbyen med c varmerekorden for heile landet er òg sett i nesbyen den juni vart det målt c her årsnedbøren varierer frå kring mm i dei skjerma områda som slettene på ringerike og dei indre dalføra til over mm i åsane nær oslofjorden mest nedbør fell det om sommaren medan det er minst seint på vinteren og på våren vinteren er lang med moderate snømengder som gjer at fjellområda i fylket er godt eigna for vintersport det er store regionale ulikskapar i folkesetnaden meir enn halvparten av dei som bur i fylket bur i dalføret langs drammenselva i søraust og utover mot hurumhalvøya i den sørlege halvdelen ligg dei tre største byane i fylket drammen kongsberg og hønefoss austlandsdialekt pregar språket i sørlege og austlege delar av fylket og her vert bokmål brukt som skriftspråk i nordfylket er det vanleg med fjelldialektar og nynorsk skriftspråk dei representantane i fylkestinget vert samla minst fire gonger i året partifordeling etter valet i roger ryberg ap er fylkesordførar og olav skinnes sp er fylkesvaraordførar buskerud fylke har ni stortingsmandat for denne perioden møter desse faste representantane for buskerud på stortinget drammens tidende dekkjer drammensområdet lågendalsposten kongsberg og numedal ringerikes blad ringerike medan hallingdølen dekkjer hallingdal nrk har ein redaksjon i fylket som lagar radio og tv sendingar det er òg ei rekkje mindre lokalradiokanalar rundt omkring i fylket europaveg går søraust nord gjennom hole via ringerike og flå til nes på ferda si frå oslo til londonderry i nord irland storbritannia europaveg passerer gjennom lier og drammen og fortset vidare sørover i vestfold e startar i drammen og går vestover i sørfylket til haugesund via kongsberg drammensbanen kjem inn i fylket gjennom lieråsen tunnel i drammen vert banen delt i vestfoldbanen som går sørover og bergens og sørlandsbanen dei to siste har same trasé nord vestover til hokksund der sørlandsbanen tek av mot sør vest til kongsberg medan bergensbanen dreg nordover gjennom fylket til hønefoss og hallingdal finn kalvik er ein norsk visesongar han vart fødd på fåvang men voks delvis opp i oslo kalvik starta karrieren sin på slutten av sekstitalet han framførte eigne viser sette tonar til dikt av mellom anna inger hagerup og andré bjerke og omsetje utanlandske songar som cat s in the cradle av harry chapin på norsk heitte songen ride ranke i trioen det viser seg samarbeida han med øystein sunde og lillebjørn nilsen i vann kalvik den norske melodi grand prix finalen med songen aldri i livet han vann også gammleng prisen i i klassen vise ved slutten av nittitalet opplevde finn kalvik å vera midtpunktet i fjernsynsprogrammet åpen post eit av dei faste innslaga deira heitte finn kalvik nyhetene og blei av mange oppfatta som ein parodi på artisten sjølv dei ansvarlege for åpen post derimot meinte at det berre var uskuldig moro og fekk etter kvart finn kalvik sjølv til å vera med på nyheitene bergen er ein by og administrasjonssenter i bergen kommune i vestland fylke byen ligg på vestkysten av noreg og er den største byen på vestlandet bergen heitte opphavleg bjørgvin som tyder den grønne enga mellom fjella han vart grunnlagd av olav kyrre i og var hovudstaden i noreg fram til då denne funksjonen vart flytta til oslo men var framleis største byen i landet til ut på talet administrasjonen til hordaland fylkeskommune låg i bergen fram til var bergen by eige fylke bergen er ein by særprega av gamle trehus fjordar og dei sju fjella byen er eit populært reisemål for både norske og utanlandske turistar bergen hamn er den hamna i europa som har flest cruisebåtar innom årleg bergen har òg eit universitet som trekkjer studentar utanbys frå universitetet i bergen har i dag rundt studentar og tilsette byen har fleire forskingsinstitutt som havforskningsinstituttet nifes og chr michelsens institutt cmi her finst òg statlege etatar som fiskeridirektoratet bergen lufthamn flesland er den internasjonale flyplassen som er knytt til byen namnet bergen kjem frå norrønt bergvin eller bjrgvin av berg eller bjrg berg og vin eng folk frå bergen vert kalla bergensarar bergen er også kjend som byen mellom de fjell dei sju fjella uttrykket viser til er sandviksfjellet fløyfjellet blåmanen ulriken løvstakken damsgårdsfjellet og lyderhorn byvåpenet til bergen er ei sølv borg på gull fjellgrunn mot raud bakgrunn våpenet har røter tilbake til talet det var opphavleg eit dobbeltsegl framsida viste eit langskip med drakehovud på stemnene medan baksida viste ei borg med mur rundt på eit tredelt fjell det er baksidemotivet som er vidareført til den moderne utgåva på talet fekk byen eit nytt segl basert på baksiden av det eldste seglet men med nokre endringar fjellet under borga blei mellom anna omdanna til sju kuler for sju fjell i nyare tid blei den gamle borgtypen gjeninnført men ein heldt på den sjudelte fjellgrunnen byvåpenet med dei noverande fargane blei gokjend dette året godkjende ein også byflagget som er danna av byseglet på ein kvit flaggduk flagget har ein raud kant rundt dei tre frie sidene bysongen til bergen er sang til bergen også kjend som udsigter fra ulrikken bergenssangen eller jeg tok min nystemte han er skriven av johan nordahl brun bergen vart grunnlagd av kong olav kyrre i og var hovudstaden i noreg fram til då oslo vart sete for kongen byen heldt stillinga som største byen i landet til ut i åra og var frå ca til ca prega av den hanseatiske handelsverksemda som bygningane på bryggen langsetter austsida av vågen minner om dei eldste delane av byen finn ein i vågsbunnen og mot holmen det vil seia det området som i dag heiter høvesvis bryggen og bergenhus busetnaden spreidde seg etterkvart både langs strendene mot nord og vest og sørover i bergensdalen bergen fekk bystatus under olav kyrre ifølgje seinare kjelder i år sogene fotel at olav kyrre bygde ei kristkyrke domkyrkje i tre på holmen samtidig tok han til med å byggja eit større kyrkjebygg i stein i blei bispesetet for vestlandet flytta frå selja til bergen den andre grunnleggjaren av byen var kong øystein magnusson som bygde ein kongsgard i tre like ved dei to kyrkjene heile byområdet var ein del av kongseigedommen ålrekstad årstad men under kong øystein flytta kongemakten ned til sjølve byen frå midten av talet blei trebygningane i kongsgarden erstatta med steinhallar blant desse håkonshallen og anlegget blei omgjeve av murar med tårn i eit av desse innretta kongen eit kanselli aukande handel med fiskevarer frå nord og utanlandske varer som korn klede og vin førte til vekst og stor tyding for bergen tyske kjøpmenn etablerte seg i bergen frå kring som ein fastbuande koloni tilknytt det tyske hanseatiske kontoret etter kvart fortrengde hanseatene dei norske farmennene på dei viktigaste utanlandske marknadane frå kring var dei nesten einerådande i farten på england framleis opprettheldt sjøfararane islandsfarten den farlegaste av handelsvegane til etter flyttinga av hovudstadsfunksjonane til oslo i og svartedauden i blei seinmellomalderen ei svakare tid for det bergenske bysamfunnet og skipsfarten innskrenka seg til nokre skip i kystfart mellom nord noreg og bergen på talet tok bysamfunnet seg opp igjen no som eit borgarskap med eigen magistrat lensherrar som christoffer valkendorf og erik rosenkrantz trengde hanseatane tilbake hanseatane sitt område skulle berre omfatta bryggen på nordaustsida av vågen bydelar som hadde vokse fram i løpet av mellomalderen langs sørvestsida av vågen strandsiden og nordnes og i vågsbunnen tilhøyrde det nye borgarskapet det fekk tilskot gjennom innvandring frå mange kantar danmark tyskland skottland og nederland desse gav sjøfarten nye impulsar og tok opp nye forbindelsar frå arkhangelsk i nord til sicilia i sør frå slutten av talet ein slik konjunktursyklus går igjen i fleire hundreår næringslivet i byen sakka akterut i første halvdel av kvart hundreår deretter kom det gylne tider gjerne ledsaga av ei ny innvandringsbølgje det var høgkonjunktur frå med innvandrarar frå bremen og niedersachsen og andre stader i tyskland og danmark i fann den såkalla strilekrigen stad i byen frå kom ei ny bølgje av nedersaksarar og frå åra hadde byen særleg stor innvandring frå ulike område i noreg mest frå vestlandsfylka i denne nye industrielle tidsalderen tok bergen leiinga innan norsk skipsfart med ein rask overgang frå segl til damp den første dampskipsruta frå byen til christiania oslo opna i det bergenske dampskibsselskab blei stifta i fram til inn på talet var dei viktigaste utførslevarene fiskeprodukt i tidlegare tider blei det også skipa ut trelast frå bergen på talet fekk bergensk skipsfart eit oppsving gjennom utviklinga av liberalistiske idear og opphevinga av den britiske navigasjonsakta i då kunne nemlig handelsflåten gå i fraktfart samtidig som han framleis stod for eksport og import for byen samstundes fekk byen moderne industri i form av tekstil og konfeksjon mekaniske verkstader handelsmøller småindustri vass og gassverk i tillegg til økonomiske nydanningar som private bankar og assuranseselskap og ein ny børsbygning byen fekk si første moderne sentrumsregulering etter ein brann i etter første verdskrigen blei bergen ramma av økonomiske kriser fallittar stengde industrianlegg og skip i opplag kom i tillegg til følgjene av ein storbrann i frå opplevde næringslivet ei avgjort betring men andre verdskrigen med okkupasjonen påførte byen skadar som målt i pengeverdi låg høgare enn i nokon annan norsk by også talet på drepne og såra var høgt i bergen og laksevåg særleg i blei byen råka av den store eksplosjonskatastrofen april og allierte bomberaid den og oktober ved slutten av krigen låg bygningane på bergenhus nykirken og tollboden i ruinar i kom bryggen på unesco si verdsarvliste opp gjennom tidene har det vore mange bybrannar i bergen ein storbrann i på austsida av vågen øydela elleve kyrkjer i og blei bryggen råka av nye storbrannar i blei det meste av byen øydelagd av brann etterpå blei bryggen gjenreist i gammal stil ein brann på strandsiden i øydela bygningar og mange sjøbodar under ein storbrann til januar gjekk bygningar i sentrum tapt og personar vart heimlause ein storbrann la juli nordre parten av bygningane på bryggen i oske bergen ligg på bergenshalvøya i midhordland som saman med nordhordland utgjer regionen bergen og omland i vestland fylke bergen kommune har sjøgrenser mot kommunane austevoll sund fjell askøy meland og osterøy på land grensar kommunen til vaksdal samnanger og os bykjernen ligg omtrent midt i kommunen ved byfjorden i den nordlege delen av bergensdalen sentrumet i byen ligg i den nordvestlege enden av bergensdalen ved byfjorden og fjordarmane vågen og puddefjorden nord for store lungegårdsvannet kommunen har kystlinje frå nordaust til sørvest og landegrenser berre i søraust dei sju fjella som har gjeve byen kallenamnet sitt er bergen har eit mildt og fuktig kystklima det er små temperaturendringar gjennom året med ein årsmiddeltemperatur på c er bergen mellom dei høgste i noreg på grunn av den geografiske plasseringa mellom kysten og fjella har bergen i gjennomsnitt døger med nedbør i året dette kvalifiserer bergen til ein plass blant undersøkte europeiske storbyar januar vart det ein ny rekord då det vart registrert heile samanhengande døger med nedbør den gamle rekorden frå var på døger gjennomsnittleg årleg nedbørsmengd er mm temperaturnivået har tendert til å vera noko høgre dei seinaste åra ser ein på dei seinaste månadene frå til har middeltemperaturane frå januar og juli auka til høvesvis c og c bykjernen i bergen ligg omkring strenden til byfjorden i nord og rundt fjordarmane vågen i aust puddefjorden i vest og store lungegårdsvannet i sør oppover langs fjellsidene av dei omliggande sju fjella og sørover i bergensdalen svært mykje av kommunearealet er høgtliggjande snaufjell ein ikkje kan byggja på det historiske hjartet i byen er sentrert rundt vågen ytst på austsida ligg holmen no bergenhus festning med håkonshallen og rosenkrantztårnet alle frå mellomalderen på bergenhus var det tidlegare òg kongsgard bispegard kloster katedralskule og fleire kyrkjer blant desse den gamle domkyrkja kristkirken som blei riven av militære grunnar i her låg relikviane av vernehelgenen for bergen heilage sunniva som no er heidra med ein statue på staden på denne staden blei kongane for noregsveldet krona vigd og gravlagde i sjøkanten nord for festninga ligg bontelabo og passasjerhamna skoltegrunnskaien herfrå og sørover langs festningsmuren og den austlege stranda av vågen går festningskaien som endar ved bradbenken basen for skuleskipet statsraad lehmkuhl frå på høgda aust for festninga ligg mellomalderborga sverresborg frå og mellom dei to festningane ligg koengen som no ofte blir nytta som konsertområde dette strøket heiter bergenhus sør for bergenhus ligg dreggsallmenningen sjå allmenning med mariakyrkja frå talet der det blei halde gudstenester på tysk til og bryggens museum vidare sørover langs austsida av vågen ligg bryggen med det hanseatiske kvarter schøtstuene og hanseatisk museum kvartalet mellom dreggsallmenningen i nord og nikolaikirkeallmenningen i sør består av trehus som blei bygde i gammal hanseatarstil etter bybrannen i men dei seks nordlegaste husa er kopiar som blei gjenreiste etter bybrannen i kvartala sør for nikolaikirkeallmenningen består av bygardar i mur i same stil som blei reist etter byreguleringa i etter teikningar av jens zetlitz monrad kielland mellom det sistnemnde kvartalet går lodin lepps gate og finnegardsgata frå kaifronten i vest til den eldste gata i byen øvregaten i aust og kryssar rosenkrantzgaten som går frå nikolaikirkeallmenningen i nord til vetrlidsallmenningen med fløibanen og kjøttbasaren i sør det ligg freda bygningar i området som står oppført på unesco si verdsarvliste og heile strøket blir kalla bryggen inst i vågen ligg fisketorget og zachariasbryggen vågsallmenningen den gamle børsbygningen i bergen og dessutan bygningane som tidlegare husa norges bank og bergens kreditbank og korskirkeallmenningen med korskirken frå talet og fleire bankar og pittoreske gamle bygningar gateløp og smau sørover frå vetrlidsallmenningen går vesle øvregate som ei fortsetjing av øvregaten og kong oscars gate som ei fortsetjing frå bryggen begge kryssar krosskirkeallmenningen og går saman ved bergen domkyrkje frå herfrå held kong oscars gate fram sørover forbi bergen katedralskole med røter tilbake til og domkirkegaten vestover forbi hordaland politikammer til allehelgensgate dette strøket blir kalla vågsbunnen kong oscars gate held fram sørover frå den kryssande nygaten forbi seminarium fredericianum bergen barneasyl frå lepramuseet med sankt jørgen hospital frå og sankt jørgen kyrkje frå danckert krohns stiftelse frå og zander kaaes stiftelse frå begge i seinbarokkstil sankt jacobs kyrkjegard frå og domkirkehjemmet sjukeheim og endar ved bergen handelsgymnasium og stadsporten byport frå som markererbyrjinga av kalfarveiens og grensa mot kalfaret dette området sør for nygaten heiter marken og har mange trehus og smau avgrensa i vest av kaigaten langs austbreidden av lille lungegårdsvannet som kryssar strømgaten som går langs sørbreidden av vatnet her ligg kunsthøgskulen i bergen grand hotel terminus bergen jernbanestasjon bergen offentlige bibliotek og nonneseter kapell frå strømgaten kryssa tidlegare ein vasstraum som band saman lille lungegårdsvannet med store lungegårdsvann lenger sør men som no er fylt igjen og erstatta av fjøsangerveien som går frå straumgata i nord til hovudkrysset for innfartsårene frå bydelane like ved bergen hovudbrannstasjon i sør i området mellom fjøsangerveien og kaigaten lenger aust låg tidlegare nonneseter kloster det endra namn til lungegården etter at kong fredrik i gav anlegget til riksråd vincens lunge i ei gruppe bygardar er erstatta av bergen storsenter med bergen busstasjon og bygarasjen og dessutan fleire statlege administrasjonsbygg nokre mindre restar av klosteranlegget er verna på vestsida av den gamle straumen ligg vestre strømkaien med legevakt administrasjonsbygg næringsbygg og fleire vidaregåande skular denne sida av straumen heitte nygårdstangen eit namn som i dag òg dekker dei gjenfylte områda ved nordenden av store lungegårdsvannet på austsida av nordneshalvøyen langs vestsida av vågen ligg strandkaien med butikkar og hurtigbåtterminal frå fisketorget i sør til murallmenningen i nord parallelt med strandkaien går strandgata på murallmenningen ligg den gamle byporten muren frå som i dag blant anna rommar buekorpsmuseet herfrå fortset c sundtsgate med ei rekkje hotell nordover og kryssar holbergsallmenningen og nykirkeallmenningen med nykirken frå parallelt med denne held strandgata fram som gågate mellom muralmenningen og holbergsallmenningen og vidare nordover forbi bergen tekniske fagskole og bjørgvin vidaregåande skule til nykirkeallmenningen men ikkje som gågate lenger vest ligg klosteret der gamle munkeliv kloster frå tidlegare låg nord for dette ligg parken klosterhaugen og i sør ligg vakttårnet corps de garde frå som opphavleg vart bygd for borgarvæpninga og seinare nytta som branntårn på holbergsalmenningen blei ludvig holberg fødd i frå munkebryggen like ved går beffen i skytteltrafikk over vågen til bryggen detta strøket blir kalla strandsiden frå nykirkeallmenningen fortset både c sundtsgate og strandgata vidare nordover til tollbodallmenningen med tollboden frå i barokkstil strandgata held fram herfrå forbi fiskeridirektoratet og munnar ut i nordnesgaten som går fram til nordnesparken i denne parken som er omgjeven av sjø på tre kantar ligg nordnes sjøbad og ein totempåle som blei skjenkt til byen sitt årsjubileum i av venskapsbyen seattle her ligg òg havforskningsinstituttet og akvariet i bergen og dessutan ei rekkje sjøbuer langs vågen frå nordnesgaten går nordnesbakken vestover til haugeveien som går sørover på ei høgd med utsikt både mot vågen og puddefjorden denne held fram forbi avdelingar av høgskulen i bergen fredriksberg fort frå talet og fleire aldersheimar og bygardar dette strøket blir kalla nordnes på vestsida av nordneshalvøya mellom nordnesparken i nord og holbergsallmenningen i sør og mellom haugeveien i aust og puddefjorden i vest ligg bustadsområdet verftet med trehus og smau og ei kai og dessutan kulturhuset usf verftet restaurantar og meir moderne leilegheitsanlegg i sjøkanten her låg det tidlegare eit skipsverft som heitte georgernes verft her ligg òg lokala til tv og studio bergen som er base for dansekompaniet carte blanche hovudgata i området heiter verftgata og heile strøket blir kalla verftet sørover frå holbergallmenningen går haugeveien over i klosteret og held vidare fram sørover til murallmenningen som klostergata på begge sider av desse gatene ligg det skråninger med trehus og smau på austsida tilhøyrer dei strandsiden og på vestsida nøstet sistnemnde ligg sør for verftet og strekkjer seg frå holbergsallmenningen i nord til kjellersmauet og baneveien i sør og frå klosteret og klostergata i aust og vestover til jekteviken i puddefjorden med hurtigruteterminalen og sørnes sjøbad langs sjøsida går hovudgata nøstegata vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten aust for denne ligg skottegata og ved klostergata lengst i aust ligg stranges stiftelse frå noverande bygning frå ved murallmenningen i sør er innkøyrsla til det underjordiske parkeringsanlegget klostergarasjen mellom murallmenningen i nord og lille lungegårdsvann i sør ligg bergen sentrum frå murallmenningen fortset handlegatea strandgaten sørover og parallelt med strandkaien forbi kjøpesenteret kløverhuset og svaneapoteket med røter frå til hovudgata i byen torgallmenningen lenger vest og parallelt med strandgata går markeveien som er forbunden med klostergaten via smørsbroen mellom strandgaten og markeveien går christian michelsensgate der blant anna lokala til bergensavisen ligg bergen tinghus som rommar bergen tingrett nordhordland tingrett og gulating lagmannsrett ligg ved tårnplassen den breie torgallmenningen er omgjeven av handelshus i klassisistisk stil som blei bygde i åra etter bybrannen i her ligg sjømannsmonumentet og kjøpesentera galleriet og sundt varemagasin på olav vs plass ligg den blå stein vest for denne går torggata der mellom anna lokala til bergens tidende ligg sør for ole bulls plass ligg byparken med musikkpaviljongen og lenger sør ligg festplassen ved nordbreidden av lille lungegårdsvannet vest for byparken ligg vestlandske kunstindustrimuseum og aust for byparken ligg telegrafbygningen som no er kjøpesenter og hovudkvarter for konkurransetilsynet i rådhuskvartalet ligg det gamle rådhuset frå manufakturhuset frå magistratbygningen frå hagerupgården frå det gamle tinghuset frå bergen kretsfengsel frå gamle bergen hovudbrannstasjon frå og det nye rådhuset frå på vestsida av øvre ole bulls plass ligg logen teater frå ved nordenden av plassen ligg teaterparken frå med den nationale scene frå christian michelsens gate ligg aust for parken med det freda kalmarhuset frå i funksjonalistisk stil og bergen sentralbad i denne gata låg òg det gamle komediehuset på engen frå år som hadde romma det norske theater og seinare den nationale scene det blei øydelagd under bombinga i vest for engen ligg sydnes som ugjer den nordlege delen av eit høgdedrag som ligg mellom dei hittil skildra områda i aust og den austlege stranda til puddefjorden i vest den nordlegaste delen blir kalla dragefjellet og her ligg magnus lagabøtes plass med universitetet i bergen sitt juridiske fakultet på høgda går ivar aasens gate sydneshaugen og øysteins gate parallelt sørover frå dokkeveien til sydnesplassen med johanneskirken frå og det humanistiske fakultetet til universitetet frå sydnesplassen går det ei brei trapp ned til vestre torggate og sentrum sør for sydnesplassen ligg haakon sheteligs plass med den kulturhistoriske avdelinga til bergens museum universitetsbiblioteket i bergen lyststaden fastings minde og bergens sjøfartsmuseum olav kyrres gate går forbi studentkulturhuset det akademiske kvarter og vidare gjennom sentrum i aust sør for sørnes blir høgda kalla for nygårdshøyden dette området er prega av herskapshus og bygardar ved muséplassen ligg den naturhistoriske avdelinga til bergens museum og administrasjonen tilluniversitetet i bergen administrasjon ved christiesgate ligg sankt paul katolske skule med røter frå og steinkyrkja sankt paul katolske kyrkje frå ved menneskerettighetenes plass held fleire menneskerettsorganisasjonar til mellom dei raftostiftelsen i området bak den botaniske muséhagen parkveien går sørover forbi studentsenteret til nygårdsparken og olaf ryes veg går vestover forbi den studentdrivne konsertstaden hulen mot møhlenpris som ligg sør og vest for høgda allégata går forbi det matematisk naturvitskaplege fakultetet ved universitetet og ender ved geofysisk institutt der høgda sluttar området herfrå og sørover til store lungegårdsvannet blir kalla florida og her ligg nygårdsbroen som markerer byrjinga på nygårdsgaten med florida sjukehus og avdelingar av høgskulen i bergen på austsida av lars hillesgate ligg bergen maritime vidaregåande skule og fleire private vidaregåande skular fylkesadministrasjonen i hordaland og lenger nord dei tre avdelingane til bergen kunstmuseum langs rasmus meyers allé som følgjer vestbreidden til lille lungegårdsvannet mellom lars hillesgate og nygårdsgaten ligg sankt jakob kyrkje frå handelshøgskolen bi grieghallen frå og edvard griegs plass griegakademiet nygård skule og det psykologiske fakulteta til universitetet ved john lunds plass ligg den samfunnsvitskaplege fakultetet til universitetet til saman dannar området nygård sør for dokkeskjærskaien og vest for nygårdshøyden ligg bustadsområdet møhlenpris med eit kvadratisk gatenett med mange gamle bygardar og blant desse kvartala ligg òg den såkalte trikkebyen ved grensa mot sørnes i nord munnar nygårdstunnelen frå nygårdstangen ut og denne vestlege innfartsåra held fram over puddefjordsbroen til gyldenpris sør for dette ligg bergen tekniske museum på marineholmen låg det tidlegare ein marinebase og skipsverftindustri i dag erstatta av vitensenteret nansensenteret og høyteknologisenteret alle med nygårdsparken i ryggen oppover mot nygårdshøyden desse områda utgjer strøket møhlenpris den nordlege delen av vestsida til puddefjorden blir kalla laksevåg og er den delen av laksevåg bydel som ligg innanfor dei sju fjella og difor blir rekna til bykjernen laksevåg ligg ved foten av byfjella lyderhorn damsgårdsfjellet og den nordlegaste delen av løvstakken og dessutan i dalføra mellom desse og er avgrensa av byfjorden i nord og av puddefjorden i aust i dalføret mellom lyderhorn og damsgårdsfjellet ligg ytre laksevåg med bustadsområda lyngbø gravdal og nygård på nygård ligg laksevåg vidaregåande skule og nygård kyrkje og kyrkjegard i gravdal ligg sjøkrigsskolen kommandantboligen og kvarven fort og over byfjorden ligg askøy i nord på laksevågneset nord for damsgårdsfjellet ligg bustadsområdet kringsjå med laksevåg senter og industri i sjøkanten på damsgård ligg skipsverftet bergen mekaniske verkstad bmv laksevåg sentrum laksevåg kyrkje frå og damsgård hovudgard frå talet i rokokkostil sør for damsgård ligg gyldenpris med puddefjordsbroen over til møhlenpris og sentrum løvstakktunnelen gjennom løvstakken til fyllingsdalen bydel og damsgårdstunnelen gjennom damsgårdsfjellet til ytre laksevåg her ligg gyldenpris studentbustader sankt markus kyrkje og lyststaden urdihuset i seinempirestil og dessutan tett bustadsbusetnad i fjellsida og industri langs vatnet ved danmarksplass ligg forum kino og krohnsminde stadion vidare sørover langs løvstakksiden ligg solheim med solheim kyrkje solheim kapell solheim gravplass handlegata solheimsgaten og næringsområdet solheimsviken med messesenteret arenum der det tidlegare var omfattande verftindustri bustads og næringsområdet minde husar tinemeieriet post og godsterminalar og lokala til nrk hordaland på kronstad ligg herregarden kronstad gard frå i empirestil krohnsminde idrettsplass haukelandshallen årstad vidaregåande skule og årstad kyrkje frå på kronstad ligg òg høgskulen i bergen i eit bygg innvigd i sør for kronstad ligg fridalen med brann stadion fridalen kyrkje langhaugen vidaregåande skule christieparken og leaparken på austsida av tveitevannet lenger sør ligg slettebakken med bergenshallen slettebakken hovudgard slettebakken kyrkje og sletten senter sør for tveitevannet ligg fantoft med fantoft studentby fantoft stavkyrkje og chr michelsens institutt på landås ligg landås kyrkje landåshallen idrettshall landåstorget kjøpesenter og høgskulen i bergen si avdeling for lærarutdanning nattland husar nattland studentby og omfattande busetnad oppover i nattlandfjellet alle dei her nemnde områda har svært tett busetnad og utgjer til saman årstad bydel i bergen kommune i dei nordlege delane av bergensdalen mellom byfjella ulriken i aust og løvstakken i vest mellom landås i sør kronstad i vest og kalfaret i nord ligg sjølve årstad som òg høyrde til gamle årstad kommune men som i dag høyrer til bergenhus bydel i dette området låg mellomalderkongsgarden alrekstad og her ligg haukeland universitetssjukehus ulriksbanen haraldsplass diakonale høgskule og haraldsplass sjukehus statsarkivet i bergen alrek studentheim det medisinsk odontologiske fakultet ved universitetet i bergen avdelingar av høgskulen i bergen og mange gamle herskapsvillaer langs austsida av store lungegårdsvannet og oppover i fjellsida til fløyfjellet mellom den gamle bygrensa mot årstad i sør og stadsporten i nord ligg det herskapelege strøket kalfaret kalfarveien går her forbi pleiestiftelsen for spedalske frå assistentkyrkjegarden frå og bergen handelsgymnasium frå seiersbjerget går kalfarveien sørover forbi dei gamle lokala til hansa bryggeri som no er omgjort til leilegheitsanlegget hansaparken museum og mikrobryggeri og vidare forbi bergen byarkiv til bustadsområdet fløen nord for festningane bergenhus og sverresborg ligg strøka skuteviken nedanfor nye sandviksveien og ladegården ovanfor og gata held fram forbi rothaugen til strøket sandviken lenger nord med den nygotiske steinkyrkja sandvikskirken frå langs byfjorden frå bontelabo går sjøgaten med ei rekkje verneverdige gamle sjøbuer kalla skuteviksboder og sandviksboder med norges fiskerimuseum busetnaden strekkjer seg langt oppover i fjellsida og her oppe held fjellveien fram forbi utsiktpaviljongen mon plaisir lystgarden christinegård frå talet og trappa turstien stoltzekleiven som leiar opp mot toppen av sandviksfjellet fjellveien endar opp ved lyststaden måseskjæret frå ved den austlege stranden til byfjorden like ved ligg stoltz reperbane frå åra som er den eldste verna reiparbanen i europa nord for dette ligg ytre sandviken her ligg det kutlurhistoriske friluftsmuseet gamle bergen museum ved lyststaden elsero og ovanfor dette i aust ligg sandviken sjukehus herfrå går munkebotn oppover fjellsida forbi forsvarsverket og utsiktspunktet sandviksbatteriet og vidare til toppen av sandviksfjellet nordover i strøket ligg bustadsområde som nyhavn breiviken med norges handelshøyskole øyjorden biskopshavn med nøsteforma biskopshavn kyrkje frå eikeviken hellen med badeplassen helleneset og lønborg ytre sandviken er dermed det nordlegaste strøket i bydelen bergenhus og markerer slutten på bykjernen mellom dei sju fjella bergen er eit viktig knutepunkt på vestlandet og den einaste byen mellom stavanger og trondheim med både jernbane stamflyplass og viktig eksport og importhamn byen er endepunkt for bergensbanen bergen lufthamn ligg på flesland om lag kilometer sørvest for bysenteret med direkte flygingar til dei fleste større flyplassane i noreg og ei lang rekke utanlandske destinasjonar frå bergen fører ei rekke samband med rutebåtar både lokalt langs kysten og til utlandet bergen er utgangspunkt for hurtigruta nordover og det er samband med hurtigbåt til sogn sunnfjord og nordfjord hardanger sunnhordland og rogaland med stavanger dei viktigaste vegsambanda er e frå aust og e frå nord og sør av andre viktige vegar kan nemnast riksveg som gjev ferjefritt samband vestover til øykommunane fjell sund og øygarden e gjev heilårs ferjefritt vegsamband mellom bergen og oslo via voss aurland og valdres det har vore gjort omfattande arbeid for å betre vegsambanda gjennom byen særleg på e nordover og det er i denne samanhengen bygd fleire større tunnelar fleire bruprosjekt har endra kommunikasjonstilhøva dramatisk mellom anna sotrabrua askøybrua nordhordlandsbrua over salhusfjorden og osterøybrua over sørfjorden i opna bjorøytunnelen ein undersjøisk vegtunnel mellom håkonshella og bjorøya i fjell kommune bergen husar det eldste musikkselskapet i noreg harmonien med symfoniorkesteret bergen filharmoniske orkester det faste teateret den nationale scene carte blanche dansekompani musikkstiftingane vest norges opera og opera vest held til her konserthuset grieghallen er frå det blir halde fleire festivalar i bergen nokre av dei er festspela i bergen nattjazz musikkfestivalen bergenfest samtidsmusikkfestivalen borealis studentfestivalen uken kystsogevekene phonofestivalen bergen internasjonale filmfestival bergen internasjonale musikkfestival og holbergdagene byen er også kjend for buekorpsa sine som først blei skipapå talet kinoar i byen er magnus barfot konsertpaleet og bergen kino den tidlegare største kinoen i bergen forum kino blei lagt ned i bergen museum blei grunnlagd i med stortingspresident wilhelm frimann koren christie og biskop jacob neumann som to av grunnleggjarane det er i dag landsdelmuseum på vestlandet og driv omfattande fleirfagleg forsking og formidling som ein integrert del av universitetet i byen museet består av de kulturhistoriske samlinger med utstillingar innan arkeologi etnografi kulturhistorie og kunsthistorie de naturhistoriske samlinger med utstillingar innan botanikk geologi og zoologi og ei museumsavdeling om historia til sjølve museet og dessutan muséhagen ein botanisk hage utanfor bygningen bergens sjøfartsmuseum ligg like ved dei kulturhistoriske samlingane og har utstillingar som dekker heile sjøfartshistoria frå dei eldste tidene til i dag med ei rekkje unike gjenstandar og ei omfattande samling modellar av kjende fartøy bergen kunstforening er den nest eldste kunstsamskipnaden i noreg og blei stifta i av målaren j c dahl samskipnaden eig kunstgalleriet bergen kunsthall som er ein av dei største norske visingsstadene for samtidskunst og ein markant aktør i formidling og produksjon av nasjonal og internasjonal samtidskunst kode kunstmuseene i bergen er ei samanslutting av bergen kunstmuseum som er eit av dei største kunstmusea i norden med kunst frå talet til vår tid vestlandske kunstindustrimuseum som viser kunsthandverk gjennom år og dessutan ei unik samling med kinesisk kunst og tre musum knytte til komponistheimane edvard grieg museum troldhaugen siljustøl museum harald sæverud og museet lysøen ole bull det blir òg halde konsertar i dei tre sistnemnde musea bymuseet i bergen er ei samanslutting av ei rekkje kulturminne og kulturhistoriske musum i bergen som omfattar alvøen hovudbygning bergen skolemuseum bryggens museum damsgård hovudgard gamle bergen museum hordamuseet håkonshallen lepramuseet og rosenkrantztårnet bryggens museum presenterer funn frå verdsarvstaden bryggen det hanseatiske museet og schøtstuene omfattar schøtstuene og ein av dei best verna handelsgardane på bryggen frå hanseatartida og viser forsamlingsrom og ei autentisk handelsstove med blant kjøpmannskontor soveplassar for drengene og gjestestove og originale gjenstandar som er samla inn frå dei ulike hanseatiske handelsgardane på bryggen akvariet i bergen som blei finansiert ved ein innsamlingsaksjon blant borgarane i byen opna i og var då det største og mest moderne akvariet i nord europa akvariet viser eit representativt utval av norsk marin fauna og dessutan selar pingvinar karpefisk krokodillar slangar skjelpadder og andre eksotiske dyr norges fiskerimuseum i sandviken er eit spesialmuseum som dekker alle aspekt ved utnyttingaav fiskeriressursane i havet gjennom tidene og dessutan fiskerihistoriske filmar arkiv fotografi og spesialsamlingar med sjøkartfiskekart båttegninger fiskerialmannakker osb bergen tekniske museum er ein del av dei tekniske samlingane i bergen og vert drive av fleire organisasjonar utstillinga viser den tekniske utviklinga på vestlandet og i bergen med hovudfokus på landtransport museet har ei stor samling av gamle framkomstmiddel som veteranbilar trikkar bussar syklar motorsyklar og dessutan ei av dei gamle fløibanevognene og historisk militærmateriell brannvernsutstyr eit fungerande boktrykkeri og køyring med gamle sporvogner norsk trikotasjemuseum er eit nasjonalt teknisk industrielt kulturminne og ein del av museumssenteret i hordaland det ligg i gamle salhus tricotagefabrik som blei etablert i som ein av dei første trikotasjefabrikkene i landet og nedlagd i buekorpsmuseet blei etablert i og viser effektar buekorpsfaner trommer sablar osb frå alle aktive buekorps i bergen og nokre av dei som er nedlagde museet har òg ein komplett offisersuniform frå borgervæpninga totalt har det vore over buekorps i byen gjennom åra museet ligg i murhvelvingen frå byparken ved lille lungegårdsvannet blei laga etter bybrannen i i fransk stil i likskap med teaterparken lenger nord som fungerte som festplass i byen før teaterbygningen blei bygd der i nygårdsparken på sør og vestsida av nygårdshøyden er den største parken i byen han blei laga i i engelsk stil og var teikna av den danske hagearkitekten s lund leiberg i ytterst på nordnes ligg nordnesparken som blei anlagt i same året blei muséhagen anlagt som botanisk hage på nygårdshøyden i sandviken ligg meyemarken som var namnet på otto meyer sin eigedom på den tidlegare grunnen til ladegården meyermarken blei anlagt her i i engelsk stil etter eit initiativ frå samskipnaden høddens vener i tillegg har byen mindre parkar som klosterhaugen skanseparken og øvre ole bulls plass bergenhus festning sverresborg og fredriksberg fort er andre grøne lunger og rekreasjonsområde sentralt i bybiletet bergensdialekten er kjend for å skilja seg frå hordalandsdialektane elles og ber særleg preg av påverknad frå tyske hanseatar han er mellom anna vorte forenkla slik at han berre har to grammatiske kjønn samkjønn og inkjekjønn mot tre i dei andre målføra hankjønn hokjønn inkjekjønn fleire aviser som vert redigerte både på bokmål og nynorsk kjem ut i bergen som til dømes dagen og bergens tidende pattedyr mammalia er ein dyreklasse innan zoologien som høyrer til virveldyra det finst over nolevande artar av pattedyr mellom anna mennesket og ein finn representantar for klassa i nær sagt alle økosystem på jorda på grunn av storleiken til dei fleste pattedyra utgjer dei ein vesentleg del av biomassen i dei fleste lokale faunaer det finst ei rekke felles kjenneteikn hos pattedyr pattedyra stammar frå amniote krypdyr strukturar av øvre delar av kraniefunn har gjort det mogleg å identifisere tre hovudgrupper som byrja spalte seg av i karbontida i paleozoikum synapsidane var kjenneteikna med eitt par opningar i kranietaket for feste av tyggemusklar dette var òg den første gruppa av amniotar som spreidde seg til landjorda dei første synapsidane utvikla seg vidt ut i herbivore og karnivore former som har fått samlenamnet pecylosauriar frå ei anna tidleg gruppe av karnivore synapsidar kom dei første forløparane til pattedyra therapsidane desse var den einaste gruppa av synapsidar som overlevde paleozoikum og utvikla seg vidare dei fleste var små men nokre var opp til fire meter therapsidane er dei første med ein effektiv gange på meir rette ekstremitetar festa under dyret sidan stabiliteten vart redusert når dyret heva seg over bakken utvikla cerebellum muskelkoordineringssenteret i hjernen seg mykje kranieform og muskelsystemet i kjeven forandra seg mot auka effektivitet i næringsopptaket therapsidane utvikla seg i talrike herbivore og karnivore former men dei tidlegaste formene døydde ut i den store utdøyingsperioden i enden av perm tidlegare vart pelycosauriar og therapsidar omtala som pattedyrliknande krypdyr men dette gjer ein ikkje lenger sidan dei ikkje er ein del av den eigentlege krypdyrlinja ei therapsid gruppe av kjøttetande og pattedyrliknande krypdyr som overlevde inn i mesozoikum var cynodontane cynodontia desse utvikla fleire nye trekk som ein finn att hos pattedyr av i dag mellom anna viktige endringar i skjelettet og sekundært ganetak som gjorde det mogleg å puste sjølv om det heldt eit byttedyr i munnen togg mat eller saug mjølk av mora innanfor den mangfaldige cyodontforgreininga var det ei lita gruppe kjøttetarar kalla trithelodontider som likna mest på dei etterfølgjande pattedyra dei første pattedyra som utvikla seg i sein trias var små spissmus liknande dyr med stort kranium kjeve med ny form og ein ny type difydont tannsett der tennene berre vart skifta ut ein gong til samanlikning hadde dei tidlegare og meir primitive amniotane eit polyfyodont tannsett med kontinuerleg utskifting av tennene gjennom heile livssyklusen den forandra kjeveutforminga resulterte i at enkelt knoklar frå kjeveopphenget vart vidare redusert og hamna til slutt i mellomøret som øyreknoklar ein reknar med at dei første pattedyra var endoterme men med lågare kroppstemperatur enn dei moderne placentale pattedyra hår eller pels hadde ein viktig funksjon som isolasjon dette tyder på at talg og sveittekjertlar må ha utvikla seg samstundes for å smørje håra og gi auka varmetap når det var naudsynt ein trur dei tidlegaste pattedyra klekka ut ungane frå egg i lite utvikla form slik at dei var avhengige av morsmjølk varme og skydd denne forma for reproduksjon ser vi i dag berre hos monotrematane nebbdyr og maurpiggsvin allereie midt i trias hadde dei tidlege pattedyra utvikla nesten alle dei nye trekka som ein finn hos moderne pattedyr det gjekk likevel nærare millionar år før dei breidde seg ut i stort mangfald dette fenomenet trur ein skuldast at pattedyra i byrjinga levde i skuggen av dinosaurane medan dinosaurane var talrike og i stort artsmangfald døydde alle grupper av synapside amniotar ut med unntak av pattedyra sine forløparar dei spissmusliknande pattedyrartane som overlevde var sannsynlegvis nattlege arter det var ikkje før i krit og særleg i den seinare eocentida som byrja for millionar år sidan at den raske utbreiinga av dei moderne gruppene starta denne utviklinga i kenozoikum kan delvis forklarast med den store mengda tomme habitat som stod att etter dei utdøydde amniote gruppene mot slutten av krit vilkåra for at desse gruppene av dyr greidde å utvikle seg i stor stil var at dei hadde stor rørsleevne var endoterme hadde utvikla ei form for intelligens var tilpassingsdyktige fødde levande ungar som dei tok seg av yngelpleie og som ernærte seg av mjølk som hodyra sjølv produserte det var ikkje lenger nok å legge egg i reir og la ungane skaffe seg føde frå det ytre miljøet som einaste reproduktive taktikk klassifiseringa av dyr og planter har gjennomgått mange endringar etter carl von linné sin opphavlege taksonomi i systema naturae frå for pattedyr nyttar lærebøkene i stor grad klassifiseringa til george gaylord simpson frå og mckenna bell sin revisjon av systema naturae som vart etablert i med moderne dna analyse har ein òg kunna finne ny informasjon om kva slektskap og opphav dei ulike artane har tradisjonelt har pattedyr vore delt inn i dei følgjande tre underklassene nemninga placentale pattedyr tyder pattedyr med morkake frå det latinske ordet for kake placenta pungdyr har faktisk både livmor og morkake og ein har etterkvart kome fram til at skilnaden mellom pungdyr og dei andre pattedyra som føder levande ungar elles er liten i moderne taksonomi er difor pungdyr og placentale pattedyr er slegne saman i ei felles underklasse theria ei moderne klassifisering av pattedyr i underklasser med tilhøyrande ordenar ser difor slik ut drammen er ein bykommune i viken fylke byen drammen ligg på begge sider av drammenselva der ho munnar ut i drammensfjorden drammen hamn er ei naturleg hamn som har vorte brukt sidan vikingtida bragernes på nordsida av drammenselva og strømsø kobberviktangen på sørsida av elva vart gjeve ein faktisk men ikkje formell status som ladestadar i eit kongebrev frå desse to ladestadane fekk i rettar som kjøpstadar kvar for seg kjøpstaden drammen vart skipa i ved at bragernes og strømsø vert slege saman og dette er rekna som grunnlegginga av den noverande byen drammen stiftamtmann statsråd og lagtingspresident marcus gjøe rosenkrantz var ein av dei som tok initiativet til å slå saman bragernes og strømsø til drammen i og difor fekk rosenkrantzgata i dei noverande administrative bydelane bragernes og åssiden namn etter han i samband med at byen vart hundre år i den januar slo drammen svelvik og nedre eiker seg saman til nye drammen kommune drammen kommune har innbyggjarar men byen har vakse slik at han strekker seg inn i nabokommunane lier asker og øvre eiker tettstaden drammen har difor og er dermed den femte største i noreg namnet er ei forvansking av det gamle namnet drafn som var namnet på den inste delen av drammensfjorden fn leddet har som på dei fleste plassane austafjells blitt til mn vidare har det blitt sett inn ein vokal for å forenkle uttalen av mn leddet hans jonas var ein tysk amerikansk jødisk filosof og etikar han har påverka miljø filosofar som murray bookchin jonas vart fødd i mnchengladbach der far hans åtte ein tekstilfabrikk mora var dotter til den øvste rabbinaren i krefeld jonas studerte filosofi og teologi i freiburg berlin heidelberg og fekk til slutt doktorgrad ved marburg der han studerte under martin heidegger og rudolf bultmann i marburg trefte han hannah arendt som også var doktorand der og dei to blei vennar for livet i blei heidegger medlem av det tyske nazistpartiet noko jonas tok som eit personleg svik han forlét tyskland det same året då det tyske blindelaget viste bort alle dei jødiske medlemmene sine han drog til england og derifrå til palestina i der trefte han lore weiner som han blei trulova med i kom han tilbake til europa for å bli med i den britiske hæren som hadde laga ein spesiell brigade for tyske jødar som ville slåst mot hitler han blei send til italia men han fann likevel tid til å skriva fleire brev til lore som inneheldt ei blanding av filosofi og kjærleik dei to gifta seg i etter krigen drog han tilbake til mnchengladbach for å leita etter mor si men fann ut at ho hadde blitt send til gaskammera i auschwitz han drog tilbake til palestina og deltok i israel sin krig mot dei arabiske statane i i reiste han til canada og i til new york der han budde resten av livet han døydde i new york den februar jonas meinte at den moderne teknologiske alderen hadde skapa ei krise i den vestlege verda teknologi gjev mennesket meir makt over materie over alt som lever på jorda og over mennesket sjølv slik makt gjer oss meir fridom men me har brukt fridommen utan ansvar eller verdikjensle kvar av oss veit at gjerningene våre vil føra til veldig mange problem for menneske i framtida til og med for andre folk i notida men dei fleste av oss driv på med slik framferd likevel som om ingen andre og ingenting har verd i seg sjølv det er sa han som om me som bur i den teknologiske alderen har spurd kvifor må me bry oss om framtida til dei fjerne etterkomarane våre eller framtida til jorda vår og svara me har ingen grunn til å bry oss iallfall ikkje grunn nok til å minska bruken av makta me har jonas hevda at det viste at tildriven som lét oss bruka teknologi utan å tenka på følgjene og tildriven som fekk vanlege folk til å bli nazistar var den same etikkane som til då hadde funnest hadde ikkje rekna med dei nye maktene menneske hadde no og kunne ikkje regulere denne tildriven det var nødvendig å skapa ein ny etikk som kunne takla eit slikt problem tidleg etikk trengde ikkje å tenka på den globale tilstanden eller den fjerne framtida og tilværet til mennesket sa jonas men no er det veldig viktig i sitt best kjente verk das prinzip verantwortung norsk prinsippet ansvar frå skapte jonas denne etikken med hjelp av filosofi han tok immanuel kant sine kategoriske imperativ og skapa nye imperativ frå dei handle slik at gjerningane dine samsvarar med det varige og ekte menneskelege livet og ikkje skad vilkåra som trengst for at mennesket kan vera til på jorda dei siste åra av livet sitt søkte jonas også til teologi for å skapa grunnar for etikken sin jødar er medlemmer av religionen jødedom og eller medlemmer av ei folkegruppe eller ei gruppe nærskylde folkegrupper som hovudsakleg praktiserer jødisk religion i sin tilsynelatande motsetnad mellom ein klar etnisk kulturell definisjon på den eine sida og relativt stor geografisk spreiing og lokal variasjon i språk og kultur og tildels genetikk på den andre er problema med ein klar definisjon ikkje ulike dei tilsvarande problema med definisjonen av sigøynarar som folkegruppe etter rabbanittisk jødisk religiøs lov sjå halakhá er du jøde om du er fødd av ei jødisk mor eller om du har konvertert til jødedommen nokre andre jødiske grupper reknar farsarven som avgjerande for om nokon er jødisk i dei moderne rabbanittisk jødiske retningane reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom godtek mange rabbinarar nokon som jødisk anten dei har jødisk mor eller far så lenge dei har fått ei jødisk oppseding i følgje bibelen var israelsfolket opphavleg inndelt i tolv stammar dette stammesystemet braut i hovudsak saman for over år sidan med unntak av levi levittane med si undergruppe kohanm prestar desse to gruppene har framleis sine spesifikke rollar i synagogen noko som kan ha vore med på å halde oppe identiteten deira stammetilknytinga blir i motsetnad til det å vera jøde arva på farssida det jødiske synet på misjon og konvertering har variert mykje gjennom historia og varierer òg mykje mellom ulike jødiske grupper i askenasisk ortodoks jødedom er hovudsynet at misjon er ulovleg og at konvertering bør vera ein lang prosess med høge krav andre retningar av jødedommen har for det meste meir toleranse for misjon og ein noko enklare konverteringsprosess noko som fører med seg at ikkje ortodokse konverteringar ofte ikkje blir godtekne av ortodokse rabbinarar viktige etniske undergrupper av jødar inkluderer dei relativt nærskylde sefardiske italienske og askenasiske jødane og i tillegg mange undergrupper av mizrahiske jødar grupper som skil seg sterkare ut inkluderer mellom anna beta israel frå etiopia og bené israel frå india i dei fleste jødiske gruppene er hebraisk det grunnleggjande språket for kulturelt samanbindande religiøse ritual inkludert livssyklusritual dei tradisjonelt sett viktigaste unntaka er beta israel og bené israel som hadde mist hebraisk som språk ein gong føre nyare tid viktige språk med halvsakral status inkluderer arameisk i dei fleste jødiske gruppene og lokalt òg språk som jødearabisk spansk jødespansk portugisisk gresk og jiddisch morsmål har tradisjonelt vore eit av språka nemnde ovanfor eller andre lokale språk i området der ein budde blant askenasiske jødar har jiddisch vore morsmål sidan mellomalderen og sjølv om talet på jødar med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid har språket framleis brei appell som kulturelt ikon bland askenasiske jødar særleg i europa og nord amerika hebraisk gjekk av bruk som morsmål ein gong kring byrjinga av den moderne tidsrekninga men var gjennomgåande bruka i religiøs samanheng ved sida av araméisk og etterkvart arabisk frå kring talet av vart hebraisk bruka i aukande grad for dikting jødisk teologi filosofi og vitskap som munnleg spontanspråk har hebraisk vore i bruk i varierande grad i handel jødisk utdanning og internasjonalt samkvem meir eller mindre kontinuerleg i éres jisraél det historiske israel delar av det historiske landskapet palestina har hebraisk vore mykje i bruk ved sida av arabisk og jødespansk blant sefardiske og mizrahiske jødar sidan slutten av talet hebraisk som morsmål vart atterinnført av hovudsakleg askenasiske jødar med grunnlag i lokal sefardisk dagleg uttale sist på talet ein vesentleg samlande faktor for jødar som etnisitet er matkulturen det er særleg tre faktorar som bind dei ulike tradisjonane saman i hovudtrekk har askenasiske jødar vore nekta innreise og busetjing i noreg frå talet og fram til med enkelte periodar der innreise men ikkje busetjing lét seg gjera med leidebrev sefardiske jødar hadde for det meste innreise og bustadsrett føre men svært få nytta seg av dette frå av var det totalt innreiseforbod for alle jødar sefardiske jødar fekk atterstadfest innreise og busetjingsretten av den norske høgsteretten i men askenasiske jødar fekk ikkje innreise og busetjingsrett før grunnlovsendringa i sidan slutten av talet har det eksistert jødiske trussamfunn i oslo og trondheim på første halvdel av talet var det òg mindre jødiske samfunn i byar som bergen drammen og kristiansund men desse vart stort sett lagt øyde under andre verdskrigen med nazistane sin deportasjon av norske jødar i til dødsleirane i auschwitz i dag er jødar offisielt definerte som nasjonal minoritet i noreg samar tidlegare òg kalla lappar eller finnar er eit folk som hovudsakleg høyrer heime i høgfjellsområda mellom noreg og sverige på nordkalotten og på kolahalvøya samane som folkegruppe oppstod med det samiske språket som oppstod i området mellom sør finland og dei store sjøane i karelen rundt byrjinga av vår tidsrekning då vestleg uralsk delte seg i uraustersjøfinsk i sør og ursamisk i nord seinare spreidde samisk seg nordover vestover og sørover og erstatta eit tidlegare språk som sette tydelege spor i samisk i sør vart så samisk assimilert av finsk i løpet av det andre tusenåret av vår tidsrekning på grunn av assimileringspolitikken ovafor samane frå slutten av taletog framover er det vanskeleg å seie kor mange samar som finst eitt overslag er at det i det samiske befolkningsområdet bur om lag samar i overkant av ein tredel av desse snakkar ulike samiske språk framfor alt nordsamisk tradisjonelle samiske levevegar inkluderer reindrift der dei følgjer etter store reinflokkar på beitevandring kystkultur med kombinasjon av småbruk og fiske gjerne kombinert med båtbygging eller anna handverk og husflid i noreg og innlandsfiske som t d i enare namnet same er den skandinaviske forma av det samiske ordet sápmi nordsamisk eller saemie sørsamisk som viser til både område folkegruppe og språk opphavet til ordet saemie eller sápmi er eit lån til ur samisk finsk frå urbaltisk eme land jf russisk zemljá som i novaja zemlja nyland til urfinsk samisk m landet i nord dvs den delen av finland baltarane hadde kontakt med dette ordet gjennomgjekk seinare den særfinske lydendringa h ei lydendring som vi ikkje fekk i samisk så vi fekk hme namnet på området tavastland der lahtis ligg i samisk gjekk ordet i staden gjennom lydendringa s og i sterkt stadium i nordlege dialektar også gjennom dissimileringa m pm slik at vi fekk sápmi sameland det same ordet sm lånte baltarane attende frå finnane før lydendringa h i finsk som namn på finland i forma ma denne forma dukka så opp i seint urfinsk samisk som ma lang vart til lang i sein urfinsk vi fekk sme som framleis er den estiske namnet på finland soome og deretter diftongering av lange midtvokalar og e i i slutten av ord i overgangen til moderne finsk slik at sluttresultatet er suomi dei som budde i det egentliga finland åboland tavastlendingane og samane dvs suomalaiset hmliset og sápmelaat har altså alle etnonym som går attende til same lånord ordet for land i urbaltisk orda sápmela og hmlinen har same struktur hápmelaa hm l inen der la l er eit affiks som tyder stad mens nce tyder person frå denne staden ein konkurrerande teori er at m går attende til eit etnonym med tyding svart altså at samane tavastlendingane skulle vere dei svarte i motsetnad til namnegjevarane dei kvite jf koivulehto i festskrift til kiviniemi eit argument for denne teorien er nettopp bruken av la i etnonymet i og med at det la tyder stad burde ordet det står til ikkje vere ordet for ein stad koivulehto sin teori er ikkje allment akseptert det er truleg samane tacitus skriv om når han i de origine et situ germanorum frå år nemner fenni nemninga skridfinnar vart nytta om samane av prokopios kring år han nytta forma skrithiphinoi namnet kjem frå norrønt skra løpe på ski og finnar i den gamle norske tydinga samar då dei germanske og baltiske folkeslaga kom til baltikum og norden med jordbruket støtte dei på jegerkulturar dei sørlege folkegruppene kom inn under framand påverknad og vart jordbrukarar og språket deira vart utvikla m a til dei austersjøfinske språka lenger nord utan dei same vilkåra for jordbruk vart dei nordlege folkegruppene verande utanfor denne påverknaden og språket deira utvikla seg i ei anna lei til samisk arkeologiske funn tydar på samisk tilknyting til skiferkulturen og til den kamkeramiske kulturen i neolittikum og bronsealder tyder arkeologiske funn på noko kontakt mellom samiske og norrøne folkegrupper men av dei hovudsakleg levde i ulike kulturtradisjonr frå jernalderen av er det meir spor etter kulturblanding samtidig kan gruppene ha blitt mer oppmerksomme på sin egenart på slutten av talet skreiv paulus daconus ved karl den store sitt hoff om skridfinnar og viser til skia til samane på talet skildra ottar eit folk som passa rein og vart kalla fenni i historia norvegiæ ei noregshistorie frå talet blir landet skildra slik at nordmennene budde langs kysten og samane på innlandet frå tidleg på talet styrka dei nordiske statane seg og dei oppretta misjonsverksemd både på grønlandog i sameland samemisjonen både i danmark noreg og sverige finland trykte samiskspråklege religiøse testar og sende prestar til dei samiske områda denne politikken heldt med ein del variasjon fram til slutten av talet i den same perioden vart også dei fleste statsgrensene i sameland fastsett frå og med slutten av talet innførte statane ein ny politikk der fokuset skifta frå kristning til språkleg og ideologisk assimilering inn i majoritetssamfunna frå og med talet har noreg finland og sverige i varierande grad ført ein meir positiv samepolitikk med grunnlegging av sameting innføring av samiski skoleverket og oppbygging av samiske institusjonar ein teori er samane tidlegare har snakka eit anna språk men skifta til nordleg ur austersjøfinsk eller nordaust ur uralsk etter påverknad frå m a finsk men slik at det vesturalske språkområdet seinare har vorte delt etter graden av baltisk og germansk påverknad denne teorien kan sameinast med at dna studier viser at samar og finnar skil seg frå kvarandre ein god del dna messig frå og med talet har dei etniske gruppene i europa og sibir vorte genetisk kartlagt framfor alt med hjelp av mitokondrie dna det har t d vist seg at den genetiske distansen mellom samar og samojedar er større enn mellom danskar og samojedar genetisk sett skil samane seg meir frå dei andre europeiske folka enn dei skil seg frå kvarandre sannsynlegvis fordi dei stammar frå ei lita gruppe forfedrar som kom frå ulike område forskinga tyder på at samar har mitokondrie gen frå folk som levde på den iberiske halvøya under istida yngre dryas den første innvandringsbølgja som kom til norskekysten skal ha vore menneske som hadde budd på den iberiske halvøya ei ny innvandringsbølge kom frå svartehavet eller ukraina truleg kom det ei seinare innvandring frå aust sannsynlegvis frå sibir og desse menneska blanda seg med gruppene som allereie budde i skandinavia og gav opphav til det vi i dag kjenner som samar ifølgje genetikaren torsten gnther overgangen frå ein stor grad av sjølvberging til ein pengeøkonomi fall saman med den målretta assimileringspolitikken i alle landa der det bur samar som result av dette har samane i langt større grad enn urfolk i andre land tatt del av levestandardauka i den same perioden reindriftsnæringa har særleg etter innføringa av snøscooteren på midten av talet vorte meir kapitalintensiv i reindriftsnæringa i noreg var det årsverk i nesten alle som driv med rein i noreg er samar reindrifta i finland skil seg frå den i noreg ved at berre ein liten del av reindriftsutøvarane er samar mange samar er sysselsette i andre primærnæringar som jordbruk og fiske i pakt med moderniseringa har samane også gått inn i tertiærnæringane i dei samiske områda særleg etter at dei samiske områda frå talet og framover har fått fleire og fleire utdanningsinstitusjonar båtbygging var ein viktig næringsveg for mange samar tidlegare båtbyggartradisjonen i nord noreg har vorte stadig mindre utbreidd i heile nord noreg er det berre ein handfull eldre menn som opprettheld tradisjonen talet talet på elevar i norsk grunnskole som tok i mot undervising i samisk førstespråk var i skoleåret av desse fekk undervising i sørsamisk i lulesamisk og i nordsamisk jørgen er eit mannsnamn av gresk opphav namnet stammar frå greske gergios eit mannsnamn sett saman av ge jord og ergo å arbeida det tyder altså jordbrukar eller bonde namneforma jørgen har lågtysk opphav og har vore mykje brukt i danmark og noreg på norsk har ho og vore forveksla med jørund andre nordiske former av namnet er ørjan og georg namnet har òg kvinnelege utgåver der det som tilsvarar jørgen er jørgine i var det menn som heitte jørgen i noreg etter ein nedgang i bruken i løpet av talet steig han igjen frå rundt til ein topp på over rundt heilage jørgen drakedreparen som òg er kjend som sankt georg var ein viktig kristen helgen og gjorde sitt til at det audmjuke namnet spreidde seg i europa og vidare det finst no i forskjellige former i dei fleste europeiske språka jørgen hattemakar er eit omgrep som vert brukt for å symbolisera vanlege folk då ofte samanlikna med kong salomo som symboliserer storfolk rikfolk og liknande jørgine er den kvinnelege forma av mannsnamnet jørgen danna ved å leggja til endinga ine i motsetnad til mannsnamnet er jørgine svært lite brukt i noreg det var kvinner i noreg som bar namnet den januar og i det har vore noko meir populært i danmark men i hadde namnet berre danske berarar namnet var meir utbreidd på talet jørgine er namnet på ein roman av nobelprisvinnaren johannes v jensen namnet finst òg i ein gamal dansk song av jeppe aakjær om ei jente som lét seg freista jørgine var en pige alt ud af bondestand i i er den niande bokstaven i det latinske og det greske alfabetet i og den bokstaven i det ukrainske alfabetet det greske alfabetet overtok bokstaven frå fønikisk skrift på semittisk heiter bokstaven jod grekarane gav han namnet iota og nytta han for vokalen i medan han på semittisk er j halvvokal konsonantisk i på latin vart han nytta både som i og j lyd i dei siste tiåra fvt og seinare nytta ein ein lang i lyd eller ij lyd ved å gjere streken i bokstaven ekstra lang frå talet vart det vanleg å sette ein tynn strek over bokstaven og frå talet sette ein i staden ein prikk over for å skilje han ut i runealfabetet er han den tredje runen i andre ætt bokstaven uttrykker ord på både norsk og engelsk på norsk er dette ordet ein preposisjon medan på engelsk er det det personlege pronomenet for første person eintal i subjektsform i er det matematiske symbolet for aass bryggeri er det einaste gjenverande bryggeriet i drammen og det eldste bryggeriet i noreg bryggeriet vart tufta på nedre sund på bragernes i av poul lauritz aass og er framleis eigd av familien aass og ligg på same stad som i trass i at sjølve bygget har vorte bygd ut og modernisert fleire gongar under utbyggingane har den opphavlege stilen alltid vorte ivareteken slik at bryggeribygget i dag framstår som ein heilskapleg og tradisjonsrik bygning i byrja aass å produsere mineralvatn i tillegg til øl og er i dag medeigar i aksjeselskapet solo bryggeriet produserer òg ein eigen akevitt oppkalla etter tuftaren av produkt frå bryggeriet er aass særs kjend for juleølet og bockølet sitt administrerande direktør er terje aass pr hammerfest nordsamisk hámmerfeastta suohkan kvensk hammerfesti komuuni er ein kyst og øykommune på vestkysten av finnmark nord i troms og finnmark fylke kommunen omfattar øyane kvaløya seiland og sørøya og porsangerhalvøya på fastlandet han grensar til måsøy kommune i nordaust porsanger i aust alta i sør og hasvik i vest byen hammerfest ligg på kvaløya som er forbunde med bru til fastlandet hammerfest er ein av verdas nordlegaste byar på nordleg breidde andre tettstadar i kommunen er mellom anna kvalsund rypefjord forsøl akkarfjord hønseby hellefjord kårhamn skarvfjordhamn og sandøybotn sjølv om han ligg langt nord for polarsirkelen har byen ei isfri hamn hammerfest har tradisjonelt vore eit senter for fiskeri handel kommunikasjonar og offentlege tenester i vest finnmark i dag er byen også sterkt prega av utbygginga av snøhvitfeltet sidan gassen frå feltet skal førast i land og skipast ut i ein lng terminal på melkøya utanfor byen i kom hammerfest på unesco si verdsarvliste med det nordlegaste målepunktet i struves meridianboge folketalsutvikling for noverande hammerfest kommune frå karasjok kommune nordsamisk kárájoga gielda er ein kommune i indre finnmark i troms og finnmark fylke han har grense til finland i sør og aust og i tillegg til kommunane porsanger og tana i nord og kautokeino i vest med ei flatevidd på kmsup er karasjok den nest største norske kommunen etter kautokeino innbyggjarane i kommunen snakkar finsk norsk og nord samisk og kommunen er tospråkleg med samisk og norsk som forvaltingsspråk rundt av dei er av samisk opphav og kommunen blir gjerne kalla samehovudstaden fleire samiske institusjonar ligg i karasjokk mellom anna det norske sametinget nrk sámi radio samisk kunstnarråd og samisk kunstnarsenter i karasjok kan ein få utdanning på samisk frå barnehage og grunnskole og seinare på sámi joatkkaskuvla samisk vidaregåande skole de samiske samlinger og samisk spesialbibliotek ligg òg i karasjok forlaget davvi girji har hovudkontor i kommunen den samiske avisa min áigi kom ut her fram til avløysaren ávvir har redaksjon i karasjok og kautokeino karasjok kommune femner om store delar av finnmarksvidda han ligg langs det øvre elvebekkenet til tanaelva deatnu og sideelvene anarjohka og kárájohka den sistnemnde har gjeve namn til kommunen medan johka er samisk for elv kan karas ha to tydingar mest truleg er det frå det samiske ordet for trefat men det kan òg koma frå finsk kara som tyder buktande det høgaste fjellet er vuorji moh tradisjonelt har primærnæringane vore viktigast i kommunen framleis driv mange med reindrift rundt er på eitt eller anna vis med på dette anna jordbruk og tilleggsnæringar som jakt fiske og bærplukking livnærer òg mange husflid knytt til samiske tradisjonar som knivar klede og sølv er òg ei viktig næring dei fleste er likevel tilsette i kvartiærnæringar som tenesteyting og offentleg forvalting turisme er blitt stadig viktigare for karasjok karasjok blir rekna som eit knutepunkt i finnmark både for fastbuande og turistar europaveg går gjennom kommunen på veg frå lakselv til tana det finst bussamband med tana vadsø og kirkenes i austfylket og lakselv hammerfest kautokeino og alta i vestfylket karigasniemi er offisiell grensepost til finland elles ligg kommunen nokså nær to flyplassar mil frå lakselv flyplass og mil frå ivalo flyplass i finland folketalsutvikling for karasjok kommune frå kautokeino kommune nordsamisk guovdageainnu suohkan finsk koutokeinon kunta kvensk koutokeinon komuuni er ein kommune i finnmark området i troms og finnmark fylke og den største kommunen i noreg godt over av dei som bur i kautokeino har samisk som morsmål og kommunen er rekna som det kulturelle senteret i det nordsamiske området kautokeino er den kommunen i noreg med lågast folketettleik med innbyggarar per kvadratkilometer kommunevåpenet er ein lavvo i gull på blå grunnfarge lavvoen symboliserer kommunen sine tradisjonar frå samisk kultur og eigenart fargen gull er eit symbol på rikdomment og mangfaldet til den samiske kulturen den blå botnen står for arktisk klima og natur kautokeino vart relativt seint ein del av danmark noreg så seint som på talet var kyrkja i kautokeino ei svensk kyrkje kautokeino er kjend for å vere heimstaden til kautokeinoopprøret i eit opprør mot norsk framferd i sameland opprøret var inspirert av lars levi læstadius då alta kautokeino vassdraget vart planlagt regulert var det planar om å setje heile masi under vatn folketalsutvikling for kautokeino kommune frå kvalsund nordsamisk fálesnuori gielda kvensk valasnuoran komuuni var ein kommune i dåverande finnmark fylke kommunen vart del av hammerfest i kommunesenteret låg i tettstaden kvalsund kommunen hadde innbyggarar i hovuddelen av kvalsund kommune ligg på fastlandet men til kommunenen høyrer og delar av øyane kvaløya og seiland kvaløya har fastlandstilknytning over kvalsundbrua folketalsutvikling for kvalsund kommune frå fiske tilverking og omsetting av mellom anna torsk er viktige næringsvegar det vart vunne ut kopar i området fram til på talet vart mineralet utvunne igjen ei stund det vart gjeve for ny koparutvinning på slutten av talet med løyve til lagring av gruveavfall på botn av repparfjorden nordkapp nordsamisk davvinjárgga gielda kvensk kappan komuuni er ein kommune i finnmark området i troms og finnmark fylke han grensar i sørvest mot måsøy i sør mot porsanger og i søraust mot lebesby kommune størsteparten av kommunen ligg på magerøya men han omfattar også delar av fastlandet på aust og vestsida av porsangerfjorden kommunen heitte kjelvik kommune fram til mesteparten av innbyggjarane i kommunen bur i honningsvåg ein annan tettstad er nordvågen andre busetnader er kamøyvær skarsvåg og gjesvær det kommunen er mest kjend for og som namnet kjem frå er nordkapp ei meter høg klippe som vanlegvis er omtala som det nordlegaste punktet av europa årleg er det rundt besøkjande turistar i løpet av sommaren knivskjellodden vest for nordkapp ligg faktisk omtrent meter lengre nord men dit er det ikkje bilveg nordkapp vart fyrst namngjeten da den engelske oppdagaren richard chancellor runda klippa i under eit forsøk på å finne ei sjørute gjennom nordaustpassasjen folketalsutvikling for kjelvik nordkapp kommune frå porsanger nordsamisk porsággu gielda kvensk porsangin kommuuni er ein kommune i finnmark området i troms og finnmark fylke kommunen er den tredje største i noreg han grensar i nordvest mot hammerfest og måsøy nord mot nordkapp i aust mot lebesby i sør mot karasjok og i vest mot alta han heitte kistrand kommune fram til og var del av finnmark fylke fram til porsanger er den einaste offisielt trespråklege og trekulturelle kommunen i noreg med nordsamisk kvensk og norsk som offisielle språk største tettstad og kommunesenter er lakselv som ligg inst i porsangerfjorden mindre bygder ligg langs fjorden på båe sider med kistrand olderfjord børselv og billefjord som dei viktigaste i innlandet langs e mot nabokommunen karasjok finn ein porsangmoen med garnisonen i porsanger og skoganvarre stabbursdalen nasjonalpark ligg vest for porsangerfjorden lokalaviser i kommunen er finnmark dagblad og ságat plante og dyreliv valdak eller váldatjeaggi på stabbursnes er eit kjent hekkeområde folketalsutvikling for kistrand porsanger kommune frå tana nordsamisk deatnu offisielt tana kommune deanu gielda er ein kommune i troms og finnmark fylke han grensar til kommunane gamvik og berlevåg i nord nesseby i aust karasjok i sør porsanger og lebesby i vest og er eit geografisk og kommunikasjonsmessig knutepunkt i aust finnmark tana grensar også til den finske kommunen utsjoki utsjoki ligg sør for polmak og aust for tanaelva ein kan passera grensa ved polmak eller over samelandsbrua ved roavvegieddi dei viktigaste næringane i tana er jordbruk reindrift bergverk bygg anlegg og tenesteyting tana er ein trespråkleg kommune der ein snakkar norsk nordsamisk og finsk kommunen har fått namn etter tanaelva som på samisk heiter deatnu og på finsk teno storelva tanafjorden har òg fått namn etter elva eidet mellom tanaelva og karlebotnmyrene ved gollevárri er sperra av det største fangstsystemet for villrein i noreg anlegget har fallgraver kommunen blei skipa i i samband med at formannskapslovene tredde i kraft fram til omfatta kommunen også gamvik og berlevåg fjordar i kommunen er mellom anna leirpollen og tanafjorden stangnestind er den høgaste toppen på varangerhalvøya på moh i bygda austertana ligg den lengste sandstranda i noreg folketalsutvikling for noverande tana kommune frå vadsø kommune er ein kommune aust i finnmark området i troms og finnmark fylke kommunen grensar i nord til båtsfjord i nordaust til vardø i vest til tana og nesseby og møter berlevåg i eitt punkt i nordvest sør for varangerfjorden ligg sør varanger kommune i tillegg til byen vadsø ligg tettstaden vestre jakobselv i vadsø kommune det meste av vidda innanfor kysten er verna som varangerhalvøya nasjonalpark det høgste punktet i kommunen er skipskjølen moh som også dannar grensepunkt mot båtsfjord kommune vadsø var administrasjonsenter for det tidlegare finnmark fylke fylkeshuset i finnmark låg i kommunen vadsø kommune oppslukte nabokommunen nord varanger i folketalsutvikling for noverande vadsø kommune frå vardø er ein kommune som ligg nordaust i finnmark området i troms og finnmark fylke kommunen grensar mot nabokommunane vadsø i vest og båtsfjord i nordvest i dag bur det innbyggjarar i kommunen av dei i overkant av i sjølve byen vardø som ligg på den km store vardøya den nest største tettstaden er kiberg vardø er den austlegaste byen i noreg og heile vest europa hammerfest og vardø er dei eldste byane i nord noreg sidan dei fekk bystatus samtidig i busetnaden i vardø går heilt attende til tida da håkon v magnusson fekk bygd vardøhus festning som skulle forsvare noregs austgrense vardø fekk bystatus i og er dermed i lag med hammerfest nord noregs eldste by på fjellet domen vest for det km breie bussesundet som skil vardøya frå fastlandet var det på talet ei rekkje hekseprosessar der særleg unge kvinner vart dømd til døden og avretta venuspassasjen vart i også observert frå valen eidet som knyter vestre og austre del av vardøya saman og var viktig for berekninga av avstanden mellom jorda og sola fiske har lenge vore hovudinntekta til vardøsamfunnet i etterkrigstida betydde forsvaret også mykje for kommunen som på det meste hadde innbyggjarar byen er no under omstilling og sivil overvaking av havområda utanfor ser ut til å bli eit nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen vardø er eit svært attraktivt reisemål blant fuglekikkarar vardøya er tilknytt europaveg gjennom den meter lange vardøtunnelen under bussesundet tunnelen som vart teken i bruk desember og offisielt opna av kong olav v i var den første undersjøiske tunnelen i noreg på svartnes som ligg på fastlandssida av bussesundet er det bygd ei ny og moderne hamn vardø er anløpshamn for hurtigruta svartnes huser også vardø lufthamn på vardøya ligg kystradiostasjonen vardø radio kibergsneset ved vardø er det austlegaste punktet på fastlandet i noreg her ligg restar av eit tysk kystfort frå den andre verdskrigen byen er bygd opp rundt fiskeforedling dei siste åra har lønnsgarantifondet og kontoret for voldsoffererstatning kome til byen som kompensasjon for tap av andre statlege arbeidsplassar tidlegare låg luftforsvarets stasjon vardø her men den vart nedlagt og vidareført under luftforsvarets stasjon sørreisa etterretningstjenesten har ein stasjon på vårberget i vardø der den omstridde globus ii radaren står det er framleis eit lite militært kommandantskap på vardøhus festning ivar aasen instituttet ved høgskulen i volda var fram til eit forskingsinstitutt med knutepunktfunksjon for nynorsk skriftkultur frå januar vart instituttet omgjort til forskingssenter for skriftkultur og underlagt ivar aasen instituttet for språk og litteratur ved avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning høgskulen i volda forskingssenteret tilbyr mastergradsstudium i nynorsk skriftkultur som er eit kulturstudium der det nynorske eksempelet vert brukt for å vise korleis menneska har forma skrifta og skrifta har forma menneska instituttet arrangerer seminar og fagmøte har eigen skriftserie og samarbeider med nynorsk kultursentrum i hovdebygda i ørsta instituttet har fire tilsette stephen j walton er professor ved senteret dei nynorske festspela er ei årleg mønstring av nynorskorientert kultur alt frå litteratur og nynorskhistorie til musikk og biletkunst er representert festspela blei første gongen arrangerte i august under namnet nynorsk festspelveke sidan har stiftinga nynorsk kultursentrum hatt ansvaret for arrangementet med ivar aasen tunet som sentrum for tilstellingane festspela blir no haldne siste veka i juni i markerte festspela også hundreårsjubileumet til noregs mållag kvart år utnemner dei nynorske festspela ein særskilt diktar som opptrer fleire gonger i løpet av veka dei held på og ein kunstnar som stillar ut nokre av sine verk i dei siste åra har mellom anna olaug nilssen frode grytten åse marie nesse einar økland og marie takvam vore festspeldiktarar medan astrid eidseth rygh margreth olin og raymond klæbo har vore festspelkunstnarar prisen årets nynorskbrukar blir også delt ut under festspela vinnarar av denne prisen har mellom anna vore ringstabekk skole i bærum martin toft redaktør for universitetsavisa uniforum den nynorske rappegruppa side brok og kari traa lov om målbruk i offentleg teneste med kortnamna mållova og målbrukslova regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten lova og forskriftene til lova har føresegner om jamstilling mellom bokmål og nynorsk i alle organ for stat fylkeskommune og kommune bruken av nynorsk og bokmål i statsorgana retten for kommunane og fylkeskommunane til å krevje skriv frå statsorgan på bokmål eller nynorsk og føresegner om dei rettane privatpersonar og private instansar har til å få brev eksamensoppgåver skjema o a frå statsorgan på si eiga målform kultur og kyrkjedepartementet administrerer lova fører tilsyn med målbruken i departementa og følgjer opp klagesaker språkrådet fører tilsyn med statsorgan under departementsnivå informerer om lova og følgjer opp klagesaker lova har ikkje føresegner om sanksjonar ved grove brot på reglane både det tidlegare norsk språkråd og det noverande språkrådet har peika på at det er behov for sanksjonar lova tok til å gjelde januar og avløyste lov om målbruk i statstenesta frå bryne fotballklubb vart stifta april frå bryne i rogaland herrelaget speler i divisjon avdeling noverande hovudtrenar er stadionet til bryne er bryne stadion og har ein tilskodarkapasitet på seter avgrensa til publikumsrekorden vart sett i mot erkerival viking då det var tilskodarar på stadion dei største merittane til klubben er cupsigeren i etter mål av trønderen kolbjørn ekker og seriesølv i og klubben spelte i divisjon tilsvarande tippeligaen frå til klubben rykte opp til eliteserien hausten men rykte ned att til divisjon i klubben var i divisjon tilsvarande eliteserien frå til perioden blir gjerne kalla for mørketida eller ørkenvandringa i klubbhistoria trass i fleire gode framstøyt med namngjetne spelarar i rekkene lukkast det aldri heilt denne tiårsperioden omgrepet haustsprekken blei lansert som ein forklaringsmodell av lokale ekspertar ettersom bryne ofte leia tabellen i suveren stil etter vårsesongen for dernest å detta nedover tabellen på hausten men så etter år i kjellaren rykte klubben opp igjen til eliteserien hausten for ein liten klubb som bryne blei det ein tøff retur til den norske toppdivisjonen kvar sesong var ein kontinuerleg kamp for å unngå nedrykk men trass i at laget kvart år blei tippa ned av ekspertane klorte dei seg fast spelestilen var kjenneteikna meir av fysisk styrke enn av teknisk finesse eit kjennemerke som gjorde bryne lite populære i fotball noreg etter fire sesongar der utmerka seg i positiv forstand måtte klubben ta den tunge vegen ned i divisjon hausten med seg på vegen fekk dei den tvilsame æra av bli det første toppserielaget nokonsinne som tapte alle bortekampane klubben enda i på sjette plass i adeccoligaen etter ein skuffande sesong som kulminerte med at magnus johansson trekte seg frå stillinga som hovudtrenar hans olav frette tok over ansvaret ut sesongen etter fleire forsterkingar og eit styrkt sportsligapparat før sesongen skulle bryne kjempe i toppen av adeccoligaen denne sesongen då det var heile tre plassar med direkte opprykk rolf teigen vart henta inn som hovudtrenararen som skulle bringe bryen opp i det gjævaste selskapet saman med han hadde klubben òg frode olsen sportsjef kurt hegre keepertrenar og erik fuglestad spelarutviklar store delar av sesongen vart ein kamp i botnen forventningane var større både blant spelarar og tilhengjarar og klubben måtte kutte i budsjettet pga tapte inntekter som følge av den svake sesongen mons ivar mjelde tok over bryne i sesongen den november vart tommy bergersen klar som ny bryne trenar etter at mjelde gav seg etter sesongen roger eskeland la opp som fotballspelar lars gaute bø kolbjørn ekker bjørn gulden leif rune salte roar pedersen hugo hansen tor fosse paal fjeldstad arne larsen økland børre meinseth jan madsen geir giljarhus stig norheim paul folkvord kjetil sigurdsen bjarne lodden wollert konow var ein norsk politikar v frv brukseigar og noregs statsminister i han var fast representant for venstre på stortinget frå der han markerte seg som ein del av den radikale fløya av venstremennene på tinget han sat i første omgang fast på stortinget i tre periodar fram til og stod sentralt i striden om statsrådane sin møterett på stortinget den såkalla statsrådssaka han vart seinare ein sentral kritikar av sverdrup regjeringa som han og andre radikale venstremenn syntest var altfor moderat ved stortingsvalet i var han ein av dei radikale venstremennene som vart hogd ned av dei moderate i venstre og mista stortingsplassen han kom attende som stortingsrepresentant i men vart permittert frå grunna dårlege økonomiske tilhøve ved møllebruket sitt på stend med åra fekk han eit meir konservativt politisk syn og var usamd med venstre i mellom anna sosiale reformer og konsesjonslovene han var med på skipinga av frisinna venstre i og vart vald inn som stortingsrepresentant for partiet i frisinna venstre og høgre gjorde eit godt val og danna ei samarbeidsregjering med konow som statsminister regjeringa var frå starten mislikt i høgre kretsar og då konow under ein tale til bondeungdomslaget i omtala målsaka i positive vendingar trekte høgre statsrådane seg frå regjeringa konow forsøkte fyrst å rekonstruere regjeringa men måtte til slutt gå av konow var ordførar i heimkommunen fana i ei årrekkje og arbeidde mykje for å betre samferdsla både i kommune og fylke han var også med på skipinga av bergens glasværk i og fana sparebank i wollert konow vart fødd i på stend hovudgard i fana som tredje sonen til wollert konow og kona hans marie oehlenschlger konow mora var dotter av den kjende danske diktaren adam gottlob oehlenschlger medan faren kom frå ein opphavleg tysk familie som hadde slått seg ned som handelsmenn i bergen på talet faren var likeeins som sonen ordførar i fana og stortingsmann ei tid etter at den då år gamle konow hadde byrja på bergens katedralskole i vart familien nøydt til å selje stend hovudgard fordi utgiftene ved gardsdrifta vart for store garden vart selt på auksjon til amtstinget som tok garden i bruk som jordbruksskule faren heldt likevel unna eit jordstykke på dekar møllebruket sitt og vass og fallretten frå stendavatnet familien hadde slekt i bergen som tok seg av konow slik at han sjølv ikkje leid noka naud grunna dei økonomiske vanskane til faren ved katedralskolen kom han i kontakt med målsaka og jamvel om han ikkje offentleg uttrykte noko sterk støtte for målsaka i tida på katedralskolen var han tidleg ute med å tinge bladet dølen og melde seg også inn i vestmannalaget når laget vart skipa konow vart trass i dette ikkje målmann i vaksen alder i reiste konow til kristiania og tok til med jusstudiar men etter eit opphald i danmark vart han gripen av den folkeopplysningstanken som grundtvigianismen hadde vekka i avbraut han jusstudiane og starta ein folkehøgskule på halsnøy kloster i sunnhordland skulen vart starta med hjelp frå den seinare stortingsmannen nils juel som var bonde på halsnøy skulen var den fyrste folkehøgskulen som vart skipa på vestlandet få elevar møtte opp når skuleåret tok til på hausten og neste haust var talet på elevar enda lågare konow freista ei stund å be om statsstøtte men slo etterkvart dette frå seg det var på denne tida konow vart kjend med bjørnstjerne bjørnson trass i aldersskilnaden fann dei straks at dei delte mange politiske oppfatningar både når det galdt folkehøgskulen og unionsspørsmåla denne vennskapen kom til å vare heilt fram til diktarens død i konow hadde sett opp til bjørnson heilt frå barndomen av og vennskapen dei i mellom kom til å bety mykje for han seinare i livet dei skreiv jamt og trutt til kvarandre og utveksla ofte synspunkt i politiske stridssaker i flytta konow skulen til mossige på jæren der hadde han fått lovnader om høgare elevtal og betre økonomiske tilhøve om lag elevar møtte opp når skulen tok til i september same året skulen måtte likevel leggjast ned etter berre eitt år faren trong hjelp på møllebruket og konow flytta attende til stend når konow vende attende til stend var tidene i møllebransjen monaleg gode han gjekk snøgt til verks for å effektivisere møllebruket og sende ein søknad til kommunen om løyve til å grave ut ein kanal for å sikre vassforsyninga det tok ikkje lang tid før produksjonskapasiteten auka og i var i alt mann i arbeid på mølla med åra kom han også til å utvide garden med eit hundre måls jord i gifte konow seg med fredrikke wilhelmine frigga kooter som var dotter av ein bankbokhaldar då faren døydde nokre år seinare flytta mora attende til københavn medan konow og frigga tok over eigedomen på stend konow engasjerte seg frå fyrste stund i lokalmiljøet og hadde allereie i vore med på å skipe bergens glasværk i var han med på å skipe fana sparebank og sat som styreformann samanhengande i år frå skipinga og fram til frå var han varamann til stortinget for søndre bergenhus og frå medlem av heradsstyret like før jula vart han vald til ordførar i fana han var ordførar i bygda fram til med unntak av to avbrot konow kombinerte lenge dette vervet med arbeidet på stortinget han vart likevel ein populær ordførar og i hans tid som ordførar var fana prega av ein vekstperiode i fekk han følgjande omtale av bygdehistorikaren hermod hjellestad ingen einskild mann har gjort så mykje for bygdi som konow som ordførar arbeidde konow mykje med samferdsel og gjorde mellom anna mykje for å realisere nesttun osbanen som vart opna i i januar fekk konow brev med melding om å møte på stortinget heile våren ein representant hadde seld garden sin og sidan lova sa at ein måtte eige jord for å ha møterett på stortinget måtte konow møte i hans stad konow byrja snart å like seg på stortinget og utfalda seg som talar på stortinget han vart ein del av gruppa av venstremenn som var knytte til folkehøgskuletradisjonen og kravde norsk sjølvstende jamvel om dei på det tidspunktet meinte at dette kunne oppnåast innanfor unionen året på stortinget gav meirsmak og konow fekk etterkvart ambisjonar om å kome inn med fast plass på stortinget venstre var i medvind ved stortingsvalet i og han vart vald inn frå søndre bergenhus amt med god margin konow vart straks ein markant og viktig del av venstregruppa på stortinget det viktigaste for han og resten av opposisjonen var på dette tidspunktet statsrådssaka striden som dreidde seg om regjeringsmedlemmane skulle møte i stortinget i denne striden var han ein av dei radikale stortingsrepresentantane som samla seg om johan sverdrup sin leiarskap konow hadde eit dårleg forhold til oskar ii grunna kongen sin motvilje til å sanksjonere lova om møteretten til statsrådane og ein av dei fyrste tinga han gjorde som stortingsmann var å fremja eit lovforslag om mildare dom for majestetsfornærming men trekte det attende etter oppmoding frå stortingsfleirtalet som syntest at forslaget var for drastisk konow gjekk likevel ikkje inn for å redusere kongens apanasje då dette kom opp i han var rett nok samd i at kongen fekk for mykje i høve til dei tronge tidene men meinte at eit slikt initiativ måtte kome frå kongen og regjeringa sjølve konow hadde i løpet av tida på stortinget fått ein stadig sterkare posisjon som stortingsmann under valkampen og før det endelege nominasjonsmøtet kritiserte likevel den konservative pressa han for å ha eit distansert forhold til kristendommen og høgrefolk åtvara om at hans politik vil lede til omstyrtelse af stat og kirke etterverknadene av kritikken førte til at han måtte nøye seg med å verte den femte og siste stortingsmannen som representere søndre bergenhus amt på landsbasis hadde venstre derimot auka oppslutninga og oppnådde reint fleirtal på stortinget då konow reiste til hovudstaden i januar var det semje mellom venstremennene om at ein måtte organisere den breie venstreopposisjonen som ei fast gruppe i stortinget januar vart stortingets venstreforening skipa og året etter vart norges venstreforening skipa konow spelte ikkje noka hovudrolle når partiet vart stifta men var aktiv i kulissane dette medførte at han sat i landsstyret alt frå og i fem år framover i juni hadde stortinget vedtatt ein ny grunnlovsparagraf om statsrådane sin møterett etter at kong oscar for fjerde gong nekta å godta stortingsvedtaket om møteretten dette gjorde ein jamvel om det juridiske fakultet hadde fastslått at kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker men den konservative regjeringa kunngjorde ikkje vedtaket venstre planlagde derfor å stille regjeringa for riksrett men for å få til dette måtte samansetninga av stortinget vere i venstre sin favør partiet ønskte derfor høyre kva folket meinte gjennom val fyrst etter at stortingsvalet i førte til framgang for venstre kunne ein altså røyste om å reise riksrett mot regjeringa riksretten som følgde i medførte at statsminister christian august selmer vart domfelt for å ha brote pliktene sine som statsminister og regjeringsmedlem alle høgsterettsdommarane røysta for frifinning men sidan lagtingsmennene utgjorde fleirtalet i riksretten vart dei dømde uansett selmer og regjeringa nekta fyrst å gå av men måtte fråtre når det vart gjord kongeleg resolusjon om avskil mars parlamentarismen hadde enno ikkje vorte eit politisk prinsipp og kong oskar ii ønskte ikkje å be ein venstremann om å danne regjering han forsøkte i det lengste å få skipa til ei høgreregjering i juni gav han endeleg opp og bad johan sverdrup om å skipe ei ny regjering konow og fleire andre venstremenn vart skuffa når det viste seg at fleire av statsrådane som vart utnemnde av sverdrup hadde eit fjernt tilhøve til partiet enda verre vart det når det viste seg at ingen frå den radikale delen av venstre vart med i regjeringa konow hadde sjølv vore ein aktuell kandidat til å innta ein regjeringsposisjon men kom altså ikkje med grunnen til at ingen av dei radikale venstremennene kom i regjering skuldast at oscar ii nekta sverdrup å ta med nokre av dei mest aktive radikale venstremennene i regjering usemjene mellom stortingsrepresentantane var til tider store heilt frå regjeringsskipinga hadde statsrådane krangla om utnemninga av embetsmenn og fleire av dei statsrådane som ikkje var utprega venstremenn nekta å gå inn for venstremenn når høgrefolk med lengre ansiennitet var tilgjengelege trass i dette var samhaldet framleis sterkt når typiske venstresaker vart lagt fram for stortinget ved valet i gjekk venstre framover og tok eit par nye mandat trass i framgangen hadde dei moderate i partiet gått kraftig til åtak på dei radikale inkludert konow krangelen mellom dei to grupperingane hadde bakgrunn i vårens strid i stortinget om saker som sokneråd presteval og oppgjeret om diktarløn til alexander kielland konow kom seg likevel heilskinna gjennom striden og vart den kandidaten som fekk nest flest røyster av valmennene i søndre bergenhus venstre hadde lenge kjempa for ei demokratisering av kyrkja og i opposisjon hadde ein kjempa for å opprette sokneråd då dei radikale fekk vite at kyrkjeminister jakob sverdrup gjekk inn for at berre konfirmerede og nadverdsberettigede mænd skulle få røysterett vart det uro i røysta reine venstre som dei radikale hadde byrja kalle seg saman med høgre ned alle framlegg som hadde med soknerådsspørsmålet å gjere konow og andre regjeringskritikarar si haldning var at det var betre med inkje demokrati i kyrkja enn det dei såg på som eit ufullstendig demokrati i gjorde moderate venstremenn felles sak med høgre og kasta den radikale ole anton vam som visepresident i odelstinget konow som hadde vore odelstingspresident sidan slapp førebels unna i februar vart det kalla inn til oppvaskmøte i venstre der vedtok det radikale fleirtalet å løyse opp foreininga for så å skipe si eiga stortingsgruppe stortingsvalet i vart prega av buskagitasjon og hets hug dem ned sa den moderate avisa kristianiaposten medan den radikale pressa inspirert av eit av konows utsegner under valkampen døypte regjeringa høires skilpadder valet vart ei katastrofe for dei reine både på landsbasis og i søndre bergenhus amt i søndre bergenhus fekk ikkje dei reine ein einaste stortingsrepresentant medan dei moderate fekk inn fem representantar mønsteret var det same i andre delar av landet og fleire sentrale stortingsrepresentantar frå dei reine fekk ikkje attval tapet av stortingsplassen var eit stort slag for konow han fekk med tida fleire førespurnader frå venstre men i dei fleste høve stogga pliktene og gjeremåla på møllebruket han han var mellom anna eit aktuelt namn når johan sverdrup freista å rekonstruere regjeringa i i fekk han tilbod om å verte norsk statsminister i stockholm av johannes steen dette var ei særs viktig stilling sett i lys av det spente tilhøvet mellom dei to unionslanda grunna konsulatsaka dei økonomiske forpliktingane heime på stend førte likevel til at han såg seg nøydd til å avslå førespurnaden etter at stortingsvalet i gav venstre fleirtal søkte den sitjande høgreregjeringa avskil grunna den etterkvart så tilspissa konsulatsaka mangla dei fleste venstremenn tillit hjå kongen og regjeringa i sverige statsminister emil stang tilrådde wollert konow som ny statsminister av di han hadde stått utanfor dei siste unionspolitiske basketaka forslaget vart avslått av oskar ii mellom anna fordi konow ville ta med seg aktive venstremenn i ei eventuell regjering stang vart dermed tvunge til å halde fram som statsminister seinare same året vart knyttnevepolitikken overfor sverige avslutta og tingingar med sverige tok til konow var ein av noregs representantar i dei påfølgjande tingingane drøftingane vart langdryge og han mista trua på at dette var vegen å gå tingingane var mislukka og vart avslutta i i takka han endeleg ja til å verte stortingskandidat og trådde igjen inn i det politiske livet valet vart ein stor siger for venstre og partiet oppnådde den største valsigeren og den høgaste representasjonen partiet nokon gong har hatt i den påfølgjande debatten om kven som skulle danne ei ny venstreregjering meinte mange mellom anna redaktør olaf thommessen i verdens gang at konow burde verte statsminister i staden for den aldrande johannes steen han vart kalla inn til kongen etter valet for å drøfte situasjonen og mange svenske aviser meinte at svenskekongen føretrekte konow over steen fordi han meinte at konow hadde betre føresetnader for å jamne ut motsetnadene mellom noreg og sverige i unionen det var likevel steen som til slutt trekte det lengste strået konow hadde lenge vore ute av politikken og i partileiinga ottast ein at han ikkje var den same som før på stortinget vart han vald til president i odelstinget og attåt det var han også formann i næringskomit nr konow innstilte seg så på eit liv som stortingsmann men hadde vanskar med å finne den same motivasjonen som han hadde hatt i tidlegare år medan venstre utetter åra hadde vorte eit sosialradikalt parti med føremål om å setje i verk sosiale reformer vart konow stendig meir konservativ og varsam og i strider som omhandla klassemotsetnader var han redd for at den veksande arbeidarklassa skulle verte for kravstor og høyrde såleis til eit mindretal i partiet på stortinget engasjerte han seg ofte i næringspolitiske spørsmål mellom anna andsynes fiskeripolitikk og tollsaker det var dårlege tider for konow sitt møllebruk på stend og det synte seg vanskeleg for han å kombinere rolla som stortingsmann og mølleeiga han var derfor mykje vekke frå stortinget i konow fekk innvilga permisjon frå stortingsarbeidet hausten og greidde å sleppe unna heile sesjonen året etter ved stortingsvalet i vart konow atter ein gong sterkt oppmoda av venstrefolk om å stille til val men tykte seg endeleg ferdig med rikspolitikken avstanden mellom konow og venstre vart enda større utetter i åra han vart stendig meir kritisk til sitt eige parti og meinte at venstre brukte for mykje energi på sosiale reformer heller enn å demme opp mot sosialismen alt før stortingsvalet i gjorde konow det klart at han var ferdig med sitt gamle parti og etterkvart vart han tilknytt samlingspartiet utetter i det neste tiåret var det mølledrifta og økonomiske investeringar heller enn politikk som kom til å opptake han han vitja ofte bergsdalen om somrane og kjøpte fleire vassdrag og fossefall der seinare vart desse investeringane truleg ein av grunnane til at konow vende attende til politikken jamfør striden om vasskraftutbygging konsesjonslover og heimfallsrett arbeidet med å lage konsesjonslover for å få nasjonal kontroll over naturresursane starta lovande i etterkant av unionsoppløysinga alle var samde om å hindre at den utanlandske kapitalen vart for stor striden kom til å handle om konsesjonslovene skulle femne om både utlendingar og nordmenn og dei som berre ville verne norske interesser mot utanlandske kapitalkrefter venstre og sosialdemokratane ønskte konsesjon også overfor nordmenn medan høgre og det seinare frisinna venstre heldt noko slikt for å vere eit åtak på den private eigedomsretten når venstre som hadde kvitta seg med konservative og moderate krefter ved konsolideringa i vedtok strenge konsesjonslover vekte det harme hjå mange konservative også konow mange talte om at dei borgarlege veljarane måtte samlast i eit parti igjen på same måten som med samlingspartiet før unionsoppløysinga i mars vart frisinna venstre skipa i kristiania mellom skiparane var christian michelsen wollert konow og elleve stortingsmenn seinare slutta også kjende personlegdomar som johan hjort william nygaard ernst sars richard with gerhard henrik armauer hansen og ikkje minst fridtjof nansen seg til partiet konow hadde no stabilisert økonomien ved møllebruket og den seinare politiske utviklinga hadde samstundes gjeve han ein ny gjev og eit ønske om å tre inn i politikken igjen ved stortingsvalet i der ein opererte med direkte val i einmannskrinsar var han nominert i voss krins men tapte valet og hadde dermed tenkt å gje seg valordninga var derimot konstruert slik at det var mogleg med omval og etter tidlegare statsminister christian michelsen sin inngripen vart konow nominert og vald frå midhordland krins då frisinna venstre vart skipa vart dei ønskte som samarbeidspartnarar av høgre og før valet fann det stad eit uformelt valsamarbeid mellom dei to partia i fleire valkrinsar partia hadde mange samanfallande synspunkt båe var for parlamentarismen og ville verne den private eigedomsretten det fanst også ulikskapar mellom partiprogramma til dømes andsynes målsaka der frisinna venstre stilte krinsane sine fritt medan høgre støtta riksmålet stortingsvalet medførte ein reduksjon av venstre si stortingsgruppe frå til mann høgre fekk mandat frisinna venstre arbeiderdemokratene to og dna høgre og frisinna venstre hadde vunne eit snautt fleirtal med av mandat det var uvisst om stortingsfleirtalet skulle medføre at det eine partiet danna regjering med støtte frå det andre eller om ein skulle skipe ei samarbeidsregjering konow sjølv tykte at partia skulle unngå å danne ein koalisjon og at høgre som største parti heller skulle danne regjering med parlamentarisk støtte frå dei frisinna dette var også hovudsynet til dei andre leiarane i frisinna venstre mellom anna fordi ein ottast at høgre ville komme til å dominere for sterkt i ei eventuell koalisjonsregjering og føre til ei svekking av frisinna venstre i høgre såg ein derimot annleis på det og frykta at ein med dei frisinna som støtteparti måtte legge politikken sin lenger mot venstre for at heile den frisinna stortingsgruppa skulle kunne godta han utanom dette var heller ikkje tilliten til stades slik at ein kunne skipe eit samarbeid som ikkje tok form av ei koalisjonsregjering fordi ein ikkje kjende seg trygg på støtte frå frisinna venstre frå sak til sak den fyrste oppgåva som melde seg ved regjeringsskipinga var kven som skulle vere regjeringssjef det var ulike omsyn som talte for at båe partia kunne få statsministeren men hovudønsket innan dei to partia var å finne ein personlighet som av seg selv utpeker sig til nu at ta ledelsen jens michelsen hadde ein status som gjorde at han stod øvst på lista i båe leirar men sidan han orsaka seg med dårleg helse stod høgremennene jens bratlie og fredrik stang d y og konow fram som sannsynlege kandidatar dei frisinna trong ein førar med appell og konow hadde både politisk røynsle og oratoriske eigenskapar sentralt for at han til slutt vart statsminister er den støtta han fekk frå michelsen som meinte ein frisinna statsminister ville meistre den parlamentariske situasjonen betre enn ein høgremann mange venstreorienterte hjå frisinna venstre kunne dessutan ikkje godta bratlie sitt kandidatur fordi dei tykte han låg for langt til høgre medan konow hadde eit godt rykte i båe parti høgre sleit dessutan med å slutte seg unisont til ein av sine to kandidatar og vart kløyvd mellom ein liberal stang fløy og ein konservativ bratlie fløy det vart avtalt at kvart parti skulle få fire representantar i regjeringa men denne balansen var skipla når det vart kjend at konow stilte krav om å utvide regjeringa frå til mann han ville ikkje ha noko ansvar for eit av fagdepartementa som statsminister slik sedvanen hadde vore tidlegare han var i det heile ikkje oppteken av å oppretthalde partibalansen men la heller vekt på å få ei regjering med dyktige fagfolk dette viste seg til dømes når han tilbaud venstremannen carl geelmuyden om å ta plass i regjeringa høgre vart sterkt kritiske når dei oppdaga at konow valde ut høgremenn med svake band til partiet betre vart det ikkje av at styrkeforholdet i regjeringa enda med høgremenn og frisinna regjeringsskipinga fekk ei dårleg mottaking hjå dei konservative spesielt i byane morgenbladet sa til dømes at dei sakna ein ordfører for høires politik c j hambro skreiv at det innan høgre i kristiania rådde en overordentlig sterk misnøie med regjeringen konow si regjeringsfråsegn var svært generelt utforma og han valde å ikkje nemne omstridde saker som til dømes målsaka og alkoholpolitikken med eit einaste ord konow ønskte med dette å avpolitisere desse stridsspørsmåla men allereie på dette tidspunktet var det usemje om kva stilling ein skulle ta til mellom anna målspørsmålet når spørsmålet om den niande statsrådsposten var teke opp i stortinget måtte konow til slutt stille kabinettspørsmålet for å vere sikker på at kravet hans vann fram var i høve til det komande året politisk roleg jamvel om regjeringa opplevde å verte svekka etter at sofus arctander trekte seg frå stillinga som handelsminister fordi stortinget vedtok almenn røysterett for kvinner ved kommuneval utetter i hamna regjeringa i langvarige feidar om vasskraftutbygginga det viste seg at opposisjonen i båe partia ikkje var så stor og at fleirtalet ikkje hadde noko hast med å endre reguleringslovene slik spesielt industrieigarar i høgre ivra for likevel arbeidde ein for å få i stand eit lovverk som samsvara med den private eigedomsretten justisminister herman scheel kom med eit utkast som svekka staten si stilling ei tverrpolitisk spesialnemnd vart så nedsett for å forbetre utkastet nemnda la nokre månader seinare fram eit lovforslag som hamna på det standpunktet som venstre forfekta reguleringslova vart utetter våren og sommaren vedteke i både lagtinget og odelstinget og konow og scheel møtte sterk kritikk frå høgre jamvel av dei som i utgangspunktet ikkje ville endre reguleringslovene med det fyrste fordi ein meinte at konow hadde lete seg presse av venstresida i frisinna venstre høgre aksepterte til slutt nederlaget men forholdet mellom koalisjonspartia vart permanent skadelidande på nyåret takka konow ja til ein festinvitasjon frå bondeungdomslaget i kristiania på festen vart konow hylla av marius hægstad og når konow heldt ein tale for å kvittere sa han mellom anna at ingen opportunistiske politiske hensyn skal formaa mig til at fornegte den opfatning at maalsaken har været den sak som sterkest har baaret det norske folk frem i det siste halve hundreaar denne utsegna provoserte ikkje berre høgre men også delar av frisinna venstre hovudorganet til frisinna venstre tidens tegn kritiserte konow for å ha brote den nøytralitetslina som regjeringa hadde følgt i målspørsmålet og meinte at hans evne som politisk leder har faat et knæk som ikke kan repareres få dagar seinare kravde avisa konow sin avgang høgre såg no sitt snitt til å kvitte seg med konow som spesielt etter striden kring konsesjonslovene hadde vorte upopulær konow hadde likevel enno støtte frå fleirtalet i frisinna venstre si stortingsgruppe men høgre kom fram til at han hadde undergrave stillinga som regjeringssjef konow nekta likevel å gå frivillig han sjølv meinte at talen han heldt var som privatmann ikkje statsminister og at framferda frå høgre var et indgrep en indskrænkning i ytringsfriheten i retten til at hævde sit personlige liv som ikke statens tjenestemænd maa være unddrat mere end de øvrige borgere februar vart avskilssøknadane frå statsrådar levert inn og av dei alle høgre sine statsrådar konow prøvde i ettertid i det lengste å rekonstruere regjeringa mellom anna vart diplomaten fritz wedel jarlsberg tilboden stillinga som utanriksminister men avslo etter å ha rådspurd stortingspolitikarar som meinte at ei regjering ikkje ville vore levedyktig til slutt kunne ikkje konow gjere noko anna enn å trekkje seg som statsminister etter at han trekte seg som statsminister vende konow attende til stortinget og vart vald til stortingspresident etter jens bratlie som no var statsminister denne stillinga hadde han fram til enden på stortingssesjonen i august då han trekte seg ut av politikken etter at konow trådde ut av politikken mottok han fleire helsingar frå folk som ønskte han attende til den politiske arenaen han fekk endåtil tilbod frå frisinna venstre om å stille til val i midhordaland krins men avslo tilbodet fordi han tykte han var for gammal sjølv om han var ute av politikken tok han stundom del i offentlege ordskifte i heldt han ein tale i det norske studentersamfund om vor stilling som nøitrale jamvel om han ønskte å verne om norsk nøytralitet under første verdskrigen uttrykte han sympati for storbritannia ein sympati han meinte også fanst i befolkninga med åra vart likevel den politiske aktiviteten mindre til gjengjeld han vart mellom anna styrar for bergens avdelinga av noregs bank kvar han arbeidde i fleire år før han vart sjuk i slutten av han gav også ofte kunstnarar økonomisk støtte mellom dei gustav vigeland wollert konow døydde i mars av strupekreft wollert konow var ein norsk politikar og gardbrukar han vart fødd i bergen men flytta seinare til hedmark fylke frå var konow gardbrukar på tjerne i ringsaker han sat som stortingsrepresentant i fleire periodar frå til var han statsråd og sjef for indredepartementet i johannes steen si regjering frå til var han landbruksminister i johannes steen si regjering og otto blehr si regjering konow representerte venstre på stortinget frå til og frå til frå til var han stortingsrepresentant for landmandspartiet og frå til for frisinnede venstre wollert konow representerte hedemarkens amt på stortinget det seinare hedmark fylke i politisk samanheng vert han ofte referert til som wollert konow h der h en står for hedemarken bokstaven vert sett til for å skilja han frå fetteren politikaren wollert konow sb elias blix var ein norsk forfattar professor lærar målmann og politikar han vart fødd på våg i gildeskål i salten i nordland fylke mattismessedagen og døydde i heimen sin i kristiania oslo i han vart gravlagd på vår frelsers gravlund i var blix med på å skipa den nordlandske forening og var den første forman i organisasjonen i var han med på å skipa det norske samlaget som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter blix tok teologisk embetseksamen i og han vart professor i teologi ved universitetet i oslo frå juni til februar var blix statsråd i kyrkjedepartementet som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet i gjorde stortinget vedtak om at landsmålet skulle vera jamstilt med bokmålet det såkalla jamstellingsvedtaket som politikar representerte blix partiet venstre blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarseminar i tromsø på talet han tok kontakt med målrørsla då han kom til kristiania og vart knytt til aasmund olavsson vinje og vekebladet dølen sommaren etter at han hadde teke teologisk embetseksamen vitja han gildeskål her hjelpte han soknepresten med konfirmasjonsundervisninga han skal òg ha bede om løyve til å preike i gildeskålkyrkja men blix fekk ikkje lov til å preike somme meiner soknepresten ikkje ville sleppe han til fordi han ikkje likte blix sitt arbeid som målmann andre meiner soknerpresten hadde gjeve han melding om at det ikkje sømte seg for born av ålmugen å stå på preikestolen hendinga i gildeskål skal etter soga vere årsaka til at han ikkje vart prest og han aldri kom attende til gildeskål blix var med på arbeidet med å omsetje bibelen og luthers litle katekisme til landsmål elias blix var ein stor salmediktar og skreiv meir enn salmar ved kgl res av mai vart salmeboka hans nokre salmar autorisert for kyrkjeleg bruk i norsk salmebok er det teke med over salmar av blix birkebeinane eller birkebeinarane frå norrønt birkibeinn var ein opprørsflokk og eit politisk parti i borgarkrigstida i noreg namnet sitt hadde dei frå det at det var så dårleg stell med fottøyet deira fattige og forkomne som dei var at dei surra bjørkenever rundt føtene for å halda varmen birkebeinane var opphavleg ein opprørsflokk av småfolk som slutta opp omkring tronkrevjaren øystein øysteinsson møyla på midten av talet med kong sverre sigurdsson kom birkebeinane til makta i men fekk ikkje full kontroll før valet av sverre sin soneson håkon håkonsson i mindre stridar heldt fram til og eit siste opprør av hertug skule bårdsson vart knust i birkebeinane og sverreætta sat med makta til i moderne tid vert skirennet birkebeinerrennet og sykkelrittet birkebeinerrittet skipa til kvart år går ferda frå østerdalen til gudbrandsdalen tilskipingene er til minne om birkebeinane si ferd over fjellet i håkon sverresson var leiar for birkebeinane og konge av noreg frå til i den korte regjeringstida si hadde han nedkjempa baglarane sitt kongsemne og forlikt seg med biskopane som hadde vore i eksil håkon døydde tidleg og ugift utan nokon klar arving dermed starta ei ny baglar reising som førte til ei deling av landet med eit baglar kongedøme på austlandet og rundt oslofjorden og eit birkebein kongedøme på vestlandet og trøndelag håkon håkonsson vart fødd i område som vart kontrollert av baglane og det at han var son til ein birkebeinarkonge sette både han og mora i ein svært farleg situasjon difor flykta ho nordover med guten mot trøndelag birkebeinerrennet og birkebeinerrittet er til minne om ein del av denne ferda i då birkebeinane torstein skeivla og skjervald skrukka bar kongssonen med seg på ski gjennom dårleg ver for å bringa han i tryggleik borgarkrigstida eller innbyrdeskrigane er nemningar på kampar om makta i noreg mellom og borgarkrigstida kan delast inn i tre fasar byrjinga på borgarkrigstida går attende til då sigurd jorsalfare døydde i makta vart delt mellom tre søner som heldt kvar si hird etter lova kunne alle ekte og uekte etterkommarar at kongen bli konge og nye kongsemne hevda å vera kongssøner og gjorde krav på kongsnamn etter kvart utvikla stridane seg til open strid mellom ulike flokka mellom anna lendmannspartiet birkebeinane og baglarane kong sverre utrudde dei fleste av lendmennene og konsoliderte makta si men møtte ny motstand frå kyrkja og erkebiskopen i nidaros øystein erlendsson son til sverre håkon sverresson inngjekk forlik med kyrkja men døydde etter kort tid håkon håkonsson vart vald til konge i mot kandidatuet til skule bårdsson i fekk skule tittelen hertug men det var ikkje nok til å stagga ambisjonane hans og i fekk han gitt seg sjølv kongsnamn på øyratinget skule vart etter kvart drepen av kong håkon sine menn borgarkrigane i noreg tok så slutt i lista er tronkrevjarane markert med eit ekstra innrykk desse vert vanlegvis ikkje rekna med i den norske kongerekkja håkon iv håkonsson ndash var konge av noreg i perioden ndash han var son av håkon sverresson og inga frå varteig og vart vald til konge av birkebeinarane i i løpet av håkon si regjeringstid vart det slutt på borgarkrigane det siste opprøret vart leia av svigerfar hans hertug skule som vart drepen i i vart håkon krona av kardinal vilhelm av sabina i bjørgvin og den siste halvparten av regjeringstida hans var ei tid av fred og konsolidering av kongedømmet symbolet på denne perioden er håkonshallen i bergen håkon vart fødd i i det som i dag er eidsberg kommune i østfold mora til håkon var inga frå varteig ho hevda at faren var birkebeinarkongen håkon sverresson han hadde vitja varteig året før og hatt inga som frille ei stund håkon sverresson var død då håkon vart fødd men fleire av mennene hans stadfesta inga sine påstandar og birkebeinane godkjente håkon som kongsson borgarkrigstida i noreg varte frå om lag til i denne tida pågjekk det mange ulike stridar av ymse omfang og styrke bakgrunnen for desse stridane var dei uklare norske tronfylgjelovene sosiale forhold og kampen mellom ulike aristokratiske parti og mellom kyrkja og kongen det var for det meste to ulike flokkar kjent ved ulike namn til slutt stod striden mellom birkebeinar og baglar midtpunktet for flokkane var som oftast ein kongsson som vart sett opp som kongsemnet til flokken håkon sverresson var leiarar for birkebeinane i den korte regjeringstida si hadde han nedkjempa baglarane sitt kongsemne og forlikt seg med biskopane som hadde vore i eksil håkon døydde tidleg og ugift utan nokon klar arving dermed starta ei ny baglar reising som førte til ei deling av landet med eit baglar kongedøme på austlandet og rundt oslofjorden og eit birkebein kongedøme på vestlandet og trøndelag håkon håkonsson vart fødd i område som vart kontrollert av baglane og det at han var son til ein birkebeinarkonge sette både han og mora i ein svært farleg situasjon difor flykta ho nordover med guten mot trøndelag ein del av denne ferda i då birkebeinane torstein skeivla og skjervald skrukka bar kongssonen med seg på ski gjennom dårleg ver for å bringa han i tryggleik vert minna kvart år gjennom skiløpet birkebeinerrennet slik kom håkon håkonsson fram til birkebeinarkongen inge bårdsson som godkjente håkon som kongsson då inge døydde i vart håkon vald til konge framfor inge sin halvbror jarlen skule bårdsson som òg kravde trona i samband med striden rundt kongevalet måtte inga frå varteig bera jarn for å prova håkon sitt farskap i bergen i kyrkja var i byrjinga negativt innstilt til håkon delvis fordi han var uekte fødd i vart det heldt eit riksmøte med alle biskopar jarlar lendmenn og andre framståande menn i bergen for endeleg å avgjera om håkon var rett konge eller ikkje i tillegg til skule kravde òg guttorm ein uekte son av kong inge knut håkonsson ein nevø av kong inge og sigurd ribbung som påstod å vera soneson til kong magnus erlingsson trona men kyrkja hadde no stilt seg på håkon si side og retten hans til trona vart stadfesta av erkebiskopen han vart likevel ikkje krona før i i døydde òg filippus simonsson den siste baglarkongen skule bårdsson handla raskt og tilbydde baglarane forsoning under håkon som konge baglarane godtok dette oppløyste flokken sin og gav seg under kong håkon dermed var noreg igjen samla under ein konge enkelte gamle baglarar som kom dårleg ut av forliket fann eit nytt kongsemne sigurd ribbung som dei sa var son av baglarkongen erling steinvegg og reiste ein ny opprørsflokk ribbungane sigurd ribbung gjekk etter kvart med på å overgi seg til skule og tok del i riksmøtet i bergen i seinare rømte han og fornya opprøret sitt etter at han døydde av sjukdom tok ribbungane knut håkonsson som kongsemne dei vart endeleg slått i då knut overgav seg til kong håkon og fekk forlik med han i starten på håkon si regjeringstid hadde skule mykje av den verkelege makta då håkon vart konge vart det bestemt at skule skulle regjera over ein tredel av riket som jarl i førstninga var denne tredelen oslofjord området men i fekk skule trøndelag som sin del av riket og hadde setet sitt oftast i nidaros etter kvart som håkon vart vaksen tok han over meir og meir av riksstyringa sjølv noko som førte til konfliktar med skule som forsøk på å forsona dei to vart håkon i gift med skule si dotter margrete skulesdotter margrét skladttir forholdet mellom håkon og skule var likevel anstrengt i fekk skule tittelen hertug som første i noreg om lag samstundes vart det ordna slik at han ikkje lenger skulle styra trøndelag som sin tredel av riket men ha ein tredel av alle syssel i landet slik fekk han ikkje lenger eit samanhengande maktområde noko som har vorte tolka som at stillinga hans vart svekka i fekk skule gitt seg sjølv kongsnamn på øyrating og gjekk til open krig mot håkon håkon fekk då gitt sonen sin håkon unge kongsnamn skule freista å få knut håkonsson med seg men han valde håkon si side og håkon utnemnde han til jarl håkon vann over skule i slaget i oslo i og seinare same året vart skule drepen i nidaros etter dette var det ingen lenger som truga håkon sin maktposisjon i noreg skule sitt opprør vert ofte rekna som å vera slutten på borgarkrigstida i norsk historie som ein konsekvens av striden mellom håkon og skule vart snorre sturlason som hadde vore skule sin mann drepen av ein av håkon sine menn på island frå var håkon si regjeringstid prega av indre fred og konsolidering av kongedømmet dette var starten på det som har vorte kalla gullalderen til det norske mellomalderkongedømet i oppnådde håkon endeleg å bli godkjent av paven som norsk konge paven sende kardinalen vilhjalm av sabina wilhelm til bergen for å krona han i baud håkon ut leidang og reiste på hærferd til det danske området halland i gjekk grønlendingane med på å gi seg inn under kongen av noreg og i gjorde island det same noko som lenge hadde vore eit mål for håkon noregsveldet hadde no den største geografiske utstrekninga nokon gong i rusta håkon ut ein stor leidangsflåte og reiste til skottland for å beskytta sudrøyane hebridane som hadde kome under angrep av skottekongen alexander iii med hjelp av vassallane sine kongen av sudrøyane og kongen av man gjenoppretta håkon kontroll over sudrøyane og sende og styrkar innover i landet forhandlingar med skottekongen vart trekt ut av skottane fordi dei visste at håkon til slutt ville få problem med å halda flåten sin samla så langt heimefrå ein del av flåten hans utkjempa ein trefning med ein større skotsk styrke ved largs i det som seinare har vorte kalla slaget ved largs og vorte hevda som ein siger av både skottar og nordmenn ein irsk delegasjon kom til håkon og tilbydde å husa han og flåten hans gjennom vinteren dersom håkon ville hjelpa dei mot engelskmennene håkon ser ut til å ha vore interessert i forslaget men mennene hans nekta då vinteren kom hadde han ikkje klard å tvinga fram ei avgjersle i striden med skottekongen han sjølv reiste tilbake til orknøyane for vinteren medan mesteparten av flåten vende heim til noreg medan håkon var på orknøyane vart han sjuk og døydde desember han vart gravlagd for vinteren i st magnus katedralen i kirkwall då våren kom vart lekamen hans brakt attende til noreg og han vart gravlagd i kristkyrkja på holmen i bergen denne kyrkja vart riven i staden der ho stod på det som i dag er bergenhus festning er i dag avmerkt med ein minnestein på dødsleiet stadfesta håkon at han berre visste om ein son som overlevde han magnus som vart konge etter han norske historikarar har hatt svært ulike syn på håkon håkonsson si regjeringstid på talet då nasjonsbyggjing var eit viktig mål for historikarar vart håkon sett som den mektige kongen som avslutta borgarkrigane og regjerte over det største norske riket nokonsinne p a munch er representativ for dette synet tidleg på talet kom ein reaksjon mot dette synet håkon vart no sett som ein uviktig og gjennomsnittleg mann som tilfeldigvis var konge då det var gode tider for det norske kongedømet dette var særskilt synet til marxistiske historikarar som med sin historiske materialisme gjerne tonar ned betydninga til enkeltpersonar i forhold til større historiske og økonomiske prosessar halvdan koht var typisk for dette synet koht og mange andre historikarar vurderte dessutan håkon opp mot skule og valde side i denne år gamle strida håkon vert òg ofte samanlikna med farfaren kong sverre og mange meiner at han ikkje var ein like dynamisk og karismatisk leiar som sverre var i nyare tid har sverre bagge påpeika at det meste av det me veit om både håkon og sverre kjem frå sogene deira som er å rekna som offisielle biografiar difor veit me ikkje meir om deira karakterdrag og personlegdom enn det forfattarane av sogene har vald å fortelja oss og dette igjen kjem an på kva forfattarane sitt mål var med å skriva sogene me har difor eit tynt grunnlag for å samanlikna håkon og sverre og ei slik samanlikning kan verka lite meiningsfylt det som er klart er at håkon vart fødd inn i eit samfunn herja av krig væpna gjengar og krigsherrar og døydde som den uomstridde herskaren over eit stort og internasjonalt respektert kongedøme der kongemakta hadde vorte klart styrkt håkon mottok sendemenn og utveksla gåver med herskarar så langt borte som tunis novgorod og castilla ved hoffet hans vart høvisk ridder litteratur frå kontinentet og bibelske soger omsett til gamalnorsk han stod for større byggeprosjekt i stein noko som var kostbart i noreg på denne tida han fekk mellom anna bygd håkonshallen i kongsgarden på holmen i bergen håkon stod òg for større lovarbeid mellom anna vart blodhemn forbode med frilla kanga unge med kona margrete skulesdotter margrét skladttir håkon unge og magnus vart gitt kongsnamn medan faren endå levde for å sikra ei fredeleg arvefylgje når håkon døydde men så lenge han sjølv var i live var det håkon som var den øvste herskaren hovudkjelda vår til kunnskap om håkon er hákonar saga hákonarsonar soga om håkon håkonsson som vart skriven i åra berre få år etter håkon sin død soga vart bestilt av sonen hans magnus lagabøte og vart skriven av den islandske sogeskrivaren og høvdingen sturla rarson ein nevø av snorre sturlason ei litterær behandling av håkon sin strid med skule finn me i henrik ibsen sitt skodespel kongsemnerne frå magnus lagabøte norrønt magns lagabtir eller magnus håkonsson norrønt magns hákonarson var konge av noreg frå til han var gift med ingeborg dotter av danskekongen erik plogpenning paret fekk sønene eirik og håkon som begge vart kongar av noreg magnus var son av håkon håkonsson kong håkon la ut på krigstokt mot skottland sommaren for å verna sudrøyane hebridane og man som var del av noregsveldet felttoget ende utan ei klar avgjerd men kong håkon døydde på orknøyane den desember ettersom magnus allereie var regjerande konge då faren var borte førte ikkje dødsfallet til noko brot i den politiske kontinuiteten magnus utførte eit stort arbeid for å modernisera lovverket noko som gav han tilnamnet sitt lagabøte lovforbetraren lovarbeidet førte til at noreg var eit av dei første kongerika i europa som var samla under ei lov magnus var ein av dei første norske kongane som sette eit rekkjetal bak namnet sitt han kalla seg magnus den fjerde i latinske dokument som bergenstraktaten frå og sættargjerden i tønsberg frå det hadde vore fem kongar med namnet magnus før han ifølgje kongesogene men to av dei var samkongar og førte ikkje dynastiet vidare dei vart difor ikkje rekna med i kongerekka på denne tida magnus var den yngste sonen til kong håkon håkonsson hákon hákonarson og kona hans margaret skuladotter margrét skladttir han vart fødd i tunsberg og døypt i mai mesteparten av oppveksten var han i bergen soga om håkon håkonsson fortel av magnus heldt ein god tale som femtenåring og at han fekk sløkka ein brann på eit kongeskip som ung då den eldre broren hans håkon unge vart konge saman med far sin under hertug skule sitt opprør i vart magnus hertug ifølgje soga om håkon håkonsson var det aktuelt å gje han eit hertugdøme som omfatta ein tredel av landet men dette vart ikkje endeleg avklart det verker likevel som om han styrte over sørvestlandet i var han vitne då kong håkon skreiv under ein freds og handelsavtale med lbeck i bergen i døydde håkon unge og magnus vart tronarving same året gav faren han kongsnamn som han hadde gjort med håkon unge før han håkon håkonsson prøvde å finna eit godt gifte til sonen hjå døtrene til kong abel av danmark og kong henrik iii av england utan hell til slutt vart magnus gift i bergen med den danske prinsessa ingeborg eriksdotter dotter til den drepne danske kongen erik plogpenning ho vart nærmast bortført frå klosteret ho budde i i danmark etter at forhandlingar om giftarmålet med den danske kongen hadde gått i stå bryllaupet stod i kongsgarden i bergen den september steinhallen eller håkonshallen stod klar til feiringa og ekteparet vart krona seinare vart kampen for å få ingeborg si farsarv ei viktig kjelde til konflikt mellom noreg og danmark magnus og ingeborg vart krona straks etter bryllaupet og magnus fekk ryfylke å styra over for å få sine eigne inntekter desember døydde kong håkon på orknøyane under felttoget sitt mot skottland for å bevara norsk styre over sudrøyane og magnus vart eineherskar i noreg magnus sitt styre førte med seg ei omlegging frå den noko aggressive utanrikspolitikken til faren i inngjekk han perth traktaten med skottekongen der han gav opp norsk styre over sudrøyane og man mot ein større sum sølv og ei årleg avgift samstundes godtok skottekongen norsk styre over orknøyane i inngjekk han winchester traktaten som stadfesta det gode tilhøvet til den engelske kongen henrik iii magnus ser òg ut til å ha eit godt forhold til den svenske kongen valdemar birgersson og i åra vart den første grenseoppgangen med sverige gjennomført då valdemar vart avsett av dei to brørne sine og flykta til noreg i førte det til at magnus kalla ut ein leidangsflåte for første og einaste gong med ein stor flåte møtte han den nye svenske kongen magnus ladulås ved landsgrensa for å prøva å tvinga fram eit forlik mellom dei to brørne men utan hell magnus ladulås ville ikkje gi etter for presset og magnus lagabøte trekte seg attende utan krigshandlingar magnus utførte eit stort arbeid for å modernisera lovverket noko som gav han tilnamnet sitt lagabøte lovforbetraren tidleg i regjeringstida modifiserte han dei ulike landskapslovene før han gjekk til arbeidet med å laga ei felles lov for heile landet i var magnus lagabøtes landslov eit felles lovverk for heile landet inkludert færøyane og shetland ferdig i vart denne følgt opp av magnus lagabøtes bylov som inneheldt særskilte føresegner for byane ei utgåve av landslova vart og utarbeidd for island ei felles lov for eit heilt land var på denne tida ei nyskaping som til då berre hadde blitt innført i kongerika sicilia og castilla landslova slo fast prinsippet om at drap var eit brotsverk mot staten heller enn individet og avskaffa grunnlaget for blodhemn autoriteten til kongen vart styrkt som grunnlaget for domsmakt arvefylgjelova vart slått fast i tråd med den som håkon håkonsson innførte i ein ektefødd son skulle arva trona den kongelege arvefylgja var ei viktig og vanskeleg sak så seint som i hadde det blitt ført innbyrdeskrig i noreg om dette spørsmålet i gav magnus kongsnamn til den eldste sonen sin eirik og hertugtittel til den yngste sonen sin håkon slik var arvefylgja utvitydig fastlagd sjølv om magnus var ein personleg svært from og religiøs konge hamna han i konflikt med erkebiskopen jon raude grunna lovarbeidet sitt erkebiskopen gjorde motstand mot kongelege forsøk på å kontroll over kyrkjeretten og prøvde å bevara kyrkja si makt over kongeval i vart det inngått eit forlik sættargjerda i tunsberg som klarla forholdet mellom kyrkja og kongemakta kyrkja heldt på ein stor grad av skattefridom og utstrekt fridom i juridiske saker men gav opp det gamle kravet sitt om at kyrkja var den norske kongen sin føydale overherre på det kulturelle feltet vidareførte magnus faren sitt arbeid med å innføra den høviske hoffkulturen frå kontinentet til noreg i vart dei to høgaste gradane i kongshirda lendmann og skutilsvein erstatta av dei felleseuropeiske titlane baron og riddar samstundes fekk baronane og riddarane ekstra privilegium og retten til å bli tiltalt som herre herra magnus er truleg den første norske kongen som brukte eit ordenstal i sin eigen tittel han kalla seg sjølv magnus iv han talde ikkje magnus haraldsson og magnus blinde straks etter at faren var død fekk han islendingen sturla rarson til å skriva faren sin saga i fekk han den same sturla til å skriva sin eigen saga magnus lagabøtes saga vart dermed den siste av dei norrøne kongesogene men berre brotstykke er att av han våren vart magnus sjuk i bergen og døydde mai han hadde allereie planlagd å få sonen eirik krona til midtsommars som medkonge no vart eirik istaden einekonge år gamal den verkelege makta fall til eit formyndarstyre der magnus si dronning ingeborg var framtredande magnus vart hugsa som ein god konge som hadde styrt med lov heller enn med makt nokre moderne historikarar har sett han som ein veik konge fordi han gav opp sudrøyane og man og var for ettergjevande mot kyrkja sine krav andre ser dette som kloke avgjerdsler det er høgst tvilsamt om noreg kunne halda fast ved øyane vest for skottland dersom skottane først sette inn ressursar på å ta dei og vidare krigføring ville difor neppe ført fram magnus sitt forlik med kyrkja førte til ro innanlands men kyrkjepolitikken vart kraftig lagt om av formyndarstyret til sonen eirik som seinare fekk tilnamnet prestehatar magnus vart gravlagd i klosterkyrkja til fransiskanarane i vågsbotn som sidan talet har vore bergen domkyrkje kvensk på kvensk kvni tidlegare kainun kieli eller kveenin kieli er eit finsk ugrisk språk som òg kan klassifiserast som ein dialekt av finsk kvensk er språket til kvenene ei folkegruppe som er etterkommarar av finnar som innvandra til troms og finnmark frå talet av frå grensedalen mellom sverige og finland tornedalen og frå nord finland kvensk språk har ein viss status som språk i porsanger kommune i kvenske finskætta miljø er det mykje diskusjon om ein ynskjer eit eige kvensk skriftspråk eller å halde på det riksfinske som blir lært i skulane i dag på eit møte i vart det vedtatt at skriftspråksnormalen som er under utarbeiding skal basere seg på eit kompromiss mellom alle dei kvenske dialektane og samstundes vere ei tilnærming mot menkieli i januar vart det starta eit studium i kvensk ved universitetet i tromsø studiet går over tre semester og ein kan studere enkeltemne som kvensk språk og kvensk kultur og litteratur på talet vart kvenene av norske myndigheiter sett på som viktige i arbeidet med å dyrke opp finnmark frå og med starten av talet slo noreg over til ein politikk som gjekk ut på å hindre bruken av kvensk og samisk jordsalsloven lov av mai om avhendelse av og bortforpaktning av statens jord i finnmark c sa at avhendelse må kun skje til norske statsborgere som kan tale læse og skrive det norske sprog og benytte dette til daglig bruk nrk vart oppretta i allereie året etter vart den første nrk bygde radiosendaren utanfor oslo opna og det i vadsø etter oppfordring frå forsvaret delte nrk ut radioapparat gratis til samar og kvenar i grensestroka mot finland så det er ikkje tvil om kva motiva bak denne radiosatsinga var i starten av åra vart det mogleg å ha finsk kvensk som andrespråk i skolen i dei tre nordlegaste fylka den norske regjeringa erklærte april at dei såg på kvensk som eit eige språk hedmark fylke er eit tidlegare fylke i noreg det grensa mot trøndelag fylke i nord oppland fylke i vest og akershus fylke i sør i aust grensa hedmark til sverige og dei svenske dalarnas ln og vrmlands ln hedmark vart del av innlandet fylke januar hedmark fylke vart skilt ut frå oplandenes amt i under namnet hedemarkens amt fylket kunne delast opp i distrikta hedmarken og solør i tillegg til østerdalen odalen vinger og eidskog det hadde to byar hamar og kongsvinger i tillegg kalla elverum seg by etter det generelle høvet tettstadar med minst innbyggjarar og bymessig folkesetnad kan nytta seg av over heile det tidlegare fylkesområdet finn ein jordbruk og i enda større grad skogbruk barskog dominerer nesten fullstendig den eurasiatiske taigaen byrjar i fylket mellom hamar og elverum går vidare til sysslebck og malung i sverige og held fram til austersjøen og gjennom finland og russland til stillehavet taigaen er kjenneteikna av barskog som gran og furu på skogbotn av lyng og mose med innslag av bjørk og rogn og av og til grasdekte enger det høgaste fjellet i fylket er rondeslottet på moh grensa til oppland fylke går over denne toppen akkurat som same grense delar noregs største innsjø mjøsa mellom fylka elles låg det meste av fylket i det som blir kalla lågland sjølv om den nordlege og nordvestlege delen hadde fjellområde som rondane og den nordaustlege slike som sylene frå sylene er det høgland store delar av strekninga derfrå og sørover langs svenskegrensa heilt til finnskogen i grue og kongsvinger klimaet i hedmarksområdet er typisk kontinentalt og berre i sørvest dempar mjøsa og oslofjorden vinterkulda det bles sjeldan kraftig og som regel følgjer vinden dalføra frå nordvest om vinteren og frå søraust om sommaren om vinteren vil den svake vinden føre til at ein ofte har temperaturinversjonar der temperaturen stig med høgda januar er kaldast med ein middeltemperatur frå til c i sør til c i nordlege dalstrøk stundom kan temperaturen falle til under c i nord og engerdal målte i januar c som kulderekord i fylket i juli varierer middeltemperaturen frå kring c i sør til kring c i øvre dalføre det er òg kjøligare enn dette i høgda varmerekordane i fylket ligg på kring c dei indre dalstrøka kan få frostnetter sjølv på sommaren fylket har ein årsnedbør på mm og mest nedbør kjem det om sommaren nedbøren aukar i høgda og er opp i mm sør på hedmarksvidda og kan vere så låg som kring mm i skjerma dalstrøk fylket kan få ein del tåke nær vatn sør i fylket dette er typisk strålingståke og er vanlegast om hausten og tidleg på vinteren på hedmarksvidda kan det bli ein del tåke i sørleg vind som fører inn lågt skydekke hedmark fylke har namn etter landskapet hedmarken på austsida av mjøsa gamalnorsk heimrk der fyrstelekken kjem av folkenamnet heidner det er funne restar av steinalderbusettingar over nesten heile fylkesområdet helleristningar av elg er funne ved mjøsa i ringsaker det eldste bronsealderfunnet i noreg er gjort på nes på hedemarken jernalderfunn er gjort over heile fylket spesielt mange frå vikingtida gravhaugar finst frå bronsealder fram til kristen tid solør skal ha vore eit mektig kongerike mellom og i følgje ynglingesagaen i hamar området utvikla det seg ein byliknande struktur med kaupang på åker i vang allereie på talet i vikingtida vart dette senteret flytta til den odden i mjøsa som seinare fekk ei domkyrkje domkyrkjeodden i samband med at staden vart bispesete i her kan det rundt ha vore slått mynt svartedauden ramma området hardt og det var her som ellers i landet ei nedgangstid rett før reformasjonen forsvann hamar som marknad og ved reformasjonen i forsvann bispesetet fylket vart råka av alle krigane noreg og danmark noreg var med i under den andre verdskrigen var det viktige kampar mellom tyskarar og nordmenn ved midtskogen gard og kongsvinger i april tyske fly bomba elverum i april det er representantar i fylkestinget partifordeling etter valet i vest agder er eit tidlegare fylke i noreg fylket var det sørlegaste i landet og grensa til rogaland i vest aust agder i nord og aust og til skagerrak i sør det omfatta kyststrekninga frå kvåsefjorden aust for kristiansand til åna sira den nedre delen av dalføret til otra og dei nord sørgåande dalane mandalen audnedalen lyngdalen kvinesdalen og sirdalen med omliggjande skogs hei og fjellområde i vest agder låg noregs sørlegaste punkt øya pysen søraust for mandal lindesnes er det sørlegaste punktet på fastlandet vest agder blei oppretta som fylke i då agdesiden amt blei delt i nedenes amt seinare aust agder fylke og lister og mandals amt nåverande vest agder fylke fylket fekk sitt nåverande namn i administrasjonen i fylkeskommunen hadde hovudsete i kristiansand i blei vest agder del av nye agder fylke fylkesvåpenet til vest agder er på grøn botn ei gull eik motivet er valt sidan eika var eit viktig råmateriale for eksport i vest agder i tidlegare tider våpenet blei godkjent ved kongeleg resolusjon desember og er teikna av hallvard trætteberg fylkesblomen til vest agder er sommareik og fylkessteinen er farsunditt sørlandsbanen går aust vest gjennom fylket eit stykke innanfor kysten dei mange nord sørgåande dalane har gjort det naudsynt med ei rekke lange tunnelar på sørlandsbanen mellom kristiansand og grensa mot rogaland mellom anna landets og lengste jernbanetunnelar kvinesheitunnelen m og hægebostadtunnelen m e e e aust for kristiansand går gjennom fylket like innanfor kysten vegen passerer alle dei viktigaste tettstadene unnateke farsund og vennesla i nord går fylkesveg arendal egersund gjennom fylket på tvers av dei nord sørgåande dalføra i fleire av desse dalane går riksvegar som bind dei indre strøka saman med kystområda mellom anna setesdalsvegen riksveg kristiansand haukeligrend nordover frå kristiansand og fylkesveg nordover frå farsund og lyngdal vest agder hadde i km offentlege vegar av landets vegnett kristiansand har ferjesamband til danmark kjevik flyplass ved kristiansand har i tillegg til ei rekke innanlandske samband også internasjonal trafikk flyplassen på lista har berre charter og godstrafikk fylket ligg delvis på kvar si side av det store vasskiljet i sør noreg og har område som er utsett for vestavinden men òg område som er verna mot aust den rådande vinden er austleg om vinteren og vest til nordvest om sommaren kyststrekninga ved lindesnes og lista har forholdsvis ofte kuling sjølv om sommaren februar er den kaldaste månaden av året og ved kysten har ein då ein middeltemperatur på litt over c medan det er vanleg med til c i innlandet juli og august har middeltemperaturar på c i lågareliggande strøk heile fylket ytre strøk av vest agder har ein årsnedbør på kring mm men lengst aust kjem det mindre enn dette mest nedbør kjem det eit stykke frå kysten i ei sone som får mm dei indre dalstrøka får igjen mindre nedbør enn dette somme vintrar kan det falle store snømengder i austlege område i austavinden medan det blir lite snø vest for lindesnes vennesla har noregsrekorden for snøfall på timar den februar fall det heile mm snø og snødjupna auka frå til cm same døgn fekk mestad i oddernes mm nedbør og her auka snødjupna med cm frå til cm indre og høgare strøk kan få mykje snø i byevr frå vest til nordvest heiene har ein del tåke særleg på hausten medan kysten har mest tåke om våren kristiansand kommune er ein kommune i agder fylke administrasjonssenteret er kristiansand som den største byen i regionen sørlandet og er sete for fylkesadministrasjonen i agder fylkeskommune den januar vart songdalen søgne og kristiansand kommunar slege saman kommunen vart heitande kristiansand kristiansand er òg eit viktig knutepunkt for transport og kommunikasjon byen er ende og startpunkt for e e og riksveg over setesdalen med sørlandsbanen har byen jarnbanesamband med både oslo i aust og stavanger i vest flyplassen på kjevik er forbunde med fleire byar i noreg og europa mellom anna amsterdam og københavn det er hyppige ferjeavgangar til hirtshals i danmark kristiansand sitt våpen viser ei løve under ei furu på raud bakgrunn med ei krone over og eit valspråk rundt at krona er lukka og ikkje open som i andre byvåpen syner at byen vart grunnlagd av ein konge furua viser til at byen vart grunnlagd på ei furumo og løva kjem frå det norske riksvåpenet valspråket som står under våpenet er causa triumphat tandem bona den gode saka vinn til slutt per sivle var ein norsk diktar redaktør og journalist mest kjend er han for den fyrste song som vart publisert første gong i sogedikt som tord foleson og barneforteljinga berre ein hund per sivle vart fødd i flåm i aurland i sogn og fjordane fylke mora susanna andersdtr ryum var tenestjente og faren erik hansson sivle var omreisande heste og fehandlar dei busette seg som innerstar på stalheim i voss mora døydde på barnseng då per var to og eit halvt år gammal og per voks opp hjå i fosterheim hos slektningar på nabogarden brekke per heldt kontakten med faren og kunne følgje med når faren var ute på handelsferder per sivle gjekk sogndal folkehøgskule to vintrar og tok mellomskuleeksamen i kristiania før han begynte i gymnasklasse på aars og voss skule i oslo etter ein nervesjukdom som han kom til å bli plaga med resten av livet måtte han avbryte utdanninga det siste gymnasåret han gifta seg august med wenche von der lippe nilsen frå bergen dei fekk dottera susanna i den første boka hans var en digters drøm utgjeven under psevdonymet simon de vita året etter gav han ut diktsamlinga digte desse bøkene er prega av pietistisk forkynning sjukdom og tvil leidde per sivle ut i ei religiøs krise men snart engasjerte han seg ut i politikken som redaktør for to venstre aviser han redigerte buskeruds amtstidende i etter tre år i danmark var han så redaktør for kristianiaposten sidan forsøkte han å livnære seg som diktar boka sogor som kom i inneheld barne og dyreskildringar med både logn humor og djupe kjensler sidan følgde blandet selskab streik som vart omsett til svensk og tysk og folk og fæ sivle synte seg som ein meisterleg humorist og folkelivsskildrar i dei folkelege bøkene vossa stubba nye vossa stubbar og sivle stubbar desse stubbane er fortalde på vossamål dei mest verdsette diktsamlingane hans er noreg bersøglis og andre viser skaldemaal en fyrstikke og andre viser og olavskvæde i den nasjonale reisinga nordmennene opplevde før unionsoppløysinga i vart per sivle med sine verk blant oppsongarane i dikt med emne henta frå den norske soga gjorde han fortida til inspirasjon i unionsstriden desse dikta vart henta fram att under okkupasjonen dei personlega dikta hans svinga mellom undergangsstemningar og aktiv livstru dikta er skrivne med fast hoggande rytme per sivle skreiv både riksmål og landsmål og det skal vere innanfor landsmålsdiktinga ein kan finne det mest verdfulle per sivle fekk statens diktarstipend fem gonger i åra etter løyving frå stortinget han mista stipendet i han var sjuk og vart særs nedbroten etter avgjerda ei tid før han døydde synte han venen anders hovden manuskriptet til songen ja no skal noreg ha takk fyr meg september forlet han leiglegheita si med ei helsing liggande i nattbordsskuffa vilhelm erobraren også kjend som bastarden var ein normannisk fyrste som invaderte england i og innførte normannarstyret der som kong william i av england styrte han england frå til vilhelm var fødd i falaise i normandie i det noverande frankrike som uekte son av hertug robert i av normandie og ei garvardotter som heitte herleva eller arlette vilhelm etterfylgde faren som hertug i og vart då hertug vilhelm ii av normandie etter fransk lov hadde ikkje søner fødd utanom ekteskap arverett ved dette høvet var det nordisk lov som var gjeldande i normandie og då var slik arv mogleg då den barnlause fetteren hans edvard vedkjennaren døydde i januar gjorde vilhelm krav på den engelske trona som arving den oktober sigra han over den krona kongen av england harald godwinson i slaget ved hastings og vart den første normannarkongen av england på engelsk blei wilhelm mellom anna kalla william of normandy william the conueror og william the bastard på fransk heitte han guillaume le btard guillaume ii de normandie guillaume le conuérant eller guillaume ier roi d angleterre kjemi er tradisjonelt definert som læra om stoffa og forholdet mellom stoffa det vil seia om korleis stoffa reagerer med kvarandre og ordnar seg i forhold til kvarandre med grunnlag i nyare teoriar kan også kjemi uttrykkast som læra om elektron og overføring av elektron kjemi vert ofte inndelt i to hovudkategoriar organisk og uorganisk kjemi der førstnemnde er læra om karbonsambindingar medan sistnemnde tek for seg resten av kjemifaget ein kan òg dela faget inn i andre kategoriar som fysikalsk kjemi teoretisk kjemi miljøkjemi og analytisk kjemi kjemi utvikla seg frå alkymi på talet utvikla kjemien seg til ein vitskap på denne tida vart oksygen oppdaga seinare voks det fram ulike retningar til dømes organisk og uorganisk kjemi grunnstoffa er sentrale i kjemifaget det er uavhengige stoff som ikkje kan omformast i seg sjølve desse vert samanfatta i det periodiske systemet eit grunnstoff er ei samling av like atom med eit bestemt protontal i kjernen og eit like stort elektrontal rundt kjernen dette talet kallar me atomnummer til grunnstoffet i det periodiske systemet finn me ei oversikt over alle grunnstoffa organisert etter atomnummer nøytrontalet i kjernen kan variera isotopar er stoff av same grunnstoff som har ulike nøytontal som eit døme kan me ta hydrogen det enklaste grunnstoffet det har kjemisk symbol h og atomummer men nøytrontalet kan vera vanleg hydrogen deuterium eller tritium eit grunnstoff vert sjeldan funne åleine i naturen dei er som oftast i sambindingar med andre grunnstoff motdøme er til dømes oksygen som kan finnast i to allotrope former oksygengass og ozongass men også desse er kjemiske sambindingar då dei inneheld respektive to og tre oksygenatom og ikkje eit enkelt eit kjemiske sambindingar er gruppert i tre kategoriar molekyl salt og metall som kvar for seg er karakterisert ved ein bindingstype elektronparbinding ionebinding og metallbinding desse bindingane kallast med eit samleord intramolekylære bindingar det vil seie bindingar mellom atoma i sambindinga døme på kjemiske sambindingar er molekyl som metan ch karbondioksid co og vatn ho salt som natriumklorid nacl kaliumsulfat kso og magnesiumoksid mgo og metall som platina pt wolfram w og tinn sn organiske sambindingar er det store fleirtalet av karbonsambindingar berre med unntak av karbondioksid co hydrogencyanid hcn og liknande stoff uorganiske sambindingar er på si side alle sambindingar som ikkje er organiske me kjenner til fleire millionar organiske sambindingar medan talet på uorganiske sambindingar er beskjedent i forhold intermolekylære bindingar er bindingar mellom ulike kjemiske sambindingar blant desse har me mellom anna hydrogenbindinga og dipol dipol bindinga kjemiske stoff reagerer med kvarandre og me får danna nye kjemiske stoff døme er at hydrogengass og oksygengass reagerer og me får vatn eller at organiske sambindingar i veden vert forbrent i vedomnen under nærvær av oksygengass dette er kjemiske reaksjonar av vanlege reaksjonstypar har me redoksreaksjonar og syre base reaksjonar oppløysingsreaksjonar vert også nemnde men dette er ikkje eigentlege reaksjonar men endringar av intermolekylære bindingar forholdet mellom ulike sambindingar endrar seg i kvardagslivet gjer ein seg stadig nytte av kjemiske reaksjonar til dømes i forbrenning matlaging endring av utsjånad sminking hårfarging og fjerning og vaskemiddel troms nordsamisk romsa kvensk tromssaer eit tidlegare fylke i noreg det grensa til finnmark fylke i nord til nordland fylke i sør og til lapplands ln i finland og norrbottens ln i sverige i aust januar blei det del av nye troms og finnmark fylke fylket hadde kystline mot norskehavet og landskapet er prega av både hav og fjell det omfatta talrike øyar som senja kvaløya og ringvassøy og fjordar med lyngenfjorden som den lengst i kystområdet har fiske alltid vore den viktigaste næringsvegen i det fjellrike innlandet derimot har ein hovudsakleg livberga seg gjennom dyrehald det norske forsvaret var ein viktig arbeidsgjevar i troms den sjette divisjonen fleire fly og helikopterbasar og radarstasjonar ligg her troms fylkeskommune hadde eit parlamentarisk styresett i motsetnad til formannskapsmodellen som er det vanlege i kommunar og fylkeskommunar i denne modellen vel fylkestinget eit fylkesråd som er det utøvande organet tilhøvet mellom fylkesrådet og fylkestinget er då prinsipielt det same som mellom regjeringa og stortinget fylkesrådet er avhengig av å ha tillit i fylkestinget for å kunne styre fylkesrådet i troms var etter valet i sett saman av fem personar utgått frå arbeidarpartiet ap senterpartiet sp venstre v og kristeleg folkeparti krf partifordeling ved val fylkesvåpenet viser ein griff dette er eit fabeldyr som er halvt løve og halvt ørn som våpen symboliserer griffen motet til ørna og styrken til løva griffen var merket til bjarkøyætta denne slekta var i seinmellomalderen ei av dei rikaste og mektigaste i noreg baron bjarne erlingssøn som døydde i førte griffen som våpen godset hans omfatta sannsynlegvis store delar av det som i dag er troms fylke det er representantar i fylkestinget partifordeling etter valet i klimaet i troms er prega av den kompliserte topografien som gjev stor skilnad mellom kyststrøk og indre strøk om sommaren bles bakkevinden som regel frå nord nordaust ved kysten medan det i fjordar og dalføre bles inn mot dei varmare indre strøka om vinteren bles det ofte kald utfallsvind og ved kysten er retninga som regel frå søraust til sørvest kuling og storm er ikkje så hyppig som på utsette kyststrekningar i nordland og finnmark februar er den kaldaste månaden av året med ein middeltemperatur på kring c medan middeltemperaturen i indre dalstrøk varierer frå til c dei lågaste minimumstemperaturane som er målt er frå til c ved kysten og frå til c i dalstrøka middeltemperaturen for juli er c ved kysten og kring c i indre dalstrøk når det i midnattssoltida strøymer varm luft frå søraust kan det bli opp mot grader ved kysten og over dette i indre strøk på grunn av topografien varierer nedbøren sterkt i fylket årsnedbøren er omkring mm i ytre kyststrøk og mm i ein maksimalsone langs kystfjella over dei skjerma dalstrøka fell det berre mm nær kysten kan det somme år komme særs mykje snø i samband med ustabil havluft frå nordvest ytre strøk har ein del tåke på sommaren men det er elles sjeldan tåke i lågareliggande strøk våren fann det stad studentopprør i ei rekkje land der det best kjende fann stad i paris i mai sosialisme var særs utbreidd blant intellektuelle og ei ny andre bølgje av kvinnerørsla gjorde seg gjeldande dette året samstundes fekk voksteren av radikale idear motsvar av mellom anna det republikanske partiet i usa som hevda å tala for ein taus majoritet og konservative politikarar som franske gaullistar og britiske enoch powell dette året bevega tsjekkoslovakia seg vekk frå sovjetisk innverknad i det som blei kalla prahavåren men blei seinare på året invadert av andre warszawapaktland usa opplevde skjelsetjande politiske omveltingar og valdshandlingar dette året blei borgarrettsleiaren martin luther king jr og presidentkandidaten robert f kennedy drepne i attentat landet gjekk gjennom uro som raseopptøyar og demonstrasjonar mot vietnamkrigen som var i ferd med å mista folkestøtte demokratane sitt presidentnominasjonsmøte i august dette året blei råka av uro både innan partiet og ute i gatene i chicago partiet orienterte seg mot venstresida medan republikanarane vann veljarar gjennom å appellera til det tause fleirtalet som var imot mange av dei radikale endringane opprørarane stod for medan liknande frigjeringskampar folkeoppreistar og motkulturelle hendingar også fann stad i åra rundt er med sine kontrastar mellom framtidshåp og vonbrot fredsretorikk og vald blitt ståande som eit høgdepunkt på godt og vondt frå dei alternative åra kampsakene frå prega ettertida og skiljelinene finst framleis innan seinare politikk pågåande hendingar i var andre chimurenga krigen i rhodesia kulturrevolusjonen i kina den namibiske sjølvstendekrigen borgarkrigen i yemen og vietnamkrigen av trevor griffiths skildrar i storbritannia jorvik var vikingane sitt norrøne namn på den engelske byen york jorvik var i vikingtida hovudstaden i nordimbraland northumberland eller northumbria nordimbraland omfatta mellom anna yorkshire og delar av lancashire slik var nordimbraland større enn seinare tiders northumberland snorre sturlason omtala nordimbraland som ein femtepart av heile england store delar av nord england vart påverka av nordisk kultur gjennom danelagen jorvik hadde blitt grunnlagd som eit romersk fort kalla eboracum og blei deretter ei angelsaksisk handelshamn med namnet eoforwic denne vart erobra av svenske og danske vikingar i november og vart hovudstaden i eit lite kongedøme kongedømet hadde handelssamkvem med store delar av verda noko som avspeglar seg i arkeologiske funn om lag år hadde jorvik det nest største folketalet av byane på dei britiske øyane berre london hadde større folketal wilhelm erobraren gjorde ende på sjølvstendet til jorvik og etablerte fleire slott med garnisonar i byen nordisk familjebok er eit klassisk svensk oppslagsverk første opplag kom ut i band i åra ndash andre opplag vert kalla ugleopplaget eller på svensk uggleupplagan bokryggen på fleire av banda er dekorert med ei ugle andre opplag kom ut i band frå til det vert sett på som det mest komplette svenske oppslagsverket encyklopedi tredje opplag band vart utgjeve mellom og var eit sterk konsentrering av leksikonmaterialet i overtok svensk uppslagsbok ab det seinare frlagshuset norden ab rettane til nordisk familjebok og gav i åra til ut det fjerde opplaget i band misje er ei øy i fjell kommune nord for sotra i hordaland fylke ho ligg kilometer nord vest for bergen langs bilvegen geografisk sett er misje den første øya i øygarden fram til høyrde misje med til den dåverande herdla kommune i vart herdla kommune oppløyst og delt mellom fem kommunar i lag med naboøya turøy gjekk misje inn i fjell kommune misje er ei lita øy km lengd frå sør til nord og km brei innbyggjartalet er om lag personar tidlegare var det fiske i kombinasjon med jordbruk og dyrehald som var levevegen på delar av talet gav ein sardinfabrikk arbeid til både born menn og kvinner misje fekk bru til sotra i og rutebåten slutta å gå nærbutikken og postkontoret vart nedlagt misje har likevel eige postnummer misje misje har også brusamband til toftøy i nord og gjennomgangstrafikken til øygarden går difor over misje på misje er det barneskule og skulekrinsen omfattar turøy og misje ved skulen er eit lokalmuseum misje museum i eit gamalt hus turøy er ei øy i fjell kommune nordvest for sotra i hordaland fylke turøy ligg om lag kilometer nordvest for bergen med bil grensa mellom øygarden kommune og fjell kommune går gjennom sundet som skil turøy og toftøy fram til høyrde turøy med til dåverande herdla kommune i vart herdla kommune oppløyst og turøy gjekk til liks med naboøya misje inn i fjell kommune i gamal tid var det fiske i kombinasjon med jordbruk og dyrehald som var levevegen turøyvarden står på det høgste punktet på turøy meter over havet frå varden er det fritt utsyn i alle retningar varden er frå murt i gråstein og tjærebredd den er vel fem meter høg og har sirkelform er synleg langt til havs og er eit godt sjømerke det kan ha vore varde her tidlegare i fekk turøy bru kort tid etter at turøybrua vart tatt i bruk vart butikk skule og postkontor lagt ned postadressa er turøy turøy har innbyggjarar turøy er ein god stad for fuglekikking og universitetet i bergen hadde ein periode fuglestasjon på øya krigshelten leif andreas larsen starta si første reise over nordsjøen under andre verdskrigen frå turøy med motorkuttaren motig manger er namnet på ein tettstad i radøy kommune på eit tidlegare prestegjeld i radøy kommune og på eit sokn og det var tidlegare namnet på ein kommune i nordhordland tettstaden har manger er ein tettstad som er kommunesenter i radøy kommune i hordaland fylke staden ligg vest på radøya riksveg går gjennom staden manger folkehøgskule som mellom anna har musikklinje spesialretta for messingblåsarar og slagverkarar ligg i bygda og saman med mellom andre manger musikklag har det vore medverkande til at det har utvikla seg eit rikt korpsmusikkliv i området også idrettsmiljøet på manger er godt blant anna husar bygda den norske bordtennisspelaren tommy urhaug som har fleire vm og em gull det finst ein symje og idrettshall i bygda radøyhallen der trenar mellom anna radøy symjeklubb i hjarta av bygda ligg hovudsetet for radøy manger fotballklubb det har også vore eit godt sykkel og friidrettsmiljø i bygda manger var eit prestegjeld i nordhordland prosti i bjørgvin bispedøme i den norske kyrkja prestegjeldet famna same område som radøy kommune og hadde tre sokn hordabø manger og sæbø desse sokna tilsvarar stort sett dei tre tidlegare kommunane med same namn det er fire kyrkjer i prestegjeldet hordabø kyrkje manger kyrkje sæbø kyrkje og emigrantkyrkja på sletta i tillegg var prestegjeldet medeigar i fjon fjellkyrkje manger vart eigen heradskommune frå i samsvar med formannskapslovene av etter kvart vart sokna herdla hjelme sæbø og hordabø delt i frå til eigne sjølvstendige heradskommunar ved kommunesamanslåinga gjeldande frå gjekk manger kommune inn i den nye radøy kommune saman med kommunane sæbø og hordabø kommunen låg i nordhordland og før kommunesamanslåinga i grensa dåverande manger mot hordabø kommune i nord til lindås i aust til sæbø i sør og til hjelme kommune i vest folketalsutvikling for tidlegare manger kommune frå til radøy er ein tidlegare kommune i hordaland fylke som eksisterte frå til området ligg i nordhordland i vestland fylke kommunen omfatta størsteparten av øya radøy og ein del omliggande øyar kommunen grensa i aust til lindås kommune over fjordane som ellers omgir radøy ligg meland i sør øygarden i vest og austrheim i nord i vart dei tidlegare kommunane manger sæbø og hordabø slegne saman til radøy kommune i tillegg kom bognøy frå tidlegare herdla herad straume krins med fesøy frå austrheim herad og sletta krins frå lindås herad titland som tidlegare hadde høyrt til sæbø vart overført til lindås kommune motivet på kommunevåpenet symboliserer båtfunnet på mangersnes eit av dei eldste funna av småbåtar i noreg og er to svarte keipar på gul botn kommunevåpenet er teikna av even jarl skoglund og vart godkjent ved kongeleg resolusjon juni vestnorsk utvandringssenter ligg på sletta på radøy den kjende bordtennisspelaren tommy urhaug som har vm og em gull i idretten sin er oppvaksen og bur i kommunesenteret manger hjelme er eit sokn i øygarden hjelme gamle kyrkje vart bygd i hjelme vart eigen heradskommune frå då han vart skilt ut frå manger heradskommune fram til var namnet hjelmen då vart det ved kongeleg resolusjon av november endra til hjelme ved kommunesamanslåinga i gjekk hjelme kommune saman med ein del av herdla kommune og vart den nye øygarden kommune kommunen låg i nordhordland og før kommunesamanslåinga i grensa hjelme i sør og sørvest til herdla kommune og i aust til manger i nordvest ut mot nordsjøen grensa hjelme til fedje kommune i vest grensa kommunen mot nordsjøen og havet folketalsutvikling for tidlegare hjelme kommune frå til austevoll er ein øykommune vest i vestland fylke kommunen ligg i midhordland ut mot nordsjøen og er elles omgjeve av kommunane sund i nord os i nordaust tysnes i aust og fitjar og bømlo i sør kommunen består av store og små øyar og har eit samla areal på km og ei strandline på km kommunen har innbyggjarar pr januar i generasjonar har fiskeri vore den største næringa i kommunen sidan talet har det vore stor vekst innanfor havbruksnæringa og kommunen vert i dag rekna for landets største innan oppdrett av laks offshorenæringa er også viktig for kommunen og det største offshorereiarlaget i noreg dof asa er heimehøyrande i austevoll totalt tre børsnoterte selskap har hovudkontorene sine på storebø i austevoll desse er reiarlaget dof asa havbruksselskapet austevoll seafood asa og verftsgruppa bergen group asa administrasjonssenteret i kommunen er storebø som også er den største bygda kommunen har vidaregåande skule austevoll vidaregåande skule og ein maritim fagskule havforskningsinstituttet har ein forskingsstasjon i austevoll i sør har kommunen ferjesamband frå husavik til sandvikvåg i fitjar frå hufthamar går det ferje nordover til krokeide i bergen kommune snøggbåten mellom bergen og sunnhordland anløper hufthamar og bekkjarvik austevoll var blant dei første stadane i hordaland som vart isfritt mot slutten av istida det er funne spor av busetnad tilbake til den eldre steinalderen for år sidan næringsvegane har til alle tider vore fiske fangst og jakt i tillegg til enkelt jordbruk frå innføringa av formannskapslova av januar var austevoll og sund éin kommune i blei austevoll eigen kommune januar blei delar fitjar selbjørn og sørlege huftarøy overdrege til austevoll kommune i ei kommuneoversikt datert den januar fortegnelse over rigets samtlige formandsskabsdistricter er østevold med møgster sogn oppført som ein separat kommune åtskild frå sund dette ville ha vore i samsvar med lova for sjølv om soknene austevoll og møkster høyrde til sund prestegjeld så høyrde til dei ulike fogderier sund høyrde til nordhordland fogderi og austevoll og møkster sunnhordland fogderi i slike tilfelle kunne eit prestegjeld bli delt i to separate kommunar men denne delinga kan i so fall ikkje ha vore virksam lenge i alle seinare oversikter fram til er austevoll oppført som ein del av sund kommune austevoll består av småkuperte øyar og holmar kommunen har ei strandline på kilometer og eit areal på km dei største øyene dannar ein halvsirkel med opning vestover frå nordvest rekna med klokka ligg storekalsøy så hundvåkøy lengst aust ligg huftarøy sørvest for huftarøy ligg selbjørn og vest for selbjørn ligg stolmen heilt vest i kommunen mellom storekalsøy i nord og stolmen i sør ligg øyene frå nord og sørover horgo møgster og litlakalsøy i vest grensar kommunen til nordsjøen i nord ligg krossfjorden bjørnafjorden i nordaust langenuen i aust og selbjørnsfjorden i sør den høgaste toppen i austevoll er loddo på meter av dei øyene er berre åtte busetnad gjennom heile året prosent av dei busette bur i tettbygd strok prosent av dei busette er år eller yngre noko som er prosent over landsgjennomsnittet prosent av dei busette er år eller eldre austevoll kommune vert styrt etter formannskapsmodellen kommunestyret består representantar samansett av framstegspartiet høgre arbeidarpartiet senterpartiet og kristeleg folkeparti etter valet i vart morten storebø vald til ordførar i kommunen kommunen blir styrt av eit fleirtal i kommunestyret utgått av høgre og arbeidarpartiet austevollsbrua eit bruprosjekt som skal knyte huftarøy og hundvåkøy saman har sidan byrjinga av åra vore ei viktig politisk sak bruprosjektet vart opna i november mat er det me et for å få i oss dei næringsstoffa kroppen vår treng smak tekstur og utsjånad kan likevel vera like viktig som nytteverdien til det me et ulike område har derfor utvikla sine eigne heilt forskjellige former for kokekunst ein skil som regel mat frå drikke sjølv om dei har mykje av dei same funksjonane mat kan finnast i like flytande form som drikke men me seier som regel at me et mat også flytande som suppe medan me drikk drikke menneske i tidlegare tider brukte mykje av kreftene sine på å skaffa mat enten ved å samla jakta eller dyrka jorda ettersom landbruket er blitt meir og meir effektivt treng me ikkje bruka så mykje tid eller pengar på å skaffa oss mat det er faktisk blitt slik at nokre av oss får for mykje næring noko som fører til livsstilsjukdommar som overvekt og eventuelt hjarte og karsjukdommar eller kreft andre derimot får for lite eller feil næring anten fordi dei er fattige eller fordi dei har eteforstyrringar dette kan føra til mangelsjukdommar ufullstendig utvikling eller i verste fall til at dei døyr av svolt mennesket er rekna som altetande det vil seia at me kan ta til oss næring frå mange ulike kjelder både frå dyr og plantar det finst likevel mange kulturelle grenser for kva ein meiner er bra å eta religionar som islam jødedom hinduisme og buddhisme har til dels kompliserte reglar for kva som er lovleg mat og kva som ikkje er det andre kulturar har grenser som er mindre uttalte dei fleste nordmenn vil til dømes unngå å eta larvar eller maur fordi dei tykkjer det er ekkelt mat blir brukt til å markera høgtider anten ved at ein lager ein særskild rett eller ved at ein avstår frå ein viss type mat i svært mange kulturar er det òg vanleg å ofra mat til gudar eller ånder anten dagleg eller på spesielle dagar cuyahoga er ei elv i det nordaustlege ohio i usa ho har eit løp på km som tek til i geauga county renn sørover til cuyahogafossen og deretter svinger brått mot nord før ho renn gjennom cleveland og ut i eriesjøen ho er ei av dei veldig få elvane i verda som med eitt har stått i lys lue elva blei til for omtrent år sidan då dei siste isbreane i nord amerika slipte seg ned til sjøen elva var viktig for indianarane som flytte dit på talet fvt dei gav elva namnet cuyahoga som tyder skeiv elv i språket deira og brukte henne til fiske og transport i det hundreåret kom dei første europearane til nordaustre ohio dei fleste av dei var pelshandlarar og drog dit for å jakta på dei mange pelsdyra som fanst der med pelshandel kom også økonomisk utvikling ohio kanalen var graven ut i og pennsylvania og ohio kanalen i for å gjera det lettare å transportera varer mange fabrikkar blei bygde og området blei rikt og urbanisert med rikdom kom ureining folk hadde ikkje omsut for miljøet i dei dagane og dei fleste fabrikkane lét kloakkvatnet renna rett ut i elva problemet blei verre etter at john d rockefeller starta eit oljeselskap i cleveland det var snart så mykje olje bensin måling og metall dumpa i elva at ho rann med alle fargane i regnbogen i det hundreåret blei området eit stort senter for bil og stålindustri elva var no daud og hadde inkje oksygen ingenting kunne leva i henne og det var så mykje olje i elva at ho var blitt brannfarleg den første gongen ho tok fyr var i då ein gneist frå ein blåselampe kveikte noko søppel som dreiv på elva dei neste tretti åra var det mange fleire brannar den juni kl tok eit oljeflak på elva fyr noko sørom cleveland dette var ikkje den største brannen på elva men det vekte usa si merksemd bladet time publiserte ein artikkel om brannen og elva sin tilstand elva renn ikkje sa artikkelen ho sig og ein som fell i elva druknar ikkje han rotnar for miljøaktivistar og politikarar som brydde seg om miljøet blei elva eit symbol på skjemminga av miljøet i usa miljøvernbyrået blei grunnlagt det neste året og etter tre år i blei rein luft lova fastsett dei to lovene er endå grunnreglane som miljøvernet i usa er bygt på elva har blitt mykje betre dei siste tretti åra og er no ei av arvelut elvar i usa nordsjøen er eit grunnhav og eit randhav av atlanterhavet som ligg innkransa av noreg og danmark i aust dei britiske øyane i vest og tyskland nederland belgia og frankrike i sør nordsjøen grensar mot norskehavet i nord og er bunde saman med atlanterhavet gjennom den engelske kanalen i sør i aust formar han bukta skagerrak mellom dei tre skandinaviske landa som er forbunde til austersjøen gjennom kattegat øresund storebælt og lillebælt store elvar som munnar ut i nordsjøen er elbe i cuxhaven weser i bremerhaven ems i emden rhinen og maas i rotterdam schelde i flushing themsen i southend on sea og humber i hull nordsjøen har alltid hatt eit rikt fiske noko som alle naboane har utnytta i uminnelege tider det finst mykje olje og naturgass under havbotnen noko spesielt noreg nyt godt av namnet på nordsjøen har opphav i den geografiske plasseringa i forhold til friesland friesland ligg i sørenden av nordsjøen vest for friesland ligg austersjøen i sør ligg den tidlegare zuiderzee som tyder sørsjøen og som i dag er ijsselmeer og det oppdemde området middelzee midtsjøen namnet vart derfor truleg gjeve av frisarane som levde på sørkysten av nordsjøen det tidlege spanske namnet på havet var mar del norte vikingtida byrja i med åtaket på lindisfarne og dei neste åra regjerte vikingane nordsjøen med langskipa sine plyndra dei gjorde handel og oppretta koloniar og utpostar langs kysten av nordsjøen då dominansen til vikingane forsvann tok hansaen over handelen i nordsjøen sjølv om hansaen hadde senter i austersjøen hadde dei viktig handelspostar i nordsjøen varerer frå heile verda vart frakta over nordsjøen på veg til hansabyane ved hadde nederlendingane stått opp som ein økonomisk og maritim rival til hansaen og på talet hadde nederlendingane vorte den førande økonomiske makta i området varer frå fjerntliggande koloniar vart frakta via nordsjøen til marknader i heile europa den nederlandske makta under gullalderen deira uroa england som såg ei framtid i marin handel og koloniar denne konflikten var opphavet til dei første tre engelsk nederlandske krigane mellom og mot slutten av den spanske arvefølgjekrigen i hadde ikkje nederlendingane lenger noko stor makt i europeisk politikk den mektige marinen til britane vart berre utfordra av napoleon og hans allierte før talet i slo mindre marinemakter seg saman i forbundet av væpna nøytralitet for å sikre nøytral handel under konfliktane mellom storbritannia og frankrike den britiske marinen slo den samla styrken til forbundet under slaget ved københavn i i kattegat storbritannia slo seinare den franske marinen i slaget ved trafalgar utanfor kysten av spania spenningane i nordsjøen auka igjen i med doggerbank hendinga der russiske marinefartøy tok feil av britiske fiskebåtar og japanske skip og skaut mot dei og så på kvarandre denne hendinga britane sin allianse med japan og den russisk japanske krigen førte til ei stor diplomatisk krise krisa enda med at russland slo japan og betalte kompensasjon til fiskarane under den første verdskrigen møtte storbritannia sin grand fleet og tyskland sin kaiserliche marine kvarandre i nordsjøen som vart ein viktig krigsskodeplass den større britiske flåten klarte å opprette ein blokade gjennom store delar av krigen som avgrensa tilgangen til forsyningar for sentralmaktene av store slag i nordsjøen finn ein slaget i helgolandbukta slaget ved doggerbanken jyllandsslaget og det andre slaget i helgolandsbukta storbritannia gjorde enkelte taktiske feilgrep men klatre å oppretthalde blokaden og haldt den tyske marinen til kai samstundes utgjorde den tyske marinen ein så stor trugsel at dei fleste hovudfartøya til storbritannia vart verande i nordsjøen under den andre verdskrigen var det òg mykje aktivitet i nordsjøen men denne gong var det meir ubåtar og minesveiparar og raske marinefartøy dei siste åra av krigen og dei første åra etter vart store mengder våpen kasta i nordsjøen dette var hovudsakleg granater landminer sjøminer rakettkastarar patroner og enkelte kjemiske våpen estimata varierer men truleg vart hundretusenvis av tonn ammunisjon kasta etter krigen vart nordsjøen langt mindre militært viktig sidan alle landa rundt var medlemsland av nato nordsjøen vart økonomisk viktig frå åra då det vart oppdaga store olje og gassressursar alle landa som grensar til nordsjøen krev territorialfarvatn på tolv nautiske mil der dei har eksklusive fiskerettar som følgje av torskekrigen har island derimot eksklusive fiskerettar km ut frå kysten og inn i delar av nordsjøen den felles fiskeripolitikken i eu vart oppretta for å samkøyre fiskerettane og hjelpe til i stridar mellom eu statane og noreg etter det vart oppdaga mineralressursar i nordsjøen kravde noreg rettane til kontinentalsokkelen sin dei andre landa protesterte desse rettane er hovudsakleg delt langs midtlinja havbotn mellom tyskland nederland og danmark vart først fordelt på nytt etter langvarige forhandlingar og domavgjersle i den internasjonale domstolen uro for miljøet førte til marpol forliket som oppretta km og km store vernesoner langs kysten av desse tre landa konvensjonen for vern av det marine miljøet i det nordaustlege atlanterhavet vart oppretta for å bevare havet i regionen tyskland danmark og nederland har ein tresidig avtale om vern av vadehavet og mudderflatene som går langs kysten av dei tre landa sør i nordsjøen nordsjøen ligg stort sett på den europeiske kontinentalsokkelen det einaste unntaket er ei smal sone like utanfor noreg kalla norskerenna nordsjøen grensar til storbritannia i vest og den nordlege og sentrale delen av det europeiske kontinentet i aust og sør inkludert noreg danmark tyskland nederland belgia og frankrike i sørvest går nordsjøen over i den engelske kanalen på andre sida av doversundet i aust går skagerrak og kattegat vidare til austersjøen i nord er det ein vid opning mot norskehavet som ligg i den nordaustlegaste delen av atlanterhavet bortsett frå landområda vert grensene til nordsjøen rekna for å vere ei linje frå lindesnes i noreg til hanstholm i danmark med skagerrak på andre sida av statiske årsaker vert stundom skagerrak og kattegat stundom rekna som ein del av nordsjøen den nordlege grensa er ikkje like tydeleg men vanlegvis vert det trekt ei linje frå den nordlege delen av skottland til stad i noreg overflatearealet til nordsjøen er om lag kvadratkilometer med eit volum på rundt kubikkilometer dette gjer nordsjøen til det største havområdet i verda mykje av den same berggrunnen ein finn i landområda i sør og sørvest finn ein òg i nordsjøen og han er mellom anna heilt ulik mykje av den eldre berggrunnen ein finn på land i noreg to store avsetningsbasseng dekkjer nordsjøen det sørlege bassenget har mellom anna avsetningar frå karbontida medan det nordlege har særs tjukke avsetningar opp til meter frå tertiær den undersjøiske fyn ringkøbingryggen skil dei to bassenga begge bassenga inneheld saltavsetningar frå permtida såkalla zechstein salt med dei tjukkaste laga nær midtlinja mellom britisk og norsk sokkel grøfter fylte med sediment som går frå nord til sør sentralgraben og vikinggraben inneheld store førekomstar av olje og naturgass den sørlege delen av nordsjøen består av mykje sandstein som inneheld kol og sandsteinen er ein viktig kjeldebergart for mange førekomstar av gass gassen ligg i ein porøs ørkensandstein frå permtida som ligg under eit lag av steinsalt i sentrale og nordlege område finst kimmeridgeskifer ein svart skifer som er ein viktig kjeldebergart for både olje og gass i ekofiskområdet ligg førekomstane i ein krittkalkstein under eit skiferlag i statfjordområdet består reservoara av porøse sandsteinar frå øvre trias og juratida på friggfeltet er det sandstein frå den eldste delen av tertiær under siste istida var området mellom danmark tyskland og england tørrlagd havnivået var truleg minst meter lågare enn i dag på grunn av all vatnet som var bunde i isbreane dette flate slettelandet grensa mot den km breie norskerenna dette gjorde at ein truleg kunne sjå isbreane over renna frå nordsida av dette slettelandet jegerfolk nytta dette nordsjølandet både under og like etter istida før isen trekte seg attende havnivået steig og heile området vart dekt av havet att trålarar i området har fått både torv i trålen under fiske i området medan handsama flint er funne under oljeleiting noko som beviser at dette området var tørrlagd det norske oljeeventyret tok til i sekstiåra det første feltet med olje balderfeltet blei funne i og sidan fann ein fleire oljerike felt på norsk territorium ekofiskfeltet var det første feltet ein byrja å vinna ut nordsjøen er eit sterkt pressa havområde omgjeve som det er av folkerike område med mykje industri og utsett for intensivt havbruk direkte inngrep som fiske har redusert bestanden av fisk i sjøen dramatisk indirekte utslepp av organiske miljøgifter og tungmetall kan forgifta nordsjøen landa som grensar til nordsjøen har byrja å samarbeida om å redusera skadane fleire internasjonale organisasjonar som det internasjonale rådet for havforsking og ospar studerer ulike sider ved det som skjer i havet og kjem med råd om kva som bør gjerast ein har redusert nokre problem som utslepp av kloakk og andre miljøgifter andre står det att mykje arbeid med norsk allkunnebok er eit ti bands nynorsk leksikon som vart utgjeve på fonna forlag i tida frå til i tillegg kom det ut eit eige atlasband redaktør for verket var arnulv sudmann i redaksjonen elles sat peder galdal sivert langholm kåre tveito ragnar øvrelid og jostein øvrelid i alt bidrog om lag medarbeidarar med artiklar til allkunneboka arbeidet var for ein stor del gjort utan betaling rekna som kulturelt dugnadsarbeid etter estimat gjort ved norsk ordbok er norsk allkunnebok på ca seks millionar ord norsk allkunnebok var det første norske leksikonet som vart utgjeve med signerte artiklar der forfattaren står til ansvar for opplysningane redaksjonen la vinn på å vekte norske tilhøve ved å dra fram nytt tilfang frå bygdekunst og bygdesoge arbeidsliv på bygdene folkeliv og folkeminnegransking av næringsvegar la dei særleg vinn på å få med stoff om bygdenæringar som jordbruk skogbruk og fiske innanfor norsk geografi har verket med alle norske poststader dampskipstoppestader telegrafstasjonar kyrkjesokn herad og byar det har opplysningar om fjordar i noreg elvar fossar fjell dalar øyar og storgardar i siste bandet er det med ein bolk med tillegg og rettingar det store kommunebrigdet som gjekk for seg under utgjevingstida gjorde at mange artiklar om norske herad var vortne forelda før verket var ferdig og det vert kort greidd ut om bakst i siste bandet arbeidet med allkunneboka var eit nybrottsarbeid på mange område måtte redaksjonen finne fram til ein nynorsk terminologi der det før var heilt urydda mark økonomiske vanskar hos forlaget gjorde at særleg dei to siste banda vart skadelidande leksikonet er oppdatert fram mot trykkedatoen som er trykt på kvart legg til orientering for lesarane inndelinga av banda er slik kvener er medlemmer av ei folkegruppe i troms og finnmark som er etterkommarar etter innvandrarar frå finland frå talet av opphavleg morsmål for kvenene er kvensk eit finsk ugrisk språk nærskyldt med finsk kvenene har status som nasjonal minoritet i noreg kvener synest opphavleg å ha vore ei vestfinsk folkegruppe som dreiv med kombinert fangst og handel i nord dei har identiteten sin knytt til nordkalotten ottar si forteljing til kong alfred av england fr talet nemner kvenene som ei folkegruppe i området i tillegg til samar karelar og nordmenn kva tid kvensk busetjing tok til i nord noreg er vanskeleg å vita fordi kjeldematerialet er mangelfullt og problematisk både innanfor stadnamnforsking og arkeologi når det gjeld skriftlege kjelder veit vi likevel at i skattemanntalet frå første halvdelen av talet er det belegg for kvensk busetjing også skattemanntalet frå andre halvdelen av talet stadfestar kvensk busetjing både som skattemenn og som drenger dette blir stadfesta i talsmaterialet ved at tingbøkene au omfattar kvenene ordet kven har gjennom hundreåra hatt ulike meiningar kvenene har au vore gjenstand for ein liknande aktiv fornorskingspolitikk som samane fornorskingspolitikken vart særleg aktivt praktisert frå og hundre år framover han var prega av nasjonalisme med låg toleranseterskel og otte for kvenene som ein mogleg tryggingspolitisk risiko målet om fornorsking fekk følgjer for distrikts og tryggingspolitikken det er likevel den kulturpolitiske delen og kva skolen og språket hadde å seie som er mest interessant i denne samanhengen norske lærarar og norsk språk var einerådende i skolen stortinget vedtok så seint som i at finsk ikkje lenger kunne nyttast som hjelpespråk i skolen for grunnskolen sitt vedkommande varte dette til kvenene sitt språk vart undertrykt for å svekkje den etniske identiteten i perioden til vart reglar som tok sikte på fornorsking ikkje handheva i like stor grad men heller ikkje formelt avvikla i mønsterplanen frå vart finsk for første gong nemnt i offentlege læreplaner i vedtok stortinget at finsk vart gjeve offisiell status som andrespråk i område av troms og finnmark med kvensk eller finsk befolkning kvenene sin språksituasjon blir au diskutert i samband med bruk av stadnamn og namn på kommunar særleg i trespråklege regionar i dei nordlegaste fylka fornorskingsprosessen har ført med seg liknande former for trakassering mindreverdskjensle og problem med å hevde seg i samfunnet for kvener som for samar først på talet vart det nytt liv i det kvenske miljøet kan hende som ein indirekte effekt av utviklinga for samane dette førte til auka medvit om eigen kultur og til organisering på etnisk grunnlag det er i dag to organisasjonar som mottek statsstøtte men det er forskjellige syn i den kvenske gruppa om eige språk og eiga minoritetsstilling det er ingen sikre anslag på kor mange kvener det finst i dag spørsmålet om kvenene sin formelle minoritetsstatus blir drøfta i samband med norsk ratifisering av europarådet sin rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar anne catharina vestly meir kjend som anne cath vestly var ein norsk barnebokforfattar og skodespelar fødd på rena i østerdalen anne cath vestly opplevde ein barndom med mykje flytting noko som går igjen i mange av bøkene hennar ho skildrar seg sjølv som eit sjenert barn som vart modig berre ho fekk opptre etter kvart vart draumen hennar å bli skodespelar vestly laga sine eigne små kabaretprogram som ho oppførte i privatheimar under den andre verdskrigen ho blei lagd merke til og kom med i studioteateret som starta etter krigen etter å også ha underhalde på tivoli byrja anne cath vestly å skriva høyrespel for barn for nrk i byrja ho å sjølv lesa tekstane sine i barnetimen for dei minste forteljingane blei til ei rekkje bøker som ho gav ut frå til talet anne cath vestly døydde i mjøndalen i nedre eiker ho fortalde historier om dagleglivet til små barn på ein levande barnleg måte som gjorde at både små og store vart gripne av det ho fortalde men forteljingane hennar er ikkje berre kos dei skildrar samfunnet slik det er og tek for seg mykje av det barn strir med i kvardagen som syskensjalusi det å mista ein forelder eller å vera redd for at det skal bli krig nokre av emna vekte reaksjonar då ole aleksander fekk ei lillesøster og foreldra forklarte at ho kom frå magen til mora var det mange som vart sinte for at ho lærte ungane slik styggedom det var òg mange som ikkje likte at ho skildra ein heimeverande far og ei mor med karriere i bøkene om aurora anne cath vestly sine hovudpersonar er for det meste barn under skulealder med unntak av mormor som har gått igjen i fleire seriar ho byrja med å fortelja om vesle ole aleksander som budde i eit høghus i oslo men flytte snart handlinga ut av den store byen vestly universet dreier seg rundt tiriltoppen ein oppdikta drabantby utanfor hovudstaden men handlinga kan òg gå føre seg på gampetreff og vetleby på austlandet fabelvik i nord noreg eller verkelege stader som amsterdam og lagos sjølv om forfattarverksemda vart viktigare gav ikkje anne cath vestly heilt opp med skodespelet ho laga fjernsynsserien om kanutten saman med mannen johan vestly der alf prøysen òg var med som romeo clive seinare spela ho mormor i filmatiseringane av bøkene om dei åtte ungane ho brukte kanskje òg skodespelarteknikk når ho lærte seg å spela fiolin for å kunna skriva om guro og fiolinen eller når ho reiste til island for at mormor òg skulle kunna reisa dit desse hefta kom ut på tiden norsk forlag i både bokmåls og nynorskutgåver harset hebraisk rset er ei blanding av frukt nøtter vin eller eddik og eventuelt krydder som blir bruka som ein av dei symbolske matrettane under det jødiske sedermåltidet på dei to første kveldane av pesah den jødiske påska harset symboliserer mørtelen som israelittane bruka under slaveriet i egypt spanske og portugisiske sefardm i vest europa italia frankrike belgia nederland og storbritannia og i mindre grad òg i hamburg området og skandinavia og amerika lagar tradisjonelt ein arset som inneheld både frisk frukt t d eple tørka frukt t d rosiner nøtter kanel og raudvin som nøtter brukar ein oftast mandlar og eller valnøtter er ein allergisk mot nøtter kan ein bruke pinjekjernar eller solsikkefrø i staden det er mykje variasjon i oppskriftene frå stad til stad og frå familie til familie andre ingrediensar som stundom blir bruka inkluderer fiken pærer appelsinjus eddik banan og kokos mdash og nokre gonger til og med eit ørlite grann finmolen teglstein når ein lagar sefardisk arset legg ein først den tørka frukta i bløyt i vinen eller appelsinjusen deretter finhakkar eller raspar ein nøttene og dei friske fruktene nokre kokar dei tørka fruktene andre kokar alle ingrediensane og nokre blandar alt rått sefardisk arset har oftast finhakka ingrediensar og det ferdige resultatet er oftast mørkt av farge liknar på tjukt fikensyltetøy i konsistens og lt seg lett forme mange sefardm trillar harseten til olivenstore kuler for servering askenasisk arset jiddisch charises er mykjegodt likeeins over heile det askenasiske kulturområdet ein blandar grovhakka eple grovhakka valnøtter eller mandlar kanel og litegrann raudvin og eventuelt honning askenasm kokar ikkje arseten sin det ferdige resultatet er oftast ein lysebrun til grå lettvoren masse med tydeleg tekstur bibelen gjennom latin frå gresk bok er ei samling av kanoniske skrifter i jødisk og kristen religion bibelen i si kristne form blir i dag utgjeven på språk den kristne bibelen inneheld to samlingar av skrifter som i kristen tradisjon oftast blir kalla det gamle testamentet og det nye testamentet det gamle testamentet eller den hebraiske bibelen er ei samling av hebraiske skrifter som ein reknar med vart endeleg fastsett kring byrjinga av den moderne tidsrekninga den hebraiske bibelen finst i tre hovudversjonar den samaritanske toráen som inneheld ein eigen samaritansk versjon av dei fem mosebøkene på hebraisk tanákh som inneheld ein jødisk versjon av toráen eller dei fem mosebøkene og i tillegg profetiske og poetiske skrifter og septuaginta som inneheld ei gresk omsetjing og tolking av tanákh med mange tillegg inkludert ekstra bøker dei apokryfe eller deuterokanoniske skriftene i tillegg kjem dei ulike arameiske omsetjingane av mosebøkene der targm onkelos blir rekna som den viktigaste det kristne gamle testamentet varierer noko i faktisk innhald men er vanlegvis ei omsetjing som kombinerer element frå tanákh tradisjonen og septuaginta tradisjonen med meir vekt på tanákh tradisjonen i protestantisk kristendom og meir vekt på septuaginta i katolsk kristendom den gamle testamentet eller den hebraiske bibelen blir rekna som heilag i jødedommen kristendommen islam og bahá det nye testamentet er skrive på den seinantikke greske språkforma koiné det nye testamentet er rekna som heilag i kristendommen islam og bahá jødedommen reknar ikkje jesus for å vera messias eller ein autoritativ profet og godtek ikkje det nye testamentet som kanonisk kristendommen skil seg frå mange andre religionar også dei nært beslekta religionane jødedom og islam ved at dei kristne legg særleg vekt på å omsetje bibelen til så mange språk som mogleg den første omsetjinga av bibelen er dermed ei viktig språkhistorisk hending for mange språk som t d gotisk og finsk i noreg vart den første norske bibelen omsett kring for håkon v magnusson denne bibelen som er kjend under namnet stjrn styre inneheldt mosebøkene de historiske bøkene fram til kongebok med tillegg frå krønikebøkene og ei alternativ utgåve av josvas bok etter reformasjonen kom det nye biblar på dansk og reformasjonsbibelen svensk gustav vasas bibel islandsk og finsk men ikkje på norsk det norske bibelselskapet vart stifta i men brukte dei første nitti åra til å trykke opp danske biblar i gav bibelselskapet ut ei bibelutgåve der delar av ordforrådet var fornorska det første nynorske nytestamentet kom i den første nynorske bibelen kom så seint som i den første samiske i omsett av lars jacobsen hætta med utgangspunkt i niels vibe stockfleth si omsetjing av det nye testamentet i den neste nordsamiske bibelen på rettskrivinga frå vart lansert i kautokeino heile eller delar av bibelen er omsett til språk eller til om lag av språka i verda dvs til bortimot alle språka med meir enn ca talarar mange ser på dette arbeidet som kulturimperialisme men samtidig utgjer dette arbeidet både eit steg på vegen mot å utvikle skriftspråk og lesekunne og det er også den kanskje viktigaste kjelda til kunnskap om ulike språk verdas største bibelomsetjar institusjon er summer institue of linguistics sil ein institusjon som også står bak den viktigaste nettstaden til kjennskap om den sosiolingvistiske stoda til fleirtalet av verdas språk balsfjord kommune nordsamisk báhccavuona suohkan kvensk og finsk paatsivuonon komuuni er ein fjord og landbrukskommune i troms området i troms og finnmark fylke balsfjord grensar i nord til tromsø kommune i aust til storfjord i sør til målselv og over fjordane i vest til senja kommune kommunen ligg på begge sidene av balsfjorden og det meste av malangshalvøya høyrer til kommunen i søraust strekker kommunen seg nesten til svenskegrensa balsfjord kommune blei oppretta i då han blei skild ut frå tromsøysund kommune kommunen hadde då innbyggarar i blei malangen skilt ut som eigen kommune i blei eit område med innbyggarar overført til balsfjord frå lyngen kommune i blei eit område med innbyggarar overført frå balsfjord til målselv kommune januar blei malangen slått saman med balsfjord igjen men ein del av gamle malangen kommune med innbyggarar og ein del av gamle balsfjord kommune med innbyggarar blei samtidig overført til målselv kommune eit ubebygd område blei òg overført til storfjord kommune januar blei også sørelvmo krins overført frå balsfjord til målselv kommune malangen i den vestlege delen av kommunen var eigen kommune fram til kommunen er dominert av dei to fjordane balsfjorden og malangen rundt fjordane er slake fruktbare lier som gir gode forhold for jordbruk dei sørlege delane av kommunen mot målselv har mange store vatn sagelvvatnet josefvatnet indre og ytre fiskelausvatn takvatnet samisk dávkajávri og fjellfrøsvatnet samisk geatkejávri austover fører balsfjordeidet over til storfjord nord for dette eidet ligg dei sørlegaste fjella i lyngsalpan samisk ittugáddi der den meter høge piggtinden står på grensepunktet mellom balsfjord tromsø og lyngen kommunar heilt i søraust ligg tamokdalen samisk dápmotvuovdi omkransa av dei massive fjella som er karakteristisk for indre troms dei høgaste fjella i balsfjord er folketalsutvikling for noverande balsfjord kommune frå a dette talet omfattar naveren og målsnes som var del av gamle malangen kommune fram til kommunesamanslåingane i då dei blei overførte til målselv kommune dette området hadde då innbyggarar det omfattar òg garden skogli ved heia som var del av gamle balsfjord kommune fram til då det blei overført til målselv kommune dette området hadde då innbyggarar det omfattar òg sørelvmo krins som blei overført til målselv kommune i dette området hadde då innbyggarar balsfjord kommune er delt inn i tre statistiske delområde innbyggertal innafor kvar av dei tre grunnkrinsane finn vi dei ulike matrikkelgardane gnr i balsfjord sjå òg kommunen har to tettstader e går gjennom kommunen frå nordkjosbotn går e til tromsø km han går òg austover mot finland med felles trasé med e frå nordkjosbotn til skibotn rv går frå øvergård på balsfjordeidet gjennom tamokdalen til øverbygd og rundhaug i målselv kommune og endar i brandmo krysset i bardu der han møter e fv går frå e i krysset ved tømmerelvbrua gjennom storsteinnes og meistervik langs balsfjorden til nordenden av halvøya og vidare til balsnesodden før han går gjennom ryatunnelen til kvaløya i tromsø kommune fv går frå oldervik langs malangen og straumsfjorden tilbake og møter fv på balsnesodden på nordenden av malangshalvøya i gav balsfjord kommune ut første bind av bygdehistoria si for åra fram til boka kan lesast i gav balsfjord kommune ut andre bind av bygdehistorie si for åra boka kan lesast balsfjord er saman med tromsø og karlsøy medlemmar i tromsø områdets regionråd balsfjord kommune har følgjande skolar i tillegg har kommunen også det er òg ein folkehøgskole i kommunen det er i tillegg ein vidaregåande skole i kommunen balsfjord kommune har ein godt utbygd pleie og omsorgsteneste med bl a i var av folket medlemmar i den norske kyrkja var medlemmar i andre trus og livssynssamfunn den norske kyrkja har fleire kyrkjebygg i balsfjord balsfjord og malangen menigheter har kontorstad på storsteinnes balsfjord er ein del av troms politidistrikt nord troms tingrett og hålogaland lagmannsrett dei viktigaste avisene i nærområdet er balsfjord er den største landbrukskommunen i nord noreg og landbruk og tilhøyrande industri er dei viktigaste næringane i kommunen kommunen seier det sjølv slik i strategisk næringsplan side landbruket representerer en viktig rolle for bosetting og tjenesteproduksjon i kommunen jordbruket alene gir en sysselsetting på om lag årsverk og en verdiskapning på mill kroner i ringvirkningene av landbruket er på ca avledede årsverk sysselsettingstala for viser at dei viktigaste næringane var desse balsfjord folkebibliotek malangskoret stifta balsfjord bygdekor stifta balsfjord musikkorps balsfjord historielag stifta på talet balsfjord mållag stifta storsteinnes idrettslag nordkjosbotn idrettslag laksvatn idrettslag malangshalvøya ballklubb fjæragalleriet riksantikvaren har eit oversyn over kulturminne i balsfjord i databasen kulturminnesøk balsfjord fjordmuseum og våtmarksenter på storsteinnes er ein del av midt troms museum aursfjordsaga som er den einaste bevarte oppgangsaga i nord noreg er òg ein del av midt troms museum din tur har i samarbeid med balsfjord og omegn turlag sørgd for merking av vandreruter i kommunen bardu kommune nordsamisk bearddu suohkan kvensk perttulan komuuni er ein innlands og fjellkommune i troms området i troms og finnmark fylke kommunen grensar til kommunane sørreisa og målselv i nord til salangen og lavangen i vest og til narvik kommune i sør i sør og aust ligg kiruna kommune i sverige namnet bardu skal komme frå det norske mannsnamnet bardo som igjen kjem frå det gammalnorske namnet bergrr at eit vanleg personnamn har fått ein slik omfattande bruk blir forklart med at namnet bardu står som ei forkorting for bardudalen og at ein av dei første nybyggarane i denne dalen må ha hatt dette namnet bardu kommune ligg i fleire samanhengjande dalføre mellom fjella i indre troms og har nærare innbyggjarar den administrative og politiske leiinga er i kommunesenteret setermoen forsvaret har sidan hatt ei omfattande verksemd i kommunen og er den største arbeidsgjevaren bardu er også vasskraftkommune med fleire store kraftverk langs barduelva etter at flaumen storofsen råka mellom anna det indre austlandet hardt sommaren sette fogden i senjens og tromsø fogderi jens holmboe i gang eit stort arbeid for å få gje folk som hadde kome ille ut ein ny start som busetjarar i bardu det vart starten på ei stor tilflytting av folk frå østerdalen og gudbrandsdalen på og talet til indre troms bardu kommune vart oppretta som eigen kommune i då han vart skild ut frå ibestad kommune folketalsutvikling for bardu kommune frå bardu kyrkje som stod ferdig i er den einaste kyrkja i kommunen eit kyrkjelydshus vart ført opp i tilknyting til kyrkja i i tillegg er det tre kapell i kommunen eitt i kvart dalføre nedre bardu kapell øvre bardu kapell og salangsdalen kapell det er åtte større og mindre kyrkjegardar og gravlundar i kommunen kommunevåpenet viser ein svart jerv på gul botn jerven er eit symbol på dei store skogane og det rike dyrelivet i kommunen berg kommune nordsamisk birggi suohkan er ein tidlegare norsk kommune som låg på yttersida av senja i troms fylke han grensa mot lenvik kommune i aust mot tranøy kommune i sør og mot torsken kommune i sørvest januar blei dei fire kommunane slått saman til nye senja kommune spisse tindar med fleire toppar over moh reiser seg bratt opp frå kysten og fjordsidene breidtinden er den høgste moh og ligg sør for mefjordbotn og stormoa nest høgst moh og ligg innanfor bergsfjorden bratte og tronge dalar treng inn mellom tindane fleire av dei endar i botnar fylt med sjøar og vatn fjellgrunnen er vesentleg gneis og granitt av prekambrisk alder svanvatnan i søraust er verna mot kraftutbygging det er også verneverdig fugleliv i svandalen og bergsøyan ved innløpet til bergsfjorden tidvatnet i trongstraumen ved straumsnes kan ha opptil knops fart på skaland ligg a s skaland grafitverk som er største bergverket i troms verket brann ned i men vart bygd opp att og er framleis i drift trass i konkurs og flerie eigarskifte i åra forutan grafittverket er fiske og fiskeforedling dei viktigaste næringsvegane i berg kommune det er fiskeindustri i senjahopen og steinfjord fisket etter torsk er viktigast og fiskeflåten består i hovudsak av mindre fartøy kommunen har fleire reiselivstilbud mellom anna senjatrollet og hamn i senja kraftstasjonen i bergsbotn utbygd gir ein årleg produksjon på gwh i gjennomsnitt fylkesveg andselv torsken går gjennom den sørlege delen del av berg kommune og passerer trongstraumen ved straumsnes på ei m lang bru frå straumsbotn går fylkesveg med tunnel til skaland ein fylkesveg forbind bøvær med skaland og derfrå går veg i tunnel til steinfjord og ersfjord fylkesveg går frå finnsnes til mefjordbotn herfrå går det veg vidare til senjahopen og mefjordvær ei om lag km lang veg med km tunnel opna i og knyter saman nordre og søre del av kommunen berg kommune har berre eitt delområde som igjen er delt inn i følgjande ni grunnkrinsar innbyggjartal ikkje oppgjeve bustad berg kommune omfatta den noverande torsken kommune fram til då torsken vart skild ut etter det har kommunegrensene vore uendra kommunen var den minste i troms etter folketal før då øverbygd kommune som var mindre vart oppretta folketalet i kommunen nådde toppen i då han hadde innbyggjarar frå til var berg den nest minste kommunen i troms han vart mindre enn lavangen kommune i men passerte i sin tur torsken kommune i folketalsutvikling for berg kommune frå dyrøy kommune nordsamisk divrráid suohkan ligg i troms området i troms og finnmark fylke kommunen femner dyrøya og ein del av fastlandet austom øya kommunen grensar til sørreisa i nordaust og salangen i sør over tranøyfjorden og solbergfjorden i nordaust ligg senja dei viktigaste næringsvegane har vore jordbruk og fiske men begge delar har vore i tilbakegang dei siste åra folketalet har vore minkande i fleire tiår det har vore brusamband frå dyrøya til fastlandet sidan då dyrøybrua vart opna av større stader på fastlandet er brøstadbotn espenes og kastnes dyrøy kommune har berre eitt delområde det er delt inn i åtte grunnkrinsar folketal på fastlandet på dyrøya utan oppgjeve bustad dyrøy kommune vart oppretta september då han vart skild ut frå tranøy kommune kommunen hadde då innbyggjarar januar vart den delen av tranøy kommune som låg på fastlandet overført til dyrøy kommune etter dette hadde kommunen innbyggjarar gratangen kommune nordsamisk rivttáid suohkan er ein fjordkommune i troms området i troms og finnmark fylke han ligg sør i fylket og grensar til narvik kommune i nordland i sør i nord og aust mot lavangen og i vest mot skånland i nye tjeldsund kommune over astafjorden i nordvest ligg ibestad kommune kommunen ligg rund fjorden gratangen som han har fått namnet etter gratangen kommune vart oppretta i då han vart skild ut frå ibestad kommune sidan då er kommunegrensene ikkje endra den april vart soldatar i trønderbataljonen drepne her i kamp med tyske soldatar folketalsutvikling for gratangen kommune frå harstad på nordsamisk hárstták er ein kommune i troms området i troms og finnmark fylke han er etter folketal den nest største kommunen i fylket og den tredje største i nord noreg under kommunereforma i blei harstad slått saman med dei to tidlegare kommunane trondenes og sandtorg og i med den tidlegare bjarkøy kommune kommunen ligg på nord og austsida av hinnøya den største øya i noreg i tillegg til grytøya bjarkøy sandsøya og ei rekkje mindre øyer byen harstad er administrasjons og skulesenter sør troms og eit viktig trafikknutepunkt med mellom anna daglege vitjingar av hurtigruta dei nordnorske festspela blir arrangerte i harstad kvart år i slutten av juni lokalavisa i kommunen er harstad tidende harstad er tidlegare forsvarsby med trondenes leir som mellom anna viser fram adolfkanonen frå den andre verdskrigen han huser eller har husa harstad by har tolv bydelar trondenes sama harstadåsen skaret sentrum heggen seljestad harstadbotn åsby gangsås stangnes og kanebogen desse tettstadane og bygdene rekna sørover frå nordvest ligg i kommunen kasfjord ervik hagan kilhus grøtavær lundenes alvestad medkila breivik ruggevik kilbotn nordvik melvik sørvik halsebø fauskevåg gausvik haukebø og sandtorg sidan kommunesamanslåingane i var harstad kommune den nest største kommunen i troms etter folketal folketalsutvikling for noverande harstad kommune frå ibestad nordsamisk ivvárstáiid er ein øykommune i troms området i troms og finnmark fylke det er øyene andørja og rolla som utgjer kommunen over fjordane som omgjev øyene ligg kommunane senja og dyrøy i nord salangen i nordaust lavangen og gratangen i aust skånland i sør og i vest ligg harstad det er undersjøisk vegsamband mellom rolla og andørja via ibestadtunnelen som går under sundet bygda frå andørja er det brusamband til fastlandet over mjøsundbrua folketalsutvikling for noverande ibestad kommune frå a dette talet omfattar ikkje ein del av øya rolla som var del av skånland kommune fram til kommunesamanslåingane i då han vart overført til ibestad kommune dette området hadde då innbyggjarar resultat frå kommunevalet karlsøy kommune nordsamisk gálssa suohkan ligg i troms området i troms og finnmark fylke karlsøy er ein rein øykommune som femner om lag øyar holmar og skjer dei største øyene er vanna eller vannøya karlsøya helgøya reinøya nord kvaløya og nord fugløy tillegg høyrer store delar av rebbenesøya og ringvassøya til kommunen karlsøy har mot sør grense mot tromsø kommune og over fjordane i aust ligg kommunane lyngen og skjervøy karlsøy høyrer til regionen nord troms landarealet til kommunen er km arealfordelingan viser at er jordbruksareal ca er skog og dei attståande er uproduktive område i nord og vest grensar kommunen mot havet og fiskeri er hovudnæringa i karlsøy kommune både når det gjeld arbeidsplassar og omsetjing fiskeindustrien er hovudsakleg lokalisert til vannavalen kristoffervalen vannvåg og torsvåg på vanna og dåfjord og dyrsfjord på ringvassøya i tillegg til tradisjonelle fiskebruk vert det drive fiskeoppdrett og klippfiskproduksjon karlsøy er mellom dei viktigaste eksportørane av saltfisk i verda med portugal spania og brasil som viktigaste avtakarar det finst også anna industri i kommunen mellom anna eit brønnbåtselskap isoporkassefabrikk pallefabrikk og turistanlegg karlsøy kommune har tre skular vannvåg skole elevar i og vanna montessoriskole på vannøya og hansnes skole elevar i på ringvassøya skuleavdelinga ved stakkvik oppvekstsenter på reinøya vart nedlagt hausten og sidan har det berre vore barnehage der kommunen har eit rikt fugle og dyreliv med spesielt store havørnkoloniar øyene har gode forhald for jakt fiske og friluftsliv naturen spenner frå karrige kystlandskap med bratte fjell ytst i kommunen til skogkledde dalar og fiskerike elver lenger inne mot fastlandet kommunesenteret hansnes med ligg på nordaustsida av ringvassøya ytst i langsundet hansnes er ein tettstad med butikkar overnattingstilbod lækjarsenter kyrkje skule barnehage og sjukeheim ringvassøya har fastlandssamband via kvalsundtunnelen på riksveg som går frå kvaløysletta i tromsø kommune frå hansnes er det ferjesamband med vanna reinøya og karlsøya mikkelvik på nordsida av ringvassøya har ferjesamband med rebbenesøya finnkroken på reinøya og vannvåg på vanna har også snøggbåtsamband med tromsø midt på ringvassøya ligg skogsfjordvatnet som er den største innsjøen på ei øy i noreg på nord fugløy som er eit av dei mest kjende fuglefjella i noreg finn ein ein av dei største havørnbestandane i europa og her hekkar også store mengder lundefugl og alker grunneigarane sankar molter og egg frå klippene i sesongen sjølve karlsøya som kommunen har fått namnet frå har ei lita grend med kyrkje frå talet helgøya med kyrkjestaden helgøy var tidlegare kommunesenter for helgøy kommune som vart slegen samann med karlsøy kommune i helgøy kommune femnde den vestlege delen av dagens karlsøy kommune helgøya er i dag fråflytt men kyrkja vert framleis brukt ved særskilde høve då vert det sett opp ferje til helgøy for passasjertrafikk vanna har fleire grender med vannvåg og vannareid som dei største i burøysund er det eit bygdemuseum og i torsvåg er det utsikt over atlanterhavet frå torsvåg fyr kvæfjord kommune nordsamisk giehtavuona suohkan ligg i troms området i troms og finnmark fylke han er den vestlegaste kommunen i fylket og grensar mot harstad kommune i aust tjeldsund og lødingen i sør og nordlandskommunen sortland i nord og vest kommunen ligg på hinnøya langs kvæfjorden med dei mindre øyene kvæøya og gapøya kvæfjord hadde innbyggjarar per april av dei bur om lag halvparten i kommunesenteret borkenes kvæfjord er kjend for lange jordbrukstradisjonar og store avlingar med jordbær og poteter og også for bakverket kvæfjordkake fjorden har tidlegare òg vore kjend for det gode sildefisket det finst mange gamle variantar av namnet på bygda dei første som vert nemnt er uidiafiorde med forskjellige stavemåtar og seinare har det vorte forenkla til mellom anna uidefiord uefiord og i væfiord ifølgje oluf rygh og bokverket hans norske gaardnavne må namnet stamme frå kvijafjordr der kvija viser til øya som i dag heiter kvæøya og ligg midt i fjorden kvija kan tyde buk eller mage kvir og byggjer i så fall på den bøygde forma på øya andre moglege forklaringar på namnet er at det kjem av kvidugr altså fruktsommeleg eller kvi kvia som kan tyde oppdyrka og innhegna jordstykke i utmark eller ein samlingsplass for husdyr kve det samiske namnet på fjorden giehtavuotna tyder handfjorden og kan byggje på forma på fjorden som ei hand med fleire fingrar sidefjordar dette namnet kan òg vere ein bakgrunn for det norske kvefjord og kvedfjord var i lang tid korrekte offisielle skrivemåtar i tillegg til kvæfjord kommunevåpenet til kvæfjord er ein jordbærplante i gull mot ein grøn bakgrunn det blei godkjend i kommunen ligg rundt fjordane kvæfjorden og gullesfjorden samt ein sidefjord til gullesfjorden austerfjorden kvæøya deler kvæfjorden i to sund sundet på nordsida heiter bygdesundet og på sørsida ligg øysundet ytst i fjorden ligg gapøya og gapøyholman tidlegare omfatta kommunen òg godfjorden som vart overført til sortland kommune januar rundt gullesfjorden i den sørvestre delen av kommunen er det høge og spisse fjell med bratte lier det høgste punktet i kvæfjord moh er på fjellet reinspælen som ligg vest for gullesfjorden i nord og aust er det meir avrunda fjell breiare dalar og meir viddelandskap som på melåheia dei fleste vassdraga i kommunen er små og næringsfattige bortsett frå i området straumsbotn storjord ligg det aller meste av busetnaden som eit smalt belte langs kystlina riksveg går frå harstad og inn i kvæfjord kommune over kvæfjordeidet og den tre km lange riksveg går frå gåra og inn til kommunesenteret borkenes rv går så forbi dei inste gardane i kvæfjorden langsmed øysundet og gullesfjorden og kryssar han med ferjesambandet refsnes flesnes i langvassbukt møter vegen riksveg som går frå europaveg i gullesfjordbotn og mot sortland e frå lødingen mot lofoten går gjennom den sørlegaste delen av kommunen kvæfjord har eit typisk subarktisk maritimt klima og er verna av høge fjell jordbruket gjer seg dessutan nytte av sørvendte lier og ljose netter i midnattssol kald nordavind kan stå rett inn i fjorden frå nordishavet og etter periodar med varme sommardagar tar den med seg havtåke som legg seg i fjorden det er veldig stor forskjell på nedbørsmengda i dei forskjellige delane av kommunen i nord er det lite nedbør samanlikna med relativt mykje i sør denne nedbørsgradienten er ein av dei største i noreg tabellen nedanfor viser normalverdiar for perioden kvæfjord har fylkesrekorden for største årsnedbør i troms fylke på eidet i gullesfjorden vart det målt mm i bergartane i området vert dominert av eldre relativt tungt forvitrelege grunnfjellsbergartar i hovudsak granitt vest og sør for gullesfjorden er det gneis som har ein alder på meir enn milliardar år det finst smale belte av kalkspatmarmor i området som gjev viktig tilskot av kalk til vegetasjonen på byrjinga av talet freista ein å starte bergverksdrift ved kjengsnes i austerfjorden og på skår på kvæøya jernmalm i straumsfjellet og på berg kopar drifta var ulønsam og opphørde etter kort tid den mest vellukka lokaliteten var skår kor det vart henta ut nokre tusen tonn jernmalm istider har lagt att mykje morene det må ha vore tungt arbeid å rydde stein frå jordene sidan det er så mykje botnmorene i området men resultatet vart veldig godt tre område i kommunen er verna som naturreservat gapøy naturreservat gapøyholman naturreservat og gullesfjordbotn naturreservat kvæfjord kommune har fått utarbeida ein eigen database for kartlegging av verdifulle naturtypar og artar som er oppført på den norske raudlista alle dei sju naturtypane som direktoratet for naturforvalting reknar som verdifulle med tanke på det biologiske mangfaldet er registrert i kvæfjord kommunen har fått i spesielt oppdrag å ta vare på den raudlista arten snøsoleie folketettleiken er størst på nordsida av kvæfjorden grendene vikeland gåra strand trastad og dale høyrer i tillegg til tettstaden borkenes med i dette området med samanhengande busetnad og innmark utanfor dale ligg grendene elde og bremnes og innanfor ligg vik straumen og storjord i gullesfjorden ligg hemmestad refsnes flesnes og langvassbukt kvæøya har grendene hundstad og vebostad det er tre postnummer knytt til kommunen borkenes borkenes postboksar og gullesfjord kommunestyret i kvæfjord kommune har medlemmer kommunen nyttar formannskapsmodellen og formannskapet har fem medlemmer dei tre siste kommunevala har kvæfjord kommune prøvd ut ordninga med direkte ordførarval dette førte i valet i til at lillian hessen vart ordførar frå partiet venstre sjølv om samarbeidet mellom partia ap sv og sp har fleirtalet i kommunestyret og formannskapet kommunen har to barne og ungdomsskular borkenes skule og flesnes skule i tillegg har ein skule vik skole berre trinn elevane derfrå går vidare på borkenes ungdomsskule dei tre skulene har sfo tilbod kommunen driv òg barnehagar på borkenes elde og i vik rå vidaregåande skule tilbyr undervisning i idrettsfag restaurant og matfag naturbruk helse og sosialfag og blomsterdekoratør i tillegg til tilrettelagt undervisning i forskjellege studieretningar skulen drivast av troms fylkeskommune grendene inst i gullesfjorden nyttar skule og barnehagetenester i lødingen kommune dei busette på asylmottaket går på vaksenopplæring i harstad det er kommunale lækjarkontor og helsestasjon på trastad og den fylkeskommunale tannklinikken ligg like ved kommunen har ei felles lækjarvaktordning med harstad slik at lækjarvakta er på unn harstad harstad sjukehus utanom opningstidene på lækjarsenteret harstad tidende er lokalavis for kommunen som dessutan ligg innanfor dekningsområdet til bladet vesterålen ul fram gjev ut bygdemagasinet kveaalen som skriv om kultur lokalhistorie og aktivitetane til ul fram kommunen har eit prestegjeld og sokn med ei hovudkyrkje kvæfjord kyrkje og langvassbukt kapell i gullesfjord det er ei gravlund ved kvæfjord kyrkje og ei på flesnes det er ein baptistkyrkjelyd på borkenes kvæfjord ligg i sør troms og inngår i følgjande administrative inndelingar kvæfjord var tidlegare ein del av senja fogderi kommunen har i alle tider vore eit jordbruksområde og fiske har òg vore viktig potet og jordbær frå kommunen er kjend og ettertrakta jordbæra har til og med fått plass i kommunevåpenet tidlegare var det ein sildoljefabrikk på borkenes og det har òg vorte eksperimentert med oppdrett av blåskjell institusjonen nord norges åndssvakehjem på trastad som vart oppretta av nord norges diakonistiftelse på talet har hatt mykje å seie for kommunen òg etter at han vart lagt ned i institusjonen var omsorgs og utdanningsinstitusjon for psykisk utviklingshemma frå heile landsdelen sidan hvpu reforma i som gav ansvaret for omsorg til kvar særskild kommune har kvæfjord framleis hatt ein stor omsorgsteneste i vart den private institusjonen kvæfjord opplevelse og avlastning koa oppretta og er i dag eit selskap i utvikling i tillegg til avlastnings og barneverntenester driv koa òg eit asylmottak for einslege mindreårige asylsøkjarar kvæfjord har sitt eige kulturhus kjend som sosialbygget som er det tidlegare kapellet på trastad gard i tillegg brukast samfunnshuset til ul fram fram til mange kulturaktivitetar fårebygget er eit galleri og atelier som er ein ombygd fjøs borkenes skolekorps samarbeider med den kommunale kulturskulen og har dirigent og fleire instruktørar frå forsvarets musikkorps nord norge i harstad kommunen eig og driv ein idrettshall med gymnastikksal og symjehall kvæfjordhallen på trastad samlinger kan ein sjå kunst laga av psykisk utviklingshemma kunsten stammar både frå tida då trastad gard var ein institusjon for psykisk utviklingshemma og frå dei noverande internasjonale kontaktane til galleriet museet har òg ei utstilling som viser historia til institusjonen og dagleglivet der hemmestad brygge er ein del av det regionale museet trondarnes distriktsmuseum distriktsmuseet har òg ansvar for kulturminnearbeid elles i kommunen på brygga som er ein tidlegare handelsstad er det utstillingar som viser kulturhistorie frå kvæfjord kommunen har eit kulturlandskap med både gamle og nye kulturminne det går ein kultursti frå skallan til rå kor ein kan sjå restar av installasjonar som skulle forsvare harstad under verdskrig gravhaugar sommarfjøs og anna kommunen har vald to museum i kommunen som tusenårsstader desse to er breiddeprosjektet hemmestad brygge og søyleprosjektet trastad samlinger folketalsutvikling for kvæfjord kommune frå kvænangen kommune nordsamisk návuona suohkan kvensk naavuonon komuuni ligg lengst nord i troms delen av troms og finnmark fylke kommunen grensar mot loppa kommune i nord alta i aust kautokeino i sør nordreisa i sørvest og skjervøy i vest kvænangen høyrer til regionen nord troms namnet kvænangen kjem av kvæner kvener som er norsk for lauo finsktalande folkrauo og angr som er norrønt for lauo fjordrauo næringsverksemda i kvænangen har lenge vore basert på primærnæringane jordbruk skogbruk og fiske men dei fleste sysselsette i kommunen arbeider no innan tenesteytande næring nye næringar som har hatt vekst i kommunen er fiskeoppdrett og turisme kommunesenteret i kvænangen er burfjord næraste flyplass er sørkjosen lufthamn i nabokommunen nordreisa med flyruter til tromsø hammerfest og kirkenes kvænangen kommune vart oppretta i då han vart skilt ut frå skjervøy kommune folketalet var då i vart meilandsområdet på fastlandssida av haukøysundet med innbyggjarar overført frå skjervøy til kvænangen og i gjekk eit ubygd område same vegen folketalsutvikling for kvænangen kommune frå kåfjord kommune nordsamisk gáivuotna suohkan kvensk kaivuonon komuuni er ein kommune i troms området i troms og finnmark fylke han grensar til nordreisa kommune i nord og aust storfjord i sør og mot lyngen i vest i søraust har kommunen grense til finland i tillegg til administrasjonssenteret olderdalen har kommunen tettstadane birtavarre kåfjorddalen djupvik nordmannvik og manndalen eller olmmaivaggi der den internasjonale urfolkskulturfestivalen riddu riu blir halden årleg kåfjord kommune vart oppretta i då han vart skilt ut frå lyngen kommune i vart fire gardar i grunnkrinsen nordnes overført frå lyngen kommune til kåfjord kommune mai fekk kommunen offisielt tospråkleg namn gáivuotna kåfjord då det samiske namnet vart lagt til kommunenamnet i fekk kåfjord kommune godkjent søknad om kvensk kommunenamn etter behandling i statsråd april dermed ber kommunen offisielt eit trespråkleg kommunenamn folketalet i kommunen nådde toppen i då folketalet var sidan då har det vore jamn nedgang i folketalet folketalsutvikling for kåfjord kommune frå lavangen nordsamisk loabák er ein kommune i indre sør troms i troms og finnmark fylke han grensar mot kommunane salangen i nord bardu i aust gratangen i sør og mot ibestad over astafjorden i vest kommunen har den einaste kommunale sameskolen i troms lavangen kommune vart oppretta januar då han vart skild ut frå ibestad kommune januar vart kommunen innlemma i salangen kommune men januar vart kommunen skild ut att som eigen kommune området lavangsnes som tidlegare hadde vore del av lavangen kommune vart då verande i salangen kommune i blei lavangen kåra til landet sitt femte beste kommune å bu i av norsk familieøkonomi frå lavangen vart gjenoppretta som eigen kommune i og fram til var han den nest minste kommunen i troms etter folketal berre større enn bjarkøy kommune i vart også berg kommune mindre enn lavangen fordi nedgangen i folketal gjekk raskare der folketalsutvikling for lavangen kommune frå lenvik kommune nordsamisk leagáviika suohkan er ein tidlegare norsk kommune i troms fylke han hadde kyst mot norskehavet og fjorden malangen i nord på hi sida av malangen låg tromsø i nord og balsfjord i nordaust i søraust grensa lenvik mot målselv kommune i sør mot sørreisa kommune og i vest mot tranøy og berg om lag av arealet til kommunen låg på senja medan resten ligg på fastlandet administrasjonssenter var finnsnes januar blei lenvik slått saman med dei tre nabokommuneae berg torsken og tranøy til senja kommune lenvik kommune var ein av dei opphavlege kommunane som vart oppretta med formannskapslovene i og var då større enn han er no i vart målselv kommune skilt ut frå lenvik som eigen kommune og i skjedde det same med hillesøy i vart eit område med innbyggjarar overført til malangen kommune januar vart den delen av hillesøy som låg på senja og øya hekkingen slått saman med lenvik att saman med den delen av sørreisa kommune som låg på senja og gardane hellemo paulsrud johnsgård og stormo frå tranøy kommune etter dette hadde lenvik kommune innbyggjarar i vart eit område med innbyggjarar overført frå målselv kommune til lenvik kommune lenvik kommune er deld inn i følgjande seks delområde innbyggjartal lyngen kommune nordsamisk ivggu suohkan kvensk yyken komuuni er ein kommune som ligg mellom fjordane lyngen og ullsfjorden i troms området i troms og finnmark fylke kommunen grensar i vest mot kommunane karlsøy og tromsø og i aust mot skjervøy nordreisa kåfjord og storfjord dei eldste spora etter busetjing i lyngen er frå yngre steinalder f kr til år lyngen kommune utgjer det meste av halvøya mellom lyngenfjorden og ullsfjorden i troms kommunesenteret er lyngseidet der avstanden mellom fjordane er berre tre kilometer landskapet er dominert av fjell særleg fjellmassivet lyngsalpan som også har den høgaste toppen i fylket jiehkkevárri moh namnet lyngen viser til lyngenfjorden og kjem av det norrøne ordet logn som tyder stille eller roleg fjorden er største i fylket og skjer seg km inn i landet den februar vart lyngsalpan landskapsverneområde oppretta i statsråd dette sikrar eit av dei mest markante fjellområda i nord noreg for framtida verneområdet er prega av tindar brear ville og tronge dalar og landskap som styrtar frå høgfjell og rett ned i havet salangen kommune nordsamisk siellága suohkan er ein kommune i troms området i troms og finnmark fylke kommunen grensar i nord mot dyrøy og sørreisa kommunar i aust mot bardu i sør mot lavangen og over sagfjorden i vest mot ibestad kommunen høyrde tidlegare til troms fylke og ligg i indre sør troms kommunesenteret sjøvegan ligg inst i sagfjorden kommunevåpenet viser ein sølvgrå sel på blå botn bakgrunnen for kommunevåpnet er namnet til kommunen som på norrønt er selanger med tydinga selfjorden salangen kyrkje ligg i kommunesentret sjøvegan og vart teken i bruk i kyrkja er bygd av betong og tre elvenes kapell ligg på elvenes km austom kommunesentret sjøvegan det er snøggbåtsamband med brøstadbotn engenes og harstad det er bussamband med tromsø finnsnes harstad og narvik salangen har tre idrettslag salangen idrettsforening øvre salangen idrettslag og seljeskog idrettslag salangen kommune vart oppretta i då han vart skild ut frå ibestad kommune januar vart nabokommunen lavangen kommune innlemma i salangen kommune men vart skild ut att i området lavangsnes vart då verande att i salangen kommune folketalsutvikling for salangen kommune frå skjervøy kommune nordsamisk skiervvá suohkan kvensk kieruan komuuni ligg i troms området i troms og finnmark fylke kommunen grensar i sørvest på uløya til nordreisa kommune og grensar elles over dei omliggjande fjordar og havstykke i aust mot kvænangen og loppa og i vest mot lyngen og karlsøy øygruppa skjervøy kommune omfattar øyene skjervøya kågen arnøya uløya laukøya haukøya hakkstein vorterøya og follesøyene kommunen høyrer til regionen nord troms tettstaden skjervøy er administrasjonssenter i kommunen vel av dei vel som er busette i kommunen bur i tettstaden skjervøy har snøggbåtsamband til tromsø og hurtigruta har òg anløp her næraste flyplass er sørkjosen lufthamn i nabokommunen nordreisa om lag minuttars køyring frå tettstaden skjervøy skånland er ein tidlegare kommune i troms fylke med administrasjonssentrum på evenskjer januar blei han slått saman med tjeldsund kommune til nye tjeldsund kommune i det nyoppretta troms og finnmark fylke evenskjer blei administradjonsstad for den nye kommunen skånland kommune vart oppretta i då han vart skilt ut frå trondenes kommune januar vart kommunen slått saman med astafjord kommune samstundes som den delen av kommunen som låg på øya rolla vart overført til ibestad kommune folketalsutvikling for noverande skånland kommune frå a dette talet omfattar ein del av øya rolla som var del av skånland kommune fram til kommunesamanslåingane i då han vart overført til ibestad kommune dette området hadde då innbyggjarar torsken kommune nordsamisk doaskku suohkan er ein tidlegare norsk kommune i troms fylke han låg på yttersida av øya senja kommunen grensa i nord mot berg kommune og i sør og aust mot tranøy kommune torsken kommune fekk grensene sine i då områda sør for selfjorden i sør vart ført over til tranøy januar vart torsken slått saman med dei tre nabokommunane berg lenvik og tranøy til senja kommune busetnaden i kommunen er konsentrert om typiske fiskevær størst er tettstaden og administrasjonssenteret gryllefjord kommunen har fleire spisse tindar på moh og mellom tindane går djupe botnar og tronge søkk det er også meir opne myrlendte dalar og mange vatn frå vest er kommunen sterkt innskoren av selfjorden sifjorden og torskefjorden kommunen ligg nært ressursene på dei store fiskebankane utanfor vesterålen og sør troms og i vart det ført i land mill tonn til ein verdi av mill kr til fiskemottaka i torsken gryllefjord kaldfarnes og grunnfarnes av desse er gryllefjord viktigast med den største bedrifta i kommunen gryllefjord fryseri as med filetproduksjon kommunen har ein del fiskeoppdrett og har forholdsvis lite produktiv skog men det er planta ein del gran på lune område i sørlege delar finst brukbare jordbruksareal det er fem gardar med meir enn daa jordbruksareal i kommunen vegnettet deler kommunen i to ein nordre del med gryllefjord og torsken som har vegsamband med indre senja og finnsnes på fylkesveg og ein søre del med den resterande busetnaden som har eit samband via fylkesveg gjennom kaperdalen til fylkesveg det går hurtigbåt frå flakstadvåg til harstad og ei ferje frå gryllefjord til andenes om sommaren torsken kommune har berre eitt delområde det er deld i følgjande sju grunnkrinsar folketal kommunevåpenet er ein ankerkross i gult på svart bakgrunn ankerkross har særleg vore brukt i kyrkjer på kysten og er eit eldgamalt kristent symbol det symboliserer på den eine sida kampen for tilværet krossen og på den andre sida ei trygg hamn ankeret kommunevåpenet skal slik seie noko om staden kommunen ligg på og utfordringane folket har i omgjevnadane dei lever i ivar enoksen står bak ideen til våpenet og har også teikna det torsken kommune vart oppretta januar då han vart skild ut frå berg kommune januar vart rødsandområdet overført til tranøy kommune torsken kommune var frå den minste kommunen i troms etter folketal folketalsutvikling for torsken kommune frå tranøy kommune nordsamisk ránáidsullo suohkan er ein tidlegare kommune i dåverande troms fylke kommunen låg på den sørlege delen av øya senja kommunen grensa til torsken kommune i nordvest til berg kommune i nord og til lenvik kommune i aust over sundet i aust låg dyrøy mot sør ibestad kommune og i sørvest harstad kommune tranøy kommune hadd sine siste grenser frå då den ytste delen av senja lemmingvær og sørsida av selfjorden vart overført frå høvesvis bjarkøy og torsken medan områda på fastlandet på sørsida av solbergfjorden vart overført til dyrøy og stormoenområdet sør for kaperelva på senja til lenvik administrasjonssenteret i kommunen låg i vangsvik ved solbergfjorden medan helse og sosialadministrasjon hadde sete i stonglandseidet kommunen hadde ingen tettstader dei viktigaste jordareala i det tidlegare kommuneområdetligg på kambrosilurmark dei kalkhaldige bergartane gjev god dyrkingsjord og jordbruket speler ei viktig rolle i næringslivet i tidlegare tranøy kommune det meste av jordbruksarealet blir brukt til grasproduksjon i tillegg til dyrking av nokre frvekster og poteter på myrområda i dei austlege delane av kommunen har det vore drive ei betydeleg nydyrking etter jordbruk blir i stor grad drive som kombinasjonsnæring særleg saman med fiske avverkinga i skogane er låg fiske var den viktigaste næringsvegen i kommunen særleg i dei ytste delane som ligg nær opp til dei store fiskefelta i vesterålen og sør troms berre ein mindre del av fangstane blei bringa i land i kommunen av dei yrkesaktive hadde i arbeid utanfor kommunen i lenvik og i tromsø landskapet i tranøy kommune er prega av relativt høge fjell i grunnfjellsområdet svanfjellet moh på grensa til berg og torsken og eit flatare landskap i dei austlege delane myrlendt med bjørkeskog i tranøy ligg ånderdalen nasjonalpark som er km stor med svært variert natur mellom anna urskog og kjempefuruer kommunen har hatt forholdsvis stor utflytting sidan andre verdskrig med eit minkande folketal som resultat tromsø nordsamisk romsa er ein bykommune i troms og finnmark fylke han er den tredje største bykommunen i landet og den sjuande etter folketalet på talet var den vesle byen ofte besøkt av utanlandske handelsmenn og turistar og dei var overraska over kultur klesdrakt og språkkunnskapar mellom borgarskapet i byen og kalla difor byen nordens paris eit utnamn som i dag ofte feilaktig blir knytt til nattelivet i byen og det generelt høge aktivitetsnivået tromsø er administrasjonssenter for troms og finnmark fylke og var tidlegare administrasjonssenter for troms fylke tromsø kjøpstad blei etablert ved ei kongelig forordning av grensene i nord var hansjordnes i nord og strandskillet i sør og grensa mot vest gjekk oppover omtrent til dramsvegen kongsbakken vestregata prestegarden med kyrkja og kyrkjegarden var ikkje ein del av byen og dei låg som i øy midt i byen og dei blei ikkje innlemma i byen før i det var fleire utvidingar av bygrensene store endringane kom i og då byen blei kraftig utvida mot sør og nord og mot vest den største byutvidinga kom i ved kgl res av blei tromsø bykommune slått saman med hillesøy kommune sin del av kvaløya og øyene nord for hekkingen ullsfjord kommune med unnatak av svensbyområdet og tromsøysund kommune til ein ny kommune samanslåinga gjaldt frå den nye kommunens fekk namnet tromsø kommune tromsø kommune fekk si noverande utstrekning januar da den søre delen av reinøya blei overført til karlsøy kommune tromsø har vore den største kommunen i troms i folketal sidan talet då han passerte trondenes kommune med unntak av åra frå slutten av talet til kommunesamanslåinga i då tromsøysund kommune var større folketalsutvikling for noverande tromsø kommune frå tromsø kommune er delt inn i statistiske delområde fordelt slik innbyggjartal på tromsøya tromsø sommerlyst nordre tromsøya mortensnes søndre tromsøya sentralt på fastlandet kroken tomasjord tromsdalen reinelva hundbergan sentralt på kvaløya kvaløybyen elles på fastlandet fastlandet nord ramfjordområdet malangshalvøya ullsfjord elles på øyene kvaløya søraust malangskjeften kattfjord ersfjord røssholmdjupta kvaløya nordvest øyene nord bustad ikkje oppgitt i hadde tettstadane i tromsø kommune desse innbyggjertala i følgje ssb tromsø er endepunkt for europaveg som går frå åbo via kilpisjrvi skibotn og nordkjosbotn mellom skibotn og nordkjosbotn deler e trasé med europaveg fylkesveg går frå fagernes kilometer sør for tromsø til breivikeidet herifrå går det ferge over ullsfjorden til svensby i lyngen kommune frå lyngseidet går det ferge over lyngen til olderdalen i kåfjord kommune der fv møter europaveg fylkesveg går frå eidkjosen vest for tromsø sentrum med tunnel larseng vikran til storsteinnes i balsfjorden og vidare til tømmerelva aust for storsteinnes der fv møter e fylkesveg går frå hungerbukta i tromsdalen via tunnel på tromsøya og over til kvaløya der vegen fortset sørover til eidkjosen og via kattfjorden til brensholmen fv fortset vidare på senja fylkesveg går frå kvaløysletta via kvalsundtunnelen til hansnes i karlsøy kommune fylkesveg går frå tomasjord via tønsvik og snarby til oldervik tromsø lufthavn ligg på langnes ca km frå sentrum flyplassen er den femte største i noreg med over to millionar passasjerar i året hurtigruta kjem til tromsø kvar dag nord norgebussen går både sørover til narvik og austover til alta det går tre hurtigbåtruter til og frå tromsø linje går sørover til harstad med anløp på finnsnes i brøstadbotn og på engenes linje går nordover til skjervøy med fleire anløp undervegs linje går går sørover til lysnes på senja med anløp på vikran og tennskjer frå breivikeidet går det bilferge til svensby i lyngen kommune i tillegg er det i sommarhalvåret bilferge frå brensholmen på kvaløya til botnhamn på senja det går også bilferge frå bellvika på kvaløya til vengsøya troms fylkestrafikk har ansvar for busstilbodet i tromsø kommune det er funne spor etter busetting i området som er år gamle den første kyrkja vart bygd her i og blei den nordlegaste kyrkja i verda ho vart kalla sancta maria juxta paganos eller sankta maria blant heidningane frå om lag same tida stammar skansen som er ein skanse bygd i torv denne blei bygd for å verge området mot herjingane til russarane og karelarane tromsø fekk bystatus og privilegium som kjøpstad i men på denne tida hadde byen eit innbyggjartal på rundt menneske på talet vart byen viktigare han vart bispesete i og fekk ein lærarskule og eit skipsverft i tromsø museum vart skipa i og mack bryggjeriet i ved slutten av hundreåret var byen blitt eit viktig handelssenter i nord og var utgangspunktet for mange ekspedisjonar til arktis og polaroppdagarar som roald amundsen fridtjof nansen og umberto nobile brukte byen som utgangspunkt nordlysobservatoriet vart grunnlagd i flyplassen blei opna for trafikk i universitetet i tromsø blei vedtatt oppretta i og opna i i flytta norsk polarinstitutt til tromsø hausten opna nybygget til hålogaland teater tromsø har aldri hatt jernbane tettstaden tromsø er den tredje største byen i europa utan ein jernbanestasjon etter byane oma og herten kommunestyret i tromsø vedtok oktober å innføre parlamentarisme som styringsmodell for kommunen tromsøs første byråd var eit fleirtallsbyråd utgått av høgre framstegspartiet og venstre med til saman seks byrådar bystyret har medlemmar øyvind hilmarsen vart første byrådsleiar etter valet i vedtok kommunestyret å gå tilbake til formannskapsmodellen det skjedde sommaren kristin røymo frå arbeidarpartiet var byrådsleiar i denne perioden frå valet og til parlamentarismeordninga vart oppheva medan jarle aarbakke var ordførar ved avslutninga av parlamentarismen vart kristin røymo ordførar medan jarle aarbakke vart varaordførar det er fleire vidaregåande skolar i tromsø kongsbakken videregående skole tromsdalen videregående skole kvaløya videregående skole breivang videregående skole ishavsbyen videregående skole og smi skolen uit norges arktiske universitet har åtte fakultet og studentar våren med særleg kompetanse på telemedisin fiskeriforsking samiske språk teoretisk lingvistikk nordlysforsking og polarforsking generelt i vart uit slått saman med høgskolen i tromsø i med høgskolen i finnmark og i med høgskolen i harstad og høgskolen i narvik tromsø har to dagsaviser nordlys og tromsø ølen er ein tidlegare kommune i sunnhordland kommunen vart frå januar overført frå hordaland fylke til rogaland fylke i samsvar med fleirtalet av innbyggjarane sine ynske seinare vart ølen kommune slege saman med den dåverande vindafjord kommune som kommunen grensa til over land i sør kommunen grensa dessutan til etne kommune i hordaland fylke i aust og over sjøen til hordalandskommunane kvinnherad kommune og stord kommune i nord og sveio kommune i vest kommunesenteret ølensjøen var den største tettstaden andre tettstadar var ølensvåg vikebygd og bjoa ølen kommune vart slegen saman med vindafjord den januar namnet på den nye kommunen vart vindafjord kommunesenteret vart lokalisert i ølen sentrum ølensjøen nytt felles kommunestyre var det val på i samband med stortingsvalet namnet ølen kjem av norrønt språk olund eller lund dette kan ha vore det opphavlege namnet på ølensfjorden tilhøyrande innbyggjarnamn er ølensbu eller ølsbu namnet har samanheng med norrønt ala næring eller føde og kan sikta til rikdom på fisk namna ølensjøen og ølensvåg er laga ut frå namnet norn ei samandraging av adjektivet norrøn er eit nordisk språk som vart tala på shetland orknøyane og hebridane før skotsk byrja ta over på talet norn var til liks med islandsk og færøysk eit vestnorsk utflyttarspråk utgått frå norrønt og høyrer saman med islandsk færøysk og norsk til dei vestnordiske språka det var i bruk av somme heilt fram til talet og vi finn restar att i ordforråd og namn men i dag er norn rekna som eit utdøydd språk ei folkevise på norn hildinakvadet vart skriven ned av g low i det mest omfattande vitskaplege arbeidet er gjort av jakob jakobsen og hans arbeid dannar utgangspunkt for mykje av den seinare forskinga på norn på grunn av mangel på kjelder finst det ingen presise oversikter over lydverket i norn ut frå dei fåe skriftlege kjeldene ser ein mange likskapar med dialektar i sørvestnorsk det gjeld overgang frå p t k til b d g før eller mellom vokalar og ein overgang frå og til t og d morfologien var relativt lik dei andre vestnordiske språk substantiv hadde to numerus tre kjønn og fire kasus medan verbbøyinga var tilsvarande lik michael barnes peikar i the norn language of orkney and shetland på at visse domene vart tapte tidlegare enn andre jakob jakobsens granskingar i det norrøne sprog på shetland viser at norn heldt seg lengst i intimsfæren og i tradisjonelle domene som fiske og landbruk norn overlevde derimot ikkje moderniseringa ein viktig bakgrunn for at norn ikkje overlevde moderiniseringa var at shetland og orknøyane på talet kom under skotsk herredøme seinare under britisk styre og at kontakten med den nordiske språkfellesskapen fall vekk innflytting av skottar var saman med allmenne økonomiske og politiske vilkår med på å fremje skotsk som språk seinare kom engelsk inn som hovudspråk natur og ungdom nu er noregs einaste miljøvernfylking for ungdom nu er ungdomsfylkinga åt naturvernforbundet men er sjølvstendig driven alle medlemene må vera under år organisasjonen er partipolitisk uavhengig leiar er ola skaalvik elvevold natur og ungdom oppgjev eit medlemstal på om lag desse har danna over åtti lokallag i heile landet lokallaga har som oppgåve å ta opp miljøsaker der dei bur viktige saker er å kjempa mot menneskeskapte klimaendringar til dømes ved å få betre busstilbod slik at fleire kan reisa kollektivt og å hindra bygging av gasskraftverk i noreg dei har òg engasjert seg mot boring etter olje i barentshavet natur og ungdom vart stifta som ungdomsfylkinga til norges naturvernforbund den november det finst òg ein tilsvarande dansk organisasjon som heiter natur og ungdom som blei stifta i det var norsk feltbiologisk ungdomsforening nfu og oslo katedralskoles naturvernforeining som gjekk saman om å forma den nye organisasjonen bakgrunnen var at begge hadde søkt om å verta ungdomsorganisasjonen til naturvernforbundet men laget som berre ynskte seg éi ungdomsfylking bad dei om å samarbeida samanslåinga av ungdomslaga førte til ein del konfliktar men òg til at kunnskap om naturen vart kopla saman med ynsket om å verna han byrjinga var tung for natur og ungdom som hadde få medlemer og sleit med styringa men etter kvart som miljøproblema vart betre kjende auka medlemstalet og nye lokallag kom til og natur og ungdom vart meir synleg som kamporganisasjon for miljøet natur og ungdom var i fyrstninga mest opptekne med jordvern og sjølvberging vidare engasjerte dei seg sterkt i aksjon mot atomkraft og på grunn av stor folkeleg motstand vart det aldri tillate med atomkraft i noreg etter kvart skulle organisasjonen verta kjend for fleire aksjonar både lovlege og ulovlege mot dei dei meinte var dei største miljøsyndarane under ein protest i mot at verksemda titania a s i sokndal lovleg kunne dumpa millionar tonn olje og steinstøv blanda med kjemikalium i dyngadjupet utanfor jøssingfjorden vart aksjonistar frå greenpeace og natur og ungdom arresterte for å lenkja seg til lasteanlegget på fabrikken for å stansa transporten av malmen dette var fyrste gong medlemer av natur og ungdom fekk bøter for sivil ulydnad i fekk titania pålegg om å leggja avfallet sitt på land slik miljøvernarane hadde kravt mot slutten av talet voks miljøengasjementet blant folk særleg ungdom og natur og ungdom fekk mange fleire medlemer og auka aktivitet organisasjonen tok eit klart standpunkt mot norsk medlemskap i eu og fann fram mange miljøverngrunnar for dette natur og ungdom har utført mange direkte aksjonar opp gjennom åra men dei har òg utforska og laga meldingar om miljøproblem laget samarbeider gjerne med andre organisasjonar til dømes kollektivkampanjen i som dei utførte saman med fagforeiningane til bussjåførane organisasjonen gjev ut bladet putsj som er framhaldet av skog og mark og natur og samfunn arktis er namnet på områda rundt nordpolen det finst fleire definisjonar på nøyaktig kva område det gjeld somme tider meiner ein berre ismassane som flyt rundt polen når ein snakkar om arktis men vidare definisjonar tek med nordlege landområde som svalbard grønland og det nordlegaste amerika desse definisjonane nyttar gjerne polarsirkelen eller den nordlege tregrensa som ytre grense for arktis dersom ein bruker den snevre definisjonen av arktis finst det ikkje land der overflaten er danna av store isflak som støyter saman og bryt seg laus frå kvarandre tek ein med landområda litt lenger sør vil ein finna at dei også er prega av is dei er tundralandskap det vil seia at det meste av jorda er frosen året rundt trass i dette har arktis eit rikt dyreliv i hava og under isen er det liv i tillegg til fisk og havpattedyr finn ein til dømes mosdyr sjøpungar krepsdyr og muslingar symbolet på arktis er likevel isbjørnen namnet arktis kjem frå det greske ordet arktos som tyder bjørn stjernebileta som grekarane kalla store bjørn og vesle bjørn ligg i nord og dermed blei dette dyret knytt til nordlege trakter at isbjørnen er det dyret dei fleste assosierer med arktis gjer namnet endå meir passande antarktikos eller antarktis er dermed motstykket til bjørnelandet og ligg på andre sida av jordkloten nordishavet tilfører både fukt og varme til arktis sjølv om det kan vere kaldt nok her fukta gjer at det vert noko meir skya og tåke her enn i antarktis polhavet får tilført mykje ferskvatn frå elvar og gjennom nedbør og har derfor stor isdanning isutbreiinga er typisk størt i mars og minst i august september noko som påverkar både temperatur og nedbør det er derimot store skilnader frå år til år i polhavet vert klimaet delvis styrt av ein høgtrykksrygg mellom det nordlege canada og aust sibir som er best utvikla om våren middeltemperaturen for februar går ned mot c nord for grønland og på øyane lenger vest medan beringsundet og spitsbergen har kring c den varmaste månaden er juli og middeltemperaturen ligg nær eller litt under c i heile dette området kyststrøka har typisk litt over null grader det kjem mest nedbør på sommaren og tidleg på hausten men ikkje meir enn mm og mindre enn dette i nord amerika området frå grønland og austover mot novaja zemlja har eit maritimt polarklima og ei tunge med temperert klima strekkjer seg heilt opp til n i havet vest for noreg temperert havvatn strøymer inn i polhavet frå norskehavet og gjer at isgrensa nord for spitsbergen ofte ligg nord for n isfjell frå grønland gjer derimot at havtemperaturen er låg langt mot sør bjørnøya er typisk for denne sektoren med middeltemperatur i januar på c og i c i august det er forholdsvis ofte tåke om sommaren i juli heile av tida medan han vinteren gjennom berre er kring bjørnøya har i snitt sju klårvrsdagar per år øygruppene utanfor eurasia og nord amerika er prega av landområda innanfor særleg på vinterstid på grunn av sterkt varmetap over land får ein nærast ein monsuntendens der lufta strøymer frå land mot det mindre kalde havet sjøtemperaturen kjem sjeldan over frysepunktet det vert ofte pålandsvind med påfølgjande tåke og skyar på kysten område som er skjerma frå havet kan få ganske fine temperaturar på sommarstid i midnattssola og temperaturar opp mot c er ikkje uvanleg her noreg usa og russland har opna for oljeboring per ingen utvinning av olje eller gass skjer per i arktisk canada donald duck er ein teikneseriefigur som første gong vart bruka i disney filmen the wise little hen den vesle kloke høna som kom juni han spelar hovudrolla i donald duck co som har kome ut sidan og er det mest selde teikneseriebladet i noreg på talet gjorde carl barks donald om frå ein stor hissigpropp utan sjølvstendig tenkjesett til ei and med familie kvardagsproblem og eventyrlyst i barks sine seriar som dei fleste nyare forteljarar grunnar på bur donald i andeby saman med sine tre nevøar ole dole og doffen duck donald er sjølv nevø av skrue mcduck den rikaste mannen i andeby og moglegvis i heile verda donald er kjærast med dolly duck men må heile tida kjempa for å behalda ho mot sin eigen griseheldige fetter anton duck òg kjend som anton antonsen tælavåg også skrive telavåg er ein tettstad i sund kommune tettstaden har staden ligg like ved det opne havet på sotra utanfor bergen i hordaland fylke han er mest kjend for krigsbrotsverket som hende der den april telavåg låg sentralt til for nordsjøfarten til motstandsrørsla og både shetlandsgjengen og andre skøyter henta og sette i land agentar i området dei lokale hadde òg vore ivrig med i motstandsarbeid etter drapet på to offiserar i ei skotveksling mellom gestapo og motstandsfolk frå kompani linge meinte dei tyske okkupasjonsstyrkane at dei måtte setja eit eksempel reichskommisar josef terboven kom sjølv til bygda for å sjå til at ho vart straffa heile telavåg vart jamna med jorda og alle dei mannlege innbyggjarane sende til sachsenhausen av dei som vart sende til konsentrasjonsleiren døydde der telavåg har fått ein spesiell plass i norsk okkupasjonshistorie ein finn ingen liknande hendingar i noreg dei næraste parallellane er lidice i tsjekkia og oradour sur glane i frankrike telavåg var eit av tiltalepunkta ved nrnberg domstolen som gjaldt norske tilhøve historia om telavågtragedien og motstandsarbeidet blir skildra i nordsjøfartmuseet som vart opna i telavåg i ole dole og doffen duck engelsk huey dewey and louie duck er tre oppdikta andungar som er trillingar og nevøar til donald duck i teikneseriar og teiknefilmar av disney gutane ser heilt like ut som tre små kvite ender men skil seg frå kvarandre gjennom fargen på kleda særleg lua eit særtrekk er at dei ofte deler ei utsegn seg imellom ved at ein seier førstedelen ein annan andredelen og den siste slutten ole dole og doffen er alle generalar og høgt dekorerte medlemer i den speidar aktige hakkespettrørsla ungane dukka opp for fyrste gong oktober i amerikanske avisstriper laga av ted osborne og al taliaferro og på film i donalds nephews frå som tok utgangspunkt i teikneserien dei fleste sogene handlar om opplevingar dei har saman med donald men tv serien ole dole og doffen på eventyr eng ducktales frå talet og uack pack frå talet gav dei meir av ein hovudrolle ole dole og doffen blei presentert som søner av søstera til donald della duck og skulle bu hjå onkelen mellombels dei blei seinare sende tilbake til foreldra men kom seinare tilbake til donald utan forklaring og blei adopterte av han i opphavleg var dei reine rakkarungar som knoll og tott grunnen til at gutane først blei sende til donald var at far deira var på sjukehus etter ein eksplosjon under stolen hans som dei sjølvsagt stod bak i dei tidlege episodane dreiv dei helst med apestrekar men seinare særleg i soger laga av carl barks blei gutane meir nyanserte og forstandige og er i dag ofte dei kloke barna som må hjelpa den korttenkte onkelen sin ut av ei knipe dei engelske namna til endene er huey dewey og louie taliaferro har forklart i intervju at han kalla dei opp etter dei samtidige politikarane huey long thomas edmund dewey og disney animatøren louie schmitt namna skal vere kortformer av huebert deuteronomy og louis i følgje fjernsynsserien uack pack det er verdt å merka seg at trillingane har verkelege namn med homofone enderim på engelsk på mange andre språk går ulike former for rim igjen men ein har ofte valt å bruka tullenamn til dømes har dei på italiensk allitererande kvekkeaktige namna ui uo og ua og til dømes dansk og nederlandsk har liknande namnetypar med like konsonantar framme og bak og berre skilnad i vokalane spanske omsetjingar har derimot ekte namn som rimar ved at ein legg til diminutivet ito og i den europeiske versjonen også allitterer med j dei norske namna til nevøane har både ekte ole og uekte namn dole doffen kan vera eit kallenamn dei to første namna har enderim medan dei to siste allitterer i tillegg går o og e igjen i alle namna utan at dei rimar fullstendig namna minner om den skandinaviske barneregla ole dole doff kinkliane koff kofliane birkebane ole dole doff namna har seinare inspirert den norske artisten ole i dole ole evenrud namna på andre språk er carl barks var ein vidgjeten amerikansk teikneserieskapar han skreiv og teikna mest historier om donald duck og laga mellom anna andeby skrue mcduck og b gjengen i noreg var barks i mange år berre kjend som den gode teiknaren barks var fødd i oregon foreldra var gardbrukarar og familien flytta mykje rundt i statane for å søkja lukka kanskje på grunn av dette eller fordi høyrsla tok til å svikta vart carl eit einsamt barn og brukte lang tid på å fullføra skolegangen som vaksen tok han fleire jobbar men i vart han tilsett i disney studios der han kom til å gjera ein god karriere ein kan seia at carl barks er den som gav donald og dei andre endene i andeby sjel han gav dei i alle høve personlegdomar og bakgrunnar donald har mange av eigenskapane til teiknaren mellom anna er han ein sinnatagg som stadig skifter mellom dårleg betalte jobbar barks lét òg endene reisa ut i verda og gjorde seg flid med å få detaljane til å stemma skrue mcduck er ei oppdikta and i disney teikneseriar og teiknefilmar skrue er onkel til donald duck han dukka fyrste gong opp i carl barks si historie jul på bjørnefjell som kom ut i opphavleg hadde barks berre tenkt å bruka skrue i denne historia men han vart snart ein av dei mest brukte figurane i donald universet don rosa har skrive ein lang serie om livet til skrue mcduck med utgangspunkt i detaljar frå historiene til barks skrue mcduck med det opphavlege namnet scrooge mcduck er basert på den gamle gniaren ebenezer scrooge i a christmas carol ei juleforteljing av charles dickens skrue er verdas rikaste and han bur i ein diger pengebinge der han sjølv kan passa på og nyta rikdommen sin til dømes ved å symja i pengane skrue tevlar stadig med gulbrand gråstein og rikerud om kven som er den rikaste medan b gjengen stadig truger med å ta pengane hans magica fra tryll er ein annan erkefiende som stadig prøver å ta frå skrue den første mynten han tente den magiske lykkeskillingen skrue vart fødd inn i ein fattig arbeidarfamilie som eldste born av fergus mcduck og kona hans dawny i slekta hadde før vore ein mektig skotsk klan men var jaga frå ættlandet sitt av dei samvitslause whiskervillane på tiårsdagen fekk skrue eit skopussarsett av faren for at han skulle læra å tene pengar sjølv og om mogleg vinne fram i verda den første mynten han tente var ein amerikansk ti cent og denne fekk skrue til å arbeide di hardare få år seinare tok han hyre på eit kvegskip og reiste til new orleans i louisville i kentucky møtte han farbroren angus mcduck og vart tilsett på elvebåten hans her råka han ut for den første b gjengen seinare arbeidde skrue i mange ulike leier som driftekar og som skjerpar etter kopar og som fyrbøtar etter ei nær døden oppleving heime i skottland fekk han det føre seg å leite etter gull dette dreiv han med dei neste åra i transvaal i australia i ulike delar av amerika og endeleg i yukon under gullrushet i her fann han den store gåsegg klumpen han tufta rikdomen sin på skrue var kjend som ein sparsam og nøyereknande kar som ikkje nytta gullet sitt på moro og fåfengde gleder og dette gjorde han rik kring var skrue milliardær og reiste heim til skottland for å grunne rikdomen sin vidare derfrå men han vart ikkje vel motteken og reiste av med søstrene sine etter at faren var daud i klondike hadde ein annan gullgravar bror av bestemor duck selt han ei tomt i ei lita bygd kalla andeby her på tufta av eit gamalt fort bygde skrue pengebingen sin same året og reiste vidare ikring i verda etter meir forretningar og rikdom han kom endeleg heim om lag og då var andeby vaksen stor sameleis som han sjølv då skrue kom heim greidde han å støyte frå seg søstrene sine og dei to borna til yngstesøstera donald og della skrue heldt fram åleine og vart meir og meir lik namnen ebenezer scrooge til han la ned heile forretninga og drog seg attende til eit stort hus utanfor byen her var det han møttest med søstersonen donald duck og dei tre søstersønene hans att ole dole og doffen jula frå då av var det som skrue fekk att meininga med livet og tok fatt på forretning og reising att skrue var først tenkt som ein gnikar ein pengegirug gamal knark utan syn for andre verdiar i livet med tida vart dette skift noko slik at ein ofte kan sjå korleis skrue står framfor avgjerande val der han ofrar rikdomen ein augneblink for eit større gode oftast vel han å dekkje over dette slik at andre skal tru han berre er den gamle knarken utan medkjensle sanninga er at skrue har mykje skam i livet og høg moral hjå don rosa er det tydeleg han set meir pris på opplevinga enn vinninga i siste runde og lt rikdomen gå til andre som treng han meir til dømes staten haiti ved eit høve det har vore grunna på om haldninga til skrue har samanheng med oppveksten i skottland og ein sterk presbyteriansk tankegang der soleis har det vore drøfta samanhengar mellom tankegangen hjå skrue og framveksten av vestleg kapitalisme sett i lys av filosofen max weber martin jensen linge var ein norsk skodespelar offiser og motstandsmann under andre verdskrigen han leidde nokre av dei første norske styrkane i storbritannia under den andre verdskrigen som seinare vart kalla kompani linge etter han martin linge var fødd i negarden på linge i norddal på sunnmøre han var son av bonden jens linge og gunhild muldal linge var gift med margit f vogt søster av samfunnsøkonomiprofessoren johan vogt dei var foreldre til båtkonstruktøren jan herman linge og besteforeldre til forfattaren espen haavardsholm sytten år gamal kom han inn på underoffiserskulen i trondheim og vart etter tre år korporal hausten tok han til på katedralskulen i trondheim der var han mellom anna formann i fraternitas nidrosiensis og skreiv ein del for minerva på nynorsk etter artium gjekk linge krigsskulen då denne var fullført byrja han i skodespelarlære hos fru movinckel han debuterte på centraltheateret i før han gjekk over til det norske teatret heile vinteren stod ryggsekken hans ferdigpakka slik at han kunne dra ut i felten på kort varsel ved invasjonen april reiste han til setnesmoen ved åndalsnes der vart han skada av ein granatsplint og kom til england med eit hospitalskip linge vart utpeika til ei ny avdeling med namnet norwegian independent company no betre kjent som kompani linge svolværraidet i var det første allierte strandhogget i det okkuperte europa i desember leidde linge den norske avdelinga under måløy raidet men vart skoten og drepen på trappa til ulvesund hotell i måløy kronprins olav avduka minnebauta på heimstaden linge juni hjørungavåg er ei grend i hareid kommune på sunnmøre dei tettbygde delane av hjørungavåg er ein del av tettstaden hareid grenda og vågen hadde tidlegare namnet liavåg på og talet vart det etablert ein teori om at det var liavågen ved hareid som var slagstaden for jomsvikingslaget og denne løysinga vart rekna for sanning i lang tid i vart det oppretta eit postopneri i liavåg men namnet vart då sett til hjørungavaag som ein konsekvens av dette var namnet på sjølve vågen seinare offisielt endra til hjørungavåg i følgje snorre sturlason var det her håkon jarl leia slaget mot bue digre og jomsvikingane slaget i hjørungavåg er tidfest til rundt år teorien om kvar helst den historiske vågen hjrungavágr låg er særs omdiskutert lost in the andes på norsk kalla eggemysteriet er ein teikneserie med donald duck skriven og teikna av carl barks teikneserien vart utgjeven i i dell comics four color comics nr og handlar om donald og nevøane hans ole dole og doffen som reiser til andes i sør amerika for å finna opphavet til nokre mystiske firkanta kubiske egg dei oppdaga på eit museum i andeby teikneserien kom ut i noreg i bladet donald duck co nr våren og er truleg den mest omtala donald historia i landet mellom anna på grunn av at det mystiske firkantfolket snakkar nynorsk med vossasvip i den norske omsetjinga eggemysteriet er rekna som ein teikneserieklassikar og har vore kåra til den beste donald historia av lesarar i skandinavia og tyskland don rosa skreiv og teikna ein oppfølgjar return to plain awful tilbake til gufseplassen i samband med årsjubileet til eggemysteriet i i oppfølgjaren drar donald og nevøane denne gongen saman med skrue mcduck attende til sivilisasjonen dei møter i originalhistoria historia handlar om donald og nevøane ole dole og doffen dei er medlemmer av ein museumsponsa ekspedisjon der ein leiter etter kjelda til nokre firkanta artefakter oppbevart i museet i andeby som viste seg å vera firkanta egg då donald miste ein i golvet og knuser han det oppstår ei aukande interesse både frå vitskapleg og kommersielt hald til å finna opphavet til desse egga og hønsa som legg dei det einaste som er kjent er at dei kom frå peru og vart funne einkvan stad i andesfjella i løpet av ferda til sør amerika bruker ole dole og doffen nokre av dei gamle firkanta egga frå museet til å laga ein omelett dette fører til at medlemmane av ekspedisjonen vert matforgifta når båten deira når peru er det berre dei yngste i gruppa og lågast rangerte i hierarkiet som er i form til å halda fram med ekspedisjonen donald og nevøane hans søkinga deira etter firkanta egg i andes ser i starten håplaus ut ettersom dei lokale innbyggjarane anten trur dei er galne eller lettlurte som kan narrast til å kjøpa falske egg omsider møter dei ein gamal mann som fortel dei korleis far hans ein gong fann firkanta steinar lik dei firkanta egga faren hadde funne dei på ein bortkomen utforskar som hadde kome frå ein nærliggjande dal som er dekt av evig tåke utforskaren som hadde vandra til han vart utmatta døydde kort tid etter faren til den gamle mannen selde seinare nokre av steinane i ein lokal landsby og desse enda opp som dei firkanta egga i museet duck familien følgjer tråkket etter den avlidne utforskaren inn i tåka etter dagar med vandring finn dei ein busett dal i fjella gøymt i tåka innbyggjarane der er heilt kubiske med firkanta hovud og nasar dei snakkar nynorsk med vossedialekt som dei lærte av den førre besøkjande den bortkomne utforskaren han var professor tron dreyerdal frå voss og budde i dalen frå til som han namngav gufseplassen i den norske omsetjinga syng den fyrste personen donald og nevøane møter på gufseplassen på vossevangen der vil eg bu der veks det kløver yver heia i den amerikanske versjonen syng han på sørstatshymna dixie oh ah wish ah was in dixie hooray hooray medan dei er i dalen blæs ole dole og doffen bobler av tyggegummi dette er ulovleg på gufseplassen sidan det er strengt forbode å laga runde objekt der den einaste måten dei kan unngå straff og forlata dalen på er om ole dole og doffen lagar firkanta bobler dei greier det ved å læra dei firkanta kyllingane å blåsa tyggjegummibobler og deretter gøyma dei under genserane og lata som dei lagar boblene sjølve duck familien overtyder den gjestmilde lokalbefolkninga til å la dei gå firkantfolket er lei for at dei må dra sidan dei gav ny informasjon frå verda utanfor til den isolerte sivilisasjonen deira dei gjev donald og nevøane kompasset professoren hadde etterlate på gufseplassen som låg oppbevart i eit museum når dei forlét dalen nemner donald at folka på gufseplassen hadde så lite i eige men var likevel dei lukkelegaste menneska dei nokon gong hadde møtt donald og nevøane vandrar i dagevis for å sleppa unna tåka med to firkanta kyllingar i bagasjen når dei endeleg kjem ut er kyllingane framleis i live men dei måtte eta egga fyrst når dei kjem til andeby att innser dei at ekspedisjonen var mislukka begge kyllingane er hanar og kan dimed ikkje leggja egg historia endar med at donald vert rasande på dei som tør å nemna egg og kyllingar for han barks hadde høyrt vitsar om firkanta egg og kyllingar sidan barndommen sin og ville bruka dei som grunnlag for ei historie handlinga kombinerer tema og historieelement som barks ofte brukte i historiene sine ein mytisk skapning eller eit legendarisk artefakt som fører til ein eventyrleg ekspedisjon lang søking etter informasjon som ofte verkar fåfengd ein isolert sivilisasjon gøymt frå verda utanfor på grunn av naturtilhøva duck familien som bringer nye idéar med seg men som kan oppfattast som trugslar og ei avslutning der karakterane endar opp med å tapa og kjem heim att tomhendte er alle slike tema historia har vore rekna som representativ for verka til barks generelt og var ein suksess i seg sjølv ofte vørda som mellom dei beste historiene av barks referansar til denne historia dukkar ofte opp i verka til dei som byggjer vidare på arven etter barks og tilhengjarar av verka hans forfattaren sjølv fortalde i eit intervju i at den beste historia mi teknisk sett er nok den med dei firkanta egga teikneserien vart utgjeven i noreg i bladet donald duck co nr ndash og vart mykje omtala på grunn av bruken av nynorsk i omsetjinga til vivi aagaard donald duck co vert i noreg utgjeve på bokmål slik at innslaget av nynorsk vekte åtgaum på eit vis gjekk eggemysteriet og firkantfolket inn i den norske språkstriden nr utgjeve april var det fyrste bladet firkantfolket opptredde i og då bladet vart lagt ut på deichmanske bibliotek kom det inn fleire protestar til biblioteket av nokre nynorskfolk vart det teke ille opp at nynorsk vart skildra som knapt skjønleg og knytt til eit merkverdig folk i avsides strok og på denne måten gjort til lått leiaren for barneavdelinga på biblioteket fyrstebibliotekar rikka deinboll la nr og til sides slik at saka kunne behandlast av det rådgivende utvalg for tegneserier i norge druft april vart avgjerda til druft publisert i norske aviser utvalet kom samrøystes fram til at episodene ikke kan sies å være diskriminerende for noen norsk språkgruppe samtidig la utvalet til at nynorsken i omsetjinga var full av feil med en blanding av gamle og nye former eggemysteriet har kome ut fleire gonger seinare i noreg andre utgåve var i boka jeg donald duck i og i denne versjonen snakka firkantfolket bokmål som dei hadde lært av ein professor frå andeby i alle seinare utgåver er det brukt nynorsk att og den einaste skilnaden er at språkfeilane frå originalutgåva er retta opp i ettertid har eggemysteriet vorte ein teikneserieklassikar og historia har fleire gonger vorte kåra til den beste donald historia i noreg rabbanittisk jødedom er den hovudretninga av jødedom som reknar misjná og talmd som religiøst autoritative skrifter ved sida av tanákh rabbanittane blir rekna som arvtakarar av farisearane i motsetnad til rabbanittisk jødedom står karaittisk jødedom ei retning som meiner at tanákh som dei gjerne kallar mikrá åleine er religiøst bindande og at misjná og talmd ikkje har nokon særskild autoritet karaittane sjølve reknar seg som etterkommarar etter sadukkearane rabbanittisk jødedom er vidareført hovudsakleg gjennom mizrahisk sefardisk italiensk jemenittisk og askenasisk jødedom grupper som ikkje kjende til den talmudiske litteraturen og som dermed fell utanfor skismaet mellom rabbanismen og karaismen inkluderer beta israel frå etiopia og bené israel frå india desse gruppene er i nyare tid i aukande grad vortne integrerte i rabbanittisk jødedom musikk er lyd som blir skapa for å underhalda uttrykka seg eller dyrka fram kjensler i dei som høyrer han melodi harmoni rytme og vekslinga mellom lyd og stille er viktige element i musikken ordet musikk kjem frå gresk mousik som er avleidd av ordet for muse alle menneskesamfunn har ei eller anna form for musikk og det meste kan brukast til å få fram vellyden stemmen er kanskje den viktigaste lydskaparen men det finst òg ei stor mengd musikkinstrument laga av materiale som tre skjel skinn horn stein metall og plastikk i mange samfunn har musikk vorte delt inn i to grove kategoriar den eine typen vert laga og høyrt på av folk flest og kan kallast folkemusikk eller populærmusikk den andre krev ei lang utdanning for å laga og kanskje til og med for å verdsetja og vert gjerne kalla klassisk musikk grensene mellom desse typane er aldri heilt faste ein seriøs komponist kan gjerne bruka ein folkesong i eit verk medan ein melodi frå eit seriøst verk lett kan verta allemannseige seriøs musikk vert ofte kalla klassisk musikk musikk har nært slektskap til rørsle og dans høyrer saman med fleire musikkformer ein gaffel er ein reiskap som ein bruker til å halda fast eller løfta mat med ved hjelp av to eller fleire tindar dei fleste gaflar i dag er laga av stål men andre vanlege material er sølv tre og plastikk enkle gaflar kan vera flate men som regel er gripefelen og somme tider skaftet kurva for betre handtering skaft på metallgaflar er ofte forsiktig eller mykje dekorerte det er no veldig uvanleg å eta utan gaffel i noreg men det var ikkje alltid slik gaflar var ikkje i bruk her før det hundreåret dei som var litt kultiverte åt med to knivar som dei brukte både for å skjera maten og for å ta han frå tallerken til munnen men dei fleste åt berre med hendene gaflar vart først brukte i midtausten i det hundreåret for å halda kjøtt fast medan ein skar eller rista sausen av dei hadde berre to tindar og begge var beine gaflar spreidde seg til det bysantinske riket der dei snart blei veldig populære blant adelen sølvgaflar var mest vanlege men rike familiar brukte gaflar av gull med edelsteinar på skafta i blei teodora dottera til den bysantinske keisaren costantino ducas gift med domenico selvo dogen av venezia sin son det var første gongen europearar hadde sett nokon som åt med gaflar og dei fleste likte ikkje idéen pier damiani kardinal biskopen av ostia skreiv at det var ei krenkjing imot gud å bruka gaflar han gav oss ti naturlege gaflar då han skapte fingrane våre og dei var alt ein turvde for folk flest såg det ut som eit anna døme på teodora sin ovlivnad som hennar måte å vaska seg i doggdropar som slavar hadde samla ho blei så upopulær at då ho låg daudssjuk med borttæring var det nesten umogleg å finna nokon som ville ta seg av henne men adelen i italia hadde lagt merke til at gaflar kunne vera ganske nyttige spesielt når ein åt ein rett med ein klissete saus dei neste tre hundre åra blei gaflar meir og meir brukt i italia i det hundreåret var gaflar kjent i dei fleste delar av europa men dei var ikkje i vanleg bruk endå i england var gaflar sett på som italiensk jåleri sjølv om kongane henrik vii og viii åtte nokre få gaflar kyrkja stod også sterkt imot gaflar og prøvde å forby dei grunnen var at gaflar var veldig populære blant prostituerte fordi ein som brukte gaflar kunne ha veldig reine hender gaflar spreidde seg vidare nokoleis folk som reiste til italia lagde merke til bruken av reiskapane og mange av dei byrja å bruka gaffel sjølv det var vanleg å ha eit par stykke kjøtt i ein stor bolle på bordet og i ei verd der mange ikkje hadde reine hender var det veldig lurt at ingen andre rørte maten som dei ville eta dei spanske var dei første utanfor italia som godtok gaflar ganske mange gaflar er blitt funne i vrekgodset av den spanske krigsflåten dei franske byrja å bruka gaflar i det hundreåret dei modifiserte også tindane slik at dei blei litt bøygde som dei er i dag det gjorde gaflar nyttigare fordi dei no kunne brukast til å løfta opp mat som ei skei og den nye forma blei snart mønsteret for resten av europa england var det siste landet der gaflar kom i bruk men i det hundreåret blei dei vanlege der også gaflar og knivar var veldig lenge personlege ting som tannbørstar er no ein reisande måtte bera dei med seg når han reiste det var også venta at gjestar på ein bankett skulle ta sine eigne gaflar og knivar med det var berre i det hundreåret at gaflar blei billige nok og reinsemd god nok til at vertar og hotell kunne ha nok for alle gjestar welsumer er ein hønesort som vart framavla i nederland på byrjinga av talet han er oppkalla etter welsum i nederland utgangspunktet var blant anna rhode island red og barnevelder rasen legg store mørkebrune egg med hardt skal desse egga skulle fyrst og fremst seljast til england der det var stor etterspørsel welsumer er ein av dei tre rasane som legg mørkast egg dei to andre er barnevelder og maran han er ein god verpar og kan legga opptil egg i året hønenen har ingen utprega rugelyst sjølv om det hender at dei legg seg ned for å ruga welsumerkjuklingar er livlege ein mikvé hebr mive eller miv ofte òg fleirtal mikvt sef eller mikvat ask er eit jødisk rituelt bad som mikvé kan brukast alt reint og levande vatn det vil seie havet ei innsjø eit vatn ei elv ein bekk eller ei stor nok samling av regnvatn det vanlegaste er at ein byggjer eit eige basseng for bruk som mikvé dette bassenget må få hovuddelen av vassmengda si direkte frå levande vatn mikvt blir bruka til rituell reinsing og i samband med konvertering neddykking i mikvé for menneske eller dypping i mikvé for gjenstandar blir kalla tebilá kristne døypefontar har sitt historiske opphav i jødiske mikvt boknafjorden er ein brei fjord som skjer rogaland fylke halvvegs i to i nord er han avgrensa av øyane karmøy og bokn og fastlandet på sørsida ligg mellom anna kvitsøy rennesøy og finnøy boknafjorden deler seg sidan i ei rekke smale fjordar innover i ryfylke sjølve boknafjorden er danna ved at berggrunnen har sokke ned og er mest for ein havarm å rekne ulikt det typiske for vestlandske fjordar som er at isbrear har grave seg ned i og utvida allereie danna sprekkar i fjellgrunnen dette gjer boknafjorden ulik andre fjordar på vestlandet og han er open og vid med mange øyar lenger inne får han sidearmar som er smale og langstrekte i det store prosjektet om å få rogaland ferjefritt med hjelp av bruer over og tunnelar under vatnet er tunnel under boknafjorden ei viktig sak arbeidet med den planlagde tunnelen kalla rogfast er på planleggingsstadiet og byggjestart var opphavleg rekna til men sidan prosjektet ikkje vart nemnd i nasjonal transportplan må truleg byggjestarten utsettast til etter sjølve boknafjorden er om lag km lang frå innløpet sør for karmøy til innløpet til nedstrandfjorden heile fjordsystemet med boknafjorden og alle sidefjordane er derimot langt lengre og frå innløpet ved karmøy og til botn av lysefjorden er det om lag km lengda av boknafjorden langs dei forskjellige fjordsystema fra kysten mot innlandet satellittbilete over boknafjorden med større delfjordar avmerkt tycho brahe døypt tyge ottesen brahe var ein dansk adelsmann og eit av dei store namna i dansk vitskapshistorie han grunnla den moderne observerande astronomien brahe er mest kjend for sine nøyaktige og omfattande astronomisk og planetære observasjonar han vart fødd på knudstrup knutstorp slott utanfor landskrona i det danske skåne brahe var ein kjend astronom og alkymist og har i nyare tid blitt skildra som den første kompetente sjela i moderne astronomi med stor lidenskap for nøyaktige empiriske fakta i hans de nova stella i motsa han den aristoteleske trua om ein uforanderleg himmel dei nøyaktige målingane hans indikerte at nye stjerner stella nova no kjend som supernova særleg den frå mangla parallaksen som var venta for eit fenomen som ikkje er ei stjerne og var derfor ikkje atmosfæriske halelause kometar slik ein tidlegare trudde men måtte vere over atmosfæren og månen ved hjelp av ulike målingar synte han at kometar heller ikkje var eit atmosfærisk fenomen slik ein tidlegare trudde og måtte passere gjennom tilsynelatande uforanderlege astrosfærer som astronom arbeidde brahe med å kombinere det han såg som geometriske fordelar av det kopernikanske systemet med dei filosofiske fordelane til det ptolemaiske systemet i sin eigen modell av universet det tychonske systemet i tillegg var han den siste store astronmen som arbeidde utan teleskop for observasjonane sine tycho brahe fekk ein eigedom på øya hven og betalte for bygginga av uraniborg eit tidleg forskingsinstitutt der han bygde store astronomiske instrument og tok mange nøyaktige målingar og seinare stjerneborg undergrunnen då han oppdaga at instrumenta hans i det første observatoriet ikkje var stødig nok på øya der han oppførte seg autokratisk grunnla han fabrikkar som papirfabrikasjon for å sørgje for at han hadde materiale til å trykkje resultata sine på etter ei usemje med den nye dansk norske kongen kristian iv av danmark noreg i vart han invitert til den bøhmiske kongen og tysk romerske keisaren rudolf ii til praha der han vart den offisielle keisarastronomen han bygde det nye observatoriet i benátky nad jizerou her hadde han frå til han døydde i johannes kepler som assistent kepler nytta sidan observasjonane til brahe til å utvikle kepler lovene for planetrørsle leivningane hans har blitt grave opp to gonger i og i for å undersøke omstenda rundt dødsfallet hans og for å stadfeste kva materiale den kunstige nasa hans var laga av konklusjonen var at han truleg døydde av sprengd blære slik det først vart føreslått og at den kunstige nasa truleg var laga av messing og ikkje sølv eller gull slik ein trudde på hans tid akevitt er eit nordisk brennevin med rundt volumprosent alkohol som kan vera klart eller gyllent på farge akevitten er som regel laga av potet men kan også lagast av korn og smakssett med ulike krydder og urter han blir i dag særleg drukken ved høve som jul og nasjonale høgtider namnet akevitt er avleia av aua vitae latin for livsens vatn drikken er òg kjend ganske enkelt som brennevin akevitt kan også lagast av korn eller andre landbruksprodukt som poteter eller andre grønsaker i noreg mest potet og restar frå foredling av poteter og grønsaker på same måte som snaps potetene blir mosa og gjæra og så destillert i ein kontinuerleg prosess deretter blir den reine spriten blanda med krydderdestillat brennevinet får den særmerkte smaken sin frå dei mange kryddene karve og dill er av eu definert som hovudkrydder om produktet skal kunne kallast akevitt men andre krydder kan også blandast i for å gje god ange mellom anna anis fennikel kardemomme vanilje koriander sitronskal og lakris etter eu sitt lovverk må ein akevitt ha minst alkoholstyrkje i noreg kan ein akevitt ha opptil alkoholstyrkje men i andre land kan styrkjen vere høgare dei fleste norske akevittane er gulbrune av farge og har vore lagra i kortare eller lengre tid på eikefat eit unntak er når lagringa føregår i gamle eikefat som ikkje fargar drikken og ein får ein klar taffelakevitt akevitt produsert i island er ikkje fatmogna nokre av akevittane i mellom anna danmark har brun farge men dette kan kome både av fatmogning og av tilsett karamellfarge e fleire norske akevittar vert flaskemogna noko som gjer akevitten rundare akevitt vert som oftast drukke ublanda men blir gjerne servert saman med øl nokre hevdar at han smakar best når han er drukke frå eit glas som har vorte litt kulsa men kjennarar drikk fatmogna akevitt romtemperert på same måte som whisky og cognac i grannelanda er gjerne akevitten nedkjølt for å døyve den sterke smaken av reint krydderbrennevin og der drikk ein ofte glaset i eitt drag brennevinet blir sett på som ein tradisjonsdrikk og blir ofte drukke i faste samanhengar han er populær på julebord og til sjølve julefeiringa det er òg vanleg å servera akevitt på den norske nasjonaldagen syttande mai eller den svenske midsommarfeiringa særleg i sverige er det vanleg å synga drikkeviser til drikken blir ofte servert til sursild lutefisk røykt fisk eller kreps han kan òg drikkast saman med ulike typar julemat som smalahovud lutefisk rakefisk pinnekjøt eller ribbe det blir ofte sagt at akevitten hjelper ein å fordøya feit mat me veit ikkje kor lenge ein har laga akevitt i noreg men den første gongen han blei nemnd var i den april det året sendte eske bille ein danske som var slottsherren til bergenshus ei pakke til olav engelbrektsson den siste erkebiskopen i noreg som då budde på steinvikholm slott i stjørdal pakka hadde som innhald akevitten som engelbrektsson fekk var ikkje det same som me drikk i dag det var basert på korn og ikkje potetsprit som no og den var nok sterkt prega av fusel ureinsa akevitt har etter dette utvikla seg i over fire hundre år til han blei drikken som av særleg nordmenn vert sett stor pris på i dag det finst mange forskjellige typar akevitt laga etter forskellige oppskrifter med forskjellige krydderblandingar og forskjellig lagringstid for akevitten dei fleste norske akevittypane vert lagra i frå nokra månader til tolv år på brukte sherryfat og er derfor både sterke på smak og mørke på farge danske og svenske akevittar er gjerne lysare løiten linie gammel opland lysholm linie og simers taffel er rekna som dei fire klassiske norske merka men mange set òg pris på gilde non plus ultra i danmark er aalborg det viktigaste merket og i sverige o p andersson i fekk catharina m lysholm bygd briggen trondhiems prøve saman med bror sin og i segla skipet fra trondheim med batavia i våre dagar indonesia som mål i lasta var det fleire fat akevitt medan andre varer valt selde klarte ikkje akevitten å konkurrere med lokal arrak og fata vart med heim att rett før jul i kom trondhiems prøve attende til trondheim og fata med to år gamal akevitt ein fann da ut at akevitten hadde gått gjennom ein mogningsprosess og ein hadde fått eit heilt anna brennevin enn tidlegare linie akevitten var med andre ord oppfunne det skulle likevel gå fleire år før nevøen til catharina jørgen b lysholm byrja å marknadsføre linjeakevitten det vert også sagt at preciosa frå drammen reiste sørover og runda kapp horn i som den fyrste norske skuta på dei kantar skipet hadde med seg akevitt og mannskapet meinte at akevitten smakte mykje betre etter sjøreisa enn før men det var altså år etter at trønderane hadde oppdaga det same linie auavit er i dag produsert av arcus as og dei to variantane er løiten linie og lysholm linie som før går akevitten over ekvator til australia og attende akevitten ligg på fat som er spent fast inne i stålcontainarar som ligg på dekk fast transportør er wilh wilhelmsen asa eit oppdrag dei har hatt sidan talet norsk akevitt er beskytta geografisk nemning for akevitt produsert i noreg norske akevitters venner gjev ut medlemsbladet auavit fire utgåver per år med mykje interessant stoff rundt norsk mat og drikkekultur med akevitten i høgsetet mange nordmenn feirar den april som akevittens dag zebed habbát òg skrive zeved habbát hebr er den hovudsakleg sefardiske namneseremonien for jenter og svarar delvis til den delen av bert milá for gutar som ikkje involverer omskjering i askenasisk jødedom er den formelle namngjevingsseremonien for ei dotter vanlegvis berre ei enkel annonsering av faren åt den nyfødde jenta i synagogen ikkje ortodokse og moderne ortodokse askenasiske jødar har i det siste skapt ulike seremoniar for nyfødde jenter inspirert av den sefardiske zebed habbát seremonien zebed habbát er vanlegvis markert i løpet av den første månaden etter fødselen og kan bli feira privat i synagogen eller med eit selskap heime seremonien blir gjerne leia av hakhámen rabbinaren eller hazzánen kantoren hovudelementa i seremonien er mora si takkseiing for berging birkat gomél resiteringa av høgsongen og om dotra er den første dotra åt mor si høgsongen og sjølve namngjevingsbøna i form av lauo mi sjebberákh immoténu rauo sjå nedanfor tilleggselement kan inkludere davidssalme og birkat kohanm prestesigninga orda i parentes blir sagde i den marokkanske tradisjonen men ikkje i london tradisjonen sara og rebekka rahel og lea og profeten miriam og abigajil og dronning ester dotter av abihajil han signe denne elska jenta og late namnet hennar i israel vera fornamnet åt jenta med god lukke og i ein signa time og må ho vakse opp med god helse fred og ro og må far hennar og mor hennar få sjå gleda hennar og bryllupet hennar og søner velstand og ære og vere dei frisk til alderdoms og vere dette guds vilje og sei de amen rduo i tradisjonell askenasisk jødedom blir faren kalla opp til toráen anten neste gong toráen blir lesen i synagogen måndag torsdag og laurdag og dessutan ved nymåne og på faste og heilagdagar eller i nokre tradisjonar den første sjabbáten etter at jenta vart fødd namnet blir så annonsert dette er skikken blant alle ultraortodokse og hasidiske askenasiske jødar nokre held ei privat eller offentleg feiring som på jiddisch blir kalla kiddesj for familie og vener anten heime eller i synagogen dei som har denne skikken reknar dette som ei viktig handling som aukar den framtidige mazzl lukka åt den nyfødde jenta gjestane ønskjer faren eller foreldra mdash lauo må de oppnå å oppdraga henne til å følgje toráen til huppá bryllupsbaldakinen og til gode gjerningar rauo nokre skyt òg inn lauo og til å gifte seg med ein son av toráenrauo i dei siste årtia har mange askenasiske jødar utvikla ei namngjevingsseremoni for jenter som oftast blir kalla simhat bat feiring av dotra eller bert bat pakta åt dotra denne seremonien er framleis laus i kantane men har vorte vanleg i dei fleste retningane av askenasisk jødedom ulike former av dette ritualet blir bruka i moderne ortodoks jødedom konservativ jødedom rekonstruksjonistisk jødedom og reformjødedom denne nyare seremonien blir avvist av den ultraortodokse harediske jødedommen feiringa inneheld typisk sett ei offentleg velkomsthelsing ei namngjeving gjort over eit glas vin med sitat av passande bibelvers og tradisjonelle signingar kvinneleg omskjering er strengt forbode i jødedommen men blant dei askenasiske jødane som utfører dette ritualet ser ein på ritualet som delvis parallelt med omskjeringsseremonien for jødiske gutar i moreh derekh rabbinarhandboka åt den amerikanske konservative jødedommen sin rabbinske hovudorganisasjon er ein seremoni skissert med utgangspunkt i tradisjonelle former og med ein del valfrie element som foreldra kan velja å inkludere beiarn er ein kommune i salten i nordland han grensar i nord mot bodø kommune i aust mot saltdal kommune i sør mot rana kommune og i vest mot meløy og gildeskål kommune beiarn er i dag kanskje mest kjend på grunn av det gode laksefisket frå medio juni til september og beiarelva er av dei beste i nordland på både laks og sjøaure landbruk er den viktigaste næringsvegen i kommunen administrasjonssenteret i kommunen ligg på moldjord det finst skoler på moldjord og på trones dei fleste i kommunen er busette i beiardalen på og mellom desse to stadene oluf rygh i norske gaardnavne hevdar at namnet beiarn har opphav etter nemning på fjorden finn myrvang leiar stadnamnprosjektet i nordland har drøfta det vidare i ein artikkel i årbok for beiarn og meiner at namnet kan kome frå bægjandi med stamme i bágr båg vanskeleg hinderleg rangsnudd jamfør den islagte beiarfjorden som hindra ferdsel med båt om vinteren bægjandi uttala beiandi utvikla seg til beian kommunen har vegsamband med misvær i bodø kommune tidlegare skjerstad kommune sambandet kom i og før den tid gjekk all offentleg transport til og frå omverda på beiarfjorden grendene langs fjorden mellom svartnes og evjen har ikkje veg beiarn er ein innlandskommune men har samband med havet gjennom den dels tronge og krokete beiarfjorden det meste av fjorden ligg i beiarn kommune ut til grensa mot gildeskål ved kjelling fjorden er ca kilometer lang frå vest mot aust med grendene i ytre beiarn langs fjordsida med åg evjen eggesvik agnesli øynes nordland breivik svartnes og tvervik inst mot fjordbotnen på sørsida frå tvervik ser ein seglfjellet på nordsida av fjorden namnet kan komme av teikninga i fjellveggen som liknar eit nordlandssegl beiardalen ligg i lengderetninga som ein omvendt l frå fjorden går han først omkring km austover før han vender nitti grader om mot sør ved larsos osbakk og held fram ca km mot dei øvste gardane det lokale namnet på beiarelva er storåga arstadlia tverviknakken naturreservat leirvika naturreservat saltfjellet svartisen nasjonalpark og váhcanjohka naturreservat ligg heilt eller delvis innanfor kommunen grender langs dalføret er nedanfrå og opp arstad soløy dokmo moldjord vold kvæl eiterjord navjord selfors savjord molid strand storjord brennmo haugbakk larsos os osbakk nes haugmo skyttmarka furunes israelsbakk hemminghytt trones trolia og tollånes vidare høyforslett blåmolia furumo tverånes rengård bakklund krokstrand stormyrhals leiråmo og trollberget arstaddalen startar i nord ved utlaupet av beiarelvas og følgjer sørover ca km langs arstadelva til arstaddalsdammen eit vassdrag og dalføre fører opp frå skytmark i retning aust her ligg grenda ramskjell ved eit vatn med same namn tollådalen startar i vest ved tollånes kor elva tollåga renn ut i beiarelva og følgjer vest sørvest langs elva tollåga tverådalen startar kor tveråga renn ut i beiarelva i vest ved tverånes og følgjer austover turistforeninga eig og driv turisthytta beiarstua ved tverånes gråtådalen går frå munningen av gråtåga og i retning sørvest mot inn i retning svartisen dalen er kjend for grotter høgste fjellet i kommunen er skjelåtinden på grensa mot meløy på moh høgtinden på moh er mykje synleg i nerbygda og ligg rett sør for moldjord andre fjelltoppar er ramsgjeltinden på moh og tellingen moh the groove valley jazz camp er et nystarta konsept som føregår i starten av august og varer i ei veke villmarksdagan går føre seg i slutten av august og er to lokale handelsdagar med historisk preg kommunen har ein som organiserer interesser for grottevandring den november kvart år føregår julanders som er ein julebukktradisjon i salten området dette er ein tradisjon som eigentleg har ukjent opphav og handla tidlegare om at ungdommar gjekk rundt på dørene og tigga kjøtt i dag godter disse ungdommane var utkledd på styggaste måte gjerne i slakteavfall og dyreskinn og skulle på denne måten likne julanders eit slags troll som kravde enten kjøtt eller så tok han barna deira blei ofte nytta til å skremme barna med i oppsedinga det har vore etablert to private anlegg for vasskraftproduksjon i kommunen arstadfossen kraftverk gwh år og kjeldåga kraftverk gwh år hausten opna sjøfossen kraftlag produksjon av kraft frå det tredje anlegget i kommunen nordlandselva kraftstasjon i nordland i ytre beiarn gwh år frå kjem steinåga kraftstasjon på gwh år elles er vatnet frå delar av nedslagsfelt i kommunen overført til kraftanlegg i nabokommunar som supplement til vasskrafta der ei større vasskraftutbygging i kommunen vart stoppa av regjeringa stoltenberg i etter langs tids strid mellom statkraft og verneinteresser vedtaket vart i praksis gjort kjent gjennom jens stoltenberg sin første nyttårstale då han varsla at ingen større vasskraftutbyggingar i landet ville bli realiserte sentralt i planane for beiarn var oppdemming og sterk regulering av ramskjellvatnet og regulering av tollåga bindal kommune er ein kommune på helgeland i nordland fylke kommunen ligg heilt sør i fylket og grensar i nord mot sømna og brønnøy i aust mot grane i søraust mot namsskogan i sør mot høylandet og nærøy og i vest mot leka bindal kommune ligg omkring bindalsfjorden og den ytre delen av tosenfjorden kommunen fekk sine noverande grenser i då tosen lande området vart overført til brønnøy kommune folketalet har gått svakt nedover etter den andre verdskrigen størstedelen av folkesetnaden bur i den søraustlege delen av bindal om lag i tettstaden og kommunesenteret terråk som ligg inst i bindalsfjorden og om lag på bindalshalvøya der særleg det låge bindalseidet som går tvers over halvøya er tett busett elles er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved åbygda søraust for terråk på øya austra og dessutan spreidde husklynger på nordaustsida av bindalsfjorden det høgste fjellet i bindal er kjelviktinden moh på grensa mot brønnøy heilhornet moh med sin særprega form ligg på bindalshalvøya og det heiter seg at frå toppen kan ein sjå sju kyrkjer fjordar og sund stykkar opp kommunen og bindalsfjorden og tosenfjorden deler bindal i to delar i vest høyrer den nordaustlege delen av halvøya austra og ei rekke ikkje busette øyar og skjer med til kommunen fleire av elvane i bindal er lakseførande først og fremst åbjøra votnmyra ved grensa i nord mot brønnøy er verna i blindkjølen naturreservat er barskogen verna og det er verneverdig lauvskogsområde ved reppen fleire stader i kommunen finst det jettegryter mellom anna på stavøya i bindalsfjorden fylkesveg går gjennom bindal langs vestsida av bindalshalvøya og er forbunde i nord med ferje frå holm til vennesund i sømna frå årsandøy går fylkesveg til terråk og det er veg vidare til åbygda frå kjelleidet tar fylkesveg av mot austra hurtigbåtrute gir terråk og bindalseidet samband med fleire av bygdene rundt bindalsfjorden bindal høyrte opphavleg til namdalen og trøndelag i vart trondheim len avstått til sverige og ein endra då lensgrensa slik at den nordlege delen av bindal kunne bergast for danmark noreg sjølv om trondheims len vart gitt tilbake til danmark noreg allereie i vart den nye lensgrensa ståande ved opprettinga av kommunane den januar måtte bindal prestegjeld delast i to kommunar nordbindalen og sørbindalen sidan dei to delane låg i kvart sitt amt dette var likevel ei dårleg løysning og i vart amtsgrensa flytta sørover slik at heile bindal prestegjeld vart liggande i nordland amt dei to kommunane vart deretter slått saman til éin i seinare tid har krinsen lande tosbotn vorte ført over frå bindal til brønnøy kommune den januar kommunevåpenet vart godkjent i og har seks gullnaglar samla i rosett mot ein blå bakgrunn det er eit gammalt heraldisk motiv som for kommunen symboliserer båtsaum og båtbyggartradisjonar talet seks skal referere til talet på skulekrinsar bodø kommune er fylkeshovudstad i nordland fylke ein person frå bodø blir gjerne kalla bodøværing i vart bodø kommunesamanslegen med bodin og dekkjer no heile bodø halvøya væran nordstranda innstranda løding kjerringøy sidan med tårnvik og saltstraumen skjerstad kommune vart januar innlemma i bodø skjerstad fekk eit eige servicetorg i misvær for å ivareta trongen for kommunale tenester bodø kommune grensar i nordaust mot sørfold kommune i aust mot fauske og saltdal kommune og i sør mot beiarn og gildeskål kommune namnet bodø er fyrst kjent frå talet som namn på lenet som låg under lensherresetet bodøgård som ligg km søraust for bodø sentrum det gammalnorske namnet på den garden var bodin som truleg er samansett av gammalnorsk boi bòde undervass skjer etter bòdane i vika utanfor bodøsjøen som er nauststaden til garden og vin hamnegang grasslette i så fall tyder bodin grassletta ved bòde vika dette namnet som vart uttala bådin med trykk på å en og tonefall som i karin utvikla seg i folkemålet til bòddøya båddøya og bodø er ei fordansking av den forma bodø sitt kommunevåpen er ei gul sol på raud bakgrunn byvåpenet er teikna av hallvard trætteberg og vart vedteke ved resolusjon av regjeringa den juli byvåpenet symboliserer at bodø er den fyrste byen nord for polarsirkelen i vart nordlands framtid og nordlandsposten samansmelta til avisa nordland og er i dag den einaste dagsavisa utgjeven i bodø fotballaget bodø glimt har spelt i tippeligaen sidan klubben var og det fyrste nord norske laget som vann fotball nm den norske kyrkja har ni kyrkjer og eitt kapell i bodø bodin kyrkje bodø domkyrkje helligvær kapell kjerringøy kyrkje rønvik kyrkje saltstraumen kyrkje tverlandet kyrkje skjerstad kyrkje misvær kyrkje og hunstad kyrkje domkyrkja frå er rekna å vera eit av dei finaste døma på nyare norsk arkitektur og var ei av dei fyrste kyrkjene i noreg med frittståande klokketårn bodin kyrkje er frå om lag med interiør frå talet og hunstad kyrkje vart ferdigstillt i kystbatteriet nyholmens skanse frå er restaurert og ope for ålmenta salten museum frå er ein av dei få bygningane som stod av flyangrepet i norsk luftfartsmuseum opna i kilometer nord om byen ligg kjerringøy gamle handelsstad nordland musikkfestuke er den største musikkfestivalen i nord noreg bodø internasjonale orgelfestival har vorte arrangert årleg sidan i samarbeid med det store kyrkjemusikkmiljøet rundt bodø domkyrkje elles har bodø fleire orkester og kor av dei kan nemnast bodø sinfonietta bodø orkesterforening kammerkoret con brio og rønvik vokalensemble fridthjov anderssen utmerkte seg som organist dirigent og komponist i bodø bodø fekk nokre av dei første nordnorske jazzorkestra i mellomkrigstida i åra vart bodø jazzklubb starta og med det starta den meir populærmusikalske utviklinga saltstraumen verdas sterkaste tidevasstraum er tvillaust den mest kjende attraksjonen i bodø kommune ikkje langt unna ligg dei mektige børvasstindane som også er godt synlege frå bodø sentrum eit mykje nytta motiv av kunstnarar som oscar bodøgaard per karlsatind m er kanskje mest kjend medan lurfjelltiden m er det høgaste fjellet i kommunen keiservarden oppkalla etter keisar wilhelm ii av tyskland ligg meter over havet og er kjend for si vide utsikt der ein mellom anna kan sjå lofotveggen steigtind m er kanskje det mest særeigne fjellet bodømarka rett utanfor byen er eit mykje nytta turområde øya landegode er med si karakteristiske form mykje nytta i marknadsføringa av bodø i havet utanfor byen ligg fleire befolka øyar mellom anna helligvær givær og bliksvær bodø er eit viktig trafikknutepunkt bodø lufthamn er ein stor og moderne flyplass to kilometer utanfor sentrum med fleire daglege avgangar til oslo og andre norske byar bodø er òg endestasjon for nordlandsbanen med dagtog og nattog mot trondheim og lokaltog til rognan i saltdal saltenpendelen riksveg går austover og kjem inn på e ved fauske medan fylkesveg kystriksvegen tek av sørover ved saltstraumen to av dei lengste riksvegfergestrekningane i noreg går frå bodø til værøy og røst det er daglege bussruter frå bodø til nord sverige og narvik tromsø og snøggbåtruter til helgeland og lofoten nordlandsekspressen hurtigruta kjem til bodø to gonger i døgnet klokka for sørgåande skip og på nordgåande skip 
